Departementet foreslår regler til et nytt kapittel 8c
i forsikringsvirksomhetsloven om flytting av forsikringskontrakter
som i hovedsak innebærer en videreføring av og
presisering av gjeldende rett. Formålet er å samle
bestemmelsene om flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter.
På enkelte punkter foreslås det imidlertid nye
regler.
Når det gjelder oversikt over innholdet i del II og sammendrag
av forslagene, vises til omtale innledningsvis i proposisjonen under
"Proposisjonens hovedinnhold".
Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for lovforslaget
om flytting av forsikringskontrakter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, er positiv til hovedtrekkene i lovforslaget som vil
gjøre det enklere å flytte livsforsikrings- og
pensjonskontrakter til en annen pensjonstilbyder. I internasjonal
sammenheng er de norske flyttereglene for skifte av pensjonsleverandør meget
liberale. Etter en dom i Arbeidsrettens 8. oktober 2002
er det imidlertid avdekket konkurransevridende regelverk som kan
hindre flytting for kommunal sektor.
Flertallet vil understreke at flytteadgangen er et
viktig bidrag til en god og virksom konkurranse i forsikringsmarkedene.
Regjeringens forslag til nye regler bygger på gjeldende
rett på området, men innebærer en modernisering
og forenkling av regelverk som hittil har vært nedfelt
i forskrift og gjennom dispensasjoner fra gjeldende lovverk. Flertallet mener
det er positivt at den nye lovregulering rydder opp i dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet tar det som står
i proposisjonen til orientering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader om virkeområde
og flytterett.
Departementet viser til at Banklovkommisjonen har foreslått å endre § 1-1
i forsikringsvirksomhetsloven, slik at det går frem av
denne bestemmelsen at anvendelsesområdet til kapittel 8c
om flytting også skal gjelde for banker og forvaltningsforetak
for verdipapirfond. Dette har sammenheng med at banker og forvaltningsselskap
for verdipapirfond kan tilby innskuddspensjon, jf. lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold § 2-2. Videre kan banker og forvaltningsselskap
for verdipapirfond forvalte premiefondsmidler i foretakspensjonsordning,
jf. forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning
og bruk av midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond § 4.
Banklovkommisjonens forslag til nytt kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven
innebærer en samling av de ulike reglene for flytting.
Det vises til at flytting til og fra livselskap og pensjonskasse
er regulert i flytteforskriften, mens reglene om flytting til og
fra bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond er samlet i innskuddspensjonsforskriften.
Banklovkommisjonens forslag om å samle bestemmelsene i
et eget kapittel i forsikringsvirksomhetsloven har fått tilslutning
fra høringsinstansene.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et nytt kapittel
8c skal gjelde også for flytting til og fra banker og forvaltningsselskap
for verdipapirfond, jf. lovforslaget. Det vises også til § 1-1
og til § 8c-1 tredje ledd, som er omtalt nedenfor.
Formålet med Banklovkommisjonens utkast til § 8c-1
første ledd om virkeområde er å omfatte
alle kollektive og individuelle livsforsikringskontrakter. Banklovkommisjonen
har ikke tatt sikte på å regulere alle typer av
kontrakter. Del I er i Banklovkommisjonens utkast begrenset til
"kollektive pensjonsordninger", del II til "pensjonsrettigheter
utgått fra kollektive pensjonsordninger" og del III til
"individuelle pensjonsavtaler". Kollektive pensjonsordninger i lovutkastet
del I vil være pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, kommunale pensjonsordninger
og kollektive livrenter. Gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring
for foreningsmedlemmer er ikke omfattet. Når det gjelder
del II, skal bestemmelsene omfatte oppsatte rettigheter, dvs. individuelle
rettigheter utgått fra kommunale pensjonsordninger, fripoliser
utgått fra lov om foretakspensjon og pensjonskapitalbevis
utgått fra lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, samt
fripoliser utgått fra kollektive livrenter. Del III i Banklovkommisjonens
utkast skal regulere flytting av individuelle pensjonsavtaler. Dette
vil omfatte individuelle pensjonsavtaler (IPA, jf. skatteforskriften § 6-47),
samt individuelle livrenter (jf. skatteforskriften § 5-41).
Kapitalforsikringsprodukter vil ikke omfattes av del III.
Departementet viser til at den nærmere reguleringen
av flytting av livs- og pensjonsforsikringskontrakter i lovforslaget §§ 8c-2
til 8c-14 tar sikte på å omfatte kontrakter som
er praktisk viktige i flyttesammenheng. I den sammenheng skiller
kapitalforsikringsproduktene seg ut. Disse blir i praksis håndtert som
gjenkjøp. Flytting av kapitalforsikringsprodukter blir
således ikke foreslått nærmere regulert
i departementets forslag til nytt kapittel 8c.
Bakgrunnen for at Banklovkommisjonen angir virkeområdet
videre i utkastet § 8c-1 enn det som reguleres
i de øvrige deler av lovforslaget, er at man ved forskrift
skal kunne regulere de øvrige kontraktene dersom det viser
seg å bli nødvendig, jf. Banklovkommisjonens forslag
til forskriftshjemmel i utkastet § 8c-1 fjerde
ledd.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at § 8c-1
første ledd bør omfatte alle typer av livs- og
pensjonsforsikringskontrakter. Det bør imidlertid etter
departementets vurdering slås fast i den samme bestemmelsen
at det foreligger en flytterett for alle typer av livs- og pensjonsforsikringskontrakter.
Slik Banklovkommisjonens forslag fremstår, kan det se ut
som om også flytteretten er begrenset til å gjelde
for kollektive pensjonsordninger, fripoliser, pensjonskapitalbevis
og individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenter, jf. avsnitt
I til III i Banklovkommisjonens lovutkast. Flytterett for de øvrige
kontraktene må eventuelt fastsettes i medhold av forskriftshjemmelen
i utkastet § 8c-1 fjerde ledd eller avtales mellom
partene. Dette innebærer etter departementets vurdering
i tilfelle en innsnevring av flytteretten i forhold til gjeldende
rett, noe som etter departementets vurdering ikke er ønskelig.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det
som nytt annet ledd i utkastet § 8c-1 angis en
generell flytterett som skal gjelde for alle typer av kontrakter:
"Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan flyttes til
en annen pensjonsinnretning".
En slik generell flytterett viderefører den flytterett
som følger av § 7-8 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det vises til at lovforslaget inneholder nærmere regler
for flytting i §§ 8c-2 til 8c-14. Enkelte
kontrakter vil imidlertid ikke omfattes av disse bestemmelsene,
jf. omtale ovenfor. Dette gjelder som nevnt for eksempel for gruppelivskontrakter
og kapitalforsikringer. Den nærmere reguleringen av eventuell flytting
for disse kontraktene vil måtte fremgå av forsikringsavtalen
eller eventuelt av forskrift gitt med hjemmel i lovforslaget § 8c-1
femte ledd. Departementet er kjent med at det ved gruppelivsforsikring er
en utbredt praksis å avtale at flytting bare skal kunne
skje én gang i året. Etter departementets syn
vil denne praksis kunne videreføres etter foreliggende lovforslag,
forutsatt at flytting kan skje minst årlig. Som nevnt håndteres
flytting av kapitalforsikringer som gjenkjøp.
Det vil etter departementets vurdering også være hensiktsmessig å ta
inn en definisjon av begrepet "flytting". Dermed kan dette begrepet
brukes som koblingsord i de øvrige bestemmelsene i lovutkastet, for
eksempel i utkastet § 8c-2 og § 8c-4.
Det foreslås at definisjonen tas inn som annet punktum
i nytt annet ledd slik det er beskrevet ovenfor:
"Med flytting menes oppsigelse av kontrakten for overføring
av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt i en annen
pensjonsinnretning".
Innholdet i bestemmelsen bygger på Banklovkommisjonens
forslag til § 8c-2 første ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 7-8.
Det følger av departementets forslag at det er et krav
for flytting, at kontrakten flyttes til en "tilsvarende kontrakt".
Dette kravet vil gjelde generelt ved flytting av alle typer kontrakter,
også for de kontrakter som ikke er foreslått nærmere
regulert i lovforslaget.
Annet ledd i Banklovkommisjonens utkast definerer "pensjonsinnretning".
Definisjonen omfatter de institusjoner som kan drive livsforsikringsvirksomhet/pensjonsvirksomhet
etter forsikringsvirksomhetsloven og pensjonslovene. Departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til § 8c-1
annet ledd, som blir § 8c-1 tredje ledd i departementets
forslag. Det gjøres en terminologisk endring ved at "forvaltningsforetak"
erstattes med "forvaltningsselskap". Det vises til at dette er betegnelsen
som er brukt i lovgivningen for øvrig, jf. for eksempel
verdipapirfondloven, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold. Denne endringen bør gjelde gjennomgående
i lovforslaget. Forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 1-1
bør også gjenspeile dette, slik at "forvaltningsforetak" også her
endres til "forvaltningsselskap".
Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-1 tredje ledd
foreslått at "omdanning, sammenslåing og deling
av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold
til ellers gjeldende regler". Departementet viser til bestemmelsen
i lovforslaget § 8c-1 annet ledd som definerer
begrepet "flytting". Det følger av denne bestemmelsen at
det er et vilkår for flytting at det skjer en overføring
av midlene til en "tilsvarende kontrakt". Kapittelet tar ikke sikte
på å gi noen selvstendig rett til å omdanne,
slå sammen eller dele pensjonsordninger. Skal dette gjøres
må en følge reglene om dette som følger
av de bestemmelser som gjelder for de ulike pensjonsproduktene.
Departementet antar at bestemmelsen virker klargjørende
i forhold til flyttebegrepet, og slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag, jf. lovforslaget § 8c-1 fjerde ledd.
Forskriftshjemmelen i Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4
fjerde ledd er generell. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at
bestemmelsen blant annet åpner for at øvrige kontraktstyper
som ikke er foreslått regulert i forslaget her, kan reguleres
i forskrift. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at en
slik bestemmelse er hensiktsmessig. Det vises videre til at det
vil kunne oppstå behov for ytterligere bestemmelser eller
regulering på området, og at en slik mulighet
bør stå åpen uten at man behøver å gå veien
om lovendring. Departementet foreslår imidlertid at kompetansen
til å gi nærmere regler legges til departementet,
og at utkastet til lovtekst i § 8c-1 femte ledd
endres i samsvar med dette.
Høringsinstansene har reist spørsmål
om regulering av premiefond. Det vises til at ved opphevelse av flytteforskriften,
reguleres ikke lenger for eksempel oppgjørs- og oppsigelsesfrister
for flytting av premiefond. Departementet legger
til grunn at det samme vil gjelde for innskuddsfond. Banklovkommisjonen
har ikke regulert særskilt spørsmålet
om flytting av premiefond/innskuddsfond og hvilke regler
som vil gjelde. Premiefond og innskuddsfond kan flyttes for seg,
og forvaltes atskilt fra resten av pensjonsordningen, jf. forskrift
21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler
i premiefond, pensjonsreguleringsfond og innskuddsfond (premiefondsforskriften) § 7
annet ledd.
Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonen har hatt
til hensikt å videreføre gjeldende rett på dette
området, og slutter seg til dette. Henvisningen i premiefondsforskriften § 7
første ledd til § 7-8 i gjeldende lov
og flytteforskriften forutsettes endret i tråd med et endelig
lovvedtak om nye regler om flytting.
Videre er det reist spørsmål ved om kollektive livrenter
omfattes av forslaget. Advokatforeningen mener at slike livrenter
ikke bør omfattes av flyttereglene. Dette er ikke nærmere
begrunnet. Det vises til at Banklovkommisjonen har lagt til grunn
at kollektive livrenter omfattes av Banklovkommisjonens utkast.
Det vises i den forbindelse til NOU 2003:11 s. 146. Departementet
kan ikke se at kollektive livrenter ikke skulle reguleres av forslaget,
og er således enig med Banklovkommisjonen i at kollektive
livrenter bør omfattes av lovforslaget.
Opphevelsen av § 7-8, som er foreslått
av Banklovkommisjonen, er en konsekvens av at bestemmelsene om flytting
av kontrakt om livs- og pensjonsforsikringer erstattes av nytt kapittel
8c. Departementet slutter seg til forslaget om å oppheve
forsikringsvirksomhetsloven § 7-8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 1-1 annet ledd nytt annet punktum
i forsikringsvirksomhetsloven og opphevelse av § 7-8
i samme lov, jf. nytt kapittel 8c.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag
til § 8c-1 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder flytting av kollektive pensjonsordninger.
Departementet viser til at Banklovkommisjonen i utkastet § 8c-2
har foreslått flytterett og nærmere regulering
for kollektive pensjonsordninger.
Som nevnt i kapittel 3.4 i proposisjonen, har departementet foreslått å angi
flytteretten generelt for alle typer av kontrakter i lovforslaget § 8c-1
annet ledd. Flytteretten trenger således ikke å angis
på nytt i utkastet § 8c-2 første
ledd. Departementet foreslår at det i denne bestemmelsen
i stedet fastsettes hvilke regler som skal gjelde for flytting av
kollektive pensjonsordninger, samt hvilke kontrakter som vil omfattes
av reglene i §§ 8c-2 til 8c-10 i lovutkastet.
Det vises til lovforslaget § 8c-2 første
ledd første punktum. Kapittelet vil i tråd med
Banklovkommisjonens forslag gjelde for ordninger etter lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, samt kollektive livrenter.
Gjennom annet punktum i første ledd vil også kommunale
pensjonsordninger omfattes.
Departementet slutter seg for øvrig til utkastet § 8c-2
første ledd annet punktum om at "kommune eller foretak
som har kommunal pensjonsordning" også skal regnes som
"foretak", slik at kommunale pensjonsordninger også vil
bli regulert av reglene i §§ 8c-2 til
8c-10 i kapittel 8c.
Banklovkommisjonen har foreslått at flytting kan foretas
til en "tilsvarende pensjonsordning" som er opprettet i en annen
pensjonsinnretning. Flere høringsinstanser har bemerket
at det ikke klart fremgår hva som ligger i dette kravet.
I flytteforskriften § 3-1 er det fastsatt bestemmelser
om at foretakspensjonsordning bare kan flyttes til annen foretakspensjonsordning,
innskuddspensjonsordning til annen innskuddspensjonsordning osv.
Videre følger det av § 5-1 tredje ledd
i samme forskrift at kommunal pensjonsordning bare kan flyttes til
annen kommunal pensjonsordning. Departementet viser til at kravet om
at flytting bare kan foretas til en tilsvarende pensjonsordning
nå følger av departementets forslag til § 8c-1
annet ledd, og gjelder generelt ved flytting av alle typer av kontrakter.
Departementet har ikke til hensikt å endre kravet som følger
av gjeldende rett, og legger til grunn at kravet om at flytting
bare kan foretas til en "tilsvarende kontrakt" viderefører
flytteforskriftens bestemmelser på dette området.
Flyttingen må etter utkastet § 8c-2
annet ledd omfatte hele ordningen. Dette har medført et
forslag om endring i lov om foretakspensjon § 8-7
ved at annet og tredje ledd foreslås opphevet. Banklovkommisjonen
har opplyst at adgangen etter lov om foretakspensjon § 8-7
annet ledd ikke blir benyttet i praksis. Bakgrunnen for at denne
adgangen ble innført, var at det ved foretakspensjonslovens
utarbeidelse var regler om dette i flytteforskriften § 3-7.
Departementet viser til lovforslaget § 8c-1 fjerde
ledd om at omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsordning må foretas
etter ellers gjeldende regler. En separat flytting av for eksempel
alderspensjonsdelen forutsetter i så fall at denne delen
av pensjonsordningen skilles ut etter ellers gjeldende regler.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, men
foreslår en terminologisk endring ved at § 8c-2
annet ledd første punktum erstattes med: "Flytting må omfatte
hele pensjonsordningen". "Hele pensjonsordningen" innebærer
at ingen del av ordningen kan holdes utenfor ved flytting av pensjonsordningen.
Det stenges således for en separat flytting av for eksempel
alderspensjonsdelen av pensjonsordningen. Det vises i den forbindelse
til definisjonen av "pensjonsordningens midler" i lovforslaget § 8c-7.
Det følger av denne bestemmelsen at også premiereserve
for uføre- og etterlattedekninger inngår i pensjonsordningens
midler, og dermed skal følge med ved flytting. Videre viser
departementet til forslaget i § 8c-2 annet ledd
annet punktum, om at oppsatte rettigheter og midler tilknyttet slike
rettigheter skal følge med ved flytting av kommunal pensjonsordning.
Midler tilknyttet for eksempel en etterlattedekning for en oppsatt
rettighet kan således ikke bli igjen i avgivende pensjonsinnretning.
Departementet slutter seg for øvrig til Banklovkommisjonens
forslag om å oppheve lov om foretakspensjon § 8-7
annet og tredje ledd.
I motsetning til det som følger av dagens praksis (som
omtalt i NOU 2003:11 s. 149), har Banklovkommisjonen foreslått
at oppsatte rettigheter skal følge med ved flytting av
kommunale pensjonsordninger, jf. utkastet § 8c-2
annet ledd annet punktum. Dette følger også av
utkastet § 8c-11. Denne bestemmelsen behandles
nedenfor i kapittel 5 om flytting sammen med pensjonsordningen.
Departementet slutter seg til dette og viser til Banklovkommisjonens begrunnelse
for bestemmelsen, som departementet i hovedsak slutter seg til.
Departementet foreslår en mindre språklig endring.
Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens
utkast § 8c-2 tredje ledd om at foretaket og dets
gruppe av medlemmer med tilhørende midler skal skilles
ut, dersom flyttingen gjelder et foretak som har felles pensjonsordning
med ett eller flere andre foretak. Departementet legger til grunn
at denne bestemmelsen vil få anvendelse i tilfeller hvor
det er opprettet pensjonsordning i henhold til bestemmelsene om
konsernforhold i lov om foretakspensjon kapittel 12, lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold kapittel 10 og lovforslaget § 8b-2.
Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen
om parallelle og kombinerte pensjonsordninger i utkastet § 8c-2
fjerde ledd, gir denne uttrykk for et riktig prinsipp, men det er
etter departementets vurdering ikke nødvendig å innta
noen uttrykkelig bestemmelse om dette. Departementet anser dette å følge
allerede av at de nevnte pensjonsordningene består av to
ulike pensjonsordninger ved siden av hverandre.
Videre har enkelte av høringsinstansene uttrykt at det
er ønskelig med en bestemmelse som fastslår at partene
har adgang til å avtale begrenset flytteadgang, for eksempel
ved at foretaket frasier seg flytteretten for en periode. Dette
er et prinsipielt spørsmål, som Banklovkommisjonen
ikke har tatt opp. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn
på spørsmålet i denne sammenheng.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-2 i forsikringsvirksomhetsloven,
og til å oppheve foretakspensjonsloven § 8-7
annet og tredje ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader om rettigheter
i den nye pensjonsordningen.
Departementet viser til at bestemmelsen i utkastet § 8c-3
viderefører gjeldende retts regel om at ytelsene skal fastsettes
i den nye pensjonsordningen, jf. flytteforskriften § 3-3,
og at opptjente rettigheter ikke kan reduseres, jf. flytteforskriften § 3-2.
Tredje ledd i utkastet er nytt.
Departementet viser til at det ikke er fremkommet merknader i
høringsrunden til § 8c-3, og slutter seg
til Banklovkommisjonens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-3 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for Banklovkommisjonens forslag
og høringsinstansenes merknader når det gjelder
medlemmenes uttalerett.
Departementet er kommet til at utkastet § 8c-4 første
ledd innledningsvis bør endres til "Før foretaket
flytter pensjonsordningen". Departementet legger til grunn at dette
best sikrer uttaleretten. Det vises til den generelle definisjonen
av begrepet "flytting", som departementet har foreslått
i § 8c-1 annet ledd, jf. avsnitt 3.4.
Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 første ledd
viderefører ellers i hovedsak bestemmelser i gjeldende
rett om informasjonsplikt. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag på dette punktet, jf. lovforslaget § 8c-4
første ledd første punktum.
Banklovkommisjonens utkast til annet ledd har en egen bestemmelse
om styringsgruppens rett til å uttale seg. Styringsgruppe
er regulert i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold. Det er kun pensjonsordninger med et visst antall
medlemmer som har styringsgruppe. Det følger derav at annet
ledd ikke vil få anvendelse på alle pensjonsordninger.
Etter lov om foretakspensjon § 2-4 annet ledd
og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 2-6
annet ledd skal styringsgruppen uttale seg om saker som gjelder
forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Banklovkommisjonen
har i omtalen av gjeldende rett lagt til grunn at dette omfatter
uttalerett i saker som gjelder flytting. Departementet viser til
Ot. prp. nr. 47 (1998-1999) avsnitt 4.2.5 om styre og styringsgruppebestemmelsen
i lov om foretakspensjon, hvor det bl.a. heter:
"Departementet legger til grunn at styre eller styringsgruppe
bør forelegges spørsmål av betydning for
de pensjonsberettigede medlemmene, for eksempel spørsmål
knyttet til sammenslåing og deling av foretak."
Departementet antar at spørsmålet om flytting vanligvis
ikke vil kvalifisere til å være spørsmål
av betydning i forhold til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold.
Etter departementets vurdering innebærer Banklovkommisjonens
utkast til bestemmelse om styringsgruppe en utvidelse av gjeldende
rett på dette området. Departementet slutter seg
til Banklovkommisjonens forslag jf. lovforslaget § 8c-4
annet ledd.
Banklovkommisjonens utkast til § 8c-4 tredje ledd
regulerer uttaleretten til medlemmene. Banklovkommisjonen har lagt
til grunn at "medlemmene" omfatter både arbeidstakere og
pensjonister. Det vises til at "medlemmene" er definert i lov om
foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, hhv.
i § 1-2 annet ledd bokstav c, og § 1-2
første ledd bokstav j. Denne definisjonen kan etter departementets
vurdering legges til grunn ved forståelsen av begrepet
"medlemmene" i utkastet § 8c-4. Det vises i den
forbindelse til at det er naturlig å legge samme medlemsbegrep
til grunn i kommunale ordninger som i foretakspensjonsordninger,
jf. at ordningene har visse likhetstrekk som kan begrunne dette.
Uttalelse fra arbeidstakerorganisasjon kan bare tre i stedet
for uttalelse fra medlemmene, jf. utkastet § 8c-4
tredje ledd, der ordningen bare omfatter aktive arbeidstakere. Dette
følger av Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i
spesialmerknadene. Det vises til NOU 2003:11 s. 167.
Banklovkommisjonen har foreslått å videreføre en
bestemmelse om at bestemmelser i tariffavtale går foran
reglene om uttalerett, jf. tredje ledd siste punktum. Dette følger
av flytteforskriften § 3-5 tredje ledd. Departementet
slutter seg til denne videreføringen.
Datatilsynet har i sin høringsuttalelse tatt opp forholdet
tilhørende personopplysningsloven og arbeidstagerorganisasjonenes
uttalerett. Departementet presiserer i den forbindelse at arbeidstagerorganisasjonenes
rett til å uttale seg, relaterer seg til flytting av pensjonsordningen.
Lovforslaget innebærer ingen rett for arbeidstagerorganisasjonene
til å samtykke til behandling av personopplysninger. Departementet viser
for øvrig til at en arbeidstakerorganisasjon i alle tilfelle
ikke kan samtykke til at rettigheter for den enkelte arbeidstaker
faller bort, jf. Datatilsynets høringsuttalelse. Det vises
blant annet til lovforslaget § 8c-3 annet ledd
som slår fast at opptjente rettigheter ikke kan reduseres.
Enkelte høringsinstanser har kommentert at avgivende
pensjonsinnretning etter utkastet ikke lenger skal påse
at forsikringstakerens informasjon er korrekt og utfyllende. I Banklovkommisjonens
utkast er det kun foretaket som skal sørge for at medlemmene mottar
fullstendige opplysninger, mens avgivende og mottakende pensjonsinnretning
etter flytteforskriften § 3-4 fjerde ledd skal
sørge for at forsikringstakerens informasjon er korrekt
og utfyllende. Departementet mener at det fortsatt bør
være en plikt for avgivende og mottakende pensjonsinnretning å påse
at informasjonen er korrekt og utfyllende, og foreslår
at et slikt krav tas inn i forslaget til lovtekst. Det vises til
lovforslaget § 8c-4 første ledd annet
punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-4 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for Banklovkommisjonens forslag
og høringsinstansenes merknader når det gjelder
oppsigelse og flyttegebyr.
Departementet viser til at lovforslaget § 8c-5
første ledd bestemmer at en kontrakt om pensjonsordning
kan sies opp med to måneders frist. Dette er i tråd
med Banklovkommisjonens forslag og i samsvar med utgangspunktet
i gjeldende rett, jf. flytteforskriften § 3-8.
I dag er reglene om oppsigelsesfrist og oppgjørsfrist knyttet
sammen i flytteforskriften § 3-8. Lovforslaget
her inneholder egne regler for oppgjørsfrist i § 8c-6.
Etter lovforslaget § 8c-5 første ledd
annet punktum skal oppsigelse skje skriftlig, i tråd med
Banklovkommisjonens forslag. Etter departementets vurdering bør
lovforslaget ikke være til hinder for at oppsigelsen kan
oversendes elektronisk, og foreslår at det tas inn en bestemmelse
om dette i lovforslaget § 8c-5 første
ledd tredje punktum. Forslaget innebærer at skriftlighetskravet
i annet punktum ikke er til hinder for at oppsigelsen kan oversendes
elektronisk. Det knytter seg imidlertid viktige rettsvirkninger
til en oppsigelse av pensjonsordning, og departementet mener det
må stilles krav om at det er benyttet en betryggende metode
som autentiserer avsender og sikrer innholdet i meldingen, jf. lovforslaget § 8c-5
første ledd tredje punktum.
For kontrakter om kommunale pensjonsordninger som inngår
i fellesordning etter lovforslaget § 8b-6, forslås
det at kontraktspartene kan avtale at oppsigelsesfristen ikke skal
utløpe før ved første kvartalsskifte, årsskifte
eller halvårsskifte, jf. lovforslaget § 8b-5
annet ledd. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens
forslag og departementet viser til kommisjonens begrunnelse. Med
unntak av LO som har vist til at hyppig flytting kan føre
til at tariffpartenes muligheter for kontroll og oversikt svekkes,
har høringsinstansene ikke hatt merknader til forslaget.
I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår
departementet en bestemmelse om risikoovergang ved flytting i § 8c-5
tredje ledd.
Som nevnt ovenfor knytter det alt vesentlige av høringsmerknader
seg til de foreslåtte regler om flyttegebyr. Utgangspunktet
bør her være at kostnader knyttet til flytting
dekkes av den som flytter.
Adgang til flytting av forsikringskontrakt er en viktig rettighet
for den enkelte forsikringstaker. Flytting og adgang til flytting
kan også bedre konkurransen og derigjennom være
en fordel for samtlige forsikringstakere, også de som ikke
flytter. Departementet er derfor enig med Banklovkommisjonen i at selskapet
ikke skal kunne få fortjeneste på kunder som velger å flytte.
På den annen side påløper det også kostnader
i selskapet ved avviklig av forsikringskontrakt, overføring
av midler osv. Et spørsmål som må vurderes
er derfor om disse kostnadene skal dekkes av den enkelte forsikringstaker
som flytter sin kontrakt eller om disse kostnadene skal dekkes av
selskapet. Selv om ulike hensyn gjør seg gjeldende, foreslår
departementet at kostnader knyttet til flytting dekkes av den som
flytter.
Etter departementets vurdering vil ovennevnte regler være
egnede og proporsjonale tiltak som blant annet legger til rette
for effektiv konkurranse. Departementet legger derfor til grunn
at reglene også kan gjøres gjeldende overfor foretak
med hovedsete i annen EØS-stat som driver virksomhet eller
er etablert her i riket.
Kredittilsynet er uenig i Banklovkommisjonens forslag om at flyttegebyret
kan belastes premie/innskuddsfond. Når det gjelder
spørsmålet om flyttegebyret skal kunne belastes
premie/innskuddsfond, vil departementet vise til at premiefondet
tilhører den enkelte pensjonsordning. Disse midlene er
skattebegunstiget og skal i utgangspunktet dekke fremtidige premier/innskudd.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at flyttegebyret ikke
kan gå til fradrag i overført premiefond og innskuddsfond,
da midlene som er innbetalt til disse er skattemessig begunstiget. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens
utkast § 8c-5 fjerde ledd annet punktum sløyfes.
Forskriftshjemmelen foreslått i § 8c-5
fjerde ledd anses for å være hensiktsmessig, blant
annet for eventuelt å regulere størrelsen på flyttegebyret.
Departementet foreslår imidlertid at kompetansen til å gi
nærmere regler legges til departementet. Departementet
viser til at flyttegebyret etter gjeldende regler i dag er fastsatt
til maksimalt 5000 kroner for kollektive kontrakter. Det legges
opp til at dette inntil videre vil bli videreført i forskrift
med hjemmel i denne bestemmelsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-5 i forsikringsvirksomhetsloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, mener at man i prinsippet bør kunne si opp
forsikringsavtaler når som helst gjennom året.
Samtidig legger flertallet til grunn at det på dette
området bør være avtalefrihet, slik at kontraktspartene
kan avtale at kontrakten kan opphøre ved kvartalsskifte,
halvårsskifte eller årsskifte. Flertallet har
merket seg at ordninger med gjennomsnittspremiesystemer vil komme
til å ha oppsigelse ved slutten av året. Flertallet konstaterer imidlertid
at avtalefriheten ivaretas ved at lovforslaget følger opp
Banklovkommisjonens forslag om at hovedregelen om to måneders
oppsigelsesfrist ikke er "til hinder for at oppsigelsesfristen ikke
skal utløpe før ved kvartalsskifte, halvårsskifte
eller årsskifte" (§ 8c-5).
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder oppgjørsfrist.
Departementet viser til at Banklovkommisjonen foreslår å videreføre
en to måneders frist for oppgjør, men skiller
oppgjørsfristen fra oppsigelsesfristen. Det er fremdeles åpent
for forlenget oppgjørsfrist, som etter gjeldende rett,
men i motsetning til tidligere foreslår Banklovkommisjonen
at det kun er adgang til å få forlenget fristen
for oppgjør med to måneder ut over de to måneder,
dersom midlene overstiger 200 mill. kroner. Nytt er det imidlertid
at kommisjonen foreslår at pensjonsinnretningene kan avtale
andre frister for oppgjør og etteroppgjør (finavregning) enn
de frister som følger av Banklovkommisjonens utkast.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast § 8c-6
første ledd første punktum om at oppgjør
skal skje ved oppsigelsesfristen utløp. Dette innebærer
en videreføring av hovedregelen om to måneders
frist for oppgjør. Banklovkommisjonen har som nevnt foreslått
at en kan benytte en oppgjørsfrist på to måneder
etter oppsigelsesfristens utløp dersom pensjonsordningens
midler utgjør mer enn 200 mill. kroner, jf. utkastet § 8c-6
første ledd annet punktum. Adgangen til å foreta
utsatt oppgjør er fastsatt av hensyn til avgivende selskap,
som skal få en rimelig tid til å realisere nødvendige
eiendeler. I forhold til gjeldende rett innebærer Banklovkommisjonens
forslag en forenkling av regelverket. Det vises i den forbindelse
til at den utsatte oppgjørsfristen etter gjeldende regel
i flytteforskriften § 3-8 (dvs. utover hovedregelen
om oppgjør innen to måneder) er satt til fire,
seks og åtte måneder for beløp over henholdsvis
10 mill., 50 mill. og 200 mill. kroner. Departementet slutter seg
til en slik forenkling av regelverket rundt oppgjørsfrist.
For å lette flyttingen og øke konkurransen bør
beløpsgrensen for utsatt oppgjør etter departementets
syn imidlertid økes i forhold til Banklovkommisjonens forslag.
Departementet viser til at en bestemmelse om forlenget oppgjør
i utgangspunktet er fastsatt ut fra hensynet til avgivende selskap,
jf. ovenfor. Departementet viser til at det er i forsikringstakernes
interesse at det foretas et endelig oppgjør, og legger
til grunn at dette hensynet også må ivaretas i
forslaget. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at oppgjørsfristen på to måneder etter
utløpet av oppsigelsesfristens utløp skal gjelde
dersom pensjonsordningens midler er 300 mill. kroner eller mer,
jf. lovforslaget § 8c-6 første ledd.
Etter departementets vurdering bør det ikke være adgang
til å avtale annen frist for oppgjør enn de maksimale
frister som fremgår av lovforslaget § 8c-6 første
ledd. Departementet legger vekt på at dette vil innebære
en forenkling av oppgjøret, og sikre at endelig oppgjør
finner sted raskt, eventuelt supplert med en senere finavregning
(etter oppgjør) som omtalt nedenfor.
For øvrig slutter departementet seg til Banklovkommisjonens
forslag om at pensjonsinnretningene seg imellom kan avtale annen
frist for etteroppgjør enn det som følger av første
ledd, jf. utkastet § 8c-6 annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-6 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for Banklovkommisjonens forslag
og høringsinstansenes merknader om beregning av pensjonsordningens
midler.
Departementet viser til at § 8c-7 vil innebære
en presisering og forenkling av gjeldende rett.
Banklovkommisjonen har foreslått å skille ut
en bestemmelse om hvilke midler innskuddspensjonsordningen omfatter,
jf. utkastet § 8c-7 annet ledd. Dette virker hensiktsmessig,
i og med at slike midler skiller seg fra midlene som en foretakspensjonsordning
og en kommunal ordning, som er ytelsesbaserte pensjonsordninger,
vil omfatte. Det vises til at Banklovkommisjonen har foreslått
en egen bestemmelse om hvilke midler en kommunal pensjonsordning
omfatter, jf. utkastet § 8b-11. Denne er ikke
identisk med utkastet § 8c-7 første ledd,
hva angår premiereserve til sikring av rett til opptjent
pensjon for oppsatte rettigheter. Det legges til grunn at slike
midler går inn under den generelle angivelsen av premiereserve i
utkastet § 8c-7 første ledd.
Tredje punktum i tredje ledd kan fremstå som noe uklar.
Det følger av bestemmelsen at andel av overskuddet som
skal beregnes for pensjonsordningen skal beregnes ut fra dagen for
utløpet av oppsigelsesfristen. Det sentrale må være
at pensjonsordningen skal ha med seg sin andel av årets
overskudd frem til oppsigelsesfristens utløp. Ordningen
skal altså ikke ha overskudd etter utløpet av
oppsigelsesfristen, men sin andel av overskuddet for året
frem til oppsigelsesfristens utløp. Departementet foreslår
at § 8c-7 tredje ledd tredje punktum omformuleres:
"Pensjonsordningens andel av årets overskudd beregnes med
utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen utløper".
Departementet foreslår at det presiseres i lovforslaget § 8c-7
første ledd at den regulerer hvilke midler en ytelsesbasert
pensjonsordning omfatter. For øvrig slutter departementet
seg til Banklovkommisjonens forslag, jf. § 8c-7.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-7 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder premiereserve for uføreytelser.
Departementet viser til at premiereserve for uføreytelser
ikke er særskilt regulert i gjeldende rett.
Høringsinstansene har blant annet gitt uttrykk for at
Banklovkommisjonens utkast har vært noe uklar på enkelte
punkter.
For det første har det vært reist spørsmål
ved hva som menes med "full avsetning" i utkastet § 8c-8
første ledd. Av beregningsgrunnlaget for den enkelte ordning
fremgår hvilke avsetninger som skal gjøres for
medlem hvor uførhet er konstatert. Departementet legger
som Kredittilsynet, til grunn at "full avsetning" refererer nettopp
til denne avsetning. Allerede før uførhet er konstatert
vil en imidlertid kunne ha indikasjon på at det har inntruffet
forhold (for eksempel sykdom) som kan medføre uførhet
på sikt. For slikt medlem kan det oppstå uklarhet
om størrelsen på de avsetninger som skal overføres.
Nærmere regler om dette fremgår av Banklovkommisjonens
utkast § 8c-8 annet ledd. Pensjonsinnretningen
skal foreta full avsetning selv om uføregraden ikke er
blitt fastsatt enda. Når flyttebeløpet på denne
måte beregnes ut fra en forutsetning om at uførhet
vil bli konstatert, kan det bli aktuelt med etteroppgjør
mellom pensjonsinnretningene, dersom forutsetningene ikke slår
til. Flere høringsinstanser påpeker at dette vil
komplisere regelverket fremfor å gjøre det enklere.
I tillegg til at det er kompliserende med etteroppgjør,
har enkelte instanser påpekt at det kan være vanskelig å fastslå om
den sykdom som var konstatert på flyttetidspunktet også var årsak
til uførheten.
Hovedregelen i utkastet § 8c-8 er at for uføreytelser
til medlemmer som er blitt uføre før utløpet
av oppsigelsesfristen, skal avsetningene tilsvare kravet til full
avsetning etter det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen
ved utløpet av oppsigelsesfristen. Departementet legger
til grunn at tidsangivelsen "som gjaldt ved utløpet av
oppsigelsesfristen" etter sin ordlyd refererer til beregningsgrunnlaget
i mottakende selskap dersom ordningen er flyttet ved utløpet
av oppsigelsesfristen, eller i motsatt fall avgivende selskap. Etter
departementets vurdering bør spørsmålet
om det er mottakende eller avgivende selskaps beregningsgrunnlag
som skal benyttes, ikke avhenge av om flytting er foretatt ved oppsigelsesfristens
utløp. Som det fremgår av omtalen foran, er det
beregningsgrunnlaget i avgivende selskap som danner grunnlaget ved
beregningen av det beløp som skal overføres mellom
pensjonsinnretningene etter gjeldende rett. Departementet foreslår
at en ikke endrer dette prinsippet, og legger også til
grunn at dette heller ikke har vært Banklovkommisjonens
intensjon. Det vil således være beregningsgrunnlaget
i avgivende pensjonsinnretning som skal legges til grunn for beregningen
av hvilken avsetning som skal overføres for medlemmet.
Et separat spørsmål er om beslutninger om endringer
av beregningsgrunnlaget i avgivende selskap skal få betydning
ved beregning av premiereserven for "full pensjon". Departementet legger
til grunn at (generelle) endringer som ikke er gjennomført
før oppsigelsesfristen er utløpt, vil være uten
betydning for det beløp som skal overføres.
Kredittilsynet etterlyser i sin høringsmerknad en klargjøring
av hvilken avsetning som skal gjøres i mottakende selskap
dersom dette selskapet er i en opptrappingsfase mht. uføreavsetninger.
Departementet legger til grunn at denne problemstillingen også kan
være aktuell for andre ytelser enn uførhet, og
at det av denne grunn er lite hensiktsmessig å fastsette
egne regler for slikt tilfelle i § 8c-8. Departementet
legger videre til grunn at hensikten med de foreslåtte
bestemmelsene i § 8c-8 (slik Banklovkommisjonen
har foreslått dem) er å fastslå hvilket
beløp som skal overføres fra avgivende til mottakende
selskap, og ikke har til hensikt å regulere kravet til
avsetninger, verken i avgivende eller mottakende selskap.
Det skal for øvrig være "avgivende" og ikke
"avvikende" i tredje ledd annet punktum.
Departementet slutter seg med denne presiseringen til Banklovkommisjonens
utkast, jf. lovforslaget § 8c-8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-8 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder oppgjørsmåte.
Departementet legger til grunn at overføring av midler
i kontanter/penger også er hovedregel etter gjeldende
regler. Det er imidlertid ikke særskilt regulert. Dette
følger forutsetningsvis av flytteforskriftens bestemmelser
om overføring av midler. En bestemmelse om at oppgjøret
skal skje "i penger", slik Banklovkommisjonen har foreslått,
vil således innebære en lovfesting av praksis.
Departementet anser dette for å være klargjørende
og hensiktsmessig. Av ordet "skal" i første ledd første
punktum i Banklovkommisjonens utkast § 8c-9, følger
det at det er en plikt til å overføre midlene
i penger.
Banklovkommisjonen har som nevnt ovenfor åpnet for unntak
med hensyn til overføring av midler plassert i egne investeringsporteføljer
i utkastet § 8c-9 første ledd annet punktum.
Departementet antar at det er hensiktsmessig at det i utgangspunktet åpnes for
overføring av selve porteføljen, slik at realisasjon ikke
vil være nødvendig.
Når det gjelder Banklovkommisjonens utkast § 8c-9
annet ledd, regulerer dette tilfeller hvor overføring av
midlene skjer etter at oppsigelsesfristen er utløpt. Det
er viktig å merke seg at det ikke er snakk om oppgjørsfristens
utløp, men kun oppsigelsesfristen. Oppsigelsesfristen er
foreslått regulert i Banklovkommisjonens utkast § 8c-5,
og er to måneder. Oppgjørsfristen etter Banklovkommisjonens
utkast § 8c-6 faller som regel sammen med utløpet
av oppsigelsesfristen, men er lenger i de tilfeller der pensjonsordningens
midler overstiger NOK 300 millioner, jf. departementets forslag
til § 8c-6 første ledd annet punktum.
Banklovkommisjonens forslag innebærer altså at
selv om oppgjørsfristen er utsatt etter utkastet § 8c-6,
skal avgivende pensjonsinnretning svare avkastning av midlene i
perioden etter utløpet av oppsigelsesfristen og frem til
oppgjør skjer, jf. Banklovkommisjonens utkast § 8c-9
annet ledd. Banklovkommisjonen har valgt å standardisere
avkastningen, slik at avkastningen i utgangspunktet skal beregnes
etter renten på folioinnskudd i Norges Bank.
Departementet foreslår for det første at "i
tillegg" i utkastet § 8c-9 annet ledd første
punktum strykes.
De midler som overføres fra avgivende til mottakende
selskap skal etter Banklovkommisjonens forslag anvendes til forsikredes
og forsikringstakers beste etter bestemmelser i § 8c-10.
Når størrelsen på det beløp
som skal overføres beregnes ved oppsigelsesfristens utløp,
er det rimelig at forsikringstaker eller forsikret også får
en avkastning på midler som på dette tidspunkt
ennå ikke er overført fra selskapet. Dette vil
også gi avgivende selskap incentiver til å gjennomføre
en hurtig overføring. Etter departementets vurdering vil
ingen eller lav avkastning på midlene i forbindelse med
flytting også kunne bidra til redusert flytting og konkurranse.
Banklovkommisjonen foreslår at midlene skal gis en avkastning
lik renten på folioinnskudd i Norges Bank med mindre annet
er avtalt, jf. § 8c-9 annet ledd. Foliorenten
danner det absolutte "rentegulv" i pengemarkedet, og normalt kan
midler plasseres med langt bedre avkastning uten risiko i for eksempel statsobligasjoner.
Når folioinnskudd likevel til en viss grad benyttes, skyldes
dette at disse plasseringene er svært likvide. Årsaken
til at oppgjør kan skje etter oppgjørsfrist er
imidlertid å gi avgivende selskap rimelig tid til å avvikle
mindre likvide plasseringer. Etter departementets vurdering bør
pensjonsinnretningen derfor gis en høyere avkastning enn
foliorenten i Norges Bank i perioden etter at oppsigelsesfrist er
utløpt. Departementet foreslår at avkastningen
skal beregnes etter en rente som tilsvarer renten på folioinnskudd
tillagt to prosentenheter med mindre en høyere avkastning
avtales mellom pensjonsinnretningene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-9 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder anvendelse av overførte midler.
Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonens forslag
på dette området i hovedsak er en videreføring
av tilsvarende bestemmelser i flytteforskriften. Det er imidlertid
foreslått nye regler for behandling av overskytende premiereserve,
samt regler som regulerer tilfeller med for lite overført
premiereserve. Nytt er det også at innskuddspensjonsordninger
er særskilt regulert.
Banklovkommisjonen har i utkastet § 8c-10 første
ledd foreslått en bestemmelse om hvordan premiereserven
skal anvendes i mottakende pensjonsinnretning. Bestemmelsen innebærer
at premiereserven fortsatt skal brukes til å sikre opptjente
rettigheter. Dette skal gjøres i samsvar med det nye regelverket for
pensjonsordningen. Dette kan etter Banklovkommisjonens utkast til § 8c-3
ikke inneholde bestemmelser som reduserer opptjent pensjon, jf.
ovenfor under del II kapittel 4.2. Rettighetene skal sikres i samsvar
med det beregningsgrunnlaget som det nye regelverket bygger på.
Etter forskrift 10. november 1994 nr. 1000 om meldeplikt
for forsikringstekniske beregningsgrunnlag § 3
skal selskapet melde fra til Kredittilsynet om det beregningsgrunnlag
som ligger til grunn. Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonens
utkast viderefører og presiserer gjeldende rett. Departementet
antar at en slik videreføring og presisering vil være
hensiktsmessig.
Departementet slutter seg likeledes til at tilleggsavsetninger,
kursreserve, pensjonistenes overskuddsfond og premiefond fortsatt
skal være en del av pensjonsordningens midler, jf. Banklovkommisjonens utkast
til § 8c-10 annet ledd. Etter departementets vurdering
er det også klart at slike avsetninger fortsatt må anvendes
etter ellers gjeldende regler. Departementet presiserer at hakeparantesen
rundt begrepet "kursreserve" skal strykes i lovforslaget. Banklovkommisjonen
har i sitt utkast til lovtekst satt "kursreserve" i hakeparantes
for det tilfelle at det skulle bli vedtatt endringer som følge
av at Banklovkommisjonens syvende utredning (NOU 2001:24 Ny livsforsikringslovgivning)
skulle vært fulgt opp på det tidspunkt lovforslaget
om flytting legges frem.
Ved manglende premiereserve har, som nevnt ovenfor, Banklovkommisjonen
foreslått at midler tilføres først fra
premiefondet, dernest fra eventuelle tilleggsavsetninger, eller
som innbetaling fra foretaket, jf. utkastet § 8c-10 tredje
ledd. Departementet viser til at etter gjeldende rett benyttes først
tilleggsavsetninger, dernest midler fra premiefond (herunder overskudd
tilført premiefondet), kursreserve, og til slutt innbetaling
fra foretaket. Meglerforeningen støtter ikke Banklovkommisjonens
forslag, og mener at det vil kunne føre til en flyttevegring,
fordi foretakets premiefond blir belastet først. Departementet
viser til at flytteregelverket skal stimulere konkurransen på livsforsikringsmarkedet.
Det er produkttilbud, pris osv. som bør være avgjørende
for om flytting skal finne sted. Det kan hevdes at etter gjeldende
regler legges det opp til at flyttingen i seg selv gir gevinst,
ved at tilleggsavsetninger gjøres om til premiereserve.
Dette kan vise seg å utgjøre et selvstendig flytteinsentiv.
Departementet er av den oppfatning at regelverket ikke bør
legge opp til at man tjener på flyttingen i seg selv. På denne
bakgrunn støtter departementet Banklovkommisjonens utkast
med hensyn til rekkefølgen på de midler som skal
innbetales ved manglende premiereserve.
Høringsinstansene har i hovedsak uttalt seg om Banklovkommisjonens
forslag til hva som skjer med overskytende premiereserve i utkastet § 8c-10
fjerde ledd. Banklovkommisjonen har skilt mellom for det første
private og kommunale pensjonsordninger, og for det andre mellom
pensjoner under utbetaling og pensjonsrettigheter (under opptjening)
i private pensjonsordninger. Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at overskytende premiereserve i kommunale ordninger skal tilføres
premiefondet. Det vises i den forbindelse til at både pensjonsgrunnlaget, oppsatte
rettigheter og pensjonsytelsene i kommunale pensjonsordninger er
gjenstand for årlig regulering. Det vises for øvrig
til Banklovkommisjonens omtale i NOU 2003:11 s. 170, som departementet slutter
seg til.
Når det gjelder skillet mellom pensjoner under utbetaling
og medlemmenes rettigheter har Banklovkommisjonen, som nevnt ovenfor,
foreslått at disse behandles ulikt. For pensjoner under
utbetaling skal overskytende premiereserve etter Banklovkommisjonens
forslag benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene,
slik reglene også er etter gjeldende rett, jf. flytteforskriften § 3-12
tredje ledd. For medlemmenes rettigheter skal overskytende reserve
benyttes som engangspremie for tillegg til tjenestetiden "etter
reglene i lov om foretakspensjon § 4-12". Lov
om foretakspensjon § 4-12 har regler om medregning
av tjenestetid.
FNH, Kredittilsynet og Den Norske Aktuarforening har gått
imot Banklovkommisjonens (et flertall) forslag på dette
punktet. Det samme har et mindretall i Banklovkommisjonen. Høringsinstansene
viser til at dette vil innebære en ytterligere komplisering
av pensjonsregelverket, som gir seg utslag i forskjellsbehandling
av arbeidstakere, samtidig som det administrativt vil være
kostbart å gjennomføre denne bestemmelsen. Videre
er det reist spørsmål ved om Banklovkommisjonens
forslag vil være i samsvar med lov om foretakspensjon § 5-8,
når det gjelder arbeidstakere som allerede har nådd
pensjonsalder og har tilstrekkelig tjenestetid til å få utbetalt
fulle ytelser.
Departementet er av den oppfatning at gjeldende rett bør
videreføres. Det vises til de ulemper som er påpekt
av høringsinstansene hva angår forholdet mellom
gamle og nye arbeidstakere. Det vises i den forbindelse til at Banklovkommisjonen
selv har lagt til grunn at det foreligger argumenter både
for og imot deres forslag. Departementet har i motsetning til Banklovkommisjonen
valgt å legge avgjørende vekt på at Banklovkommisjonens
forslag kan slå uheldig ut for enkelte arbeidstakere. Departementets
forslag innebærer at medlemmenes og pensjonistenes opptjente
pensjonsrettigheter skal behandles likt. Departementet foreslår
at lovforslaget utformes slik at både medlemmenes og pensjonistenes
rettigheter reguleres av lovforslaget § 8c-10
fjerde ledd første punktum. Dette innebærer at
utkastet § 8c-10 fjerde ledd annet punktum kan
strykes. Lovforslaget § 8c-14 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
"Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes
og pensjonistenes opptjente pensjonsrettigheter større
enn nødvendig for å sikre deres rettigheter, skal
overskytende premiereserve benyttes til engangspremie for tillegg
til pensjonsytelsene".
Departementets forslag innebærer for øvrig
at "rett til pensjon opptjent av" erstattes med "opptjente pensjonsrettigheter"
i forhold til Kommisjonens utkast.
Når det gjelder utkastet § 8c-10 femte
ledd, viser departementet til at denne bestemmelsen gir tilsvarende
bestemmelser for anvendelse av midler tilknyttet innskuddspensjonsordninger
som for midler tilknyttet foretakspensjonsordninger, jf. Banklovkommisjonens
utkast § 8c-10 første og annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-10 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader sammen med en kollektiv
pensjonsordning.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens utkast § 8c-11
i prinsippet er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen
om at oppsatte rettigheter skal følge med ved flytting
av kommunale ordninger, er imidlertid ny i henhold til den praksis
som foreligger på dette området.
Første ledd i Banklovkommisjonens utkast til § 8c-11
er begrenset til kommunale pensjonsordninger og oppsatte rettigheter.
Det følger av Banklovkommisjonens forslag at oppsatte rettigheter
følger med ved flytting av kommunale pensjonsordninger, og
at det ikke er knyttet individuell flytterett til oppsatte rettigheter.
Dette er begrunnet med den nære tilknytningen det er mellom
den oppsatte rettigheten og pensjonsordningen rettigheten utgår
fra (for eksempel plikt til å G-regulere også oppsatte
rettigheter). Det kan også vises til Banklovkommisjonens
utkast til § 8c-2 annet ledd annet punktum, hvor
det følger at oppsatte rettigheter følger med
ved flytting av kommunal pensjonsordning. Det følger imidlertid
av Banklovkommisjonens omtale av bestemmelsen i utkastet § 8c-11
at denne bestemmelsen regulerer flytteretten ut fra et individuelt
synspunkt. § 8c-2 i Banklovkommisjonens utkast
regulerer omfanget av den kollektive flytteretten. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å videreføre
Banklovkommisjonens forslag på dette området.
Av Banklovkommisjonens lovutkast følger det at § 8c-5
tredje ledd (om risikoovergangstidspunkt) skal gjelde tilsvarende.
Av spesialmerknadene følger det at Banklovkommisjonen har
lagt til grunn at det er bestemmelsen i § 8c-5
fjerde ledd om flyttegebyr som skal gjelde tilsvarende. Departementet
er enig at denne bestemmelsen må gjelde, og foreslår
at dette kommer til uttrykk i forslaget til lovtekst. Departementet
antar imidlertid at også bestemmelsen om risikoovergang
kan gis tilsvarende anvendelse. Det vises til lovforslaget § 8c-11 første
ledd.
Når det gjelder individuelle rettigheter utgått
fra kommunale pensjonsordninger, hvor arbeidstaker har mindre enn
tre års tjenestetid, vises det til omtale i del I avsnitt
6.2.3. Det fremgår her at departementet anser det for hensiktsmessig
at det gis nærmere regler om behandlingen av slike rettigheter,
for eksempel når det gjelder krav til premier, avsetningskrav
osv.
Av Banklovkommisjonens utkast til § 8c-11 annet
ledd, følger det at rettigheter tilknyttet fripoliser og
pensjonskapitalbevis ikke skal følge med ved flytting,
med mindre innehaveren krever det. Det følger også av
Banklovkommisjonens utkast til § 8c-13 (omtalt
nedenfor under kapittel 5.3) at det er knyttet individuell flytterett
til fripoliser og pensjonskapitalbevis. Departementet slutter seg
til Banklovkommisjonens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-11 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag, og høringsinstansenes merknader når det
gjelder medregning av tidligere tjenestetid ved flytting.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12
første ledd, som regulerer tvungen medregning etter Overføringsavtalen,
er en ny regel. Reglene om frivillig medregning etter lov om foretakspensjon §§ 4-11
til 4-13 er i utgangspunktet en videreføring av gjeldende
rett, men Banklovkommisjonen har foreslått enkelte endringer
i disse bestemmelsene.
Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12 første ledd
innebærer en plikt, jf. "skal", til å overføre
premiereserve i tilfeller hvor det skal finne sted tvungen medregning
i henhold til Overføringsavtalen. En slik bestemmelse vil
innebære en omlegging i forhold til gjeldende rett, hvor
det skjer en refusjon til utbetalende ordning i henhold til Overføringsavtalen.
Flere høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget. Departementet
viser til at konsekvensene av en slik omlegging av dagens system,
fremstår som noe uoversiktlig. Det vises i den forbindelse
også til at tvungen medregning og regler for refusjon mellom pensjonsordningene
reguleres av Overføringsavtalen som ligger under Arbeids-
og administrasjonsdepartementets ansvarsområde.
Banklovkommisjonens forslag innebærer videre regulering
av overføring av premiereserve til Statens Pensjonskasse
(SPK). Banklovkommisjonen har ikke foreslått å regulere
slik overføring i de øvrige deler av sitt forslag.
Departementet viser til at SPK ikke omfattes av forsikringsvirksomhetsloven,
og at SPK ikke er fondert. Dersom en arbeidstaker går fra å være
medlem i en kommunal pensjonsordning til å være
medlem i SPK, innebærer Banklovkommisjonens forslag at
premiereserve for opptjente rettigheter i kommunal ordning skal
overføres til SPK, som ikke er et fondert forsikringsselskap.
Banklovkommisjonen har ikke foreslått å regulere
overføring fra SPK til kommunal pensjonsordning. Dette
innebærer at dersom arbeidstakeren går fra å være
medlem i kommunal ordning, til medlem i SPK og deretter til å være
medlem i kommunal ordning igjen, blir midlene værende i
SPK. Dette fremstår etter departementets syn som uryddig.
Selv om det, som Banklovkommisjonen har lagt til grunn, kan være
enkelte praktiske fordeler med et system som foreslått,
har departementet kommet til at det ikke foreslås å lovfeste
en slik plikt som følger av Banklovkommisjonens forslag.
Departementet mener det bør være opp til partene
hvorvidt det skal foregå en overføring av premiereserve
ved tvungen medregning. På denne bakgrunn foreslår
departementet at Banklovkommisjonens forslag til § 8c-12 første
ledd utgår fra forslaget.
Når det gjelder medregning i foretakspensjonsordninger,
har Banklovkommisjonen som nevnt foreslått å regulere
dette i § 8c-12 annet ledd. Det er her snakk om
tilfeller hvor det følger av regelverket at medregning
skal finne sted. Medregning i foretakspensjonsordninger forutsetter
at arbeidstakeren tidligere har vært medlem i en annen
privat pensjonsordning, jf. lov om foretakspensjon § 4-11
første ledd.
Det er etter lov om foretakspensjon ikke tale om tvungen medregning
som etter Overføringsavtalen, jf. ovenfor. Medregning i
foretakspensjonsordninger skal etter Banklovkommisjonens forslag
reguleres av lov om foretakspensjon §§ 4-11
til 4-13. I den anledning har Banklovkommisjonen også foreslått
enkelte endringer i § 4-11 og § 4-12,
for å gjøre disse bestemmelsene klarere. Departementet
slutter seg til dette.
For øvrig har Banklovkommisjonen foreslått
nytt femte ledd i lov om foretakspensjon § 9-3.
Banklovkommisjonen har vist til at medregning av tidligere tjenestetid
vil kunne få betydning for beregningen av premien som den
nye pensjonsordningen skal betale for arbeidstaker som har fått
tidligere tjenestetid medregnet. Etter Banklovkommisjonens vurdering skal
ikke årspremien i et slikt tilfelle beregnes ut fra årlig
opptjening av fulle ytelser, fordi den overførte premiereserven
innebærer at pensjonsordningen allerede er tilført
midler tilsvarende de ytelser som fripolisen gir rett til. Nytt
femte ledd i lov om foretakspensjon i tråd med Banklovkommisjonens
utkast vil således fastslå at det ved beregningen
av premie for arbeidstakere som har fått medregnet tjenestetid
etter lovens bestemmelser om dette, skal gjøres fradrag beregnet
ut fra ytelsene i pensjonsordningen som den medregnede tjenestetid
vil gi rett til.
Både Kredittilsynet og FNH mener at Banklovkommisjonens
utkast til endring av § 9-3 i lov om foretakspensjon
ikke gir et korrekt bilde av den premieberegning som skal finne
sted. FNH og Kredittilsynet uttaler begge at Banklovkommisjonens
forslag på dette punktet ser ut til å bygge på en
misforståelse.
Kredittilsynet viser til at det er riktig at overført premiereserve
gir rettigheter som skal hensyntas ved en premieberegning. På den
annen side blir medlemmet gjennom bestemmelsene for medregning godskrevet
tjenestetid og rettigheter som virker inn på premieberegningen.
Det kan derfor ikke legges til grunn at det skal gjøres
et fradrag ved premieberegningen. På denne bakgrunn går
Kredittilsynet imot BLKs forslag til nytt femte ledd i § 9-3.
Kredittilsynet har imidlertid fremsatt et subsidiært
forslag under høringsrunden til et nytt femte ledd i § 9-3,
dersom det konkluderes med at det skal foreslås et nytt
femte ledd i § 9-3 for medregningstilfellene.
Dette forslaget tar utgangspunkt i utkastet § 8b-7
første ledd siste punktum, som regulerer tilfeller med
premieberegning hvor det skal foretas medregning. Kredittilsynets
forslag går ut på at nytt femte ledd i § 9-3
i lov om foretakspensjon skal lyde:
"Skal tidligere tjenestetid fra annen pensjonsordning
medregnes etter reglene i §§ 4-11 og
4-12, regnes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidligere
tidspunkt."
Etter departementets vurdering innebærer Kredittilsynets
forslag at både tidligere tjenestetid og opptjente rettigheter
legges til grunn for premieberegningen. Samtidig vil det ikke være
noe i veien for at den overførte premiereserve tas i betraktning
ved premieberegningen.
Departementet foreslår således at lov om foretakspensjon § 9-3
nytt femte ledd utformes i tråd med Kredittilsynets forslag.
Departementet viser for øvrig til at Banklovkommisjonen
har foreslått at reglene i utkastet § 8c-7
første, tredje og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende,
samt at bestemmelsene i § 8c-5 fjerde ledd, § 8c-9
og § 8c-10 første, annet og femte ledd
skal gjelde tilsvarende. Dette er bestemmelsene om henholdsvis beregning av
midler, flyttegebyr, oppgjørsmåte og anvendelse av
overførte midler. Departementet viser til at det fremgår
av spesialmerknadene til utkastet § 8c-12 annet
ledd i NOU 2003:11 s. 171 at henvisningen skal være til § 8c-10
første til fjerde ledd. Departementet slutter seg med denne
endringen til Banklovkommisjonens forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-12 i forsikringsvirksomhetsloven
og til forslag til endringer i § 4-11, § 4-12
og § 9-3 nytt femte ledd i lov om foretakspensjon.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder flytting av fripolise og kapitalbevis.
Departementet viser til at bestemmelsen viderefører
den lovfestede flytteretten for individuelle rettigheter i lov om
foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, men
det er for så vidt nytt at dette reguleres i en egen bestemmelse
i forsikringsvirksomhetsloven. Flytterett for fripoliser utgått
fra kollektive livrenteordninger er ikke regulert i gjeldende rett.
Banklovkommisjonen har altså foreslått at det skal
foreligge individuell flytterett for fripoliser og pensjonskapitalbevis
(private pensjonsordninger), mens det for oppsatte rettigheter (kommunale
pensjonsordninger) ikke skal foreligge en slik rett. Dette er omtalt
ovenfor under kapittel 4.1 om flytting av kollektive pensjonsordninger.
Kredittilsynet ønsker at det presiseres at flytteretten
kun gjelder for rettigheter utgått fra private ordninger.
Departementet legger til grunn at bestemmelsen gjelder flytting
av fripoliser og pensjonskapitalbevis utgått fra foretaks-
og innskuddspensjonsordninger, samt for fripoliser utstedt under
kollektive livrenteordninger. Det følger av departementets
forslag til § 8c-1 annet ledd, at flytteretten
gjelder generelt for alle typer av kontrakter. I utkastet § 8c-13
første ledd vil det imidlertid presiseres hvem som har
adgang til å flytte fripolise og pensjonskapitalbevis.
Departementet viser for øvrig til at flyttebegrepet er
definert i lovforslaget § 8c-1 annet ledd annet
punktum, og forutsettes brukt som et samlebegrep. På denne
bakgrunn foreslår departementet at "si opp kontrakten for å flytte
pensjonsrettighetene med tilknyttede midler til en tilsvarende kontrakt
opprettet i" erstattes med "flytte kontrakten til".
Departementet viser til at ingen høringsinstanser utenom
Kredittilsynet som nevnt ovenfor, har hatt merknader til bestemmelsen.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag, med den
foreslåtte endring i første ledd som nevnt ovenfor.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-13 i forsikringsvirksomhetsloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder flytting av individuelle pensjonsavtaler.
Departementet foreslår at bestemmelsen i utkastet § 8c-14
sjette ledd om at bestemmelsene i § 8c-14 skal
gjelde tilsvarende for individuelle livrenter, utgår. Dette
bør etter departementets vurdering fremgå av første
ledd i lovforslaget § 8c-14. Videre foreslår departementet
at første ledd endres til: "Innehaver av individuell pensjonsavtale
kan flytte kontrakten til en annen pensjonsinnretning". Det vises
til at flyttebegrepet er definert i lovforslaget § 8c-1
annet ledd. Det sentrale med lovforslaget § 8c-14
første ledd er å fastslå hvem som har
flytteretten ved individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenteforsikringer. Det
vises til at i hovedsak de samme bestemmelser er gjort gjeldende
ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. utkastet § 8c-13
annet og tredje ledd.
Når det gjelder anvendelse av overførte midler, har
imidlertid Banklovkommisjonen foreslått egne bestemmelser
ved flytting av individuelle pensjonsavtaler. Utkastet § 8c-10
første og annet ledd skal gjelde. Manglende premiereserve
er imidlertid særskilt regulert i utkastet § 8c-14
fjerde ledd annet punktum. Ved eventuelt manglende premiereserve har
Banklovkommisjonen foreslått at overføring kan foretas
fra premiefondet eller fra tilleggsavsetningene. Etter gjeldende
rett kan det ved manglende premiereserve overføres
fra tilleggsavsetningene, noe som kan gi insentiver til flytting
fordi tilleggsavsetningene i slike tilfeller gjøres om
til premiereserve i mottakende pensjonsinnretning. Departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens forslag på dette punktet.
Overskytende premiereserve er også foreslått særskilt
regulert for individuelle pensjonsavtaler, i henhold til Banklovkommisjonens
utkast § 8c-14 fjerde ledd tredje punktum. Slike
midler kan benyttes til å øke ytelsene, eventuelt
etter forsikringstakerens ønske tilføres premiefondet.
Departementet slutter seg til dette forslaget.
I motsetning til tidligere skal begunstigede (ikke bare ugjenkallelig
begunstiget, som etter gjeldende regler) varsles om flyttingen.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til § 8c-14
femte ledd.
Departementet har merket seg at flertallet i Banklovkommisjonen
av hensyn til konkurranse foreslår at avgivende pensjonsinnretning
ikke skal kunne foreta helseprøving og adgang til å kunne
kreve fradrag for premiereserve (seleksjonsfradrag). Et mindretall
i Banklovkommisjonen (medlemmet Vannebo fra Finansnæringens
Hovedorganisasjon) gikk imot å oppheve flytteforskriftens
bestemmelse om seleksjonsfradrag, blant annet fordi hensikten med fradraget
er at et forsikringsselskap skal kunne sikre at den gjenværende
kundebestand ikke får endret sin risiko. Kredittilsynet
uttaler i sin høringsmerknad at en forsikret med svekket
helse ved fremleggelse av ny helseerklæring vil kunne få betydelig økning
i årlige pensjonsutbetalinger, som et resultat av flyttingen,
dersom selskapene ikke kan ta et seleksjonsfradrag. Kredittilsynet
mener det er nærliggende å forvente at personer
med svekket helse og utsikter til et kort liv vil være
tilbøyelige til å flytte dersom de kan oppnå slike
gevinster. Kredittilsynet skriver at dette kan påføre
avgivende pensjonsinnretning et tap. Aktuarforeningen har i høringsmerknaden
påpekt at selskapenes premietariffer er basert på at
både de med god helse og dårlig helse etter noen år
forblir i bestanden. Avsatt premiereserve i selskapet blir for lav
dersom de med dårlig helse kan flytte. Aktuarforeningen mener
dette kan true soliditeten i selskapet.
Etter en samlet vurdering mener departementet at en bestemmelse
om mulighet til å ta seleksjonsfradrag bør videreføres,
men at avgivende pensjonsinnretnings adgang til å kreve
helseprøving og foreta seleksjonsfradag, bør innskrenkes
i forhold til gjeldende bestemmelse. Departementet legger i denne sammenheng
vekt på at avgivende pensjonsinnretnings adgang til å kreve
ny helsevurdering ved flytting, i seg selv kan utgjøre
en uønsket barriere mot flytting. Imidlertid bør
en av hensyn til selskapene unngå situasjoner hvor forsikrede,
ved hjelp av flytting, kan få lagt til grunn en økonomisk
sett gunstigere helsevurdering i mottakende pensjonsinnretning enn
i avgivende pensjonsinnretning.
Departementet mener disse hensyn ivaretas ved at seleksjonsfradrag
kun kan kreves i de tilfeller der mottakende pensjonsinnretning
legger til grunn endrede helseopplysninger for forsikrede. Departementet
vil videre foreslå hjemmel for å fastsette nærmere regler
om seleksjonsfradraget i forskrift, herunder regler om hvordan fradraget
skal beregnes.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 8c-14 i forsikringsvirksomhetsloven.
Departementet har ikke foreslått vesentlige prinsipielle
i endringer i forslaget til nye lovregler om flytting, jf. forslag
til kapittel 8c i lov om forsikringsvirksomhet. Ut fra konkurransehensyn
viderefører forslaget prinsippet om alminnelige flytterett,
og hovedformålet har vært å oppnå nødvendig
klargjøring og forenkling av regelverket.
Departementet vil vise til at de fleste leverandører
av livsforsikrings- og pensjonsprodukter vil være undergitt
lov om forsikringsvirksomhet. Imidlertid kan visse typer av pensjonsprodukter
også tilbys av banker og forvaltningsforetak for verdipapirfond. Dette
gir konkurranseflater på tvers av bransjeskiller, men i
mindre grad på tvers av de ulike finanskonsernenes virksomhetsområder.
Det er utarbeidet et samlet regelverk for flytting av livsforsikrings-
og pensjonskontrakter. Regelverket vil ha størst betydning for
livsforsikrings- og pensjonskasser, og derfor foreslår
departementet at reglene innarbeides som et nytt kapittel i lov
om forsikringsvirksomhet, selv om de øvrige deler av denne
loven ikke gjelder for banker og forvaltningsforetak.
Lovforslaget omfatter i utgangspunktet alle livs- og pensjonsforsikringer,
men materielt inneholder det bare utførlige regler for
de viktigste hovedgrupper av kontrakter i markedet for pensjonssparing: Kollektive
pensjonsordninger, pensjonsrettigheter utgått fra kollektive
pensjonsordninger og individuelle pensjonsavtaler, herunder individuelle
livrenteforsikringer. Forutsetningen er at enkelte kontraktstyper
med liten betydning i praksis etter behov vil kunne reguleres ved
forskrift dersom de forsikringsvilkår som blir benyttet
i praksis viser seg å ha uønskede virkninger.
Det har vært intensjonen at lovforslaget skal dekke vesentlige
spørsmål og forutsettes i liten grad utfylt ved
detaljregler i forskrift.
Lovforslaget er ment å gi en samlet lovregulering av
flytting av livsforsikrings- og pensjonskontrakter. Tidligere bestemmelser
som er antatt å være overflødige er tatt
bort, og uklare punkter er søkt avklart. Samlet sett utgjør
lovforslaget således en forenkling i forhold til gjeldende
flytteregelverk. Departementet har lagt vekt på at regelverket
skal gi oversikt og være lett tilgjengelig, for så vel
tilsynsmyndigheter som pensjonsinnretningene og kundene.
Departementet antar at behovet for å gi utfyllende regler
er begrenset, og at lovforslaget på en god måte
legger til rette for å løse mange av de spørsmål som
vil oppstå. Departementet legger til grunn at myndighetene
i liten grad vil bli påført nye omkostninger eller
arbeidsoppgaver. Ettersom reglene skal være enkle å forholde
seg til, vil eventuell økt flytting i denne sammenheng
ikke medføre merarbeid for myndighetene.
Departementet antar at forenklingen vil innebære at
flytteregelverket vil bli lettere å sette seg inn i både for
pensjonsinnretningene og kundene. Ansvarsforholdet og konkurransesituasjonen
mellom de ulike pensjonsinnretningene vil være avklart
på en hensiktsmessig måte. Ved krav om at flytting
skal skje til en tilsvarende kontrakt, vil den enkelte kunde lettere kunne
vurdere tilbudene fra andre selskaper i forhold til sin nåværende
kontrakt.
Banker og forvaltningsforetak og verdipapirfond vil få et
nytt regelverk å sette seg inn i. Dette skyldes at flyttereglene
for de aktuelle produkter nå blir å finne i forsikringsvirksomhetsloven,
mens flytteretten tidligere stort sett har fulgt av spesiallovgivningen. Imidlertid
antar departementet at reglene vil være enkle å sette
seg inn i også for disse aktører. Det at reglene
er samlet på ett sted understøtter dette.
Når det gjelder kommunale pensjonsordninger, foreslås
det at en flytting av en pensjonsordning også skal omfatte
oppsatte rettigheter utgått fra pensjonsordningen. Forslaget
innebærer at kommunale arbeidsgivere i denne sammenheng
får kun ett selskap å forholde seg til, og dessuten
at utbetalende pensjonsinnretning vil slippe refusjonsprosessen
overfor tidligere pensjonsordning. Departementet vil vise at dette
vil innebære besparelser i form av reduserte administrasjonsomkostninger
for den utbetalende pensjonsinnretningen, og i noen grad også for
de andre pensjonsinnretningene som hittil har vært involvert
i en slik refusjonsprosess. Det er uklart hvor store besparelsene
vil bli. Dette vil blant annet avhenge av mobiliteten av arbeidskraft
innenfor kommunal- og offentlig sektor, og omfanget av flytting
av disse pensjonsordningene.
Komiteen tar dette til orientering.