Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
viser til det fremlagte lovforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget våren
2003 vedtok lov om frittstående skoler. For de frittstående
videregående skolene ble imidlertid bestemmelsene fra privatskoleloven
i hovedsak ført videre. Det innebar blant annet at kravet til
formål for å få godkjenning ble opprettholdt
for de videregående skolene.
Disse medlemmer viser til at kravet til formål
i friskoleloven § 2-2 gjør lovverket
vanskelig å praktisere på en god måte.
Med økt mangfold også i den offentlige skolen,
er begrepet "faglig-pedagogisk alternativ" blitt vanskelig å definere.
Dessuten inneholder dagens regler et så stort rom for politisk skjønn
at hyppige regjeringsskifter skaper rettsusikkerhet og uforutsigbarhet
for borgerne.
Disse medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå tyder
på at foreldre med barn i frittstående skoler
er noe overrepresentert i lavinntektsgrupper, og samtidig har noe
høyere utdanning enn gjennomsnittet. Det er etter disse
medlemmers oppfatning viktig at friskoler skal være
et reelt tilbud til alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå tyder på at
målsetningen i stor grad nås.
Disse medlemmer vil understreke at foreldres rett
til å velge en alternativ skole for sine barn er sikret
blant annet gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon. Det er derfor
ingen motsetning mellom å arbeide for en sterk offentlig
skole og å sikre foreldrene rett til å velge en
annen opplæring for sine barn, i tråd med egne
idealer. Disse medlemmer ser denne retten som en
viktig demokratisk rett. Friskoleloven verner om minoritetenes rettigheter.
Derfor er friskoleloven en demokratisering av skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at den offentlige skolen
er en av de viktigste møteplassene vi har. En felles offentlig
skole skal sikre fellesskap og mangfold, og gi alle en god og likeverdig
utdanning uavhengig av deres økonomiske, kulturelle eller
religiøse bakgrunn. Disse medlemmer er derfor
bekymret for at Regjeringen nå ønsker å svekke
den offentlige fellesskolen gjennom å gjøre det
enklere å opprette private skoler. Disse medlemmer mener
derfor at den tidligere privatskoleloven var tilstrekkelig med de
tilleggene som medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslo i Innst. O. nr. 80 (2002-2003). Disse
medlemmer er derfor imot at kravet til formål forsvinner,
og at friskolene skal ha en automatisk rett til godkjenning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens
forslag om å gi private videregående skoler rett
til godkjenning og statstilskudd uavhengig av hva deres formål
for opplæringen er. Disse medlemmer ønsker
ikke å gjøre det enklere å etablere
private utdanningstilbud, ettersom grunnopplæringen er,
og fortsatt bør være, en av våre viktigste
offentlige velferdsoppgaver. Det er et offentlig ansvar å sørge
for et godt og likeverdig grunnopplæringstilbud for alle
innbyggere.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen begrunner
lovendringen med et ønske om økt valgfrihet for
foreldre og elever. Disse medlemmer finner begrunnelsen
lite troverdig. Valgfriheten er bare reell hvis den representerer
et reelt alternativ for et flertall av befolkningen. Etter disse
medlemmers oppfatning vil kun et fåtall få den økte
valgfriheten som lovendringen bærer bud om. Det vil fremdeles
koste penger å gå på private skoler,
og de vil først og fremst etableres i sentrale strøk.
Evalueringer fra det svenske skoleverket viser at de som i realiteten
orienterer seg blant og benytter seg av private skoletilbud, er
foreldre med høy utdanning og inntekt. Friheten til å velge
blir dermed ikke rettferdig fordelt.
Disse medlemmer viser til at land som har ført
en langt mer liberal praktisering med privatskoler, har erfart økt
segregering og større sosiale forskjeller. Disse
medlemmer frykter at en lovendring vil medføre
etablering av langt flere private videregående skoler enn
i dag, og at dette igjen vil lede til økte sosioøkonomiske,
etniske og prestasjonsmessige skiller, både mellom elevene
og mellom skolene. Dette vil i så fall være en
nedbryting av de prinsippene som det norske utdanningssystemet er
bygd opp på.
Disse medlemmer er bekymret over beveggrunnene
bak forslaget om å fjerne formålskravet til private
videregående skoler. Departementet skriver i proposisjonen:
"Et krav til formål som vilkår for godkjenning
vil være vanskeligere å praktisere enn et rent
krav til innhold og kvalitet. Ettersom vurderingen av formål
innholder et større element av skjønn enn et krav
til innhold og kvalitet, medfører dette blant annet en
større grad av uforutsigbarhet for søkeren."
Det kan, slik disse medlemmer leser proposisjonen,
virke som om Regjeringen utviser en større omtanke for
og har et større fokus på de private skoleetablererne,
enn på skoleelevene. Målsettingen kan ikke kun
være å gjøre det enklere for ulike søkere å etablere
privatskoler. Motivet må først og fremst være å sørge
for et høyt kvalitetsnivå på det lærings- og
skolemiljøet som elevene skal gjennomgå sin videregående
utdanning i. Disse medlemmer mener at ordningen med
helhetlig skjønnsvurdering av søknader gir offentlige
myndigheter en helt nødvendig mulighet til å kvalitetssikre
de private skoletilbudene, og går derfor imot en forenkling
av kravene. Det skal ikke være lett å etablere
noe så viktig og vanskelig som et godt videregående
opplæringstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at Fremskrittspartiet
vil ha et system med fri skoleetablering innenfor rammen
av et nasjonalt godkjenningsorgan og finansiert med statlige skolepenger
som innebærer at staten betaler skolepenger for eleven
til den skolen som eleven velger. Fremskrittspartiet er tilfreds
med at lovendringen omhandlet i denne loven nok en gang gir et lite
men viktig skritt på vegen frem mot Fremskrittspartiets skolesystem.
For Fremskrittspartiet er det viktig å gi elever og foreldre
mulighet til fritt skolevalg. For at slik valgmulighet og valgfrihet
skal bli best mulig er det etter Fremskrittspartiet syn også viktig
at muligheten til etablering av skole er åpen for alle. Disse medlemmer mener
at godkjenning fra godkjenningsmyndighet skal baseres på at
opplæringslovens bestemmelser tilfredsstilles og ikke på hvem
som eier skolen. Disse medlemmer mener det heller
ikke bør være slik at det offentlige gjennom kommuner
og fylkeskommuner gis en særrett til å drive skoler innenfor
grunnutdanningen i Norge. Disse medlemmer understreker
at for å gjøre det mulig med fritt skolevalg må også finansieringen
av grunnutdanningen i Norge likebehandle alle skoler uavhengig av
eierskap. Disse medlemmer viser til situasjon og
utvikling i våre nærmeste naboland Danmark og
Sverige, som riktignok har valgt innbyrdes ulike modeller, men like
fullt slik at begge land har åpen adgang til skoleetablering
der offentlige midler følger elevplassen. Disse
medlemmer har ikke registrert signaler om at våre
naboland vil endre sine skolemodeller eller at læringsresultatene
blant danske og svenske skoleelever står betydelig tilbake
i forhold til resultatene hos norske skoleelever der offentlig myndighet
har hatt tilnærmet skolemonopol.
Disse medlemmer tror ikke at norsk skole står
foran en dramatisk overføring av elever fra offentlig skole
til frittstående skole når friskoleloven nå utvides
til også å gjelde videregående skoler.
Men disse medlemmer peker på at større
mulighet for etablering av skoler drevet av andre enn kommuner og
fylkeskommuner vil gi konkurranse mellom skoler og utvikling av
skoletilbud som ikke er helt lik offentlig drevet skole. Disse
medlemmer mener at også andre aktører
enn kommuner og fylkeskommuner på en utmerket måte
kan drive skole og derfor bør få mulighet til
det. Disse medlemmer mener at mangfold og kompetanse
utenfor offentlig sektor må mobiliseres for å skape
kvalitetsutvikling i skolen. Fri skoleetablering, fritt skolevalg
og finansiering som følger eleven er for Fremskrittspartiet grunnforutsetningene
i en slik kvalitetsutvikling. For Fremskrittspartiet er det viktig å bryte
det offentlige skolemonopolet og ikke ønskelig å opprettholde
særvilkår for kommunal og fylkeskommunal skoledrift. For disse
medlemmer er hensynet til elevene det grunnleggende - ikke
hensynet til offentlig eierskap eller offentlig ansatte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
en sterk offentlig skole der det er rom for alle, uavhengig av sosiale
skillelinjer, funksjonsnivå, etnisk bakgrunn og trosretning.
I respekt for foreldrenes rett til å velge opplæring
for sine barn utifra egen overbevisning, ønsker Senterpartiet å opprettholde bestemmelsene
i privatskoleloven når det gjelder videregående
opplæring. Dette medlem mener foreldrenes
rett til selv å velge opplæring for sine barn ivaretas
tilfredsstillende gjennom gjeldende lovbestemmelser og derigjennom
er i overensstemmelse med Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner. Dette
medlem viser til Senterpartiets program der partiet ønsker
en videreføring av kravet om at frittstående videregående
skoler skal ha et alternativt formål lagt til grunn for
sin opplæring. Etter dette medlems oppfatning
understreker et slikt krav selve kjernen i foreldreretten, nettopp
retten til å velge mellom reelle opplæringsalternativ som
i sitt innhold fungerer som supplement til den offentlige skolen,
og ikke en rett til å velge mellom skoler som etableres
i direkte konkurranse med den offentlige skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at forslaget til ny
lov om frittstående skoler krever at det legges økt
vekt på kontroll og tilsyn med de frittstående
skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog
representanten Simonsen ønsker forsterket tilsyn
med alle skoler. Disse medlemmer ønsker
også et uavhengig tilsyn, og vil derfor flytte tilsynet
fra fylkesmannen til egen avdeling under NOKUT. Disse medlemmer understreker
at tilsynet må foregå på den enkelte
skole. Disse medlemmer ønsker også at
foreldrevalgte representanter skal få en tilsynsrett parallelt
med offentlig tilsynsmyndighet.
Komiteen viser til Stortingets flertallsvedtak 11. juni
2003:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et lovforslag
om godkjennelse med rett til tilskudd av private videregående
skoler i løpet av vårsesjonen 2004."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
mener det er viktig at retten til alternativt skolevalg for alle
elever i grunnopplæringen blir ivaretatt gjennom lovutvidelsen. Flertallet peker på at
valgfrihet vil kunne gi større mangfold i grunnutdanningen
og derved også grunnlag for bedre kvalitet i tilbudet til
elevene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader foran
under pkt. 2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sine merknader og forslag
i forbindelse med behandlingen av lov om frittstående skoler (friskoleloven)
i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) vedrørende Ot.prp. nr. 33
(2002-2003) og Innst. O. nr. 127 (2002-2003) vedrørende
Ot.prp. nr. 80 (2002-2003). Disse medlemmer har det
samme syn på godkjenning, tilsyn og finansiering som det
ble gitt uttrykk for ved behandling av disse to sakene.
Disse medlemmer er fornøyd med at friskoleloven
nå utvides til også å omfatte videregående skoler
slik at alle barn i grunnutdanningen behandles likt. Disse
medlemmer vil i denne saken ikke gjenta alle merknader og
forslag fra behandlingen av Innst. O. nr. 80 (2002-2003) og Innst.
O. nr. 127 (2002-2003), men konsentrere seg om noen viktige forhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
har merket seg at departementet understreker de folkerettslige forpliktende
avtaler som Norge er bundet av, og som gir enhver rett til å velge en
alternativ skole for sine barn. Gjennom behandling av Innst. O.
nr. 80 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) er ny lov om frittstående
skoler vedtatt slik at foreldre til barn i grunnskolen er blitt
sikret denne valgfriheten. Departementets forslag innebærer
at denne retten til valgfrihet utvides til videregående
skoler og derved vil omfatte alle barn under grunnutdanning i Norge. Flertallet er
tilfreds med denne utvidelsen som sikrer likebehandling av alle foreldre
med barn i grunnutdanningen og derved også likebehandling
av alle elever under utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen argumenterer
for at lovendringen vil føre til et større samsvar
mellom norsk skolelovgivning og internasjonale avtaler som vi er
bundet av, blant annet prinsippene om mål for utdanning i
FNs barnekonvensjon artikkel 29.1. Det er disse medlemmer dypt
uenige i. I artikkel 29.1 punkt D i Barnekonvensjonen står
det at barnets utdanning skal ta sikte på
"å forberede barnet til et ansvarlig liv i et
fritt samfunn, i en ånd av forståelse, fred, toleranse,
likestilling mellom kjønnene, og vennskap mellom alle folkeslag,
etniske, nasjonale og religiøse grupper, og personer som
tilhører urbefolkninger."
En lovendring som legger til rette for et mer privatisert og
segregert skolesystem vil, etter disse medlemmers oppfatning,
stride direkte mot denne målsettingen i Barnekonvensjonen. Disse medlemmer mener
at lovendringen tvert om vil svekke den grunn- og videregående
skolen som en felles møteplass. Mens den offentlige skolen
har vært enestående ved at den har vært
et felles møtested og en sosialiseringsarena der elever
fra ulike samfunnslag og livssituasjoner har lært av og
med hverandre, åpner lovendringsforslaget for et langt
mer segregert skolesystem, der elever med ulik bakgrunn går
på ulike skoler. Det vil etter disse medlemmers oppfatning
være svært uheldig, ikke minst i et integreringsperspektiv.
Komiteen viser til at et flertall av
høringsinstansene gir sin tilslutning til forslaget om å erstatte krav
til formål med krav til innhold og kvalitet når
det gjelder godkjenning av frittstående skoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at krav til formål
ble fjernet for frittstående grunnskoler fra og med 1. oktober 2003. Disse
medlemmer registrerer at departementet nå foreslår å endre
kravet for de videregående skolene fra kravet om formål
til krav om innhold og kvalitet, slik at grunnskole og videregående
skole har det samme lovverket. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til det som komiteens medlemmer fra de samme partier
uttrykte i forbindelse med behandlingene av friskoleloven (Innst.
O. nr. 80 (2002-2003):
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag
om å gi private grunnskoler rett til godkjenning og tilskudd
fra staten uavhengig av formål. Disse medlemmer mener grunnskolen
skal gi alle elever en felles plattform, og har en viktig funksjon
som møteplass for barn med ulik bakgrunn. Bare en felles
offentlig skole kan sikre et slikt fellesskap og mangfold, og gi
alle en god og likeverdig utdanning uavhengig av deres økonomiske,
kulturelle, eller religiøse bakgrunn."
Etter disse medlemmers oppfatning er våre internasjonale
forpliktelser dekket med gjeldende lovverk. Disse medlemmer kan
derfor ikke se at argumentet om å endre privatskoleloven
for å fylle våre internasjonale forpliktelser
er gyldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog
representanten Simonsen peker på at når
godkjenning skjer etter vurdering av innhold og kvalitet, må også en
elev på frittstående videregående skoler
kunne foreta omvalg iht. opplæringsloven § 3-1
fjerde ledd uten at fylkeskommunen skal gjøre vedtak om
slikt omvalg for eleven, og slik at rett til klageadgang blir ivaretatt
gjennom bruk av opplæringslovens § 15-2.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 3-3 fjerde ledd
skal lyde:
Opplæringsloven § 3-1 fjerde
ledd om omval gjeld tilsvarande for elevar i vidaregåande
skolar som er godkjende etter denne lova."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
har merket seg at departementet har videreført bestemmelsen
om vertskommunens uttalerett og forbeholdet om vesentlige negative
konsekvenser for vertskommunen av en etablering av ny frittstående
skole til også å gjelde for vertsfylket når friskoleloven
utvides til å omfatte videregående skoler.
Flertallet har også merket seg departementets påpekning
av at
"det er viktig å finne balansen mellom hensynet til
fylkeskommunens muligheter til å ivareta oppgavene som
følger av opplæringslovens § 13-3,
og hensynet til muligheten for å etablere frittstående
videregående skoler."
Flertallet viser til departementets påpekning av
de folkerettslige forpliktende avtaler som har betydning for grunnopplæringen
i Norge tydeliggjort i to prinsipper; foreldres rett til å sikre
utdanning for sine barn i samsvar med egen overbevisning og foreldres
rett til å velge andre skoler for sine barn enn de som
er opprettet av offentlig myndighet.
Flertallet legger til grunn at offentlig godkjenningsmyndighet
tydelig vektlegger behovet for balanse mellom videregående
skoler drevet av det offentlige og frittstående videregående
skoler ved behandling av søknader om oppretting av nye
frittstående skoler.
Flertallet mener det er på denne måten
foreldres grunnleggende rettigheter til valg når det gjelder barns
utdanning, best kan sikres iht. folkerettslige forpliktelser.
Flertallet understreker at fylkeskommunal uttalelse
ikke innebærer en fylkeskommunal vetorett ved behandling
av søknader om etablering av frittstående videregående
skoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at fylkeskommunenes
uttalelse skal tillegges avgjørende vekt, dersom etablering
av private videregående skoletilbud vil medføre negative
konsekvenser for fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som har det
helhetlige ansvaret for tilbud, strukturering og planlegging av
all videregående opplæring, og disse må derfor
sikres stor grad av innflytelse når det gjelder etablering
av private videregående skoler. Opprettelser av nye privatskoler vil
kunne gi flere negative følger for det vertsfylket de etablerer
seg i. Blant annet vil det kunne true eksistensen til andre videregående
skoler i fylket eller deler av opplæringstilbudet deres.
I distriktene kan det også føre til at flere av
elevene må flytte på hybel. Disse medlemmer mener
derfor at vertsfylket må ha stor og reell innflytelse på godkjenning
av privatskolesøknader. Uten reell innflytelse vil det
være umulig for fylkeskommunen å forvalte ansvaret
for den videregående opplæringen på en
fullgod måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ønsker primært
ikke å gi vertskommune eller vertsfylke innsigelsesrett
i forbindelse med søknad om etablering av frittstående
skole. Disse medlemmer vil understreke dette gjennom
selve lovteksten og fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-1 andre ledd
skal lyde:
Vertskommunen kan gi fråsegn før departementet
gjer vedtak i saka.
§ 2-2 andre ledd skal lyde:
Vertsfylket kan gi fråsegn før departementet
gjer vedtak i saka."
Komiteen har merket seg forslaget om
meldeplikt til elevers hjemkommune om behov for læreplass
ved inntak på VKI. Komiteen forutsetter
at frittstående videregående skoler aktivt arbeider
for å etablere praksisplasser og læreplasser for
egne elever i samarbeid med fylkeskommunen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at fylkeskommunene
i dag sliter med å skaffe et tilstrekkelig antall læreplasser. Det
har vært en sterk elevvekst i yrkesopplæringen, og
det forventes en ytterligere vekst i de kommende årene.
Dette vil kunne gi en dramatisk mangel på læreplasser.
Dersom det ikke iverksettes tiltak, er det anslått at vi
vil mangle 6 000 læreplasser innen 2008.
Disse medlemmer mener at private aktører som
oppretter videregående yrkesutdanninger, skal ha et klart
og selvstendig ansvar for å skaffe og formidle læreplasser
for sine elever. I dag er det fylkeskommunene som har ansvar for å koordinere
formidlingen av læreplasser. Disse medlemmer mener fylkeskommunen
skal ha oversikt over hvilke læreplasser som fins i fylket
og være informert om behovet for læreplasser til
enhver tid. Men disse medlemmer mener fylkeskommunen
ikke skal belastes med merarbeid med å skaffe og formidle
læreplasser knyttet til private utdanningstilbud. Disse
medlemmer mener videre at det offentlige kun skal yte statstilskudd
til private videregående utdanninger som garanterer og
tilrettelegger for fullverdige utdanningsløp fra skole
til bedrift.
Komiteen slutter seg til departementets
konklusjon om at internasjonale videregående skoler i Norge
kan godkjennes med rett til offentlig tilskudd. Komiteen forutsetter
som departementet at slike skoler er åpne for alle, at
også andre undervisningsspråk enn engelsk kan
godkjennes, at skolen tilbyr tilfredsstillende norskopplæring,
og at norske myndigheter kan føre tilsyn med slike skoler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at norske videregående
skoler i utlandet har fått en tilsvarende betinget mulighet
for godkjenning i departementets forslag. Flertallet peker
på at det vil være snakk om få skoler
og små skoler, men at norske videregående skoler
i utlandet likevel vil kunne ha stor betydning for norske foreldre
med barn som av ulike grunner bor og/eller arbeider i utlandet. Flertallet mener
at en norsk videregående skole i utlandet noen steder bør
kunne være et alternativ til bruk av internasjonal eller
nasjonal skole i landet der norske foreldre og norske barn oppholder
seg.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Simonsen, legger til grunn at norske frittstående
skoler i utlandet så langt det er praktisk mulig behandles
på samme måte som frittstående skoler
i Norge og slik at godkjenning gir samme rett til offentlig støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog
representanten Simonsen mener at retten til godkjenning
også må gjelde norske frittstående videregående
skoler i utlandet, internasjonale frittstående videregående
skoler i Norge og frittstående videregående skoler
opprettet for funksjonshemmede. Denne retten bør bli klargjort
i lov og ikke som foreslått basert på mulighet
for godkjenning etter departementets vurdering. Lov om frittstående
skoler har jo nettopp til hensikt å likebehandle ikke-offentlige
skoler og komme bort fra skjønnsmessig og/eller
politisk behandling av den enkelte søker. Disse
medlemmer viser til forslag til endret § 2-2
tredje ledd nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at
lovfestet rett for voksne til videregående opplæring
gjelder for voksne som er født før 1. januar
1978. Flertallet viser til at departementet i St.meld.
nr. 30 (2003-2004) varslet en gjennomgang av voksnes rett til videregående
opplæring. Denne gjennomgangen er igangsatt, og flertallet imøteser
resultatet av dette arbeidet. Flertallet ber departementet
komme tilbake til Stortinget med en sak som drøfter disse
resultatene.
Flertallet viser til forslaget fra Regjeringen om
at voksne søkere uten rett til videregående opplæring
ikke skal kunne tas inn som elever på frittstående videregående
skoler. Flertallet legger imidlertid til grunn at
denne endringen ikke skal gjelde eksisterende frittstående
videregående skoler som etter sin godkjenning i dag kan
ta inn voksne søkere uten rett til videregående
opplæring. Det faktiske antallet voksne elever uten rett
skoleåret 2004/2005 legges til grunn. Etter flertallets syn
bør disse skolene fortsatt kunne ha voksne elever uten
rett til videregående opplæring, og motta tilskudd
for disse elevene. Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at eksisterende frittstående
videregående skoler som etter sin godkjenning pr. 2004
kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående
opplæring, fortsatt kan gjøre dette. Det faktiske
antallet voksne elever uten rett skoleåret 2004/2005
legges til grunn for inntak og tilskudd."
Flertallet føyer i den forbindelse til
en forskriftshjemmel i § 3-1 femte ledd om at
departementet kan gi forskrifter om inntak av voksne søkere
uten rett til videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at retten til videregående
opplæring etter opplæringsloven er begrenset til
ungdom mellom 16 og 19 år, samt voksne født etter
1978 som ikke har fullført videregående opplæring. Disse
medlemmer mener at friskoleloven skal legge samme definisjon
til grunn for hvilke elever det skal kunne gis statstilskudd til.
Det vil være prinsipielt uheldig om en i friskoleloven
undergraver prioriteringen i opplæringsloven ved å gi
statstilskudd for voksne uten rett til videregående opplæring
når de er elever i frittstående videregående
skoler. Disse medlemmer viser til at en slik praksis
vil føre til at fylkeskommunen vil få trekk i
rammetilskuddet for elever som ikke er prioritert gjennom individuelle
rettigheter i opplæringsloven. Det er heller ikke lagt
inn tilskudd til fylkeskommunene i det generelle rammetilskuddet
for elever som ikke har rett. Disse medlemmer mener
at om en vil utvide retten til videregående opplæring,
må dette skje på grunnlag av en prinsipiell vurdering.
Skal en slik utvidelse få betydning for voksne som har
behov for en ny sjanse, må dette også omfatte
fylkeskommunen.
Disse medlemmer er enig med departementet i at
elever uten rett ikke skal utløse tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil inntil sak om voksnes mulighet
til å skaffe seg videregående utdanning er behandlet,
sikre eksisterende og tilsvarende ordninger gjennom lovverket. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-2 tredje ledd
skal lyde:
Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld
også norske frittståande vidaregåande
skolar i utlandet, internasjonale frittståande vidaregåande skolar
i Noreg og frittståande vidaregåande skolar oppretta
for funksjonshemma. Skolar oppretta for vaksne kan etter søknad
godkjennast særskilt etter ei samla vurdering. Før
ein internasjonal frittstående vidaregåande skole,
ein vidaregåande skole for funksjonshemma eller skolar
for vaksne blir godkjend, kan vertsfylket gi fråsagn i
saka.
§ 2-2 nytt femte ledd skal lyde:
Eksisterande skolar godkjende og drevne for vaksne både
med og utan rett kan oppretthaldast med tilskot ut fra den godkjenninga
dei har.
Nåværende femte, sjette og syvende
ledd blir sjette, syvende og nytt åttende ledd.
§ 3-1 andre ledd skal lyde:
Ved inntak til frittståande vidaregåande
skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3-1 prioriterast
føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande
opplæring etter opplæringslovas § 4-3.
Vaksne utan rett til opplæring etter opplæringslova
kan takast inn, men prioriterast etter vaksne med rett til vidaregåande
opplæring. Skolar for funksjonshemma og skolar godkjende
for vaksne kan også ta inn vaksne søkjarar utan
rett. Den frittståande skolen skal vurdere realkompetansen
til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast
inn som elev. Den frittståande skolen skal også kunne
delta i yrkesprøvingsarbeidet innafor dei studieretningane som
skolen er godkjend for. Norske frittståande vidaregåande
skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne."
Disse medlemmer vil subsidiært slutte
seg til regjeringspartienes merknad om at eksisterende frittstående
videregående skoler som etter sin godkjenning i dag kan
ta inn voksne søkere uten rett til videregående
opplæring, fortsatt skal kunne gjøre det.
Komiteen viser til behandling av Ot.prp.
nr. 33 (2002-2003) i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) vedrørende
skoler for funksjonshemmede, og gjentar at skoler godkjent etter
tilskuddsregel nr. 1 (offentlig tilskudd til grunnskoler for funksjonshemmede)
og nr. 2 (offentlig tilskudd til videregående skoler for funksjonshemmede)
i den tidligere lov nr. 73 av 1985 (privatskoleloven) etter lovendringen
i denne saken fortsatt skal være godkjent og får
videreført og uendret finansiering iht. § 6-6.
I tråd med komiteens ovenstående merknader om
voksnes inntak til videregående opplæring understreker komiteen at
skoler for funksjonshemmede som i dag er godkjent og som i dag tar
inn voksne elever uten rett til videregående opplæring,
fortsatt kan gjøre det og med finansiering etter § 6-6
i friskoleloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
peker på at når det gjelder læreplaner, må videregående
skoler for funksjonshemmede kunne få godkjent planer som
sikrer at skolens elever får opplæring tilpasset
sin spesielle situasjon. Flertallet legger til grunn
at videregående skoler for funksjonshemmede etter søknad
kan få godkjent læreplaner som tar utgangspunkt
i elevgruppens evner og forutsetninger og som sikrer elevenes faglege
nivå med tanke på senere yrkesvalg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at skoler
for funksjonshemmede elever må utvikle egne opplæringstilbud
til elevene med utgangspunkt i de ulike læreplanene for
videregående opplæring. Eleven skal ha tilpasset
opplæring. For mange elever betyr det at det må sys
egne opplæringsløp som bygges opp av moduler fra
læreplanene. Disse medlemmer vil understreke
at målet må være at opplæringen
skal føre fram til fullført fagutdanning eller
til kompetanse på lavere nivå som lærekandidat. Disse
medlemmer vil understreke at det er skolene på grunnlag
av den generelle godkjenningen, som skal utvikle opplæringstilbudene
for den enkelte elev.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er enige i at det
fortsatt er fylkeskommunene som skal ha ansvaret for realkompetansevurderinger av
voksne, også når det gjelder voksne som tas inn som
elever på friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen mener fylkeskommunen ikke skal
ha monopol på denne oppgaven og vil gi frittstående
videregående skoler myndighet til selv å vurdere
realkompetanse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Simonsen,
vil peke på at med de alminnelige reglene om delegering
av myndighet er det ikke er noe i veien for at fylkeskommunen delegerer myndigheten
til å vurdere realkompetanse til en friskole. Dette må imidlertid
gjøres under den klare forutsetning at det er fylkeskommunen
som har ansvaret, noe som blant annet betyr at fylkeskommunen må ha
instruksjonsmyndighet overfor friskolen.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
forutsetter at fylkeskommunene skiller mellom forvaltningsoppgaver
og driftsoppgaver. Fylkeskommunene har en plikt til å foreta
realkompetansevurderinger fortløpende, og dette
flertallet forutsetter at voksne som ønsker et
offentlig opplæringstilbud, ikke favoriseres framfor dem
som ønsker inntak på en friskole.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget
om at skolepengene ikke skal utgjøre mer enn 15 pst. av
tilskuddsgrunnlaget. Etter flertallets syn bør
det være rom for skolene til å kunne gi søskenmoderasjon.
Beregningene knyttet til skolepengenes størrelse bør
derfor ikke knyttes direkte opp mot den enkelte elev, men åpne
for at det i rimelig utstrekning kan gis søskenmoderasjon. Flertallet vil
imidlertid understreke at en rundere forståelse av bestemmelsen
ikke må innebære at størrelsen på skolepengene
for enkeltelever blir urimelig høye, og viser spesielt
til lovens formålsbestemmelse i § 1-1
første ledd og kravet om at skolene skal være åpne
for alle, jf. § 3-1 første ledd. Samme
mulighet gjelder for frittstående skolers bruk av friplass
der noen elever ikke betaler eller delvis betaler skolepenger, og
slik at elever som ikke betaler skolepenger også telles
med i elevtallet som gir grunnlag for offentlig støtte.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
legger til grunn at forslaget i § 6-4 tredje ledd
innebærer en videreføring av gjeldende bestemmelse
om at departementet etter søknad fra en friskole kan godkjenne
høyere skolepenger.
For dette flertallets syn er det et grunnleggende
prinsipp i friskoleloven, som i den tidligere privatskoleloven,
at friskolene skal være åpne for alle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet støtter departementet
i at det skal være en maksimumsgrense for skolepenger på 15
pst. av tilskuddsgrunnlaget. Disse medlemmer mener
i den forbindelse at de frittstående skolene ikke skal
ha mulighet til å søke om høyere skolepenger, fordi
dette i realiteten vil bryte med prinsippet om at skolene skal være åpne
for flest mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at bestemmelsene
om at skolepenger ikke kan utgjøre mer enn 15 pst. av det
tilskuddsgrunnlaget som Stortinget fastsetter, kan gjøre det
vanskelig for frittstående skoler basert på anerkjente
pedagogiske alternativer å gjennomføre sitt pedagogiske
opplegg. Disse medlemmer peker på at slike
alternativer ikke har motstykke i tilsvarende offentlig skole, og
at offentlig skole derfor heller ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag. Disse
medlemmer vil også gi slike frittstående skoler
en mulighet til å søke om å få godkjent
høyere skolepenger.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 6-2 tredje ledd
nytt femte punktum skal lyde:
Det same gjeld for skolar som har eit anerkjent fagleg-pedagogisk
alternativ med dokumenterte meirkostnader ut frå dette.
Nåværende femte punktum blir nytt sjette
punktum."
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker
en annen finansieringsmodell for grunnutdanning basert på at
staten betaler skolepenger (stykkpris) direkte til den skolen eleven
selv velger. En rekke forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre
en slik modell er blitt avvist av de øvrige partiene, Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn ikke fremme slikt
forslag på nytt i denne saken.
Disse medlemmer peker på at når
frittstående skoler krever skolepenger etter lovens bestemmelser
og begrensninger, bør både driftsutgifter og kapitalutgifter
telle med når det vurderes om offentlige tilskudd dekker
skolens reelle utgifter. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsgrunnlaget til frittstående
skoler til også å omfatte kapitalutgifter fra
og med skoleåret 2005/2006."
Disse medlemmer mener videre at offentlige
og frittstående skoler skal likebehandles også når det
gjelder finansiering innenfor dagens gjeldende finansieringssystem
og fremmer derfor følgende forslag:
"I § 6-1 endres
samtlige tilskuddssatser til frittstående grunnskoler fra
85 % til 100 %.
§ 6-3 andre ledd nr. 1 første
punktum skal lyde:
For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2,
blir 100 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot.
§ 6A-8 første ledd første
punktum skal lyde:
For skolar godkjende etter § 6A-1 blir
100 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot.”
Komiteen ønsker å gi
skoler som driver virksomhet som ikke er omfattet av friskoleloven,
adgang til etter søknad å kunne drive slik virksomhet uten å måtte
opprette et eget rettssubjekt for denne virksomheten. Det er en
forutsetning at den aktuelle virksomheten må være
nært knyttet til skolevirksomheten. Videre vil det være
en forutsetning at det er skoledriften som er hovedvirksomheten,
og at den aktuelle virksomheten bare utgjør en mindre del
av denne. Eksempler på slik virksomhet kan være
gartnerivirksomhet, oppdrett eller annen virksomhet, praksisopplæring
og opplæring av andre enn de som kan tas inn som elever
på skolen, jf. lovens § 3-1 etc.
Komiteen foreslår et nytt andre ledd
i § 1-4 om at departementet etter søknad
kan gjøre unntak for virksomhet som er nært knyttet
til skolevirksomheten og som utgjør en mindre del av den
totale virksomheten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har det syn at
alle skoler, enten de er offentlige eller frittstående,
må være i stadig utvikling og fungere godt i forhold
til nærmiljø og samfunn for øvrig. Dette
krever systematisk utprøvingsarbeid av nye pedagogiske
og organisatoriske løsninger. Flertallet mener
det bør legges bedre til rette for slik skoleutvikling
for friskolene. Slikt utviklingsarbeid bør også kunne
inkludere prøveprosjekter på områder
som reguleres av friskoleloven. Flertallet viser
til hjemmelen for å drive forsøksvirksomhet i
opplæringsloven § 1-4 når det
gjelder de offentlige skolene, og vil foreslå en likelydende
bestemmelse i en ny § 1-5 i friskoleloven:
"Departementet kan etter søknad frå ein
frittståande skole gi løyve til at det blir gjort
avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med
tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk."
Komiteen viser til at det har vært
flere tvister mellom skoler og elever om forståelse av
avtalen som er inngått om skoleplass ved avbrudd før
og etter skolestart. Komiteen er kjent med at Forbrukerombudet
har utarbeidet retningslinjer for hvordan slike avtaler bør
utformes. Med et stort antall aktører er det lett at mange
overser og ikke tar i bruk standardavtalene. Dette har ført
til at innbetalt skoleavgift i noen tilfeller ikke er blitt refundert
sjøl om skoleplassen ikke blir benyttet. Komiteen mener
det er viktig at avtaler om skoleplass har klare bestemmelser om
hva om skal skje dersom en elev ombestemmer seg og ikke benytter
en tildelt skoleplass.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
har merket seg at departementet vil innføre frist for å søke
godkjenning etter friskoleloven basert på forskrift. Flertallet er
opptatt av at behandlingstid for søknader ikke blir for
lang. Flertallet slutter seg likevel til forslaget
under den forutsetning at samlet behandlingstid for søknader
i første omgang ikke overstiger 12 måneder, og
slik at søkere som får godkjent sin søknad,
også får rimelig tid til å gjøre
dette kjent for foreldre og elever før oppstart av nytt
skoleår. Flertallet forutsetter at departementet
arbeider for å sikre en målsetning om at behandlingstiden
på nye søknader skal være kortere enn
12 måneder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er enig med departementet
i at det bør settes frister for søknader om godkjenning.
Skal fylkeskommunenes uttalerett ha noen verdi, er det viktig at
søknadene kan sees i sammenheng og vurderes mest mulig
samlet for å kunne se konsekvensene for det fylkeskommunale
tilbudet. Disse medlemmer har tillit til at departementet
foretar de vurderinger som er nødvendige og bruker den
tid som trengs, og ser ingen grunn til å lage egne regler
for saksbehandlingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener at den
enkelte friskole skal være en juridisk enhet, med et tilhørende
ansvarlig styre. Flertallet er opptatt av at forbudet
mot utbytte understrekes og videreføres.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
viser til at skolens styre skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget
skolen blir drevet etter, eksempelvis stiftelsesloven eller aksjeloven. Flertallet mener
dette bør komme tydeligere fram i lovteksten, og foreslår
derfor en tilføyelse i § 5-1 første
ledd i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen mener at frittstående
skoler må kunne opprette egne avdelinger uten etablering
av selvstendig juridisk enhet for hver avdeling.
Disse medlemmer har merket seg departementets
begrunnelse for å endre friskolelovens bestemmelser om
styre i § 5-1. Disse medlemmer ønsker å understreke
eiers mulighet til å fastlegge antall styremedlemmer og
varamedlemmer samt å videreføre muligheten for
at to eller flere skoler med departementets godkjennelse kan ha
felles styre. I tråd med at disse medlemmer åpner
for at en frittstående skole kan opprette egne avdelinger, åpner disse
medlemmer også for at slike avdelinger kan ha egne
driftsstyrer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 5-1 første
ledd, nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Styret er valt av eigaren, som fastset kor mange medlemmer
og varamedlemmer styret skal ha. Med samtykke frå departementet
kan to eller fleire skolar har sams styre.
Nåværende andre punktum blir nytt fjerde
punktum."
Komiteen ønsker å endre
henvisningen i § 4-2 fjerde ledd siste punktum,
fra arbeidsmiljølova kap. 10A og 10B til arbeidsmiljølova § 54D.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, ønsker
snarlig ikrafttredelse for å legge til rette for at frittstående
skoler som tar sikte på oppstart fra starten på skoleåret
2004/2005 får mulighet til det. Flertallet foreslår
derfor at loven skal tre i kraft 1. desember 2004.
Komiteen har merket seg synspunkter
om at lovforslaget kan gi uklarhet mellom fagskoler og fagskolelov
på den ene side og frittstående videregående skoler
og friskolelov på den annen side fordi førstnevnte
ikke har godkjenningsordning med tilhørende rett til statlig
finansieringsordning.
Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr.
78 (2002 -2003) i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 32 (2002-2003)
angående lov om fagskoleutdanning, og spesielt til følgende:
"Komiteen har registrert at søkningen til
bl.a teknisk fagskole har gått ned de senere år.
Dette står i sterk kontrast til undersøkelser
som viser at Norge i fremtiden vil ha et økt behov for
personer med korte yrkesrettede utdanninger. Samspill mellom utdanningstilbyderne
og arbeidslivet må bedres, og komiteen vurderer det slik
at dette naturlig kan skje ved et aktivt samarbeid om kvalitetssikringen
av disse utdanningene. Komiteen mener at en mer aktiv markedsføring
og en avklaring av finansieringen som kan sikre økonomisk
forutsigbarhet vil kunne virke positivt på søkningen
til denne utdanningen.
Komiteen viser til at utdanning
ved fagskolene skal være et alternativ til høyere
utdanning og skal synliggjøre kortere yrkesrettede utdanninger
som et reelt alternativ til de lengre utdanningsløpene
ved høyskolene og universitetene. Utdanningen skal bidra
til å sikre arbeidsmarkedet kompetanse innenfor yrkesfagene
utover det som videregående skole gir. Komiteen viser til
at det er et bredt spekter av utdanninger som vil kunne defineres
inn som fagskole. Et sentralt mål for all utdanning på dette
nivået må være å utdanne reflekterte
yrkesutøvere med høy faglig og yrkesetisk standard.
For de fleste lengste utdanningene (2 år) må målet
være å gi kompetanse til arbeid og oppgaver på ledernivå innenfor
privat, offentlig og tredjesektor."
Komiteen påpeker at det ikke foreligger
slik avklaring av finansieringen og følgelig heller ikke avklaring
mht. økonomisk forutsigbarhet for de fagskoler som nå har
søkt om godkjenning etter fagskoleloven og som nå er
i ferd med å få sine søknader vurdert.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, finner det naturlig at fagskolene som nå har
fått en plassering i utdanningssystemet gjennom et eget
lovverk, også får en finansieringsordning som
gir en egnet fordeling mellom offentlige og private ytelser.
Komiteen viser til at lovutkastet lovteknisk samler
alle bestemmelser som gjelder skoler som gir yrkesrettet opplæring
som ikke blir gitt ved offentlige videregående skoler.
Opplæringsloven som omfatter offentlige skoler, definerer
videregående opplæring til at den skal gi studiekompetanse,
yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå,
jf. § 3-3.
Komiteen viser også til lov om fagskoleutdanning.
Fagskolene er etablert som et utdanningstilbud som skal gi kortere
yrkesrettede utdanninger som bygger på fullført
videregående opplæring, jf. lovens § 1.
Med lov om fagskoler fikk man et sammenhengende opplæringssystem
fra grunnskole til universitet og høgskoler, med fagskolene
som forvaltere av den praktiske opplæringen etter videregående
opplæring.
Utdanninger som etter objektive kriterier ligger på samme
nivå, kan nå bli godkjent etter to ulike lover,
og komiteen ser at dette kan skape uklarhet. Fagskolenes
status og plass i utdanningssystemet ble gitt gjennom innføringen
av lov om fagskoler og friskoler.
Komiteen ber departementet vurdere om all yrkesrettet
utdanning ut over videregående opplæring bør
forankres i fagskoleloven. På den måten vil man
få et ryddig system og et oversiktlig system både for
tilbydere og studenter.
Komiteen ber departementet legge frem egen sak
for Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av finansieringsordningen
for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom
videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens
merknader om disse to forhold.
Komiteen viser til at alle forskrifter og rutiner for
godkjenning av fagskoletilbud var ferdig utarbeidet sommeren 2004.
NOKUT har nå til behandling om lag 20 søknader
om godkjenning. Under forutsetning av at disse søknadene
inneholder komplette opplysninger og holder høy nok faglig
kvalitet, vil de første tilbudene bli godkjent i november
2004. Deretter godkjennes søknadene fortløpende.
Noen av søknadene kommer fra skoler som allerede mottar
tilskudd etter lov om friskoler. Søkere som får
NOKUT-godkjenning for sitt tilbud, og som ikke har offentlig støtte,
har etter fagskoleloven adgang til å søke om det.
Komiteen viser til at komiteen i Innst. O. nr. 78
(2002-2003) presiserte at
"Komiteen slutter seg til departementets forslag som legger
til grunn at utdanningstilbud som i dag mottar offentlig tilskudd
etter privatskoleloven, beholder dette ved eventuell godkjenning
etter lov om fagskoleutdanning. Dette må etter komiteens
oppfatning også inkludere muligheter for støtte
til fornyelse og utvikling av disse utdanningstilbudene."
Videre viser komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til
at medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen i
samme innstilling understreket at
" … også nye skoler som blir godkjent
etter privatskoleloven § 3 d) og e), skal behandles
på samme måte som godkjente skoler i dag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at bestemmelser
om videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring
som ikke blir gitt ved videregående offentlig skole, har fått
egne bestemmelser i nytt kapittel 6A. Disse medlemmer peker
på at slike skoler bør kunne utarbeide egne vilkår
for inntak for å kunne sikre at elever kan gjøre
seg nytte av den yrkesrettede opplæringen som skolen gir,
der det også kan settes andre vilkår enn de som
gjelder i offentlig videregående skole.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 6A-3 nytt første
og andre ledd skal lyde:
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for dei som fyller vilkåra for inntak. Desse
vilkåra skal framgå av inntaksreglementet til skolen.
Andre vilkår for inntak enn dei som gjeld i offentlege
vidaregåande skolar, kan setjast for å sikre at elevane
kan gjere seg nytte av den yrkesretta opplæringa skolen
gir.
Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar
utan rett til vidaregåande opplæring.
§ 6A-3 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser vilkåra
for inntak og prioriteringa av søkjarane, dersom søkinga
er større enn kapasiteten til skolen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
forutsetter at det skjer en likebehandling av offentlige og frittstående
skoler med hensyn til informasjon og inntaksprosedyrer, blant annet
ved at søkerne til videregående skoler kan få oversikt over
alle videregående skoler. Fylkeskommunene må skille
mellom sine forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver. Flertallet forutsetter
at departementet følger utviklingen for å sikre
likebehandling og ikke-diskriminerende praksis mellom offentlige
og frittstående skoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet reagerer skarpt på hvordan
Regjeringen forvalter det overordnede ansvaret for det videregående
opplæringstilbudet. I proposisjonen uttales det at:
"I tiden fram til 2009 er det forventet en vekst i antall
unge med rett til videregående opplæring med om
lag 20 prosent på landsbasis. En vekst i antall elever
i frittstående skoler kan spare fylkeskommunen for investeringer
og utstyr."
De neste årenes elevtallsvekst har lenge vært kjent,
uten at Regjeringen har vært villig til å foregripe
utviklingen med økte investeringer og finansiering. Å bruke
flere etableringer av private skoler som middel for å imøtekomme
elevtallsveksten kan etter disse medlemmers oppfatning
ikke forstås som annet enn en stor offentlig ansvarsfraskrivelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at nødvendig
kapasitet innenfor videregående utdanning etter disse
medlemmers syn best sikres gjennom en finansieringsordning
der statlige penger følger eleven og der det offentlige
ikke er eneste/dominerende aktør innenfor drift
av videregående skoler. Disse medlemmer understreker
spesielt at ved en slik finansieringsmodell vil finansieringen være
innrettet mot behovet for plasser og ikke innrettet etter rammetilskudd
til fylkeskommunen.
Disse medlemmer peker på godkjenningsordning
for frittstående skoler med tilhørende rett til offentlig
tilskudd kan øke antall slike skoler. Disse medlemmer understreker
betydningen av klare forskrifter for frittstående skolers
virksomhet for å sikre at skolene forstår
regelverket og for at tilsyn med virksomheten på den enkelte
skole er basert på felles og lik forståelse av
regelverket hos tilsynsmyndighet. Disse medlemmer legger
til grunn at både den enkelte skole og departementet har
god dokumentasjon knyttet til godkjenning av - og rapportering fra
- den enkelte skole.
Disse medlemmer peker på at elevtelling
i offentlige og frittstående skoler bør baseres
på samme tellesystem for å sikre korrekt tallgrunnlag
for utregning av normalsats og sikre sammenlignbare tall.
Disse medlemmer peker på at i forbindelse med
den generelle kompensasjonsordning for merverdiavgift som trådte
i kraft 1. januar 2004, jf. lov av 12. desember
2003 nr. 108 (kompensasjonsloven), synes det å fremgå av
Finansdepartementets prinsipputtalelse til forskrift
nr. 117 at utleier av fast eiendom vil bli behandlet på ulik
måte ved utleie til hhv. offentlig og privat skole. Disse
medlemmer forutsetter at regelverk for kompensasjon av merverdiavgift
om nødvendig justeres for å sikre full likebehandling
ved utleie av bygg til skoledrift.