6.1 Sammendrag

Pengeverdijustering og beløpsmessige grenser

Departementet støtter forslaget fra Regnskapslovutvalget om å heve terskelverdiene for små foretak til grensene som er fastsatt i fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 11. Endringen innebærer en tilpasning til gjeldende EU-rett. Formålet med forenklinger for små foretak er å redusere foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning. Etter departementets oppfatning er det forsvarlig og ønskelig å tillate flere foretak å anvende forenklingsreglene ved å utvide grenseverdiene for små foretak. Departementet foreslår å sette grensene tilsvarende som direktivet.

De gjeldende terskelverdiene er fastsatt i direktiv 2003/38/EF, som trådte i kraft for EU 15. mai 2003. Beløpene i euro skal omregnes til norske kroner etter den kursen som ble publisert i De Europeiske Fellesskaps Tidende denne dagen, jf. fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 11 tredje ledd. Kursen var 7,849 kroner per euro. Terskelverdiene etter direktivet i norske kroner utgjør dermed 57,29 mill. kroner for salgsinntekt og 28,64 mill. kroner for balansesum. Disse kan justeres opp med inntil 10 pst. De tilsvarende terskelverdiene i den danske årsregnskabsloven ble endret i februar 2004 i samsvar med direktiv 2003/38/EF til henholdsvis 56 mill. danske kroner for salgsinntekt og 28 mill. danske kroner for balansesum. I Sverige defineres små foretak ut fra grenser for antall ansatte (10) og samlet verdi av eiendeler (24 mill. svenske kroner). Departementet har fått opplyst at justisdepartementet i Sverige legger opp til å sende et forslag om økte grenseverdier i samsvar med direktivets system på høring i løpet av sommeren.

Utvalget foreslår videre at terskelverdiene for små foretak reguleres hvert femte år i samsvar med nye grenser i direktivene. Departementet legger opp til at beløpsgrensene vurderes ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter EØS-reglene.

Ved justeringer av terskelverdiene reises spørsmålet om hvorvidt de opprinnelige eller økte beløpene skal legges til grunn også når kriteriene for foregående år skal vurderes, det vil si for årene før justeringen foretas. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at de nye terskelverdiene skal anvendes for balansedagen og foregående balansedag, jf. kravet om to års sammenhengende vurdering som er omtalt nedenfor i avsnittet "Inntreden og opphør". Departementet anser at det er bedre å knytte virk­ningstidspunktet for de nye terskelverdiene til balansedagen enn til tidspunktet for utarbeidelse av regnskapet (slik utvalget foreslår), og legger opp til å utforme bestemmelsen om ikrafttredelse i samsvar med det.

Ansatte

Regnskapslovutvalget foreslår å klargjøre at terskelverdiene for antall ansatte angis i antall årsverk. Departementet slutter seg til dette forslaget, som innebærer en lovfesting av etablert praksis.

Inntreden og opphør

Departementet anser det uheldig dersom en får hyppige skifter mellom forenklede regler og ordinære regler med avvikende prinsippbruk fra år til år for foretak som kun i enkeltår omfattes eller faller utenfor terskelverdiene for små foretak. Evalueringen av regnskapsloven har vist at de gjeldende reglene i regnskapsloven § 1-6 ikke i tilstrekkelig grad oppfyller dette formålet. En endring i samsvar med Regnskapslovutvalgets forslag vil bidra til bedre kontinuitet i regnskapsføringen. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag, og foreslår å klargjøre loven på dette punkt. Klargjøringen innebærer forsinket overgang ut fra gruppen små foretak og tilsvarende forsinket overgang inn i gruppen små foretak. Klargjøringen innebærer videre at nyetablerte foretak kan anvende de forenklede regnskapsreglene dersom vilkårene for dette er oppfylt på balansedagen i åpningsåret.

Reglene om inntreden og opphør gjelder i forhold til størrelseskriteriene. Ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap eller motsatt legges endret foretakskategori til grunn fra og med samme regnskapsår uten en tidsforskyvning på to år. Det samme vil gjelde ved notering på børs eller autorisert markedsplass (selv om det neppe er praktisk med notering av små foretak).

Terskelverdier for konsernregnskapsplikt

Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om å videreføre gjeldende ordning med unntak for konsernregnskapsplikt for små foretak. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å presisere at morselskap som er børsnotert eller som har et datterselskap som er børsnotert, ikke kan fritas for konsernregnskapsplikt som følge av forenk­lingsreglene. Presiseringen foreslås inntatt som nytt annet punktum i § 3-2 fjerde ledd.

Forslag

Departementet foreslår etter dette å oppregulere beløpsgrensene for små foretak, slik at foretak som på balansedagen oppfyller to av følgende tre vilkår anses som små foretak:

• Salgsinntekt: 60 mill. kroner (opp fra 40 mill.).

• Balansesum: 30 mill. kroner (opp fra 20 mill.).

• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Departementet foreslår videre å presisere at regnskapspliktige som ikke oppfyller vilkårene, men som oppfylte disse på foregående balansedag, likevel regnes som små foretak, og at regnskapspliktige som oppfyller vilkårene, men som ikke oppfylte disse på foregående balansedag likevel ikke regnes som små foretak. Departementet legger opp til at endringene skal få virkning for regnskapsår avsluttet 31. desember 2004 eller senere.

Departementet foreslår videre endringer i definisjonen av store foretak i regnskapsloven § 1-5 og i bestemmelsen om unntak fra konsernregnskapsplikt for små foretak i § 3-2 fjerde ledd, som presiserer at unntaket fra konsernregnskapsplikt for små foretak ikke gjelder morselskap som er notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet eller som har et notert datterselskap. Endringen i § 1-5 presiserer også at ikke bare regnskapspliktig som er notert på børs, men også regnskapspliktig som er notert på autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, er store foretak og bl.a. ikke kan anvende forenklingsreglene for små foretak.

Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) endringene i §§ 1-5, 1-6 og 3-2 fjerde ledd og del IX nr. 1.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser behovet for å forenkle og begrense foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning, og mener det er forsvarlig og ønskelig at flere foretak får anvende forenklingsreglene. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det store flertall av norske aksjeselskap allerede er underlagt forenklede regnskapsregler. Disse medlemmer kan derfor ikke se at det er behov for en oppjustering av terskelverdiene. Disse medlemmer understreker at en slik endring vil svekke informasjonsverdien av regnskapene. Disse medlemmer mener at et enhetlig regelverk med færre tilpasningsmuligheter ville vært mer kostnadseffektivt for små foretak enn de økte valgmuligheter for regnskapsform som Regjeringen har foreslått i proposisjonen. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.