Proposisjonen gjelder endringer i lov 10. juni 1988
nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Proposisjonen
består av to hoveddeler. Del I inneholder forslag til nye
lovregler om kommunale pensjonsordninger, som vil inngå som
et nytt kapittel 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Del II inneholder
forslag til regler om flytting av forsikringskontrakter, som vil
inngå som et nytt kapittel 8c i loven.
Forslagene i del I har som formål å skape ryddige konkurranseforhold
i markedet for kommunale pensjonsordninger. Kommunale pensjonsordninger
har hittil ikke vært underlagt særskilt lovregulering.
Lovforslaget inneholder regler for kommunale pensjonsprodukter,
og vil bidra til at alle livsforsikringsselskaper kan tilby pensjonsprodukter
til kommunal sektor på like vilkår.
Behovet for en endret rettstilstand på området
har sin bakgrunn i at det i dag bare er ett livsforsikringsselskap,
Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som tilbyr et produkt som anses å oppfylle
kravene som Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller til finansieringssystemet
for kommunale pensjonsprodukter. KLP tilbyr produkter hvor premiekostnader utjevnes
over deltagerne i en fellesordning. Et slikt premieberegningssystem
er i utgangspunktet i strid med forsikringsvirksomhetsloven, men
KLP har anledning til å tilby slike produkter i medhold
av dispensasjon fra enkelte av forsikringsvirksomhetslovens regler.
KLPs system anses å tilfredsstille kravet i Hovedtariffavtalen
for kommunal sektor kapittel 2 punkt 2.1.8 om at "Tjenestepensjonsordningen
skal være basert på et premiesystem som er kjønnsnøytralt
og ikke virker utstøtende på eldre arbeidstagere".
Ved Arbeidsrettens dom 8. oktober 2002 ble det slått fast
at kommuner som hadde valgt forsikringsgivere som ikke kunne utjevne
premier på samme måte som KLP, måtte
flytte sine forsikringer, da disse var tariffstridige.
Lovforslaget om kommunale pensjonsordninger i proposisjonens
del I bygger på forslaget i Banklovkommisjonens utredning
nr. 10, NOU 2003:11 del I. Utredningen er enstemmig og er utarbeidet
etter samarbeid med en arbeidsgruppe med representanter for de store
livsforsikringsselskapene, herunder Kommunal Landspensjonskasse
(KLP) og Landsorganisasjonen (LO). Banklovkommisjonen har valgt
en tilnærming som innebærer at alle leverandører
av forsikringsprodukter skal kunne tilby kommunale pensjonsprodukter
som er i samsvar med kravene som stilles i Hovedtariffavtalen for
kommunal sektor. Forslaget åpner for at alle forsikringstilbydere skal
kunne opprette fellesordninger for premieberegning, uten behov for
dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens regler. Eksisterende
dispensasjoner fra forsikringsvirksomhetsloven vil ikke bli videreført.
Lovforslaget omhandler ikke spørsmål knyttet
til hvilke pensjonsytelser kommunale pensjonsordninger skal gi,
noe som er fastlagt i Hovedtariffavtalen. Lovforslaget griper heller
ikke inn i rettigheter og plikter etter den såkalte Overføringsavtalen
mellom Statens Pensjonskasse og KLP og andre parter tilsluttet avtalen.
Proposisjonens del II inneholder som nevnt forslag til nytt kapittel
8c i forsikringsvirksomhetsloven. Kapittel 8c har til hensikt å erstatte § 7-8
i forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende
forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring
av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs-
eller pensjonsforsikring (flytteforskriften). Den generelle flytteadgangen
beholdes. Forslaget inneholder nærmere regler om flytting
av kollektive pensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis
og individuelle pensjonsavtaler og livrenteforsikringer mellom pensjonsinnretninger.
For øvrige livs- og pensjonsforsikringskontrakter foreslås
det at nærmere regler kan gis i forskrift. Forslaget innebærer
i hovedsak en videreføring av og presisering av gjeldende
rett. Formålet er å samle, forenkle og lovfeste bestemmelsene
om flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. På enkelte
punkter foreslås det imidlertid nye regler.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll
og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at innstillingen er avgitt på grunnlag av foreløpig
utgave av proposisjonen.
Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen åpner
for økt konkurranse på likt grunnlag i markedet
for offentlige tjenestepensjoner. Komiteen har merket
seg at det har vært en aktiv og voksende konkurranse i
store deler av det offentlige pensjonsmarkedet siden 1997.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, mener proposisjonen på en god måte
sikrer arbeidstakernes tariffavtalte rettigheter, samtidig som konkurransen
ivaretas uten dispensasjoner fra lovverket.
Flertallet forutsetter at loven kan iverksettes raskt
slik at dagens dispensasjoner kan bortfalle og slik at alle leverandører
kan forholde seg til de samme konkurransemessige rammebetingelsene. Flertallet har
merket seg at det synes å være bred tilslutning
i forsikringsnæringen om de foreslåtte lovreglene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at
utgangspunktet for Banklovkommisjonens arbeid og dermed denne proposisjonen
er Dokument nr. 8:76 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene
Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter om å be
Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri
konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Disse
medlemmer viser til at forslagsstillerne i Dokument nr.
8:76 (2001-2002) skrev følgende om hvilke tiltak som kunne
gjennomføres for å øke konkurransen i
markedet for kommunale tjenestepensjoner:
"En nærliggende måte å gjøre
dette på vil være å lovfeste et forbud
mot at bestemmelser om pensjon i tariffavtaler eller individuelle
arbeidsavtaler utformes slik at de reelt er til hinder for at pensjonsordninger
flyttes fra et forsikringsselskap til et annet."
Disse medlemmer vil peke på at retten
til å inngå tariffavtaler bygger på forståelsen
av at det er en grunnleggende forskjell mellom arbeidsmarkedet og
markedene for varer, tjenester og kapital. De fleste industrialiserte
land har derfor arbeidsrettslige regler som gir fagforeningene kompetanse
til å inngå tariffavtale med arbeidsgivere eller
arbeidsgiverorganisasjoner. Disse medlemmer viser
til at slike avtaler nødvendigvis vil begrense konkurransen
i arbeidsmarkedet, og at tariffavtaler i de fleste land derfor er
skjermet fra konkurransereglene.
Disse medlemmer peker på at unntakene
fra konkurransereguleringen ikke er helt ubegrensede, og at EFTA-domstolen
har vurdert om en tariffavtale som går ut på at
en kollektiv tjenestepensjonsordning skal være basert på et
kjønnsnøytralt finansieringssystem, og som bare
kan oppfylles av en leverandør, er forenlig konkurransereglene
i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til
at EFTA-domstolen konstaterte at de omstridte reglene i hovedtariffavtalen, blant
annet kjønnsnøytrale premier, synes å være
egnet til å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene,
og derfor faller utenfor konkurransereglene. I EFTA-dommen heter
det at så lenge avtalen faller utenfor konkurransereglene
i EØS-avtalen, må begrensingen i konkurransen
som følger aksepteres.
Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 136 (2001-2002)
der disse medlemmer pekte på at dersom konkurransen
i markedet for kommunale tjenestepensjoner skulle øke,
burde det heller skje ved at flere selskaper fikk mulighet til å tilby
gjennomsnittlige premier enn ved å innskrenke vilkårene
for KLP. Disse medlemmer har merket seg at Banklovkommisjonen
har lagt Hovedtariffavtalen mellom partene i kommunal sektor og
Arbeidsrettens tolkning av denne avtalen til grunn for sitt arbeid,
og at Regjeringen på de fleste punkter har fulgt opp Banklovkommisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at når lovgivningen
bygger på Hovedtariffavtalens regler om kjønns-
og aldersnøytrale premier, er det et godt grunnlag for å åpne
for konkurranse mellom selskapene om kommunale tjenestepensjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at formålet med lovendringen er å sikre et
felles lovverk, uten dispensasjoner, for alle forsikringsselskapene,
slik at de får like muligheter til å tilby forsikringsavtaler innen
markedet for kommunale tjenestepensjoner. Loven skal sikre at det
blir konkurranse på like vilkår.
Disse medlemmer har merket seg at det har vært
en aktiv og voksende konkurranse i store deler av det offentlige
pensjonsmarkedet siden 1997, men kravene til pensjonsproduktene
som ble levert har ikke vært klare nok. Disse medlemmer mener
at lovendringen også må sikre rammer for bedre
ryddighet i konkurransen.