Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i proposisjonen forslag
om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og lov 24. juni 1988 nr.
64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2003 og trådte
i kraft 1. september samme år som en frivillig ordning.
Fra 1. september 2004 vil loven være obligatorisk for alle
landets kommuner. Formålet med loven er å styrke
nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet,
samt å gi kommunene en bedre rettslig ramme for sitt integreringsarbeid
overfor nyankomne innvandrere.
Under kommunalkomiteens behandling av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003)
pekte komiteen på at dagens bosettingsmodell tar utgangspunkt
i styrt bosetting. Dersom enhver som finner bolig på egenhånd skal
ha krav på tilbud om introduksjonsprogram i vedkommende
kommune, kan dette bidra til økt bosettingspress i sentrale
områder, særlig Oslo. Komiteen var dessuten bekymret
for at endringer i kriteriene for bosetting skulle undergrave nåværende
bosettingsmodell som har fokus på rett person til rett
kommune. Komiteens flertall gikk derfor imot at kommunene skulle
bli forpliktet til å tilby introduksjonsprogram til nyankomne
innvandrere som bosetter seg i en kommune på egenhånd.
På denne bakgrunn gjorde Stortinget en tilføyelse
i departementets lovutkast § 3 fjerde ledd, hvor
departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere
retningslinjer om kommunens ansvar. Samtidig ba Stortinget regjeringen
i vedtak 16. juni 2003 fastsette retningslinjer om at kommunen
kun har plikt til å tilby introduksjonsprogram etter introduksjonsloven
til personer som er bosatt etter avtale mellom Utlendingsdirektoratet
(UDI) og kommunen.
I proposisjonen gis det en beskrivelse av gjeldende ordninger
i forhold til bosetting og integreringstilskudd.
På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak 16. juni
2003 foreslår departementet i proposisjonen en presisering
i introduksjonsloven § 2 nytt annet ledd, slik
at det tydelig framgår av lovteksten at rett og plikt til
deltakelse i introduksjonsprogram bare gjelder nyankomne innvandrere
som er bosatt etter særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene
og kommunen. Etter forslaget er det bare når det foreligger
en særskilt avtale om bosetting at kommunen vil være
forpliktet.
Forslaget innebærer ingen endring av selve introduksjonsordningen
slik den er regulert i introduksjonsloven.
Personer som etter innvilget opphold flytter fra mottak og bosetter
seg på egenhånd i en kommune uten at det er inngått
avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen, vil etter dette
verken ha rett eller plikt til introduksjonsprogram. Disse personene vil
imidlertid etter dagens ordning få tilbud om norskopplæring,
og det legges opp til at de vil være omfattet av departementets
forslag til ny lovfestet ordning for opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for innvandrere, som ventes fremmet for Stortinget
i 2004.
Med forslaget imøtekommes kommunenes behov for kontroll
over bosettingen, i tråd med Stortingets ønske.
Dette bør gjøre kommunene i stand til å tilrettelegge
individuelle introduksjonsprogrammer så snart som mulig
etter bosetting av personer som omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram,
jf. introduksjonsloven § 2.
Tidspunktet for bosetting i den enkelte kommune fastsettes etter
nærmere avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.
Selv om det foreligger særskilt avtale om bosetting, inntrer
kommunens ansvar først når den nyankomne innvandreren
faktisk er bosatt i kommunen, jf. introduksjonsloven § 3
første ledd.
Ved familiegjenforening innvilges oppholds- eller arbeidstillatelse
til familiemedlemmer av personer som allerede har lovlig opphold
i Norge. Departementet foreslår at personer som nevnt i
introduksjonsloven § 2 første ledd bokstav
d (familiegjenforente) unntas fra kravet om bosetting
etter særskilt avtale, jf. forslag til § 2
nytt annet ledd annet punktum.
Departementet foreslår en tilføyelse i introduksjonsloven § 3
tredje ledd, slik at en kommune etter eget skjønn kan velge å tilby
introduksjonsprogram til personer som har bosatt seg i kommunen
uten at det foreligger en særskilt bosettingsavtale mellom kommunen
og utlendingsmyndighetene (selvbosettere). Disse personene vil verken
ha rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogram,
de likestilles med andre persongrupper nevnt i introduksjonsloven § 3 tredje
ledd. Det er en forutsetning at lovens øvrige vilkår
er oppfylt, jf. introduksjonsloven § 2.
Det reelle alternativet vil i mange tilfeller være sosialhjelp,
som er begrunnet i andre hensyn og som ikke er innrettet mot overgang
til aktiv samfunnsdeltakelse. Det er således ønskelig
at kommunene tilbyr introduksjonsprogram også til nyankomne
innvandrere som har bosatt seg på egenhånd i kommunen. Forslaget
her åpner for dette. Departementet vil vurdere å redusere
integreringstilskuddet for selvbosettere som ikke tilbys introduksjonsprogram.
Departementet mener at det er rom for å tolke Stortingets
anmodningsvedtak av 16. juni 2003 slik at kommunenes ansvar etter
introduksjonsloven § 3 første ledd også skal
inntre i situasjoner hvor en kommune mottar integreringstilskudd
for vedkommende innvandrer, selv om det ikke foreligger særskilt
avtale om bosetting. Den enkelte kommune står helt fritt mht. å avgjøre
hvorvidt den vil søke om integreringstilskudd eller ikke.
Søkes det ikke om integreringstilskudd, eller er det ikke
inngått særskilt avtale med utlendingsmyndighetene
om bosetting, vil ikke kommunen være forpliktet til å tilby
introduksjonsprogram. En slik ordning vil fremme målsettingen
med integreringstilskuddet, som er ment å dekke utgifter til
bosetting og integrering av nyankomne innvandrere.
Ønsker Stortinget å forfølge en lovfestet
rett til introduksjonsordning også for selvbosettere som kommunen
mottar integreringstilskudd for, foreslås det i proposisjonen
at det gjøres en endring i ordlyden i introduksjonsloven § 2
nytt annet ledd.
Forslag om endringer i introduksjonsloven § 2 nytt
annet ledd og § 3 tredje ledd antas ikke å ha økonomisk-administrative
konsekvenser av betydning for UDI, Aetat eller fylkesmannsembetene.
På bakgrunn av at det i 2002 ble utbetalt integreringstilskudd
for 196 selvbosettere mellom 18 og 55 år (introduksjonslovens
personkrets), anslås det at antallet nye husstander berettiget
til bostøtte fra Husbanken som følge av forslaget
reduseres med anslagsvis 50 pr. år. Dette antas å føre
til at økningen i Husbankens bostøtteordning reduseres
med om lag 1 mill. kroner i 2005 og 1,7 mill. kroner i 2007 i forhold til
anslaget i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003). Som nevnt i Ot.prp. nr. 28
(2002-2003) vil det være knyttet stor usikkerhet til anslaget,
spesielt i forhold til antall bosatte etter avtale og selvbosatte
i årene framover.
Regjeringen vil komme nærmere tilbake til innpassing
av de økonomisk-administrative konsekvensene av lovforslaget
i de årlige forslagene til statsbudsjett.
Det foreslås i proposisjonen at utlendingsloven § 34
a endres ved at det inntas en hjemmel for oversending av opplysninger
til andre Schengen- og Dublinland i bortvisnings- og utvisningssaker.
Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2003, men ble
ved en inkurie opphevet ved nytt lovvedtak 19. juni 2003.
Feilen antas å være av begrenset praktisk betydning,
da dagens adgang til å oversende opplysninger allerede
er relativt vidtrekkende. Departementet mener likevel at feilen
bør rettes opp så raskt som mulig, ved at det
igjen inntas en hjemmel i § 34 a for oversendelse
av opplysninger i sak om bortvisning og utvisning.