Til Odelstinget
Forslagsstillerne viser til at i fjor drepte ti menn sine nåværende
eller tidligere partnere. I flere tilfeller hadde de felles barn.
Etter dagens lovgivning vil den gjenlevende ektefelle, det vil si
drapsmannen, automatisk overta foreldreretten til barnet.
Forslagsstillerne anfører at det burde være
en selvfølge at man ikke uten videre overfører
foreldreansvar til en som har drept den andre av foreldrene. Konsekvensen
av dagens ordning er at dersom man skal unngå at foreldreansvaret
havner hos den andres drapsmann, må en samtidig eller senere,
føre en egen sak om foreldreansvaret med de belastninger
dette innbærer for de nærstående.
Etter forslagsstillernes mening vil det være langt mer
hensiktsmessig at man i slike alvorlige saker hvor en av foreldrene
har drept den andre, får en midlertidig avgjørelse
av spørsmålet om foreldreansvar i forbindelse
med straffesaken.
Forslagsstillerne viser til at det er svært viktig at man
får en avgjørelse om foreldreansvar samtidig med
at skyldspørsmålet avgjøres, slik at
foreldreansvar for barnet ikke ligger hos den andres drapsmann.
Rettsteknisk er samtlige endringer foretatt i barneloven.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"Vedtak til lov
om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 38 nytt tredje ledd skal
lyde:
Dersom den eine av foreldra er sikta,
tiltalt eller dømt for å ha forvoldt den andres
død etter straffeloven § 228, legemsfornærmelse
med døden til følge, straffeloven § 229
og § 231, legemsbeskadigelse med døden
til følge, eller straffeloven § 233,
forsettlig eller overlagt drap, får attlevande som ikkje
har del i foreldreansvaret ikkje foreldreansvaret etter annet stykke.
Tingretten skal i forbindelse med straffesaken fatte midlertidig
vedtak om foreldreansvar etter loven § 63. Attlevande
eller andre nærstående, kan reise ny sak om å få foreldreansvar
etter § 63, etter at dom i straffesaken er rettskraftig.
Dersom ingen reiser ny sak etter loven § 63 innen
tre måneder etter at dom i straffesak er rettskraftig,
vil tingrettens avgjørelse om foreldreansvar bli å anse
som endelig.
Nåværende tredje, fjerde og femte
ledd blir fjerde, femte og nytt sjette ledd.
§ 63 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den som krever foreldreansvaret
er siktet, tiltalt eller dømt for å ha forvoldt
den andre av foreldrenes død etter straffeloven § 228,
legemsfornærmelse med døden til følge,
straffeloven § 229 og § 231,
legemsbeskadigelse med døden til følge, eller straffeloven § 233,
forsettlig eller overlagt drap, skal retten berre gå med
på kravet dersom dette utvilsomt er til barnet sitt beste.
Nåværende tredje, fjerde, femte,
sjette, syvende og åttende ledd blir fjerde, femte, sjette,
syvende, åttende og nytt niende ledd.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq,
lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til brev fra Barne- og familiedepartementet av 28. juni
2004 (vedlegg), der det vises til at det pågår
et arbeid i Barne- og familiedepartementet med problemstillingen. Det
går blant annet frem av dette brevet at en interdepartemental
arbeidsgruppe har kommet med forslag til endringer i barneloven
som berører forslaget. Disse endringene har vært
ute på høring med frist 2. juli 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil understreke at problemstillingen er
komplisert. Det er derfor viktig at den ordinære saksgangen
med høringer og vurderinger følges, slik at alle
konsekvenser blir kjent. Flertallet vil derfor avvente
Regjeringens vurderinger og eventuelle forslag til endringer av
barneloven, for å kunne se disse i sammenheng med forslaget
i Dokument nr. 8:80 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brevet fra Barne– og familiedepartementet av 28. juni
2004, der det vises til at det pågår et arbeid
i Barne- og familiedepartementet om problemstillingen og at saken
har vært ute på høring med frist 2. juli
2004. Disse medlemmer ønsker å presisere
at det er svært viktig at man får fortgang i den
saken, slik at vi kan unngå slike opprivende saker i domsapparatet. Disse
medlemmer vil understreke at det er først og fremst
barnet det dreier seg om. Når den ene av foreldrene dreper
den andre, oppleves det helt klart som traumatisk for barnet. Vi
kan bare tenke oss hvilken angst og usikkerhet det kan gi barnet
at før eller siden skal barnet tilbake til den som drepte
den andre omsorgspersonen. Barn har i henhold til FNs barnekonvensjon
rett til å vokse opp i trygge omgivelser, og det kan neppe
sies om dagens ordning. Forslaget ble fremmet fordi disse medlemmer ønsket
at barn skulle slippe å leve med angst og utrygghet, samt å sikre
at barnet og andre etterlatte har enkle regler å forholde
seg, og slipper en runde i rettsapparatet for å sikre
barnet trygge rammer.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det er
uheldig å avvente et eventuelt forslag fra Regjeringens
side, og fremmer derfor forslag til endring av loven slik at denne
kan tre i kraft snarest mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Vedtak til lov
om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 38 nytt tredje ledd skal
lyde:
Dersom den eine av foreldra er sikta,
tiltalt eller dømt for å ha forvoldt den andres
død etter straffeloven § 228, legemsfornærmelse
med døden til følge, straffeloven § 229
og § 231, legemsbeskadigelse med døden
til følge, eller straffeloven § 233,
forsettlig eller overlagt drap, får attlevande som ikkje
har del i foreldreansvaret ikkje foreldreansvaret etter annet stykke.
Tingretten skal i forbindelse med straffesaken fatte midlertidig
vedtak om foreldreansvar etter loven § 63. Attlevande
eller andre nærstående, kan reise ny sak om å få foreldreansvar
etter § 63, etter at dom i straffesaken er rettskraftig.
Dersom ingen reiser ny sak etter loven § 63 innen
tre måneder etter at dom i straffesak er rettskraftig,
vil tingrettens avgjørelse om foreldreansvar bli å anse
som endelig.
Nåværende tredje, fjerde og femte
ledd blir fjerde, femte og nytt sjette ledd.
§ 63 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den som krever foreldreansvaret
er siktet, tiltalt eller dømt for å ha forvoldt
den andre av foreldrenes død etter straffeloven § 228,
legemsfornærmelse med døden til følge,
straffeloven § 229 og § 231,
legemsbeskadigelse med døden til følge, eller straffeloven § 233,
forsettlig eller overlagt drap, skal retten berre gå med
på kravet dersom dette utvilsomt er til barnet sitt beste.
Nåværende tredje, fjerde, femte,
sjette, syvende og åttende ledd blir fjerde, femte, sjette,
syvende, åttende og nytt niende ledd.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Vedtak til lov
om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den eine av foreldra er sikta, tiltalt eller dømt for å ha forvoldt den andres død etter straffeloven § 228, legemsfornærmelse med døden til følge, straffeloven § 229 og § 231, legemsbeskadigelse med døden til følge, eller straffeloven § 233, forsettlig eller overlagt drap, får attlevande som ikkje har del i foreldreansvaret ikkje foreldreansvaret etter annet stykke. Tingretten skal i forbindelse med straffesaken fatte midlertidig vedtak om foreldreansvar etter loven § 63. Attlevande eller andre nærstående, kan reise ny sak om å få foreldreansvar etter § 63, etter at dom i straffesaken er rettskraftig. Dersom ingen reiser ny sak etter loven § 63 innen tre måneder etter at dom i straffesak er rettskraftig, vil tingrettens avgjørelse om foreldreansvar bli å anse som endelig.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og nytt sjette ledd.
§ 63 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den som krever foreldreansvaret er siktet, tiltalt eller dømt for å ha forvoldt den andre av foreldrenes død etter straffeloven § 228, legemsfornærmelse med døden til følge, straffeloven § 229 og § 231, legemsbeskadigelse med døden til følge, eller straffeloven § 233, forsettlig eller overlagt drap, skal retten berre gå med på kravet dersom dette utvilsomt er til barnet sitt beste.
Nåværende tredje, fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd blir fjerde, femte, sjette, syvende, åttende og nytt niende ledd.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:80 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene
Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Karin S. Woldseth
og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8. april
1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) - vedlegges protokollen.
Jeg viser til Dokument 8-forslag sendt Barne- og familiedepartementet
10. juni 2004 om endring i lov 8. april 1981 nr.
7 om barn og foreldre (barneloven). Forslaget innebærer
endringer vedrørende foreldreansvar i de tilfelle hvor
den ene av foreldrene forvolder den annens død.
Jeg gjør oppmerksom på at problemstillingen
er utredet av en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Barne-
og familiedepartementet som har kommet med forslag til endringer
i barneloven. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport 16. februar
2004, og departementet har sendt rapporten på alminnelig
høring med høringsfrist 2. juli 2004.
Etter mitt syn er det viktig å følge de vanlige
fasene i lov- og forskriftsarbeid som følger av utredningsinstruksen.
Før jeg tar stilling til forslag til endringer i barneloven
vil jeg sørge for at høringsinstansenes syn er
gjennomgått og det er foretatt en forsvarlig behandling
av lovarbeidet. Forslagsstillernes syn vil bli tatt med i vurderingen.
Jeg finner også grunn til å påpeke
at det kan synes noe uklart hvordan forslaget er ment å forstås.
Forslaget er delvis identisk med ovennevnte arbeidsgruppes forslag,
men skiller seg også ut bl.a. ved at det fastsettes at
det i forbindelse med straffesaken skal fattes midlertidig vedtak
om foreldreansvaret etter barneloven. Jeg gjør oppmerksom
på at barneloven § 38 regulerer to forskjellige
situasjoner i første og annet ledd. Første ledd
omhandler tilfelle hvor gjenlevende har hatt del i foreldreansvaret
før dødsfallet og opprettholder det ved den andres
dødsfall. Dette gjelder uavhengig av om gjenlevende har
bodd sammen med barnet eller ikke. Annet ledd omhandler tilfelle
hvor gjenlevende ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret
men bor sammen med barnet, og automatisk får overført
foreldreansvaret til seg ved dødsfallet.
I de tilfelle hvor gjenlevende ikke opprinnelig hadde del i foreldreansvaret
vil det verken etter arbeidsgruppens eller stortingsrepresentantenes
forslag være nødvendig å fatte en midlertidig
avgjørelse fordi gjenlevende fratas muligheten til automatisk å få foreldreansvaret
i forbindelse med dødsfallet. Det kunne derfor antas at
stortingsrepresentantenes forslag er ment å gjelde de tilfelle
hvor gjenlevende opprinnelig hadde del i foreldreansvaret. Dette
kan imidlertid synes noe uklart på bakgrunn av at det ikke skilles
mellom de to forskjellige situasjonene i forslagsstillernes redegjørelse
for bakgrunnen, samt at forslagets ordlyd også synes uklart
på dette punkt. Det vises i så henseende til at
det i forslaget til ny § 38 tredje ledd første
setning henvises til at det er situasjonen i annet ledd, altså hvor
gjenlevende ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret, som
reguleres, mens det i annen setning som omhandler midlertidig avgjørelse
ikke angis om det er situasjonen i første eller annet ledd
eller begge som reguleres. Usikkerheten omkring dette illustrerer
at det er en komplisert problemstilling som krever en grundig utredning og
vurdering. Under enhver omstendighet er de to situasjonene, hvor
den ene innebærer å frata noen en rett de allerede
har og den andre innebærer å la være å tilkjenne
en ny rett så vesensforskjellig at det fortjener både å påpekes
og at det foretas en grundigere vurdering.
Som nevnt innledningsvis vil jeg på grunnlag av høringen
vurdere behovet for endringer i barneloven. Det er på nåværende
tidspunkt vanskelig å angi når et lovforslag kan
legges fram.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 26. oktober 2004
Sonja Irene Sjøli |
Eirin Faldet |
leder |
ordfører |