Ved lovendringane i samband med innføring av ny årssyklus
for likning av næringsdrivande fekk likningskontora myndigheit
til å avgjere endringssaker innanfor ein 12 månaders
periode frå sjølvmeldingsfristen til sjølvmeldingsfristen året
etter, jf. likningslova § 9-8 nr. 4. På bakgrunn
av regelen i likningslova § 9-8 nr. 3 bokstav
a som avgrensar likningsnemnda sitt høve til å gi
likningskontora fullmakt i endringssaker, har det vore uvisse om
likningskontora har høve til å gjere vedtak om
tilleggsskatt i endringssaker handsama etter regelen i likningslova § 9-8
nr. 4. I førearbeida kjem det klart fram at likningskontora
skal ha myndigheit til å gjere vedtak om tilleggsskatt
i desse tilfella. Det kjem også indirekte fram av likningslova § 3-11
nr. 4 siste punktum at likningskontora si myndigheit omfattar vedtak
om tilleggsskatt. På bakgrunn av den uvissa som har vore
om dette, foreslår departementet at det blir presisert
i § 9-8 nr. 4 at likningskontora også kan
fatte vedtak om tilleggsskatt.
Departementet viser til forslag til endring i likningslova § 9-8
nr. 4. Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft
straks.
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-13A
regulerer utlevering av opplysningar om abonnent til telefonnummer
med vidare.
Departementet foreslår at uttrykket telenett eller teletjeneste
blir endra til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste. Bakgrunnen
for endringa er omsynet til ein einsarta bruk av uttrykk i lovverket, jf.
lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Forslaget inneber inga materiell endring.
Departementet viser til forslag til endring i likningslova § 6-13A.
Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft straks.
Ved lovendring 12. desember 2003 nr. 105 vart likningslova § 4-7
endra. Som ei følgje av denne endringa blei tilvisingane
i likningslova § 8-10 nr. 1 til § 4-7
nr. 6 og nr. 7 om førehandslikning, feil. Dei rette tilvisingane
skal vere til § 4-7 nr. 9 og 10.
Departementet viser til forslag til endring i likningslova § 8-10
nr. 1. Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft
straks.
Frå 1. januar 2004 blei likningslova endra
i samband med innføring av ny årssyklus for likning
av næringsdrivande skattytarar, jf. lov 12. desember 2003
nr. 105. Sjølvmeldingsfristen for næringsdrivande
blei som hovudregel sett til utgangen av mai i året etter
inntektsåret, jf. likningslova § 4-7
nr. 1. Denne fristen byggjer på at dei næringsdrivande
leverer sjølvmeldinga elektronisk, gjennom skatteetaten
sitt system for likning av næringsdrivande (SLN). Samstundes
har ein lagt til grunn at ikkje alle næringsdrivande kan
levere sjølvmeldinga elektronisk og at det i ein overgangperiode
vil vere behov for ein tidlegare frist for innlevering av papiroppgåver.
Derfor vart det også innført ein regel om at Skattedirektoratet
kan fastsetje ein eigen sjølvmeldingsfrist for dei som
leverer sjølvmeldinga i papirformat, jf. likningslova § 4-7
nr. 8.
Samstundes med desse endringane fikk likningskontora myndigheit
til å avgjere endringssaker innanfor ein 12 månaders
periode frå sjølvmeldingsfristen til sjølvmeldingsfristen året
etter. Dette følgjer av likningslova 9-8 nr. 4. Det er
lagt til grunn at likningskontora sin kompetanse skulle gjelde uavhengig
av om sjølvmeldinga blei levert elektronisk eller på papir.
Men i likningslova § 9-8 nr. 4 er det berre vist
til saker som gjeld skattytarar som leverer sjølvmelding
etter likningslova § 4-7 nr. 1 og ikkje til saker
som gjeld dei som leverer på papir etter den særskilte
fristen i § 4-7 nr. 8. Dette var ikkje meininga, og
departementet foreslår at dette blir retta opp ved at bestemminga
i likningslova § 9-8 nr. 4 også viser
til § 4-7 nr. 8.
Departementet viser til forslag til endring i likningslova § 9-8
nr. 4. Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft
straks.
Ved lovendringar 12. desember 2003 blei reglane i likningslova §§ 7-3
og 7-4 om takstutval i kommunar og fylke oppheva. I svalbardskattelova § 4-3
er det framleis vist til dei oppheva reglane. Departementet foreslår
at tilvisingane vert tekne bort.
Departementet viser til forslag til endring i svalbardskattelova § 4-3
andre punktum. Departementet foreslår at endringa blir
sett i kraft straks.
Departementet foreslår å oppheve skattefritaket for
Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet (Medinnova) i skattelova § 2-30
første ledd bokstav g nr. 2. Medinnova blei oppretta i
1986 som statsbedrift, omdanna til statsføretak i 1993
og deretter omdanna til aksjeselskap 1. november 2003.
Statsføretaket Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet er såleis
avvikla, og verksemda er vidareført i selskapet Medinnova
AS. Dette selskapet er skattepliktig, sjå skattelova 2-2 første
ledd bokstav a. Ei vidareføring av skattefritaket for Medinnova
AS er etter departementet si oppfatning ikkje aktuelt, bla. ettersom
eit slikt fritak vil vere i strid med statsstøttereglane
i EØS-avtalen artikkel 61. På denne bakgrunn foreslår
departementet at § 2-30 første ledd bokstav
g nr. 2 blir oppheva. Departementet foreslår at opphevinga
trer i kraft straks og med verknad frå og med inntektsåret
2004. Av praktiske grunnar vil skatteplikta for Medinnova AS inntre
frå same tidspunkt.
Ved lov av 26. mars 1999 nr. 14 blei det vedteke ei
ny lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven). Lova var ein
teknisk revisjon av tidlegare gjeldande skattelovgjeving, og skulle
ikkje føre til realitetsendringar. Føresegna i § 6-3
femte ledd i skattelova frå 1999 skal føre vidare
det materielle innhaldet i § 45 andre ledd femte
punktum i skattelova frå 1911. Denne føresegna
i lova frå 1911 blei endra ved lov 27. mars 1998
nr. 12, og fekk då følgjande ordlyd:
"Når det i overenskomst med fremmed stat er bestemt
at inntekt eller gevinst skal være unntatt fra skattlegging
i Norge, kommer tilhørende utgift eller tilsvarende tap
ikke for noen del til fradrag ved ligning av inntekt her i landet."
Hovudføremålet med lovendringa i 1998 var å etablere
ein klar og allmenn lovheimel for å nekte frådrag
for tap i tilfelle der ein motsvarande gevinst ville vore unntatt
frå norsk skattlegging etter skatteavtale med framand stat.
Ein viser til Ot.prp. nr. 35 (1997-1998). Ved ein feil fekk § 6-3
femte ledd ved vedtakinga av den nye skattelova i 1999 ein ordlyd der
det ikkje klart går fram at frådrag skal nektast
for tap, når ein motsvarande gevinst er unntatt frå norsk skattlegging
etter skatteavtale. Med bakgrunn i lovendringa frå 1998
og føremålet bak lovrevisjonen i 1999, er det
likevel ikkje tvil om at § 6-3 femte ledd i skattelova
frå 1999 er slik å forstå. Etter departementet
si oppfatning bør dette gå klart fram av ordlyden
i lovføresegna. Ein viser til forslag til endring i skattelova § 6-3
femte ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, til endringer i ligningsloven §§ 9-8
nr. 4, 6-13A, 8-10 nr. 1, 9-8 nr. 4, svalbardskatteloven § 4-3
andre punktum, skatteloven § 6-3 femte ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
opphevelse av skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav g nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet (Medinnova)
er et foretak som allokerer forskningsmidler til ulike forskningsformål, samt
administrerer forskningsmidler for ulike forskningsprosjekter. Selskapet
har ikke erverv til formål. Eventuelt overskudd kommer
fremtidig forskning til gode. Omdanningen til aksjeselskap innebærer
ingen realitetsendring i det tidligere statsforetakets virksomhet.
Bakgrunnen for omdannelsen var at aksjeselskapsformen er mer kjent
internasjonalt enn statsforetaksformen, og er således enklere å forholde
seg til for utenlandske donorer av forskningsmidler. Disse
medlemmer ser at den foreslåtte skatteplikt vil
ramme midler ment for forskning, og mener på denne bakgrunn
at den foreslåtte endring i skatteloven § 2-30
er uheldig. Skatteplikt vil videre ramme donorers incentiver til å bidra
med ressurser til forskning. Disse medlemmer mener
departementet bør finne en tilpasningsløsning
til EØS-avtalen artikkel 61, eller på egnet måte
kompensere for reduksjonen i midler til forskning lovendringen vil innebære.