Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 4 (NOU 1998:14) foreslått
en oppmyking i regelverket for sammensetningen i forstanderskapet
i sparebanker. Forslaget går ut på at forstanderskapet
sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser
i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være
personer som ikke er ansatt i foretaket. Det skal legges vekt på at
de valgte medlemmene til sammen avspeiler kundestruktur og andre
interessegrupper samt samfunnsfunksjon.
Videre foreslår Banklovkommisjonen at minst en femtedel
og ikke mer enn to femtedeler av forstanderskapets medlemmer og
varamedlemmer skal velges av grunnfondsbeviseierne. Dette forslaget
ble fulgt opp i forbindelse med at det ble åpnet for omdanning
av sparebanker i 2002, se Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) om lov om endring
av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskap).
Banklovkommisjonen foreslår også et forbud mot
at daglig leder i bank er medlem av styret. Bakgrunnen for dette
er et ønske om å gi styret en mer selvstendig
stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Kommisjonen
foreslår imidlertid å gi daglig leder rett og
plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale
seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.
Banklovkommisjonens forslag vil åpne for et bredere
representasjonsgrunnlag for sammensetningen av forstanderskapet
i sparebankene. Sparebankene selv har også ytret et ønske
om å endre loven slik at sammensetningen av forstanderskapet
blir mer fleksibelt. Departementet foreslår derfor å endre
sparebankloven i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen,
slik at forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter
nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler
av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det
skal etter forslaget legges vekt på at de valgte medlemmer
til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper
samt samfunnsfunksjonen. Departementet anser at det bør
legges vekt på dette ved godkjenning av vedtektsbestemmelser
om sammensetning av forstanderskapet.
Det vises til lovforslaget del III (sparebankloven) endret § 8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen også foreslo å innføre
et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, og imøteser
en vurdering av dette i tilknytning til den mer generelle oppfølgingen
av kommisjonens utredning nr. 4, NOU 1998:14.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til brev fra Sparebankforeningen til finanskomiteen
datert 14. september 2004. I brevet henviser foreningen
til at Banklovkommisjonens forslag åpner for at det skal være
opp til den enkelte sparebank å dimensjonere representasjonen
for bankens ulike interessegrupper, herunder de offentlig oppnevnte.
Dagens § 14 i sparebankloven krever at ett av styremedlemmene
skal være offentlig oppnevnt. Flertallet deler
Sparebankforeningens prinsipielle oppfatning av at den enkelte sparebanks
forstanderskap bør stå mest mulig fritt mht. valg
av styret. Flertallet mener derfor at det ikke lenger
bør være et lovkrav om offentlig valgt styrerepresentant,
men at den enkelte sparebank kan ta stilling til spørsmålet
gjennom sine vedtekter. Det innebærer at sparebanker som
måtte ønske å videreføre gjeldende
ordning, vil stå fritt til å gjøre det.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende
endring:
§ 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde
til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette
punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav - dersom banken har 15 ansatte
eller flere - minst ett blant de ansatte i banken."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet
foreslår å endre sparebankloven i tråd
med forslaget fra Banklovkommisjonen, og at det skal legges vekt
på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens
kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen.
Disse medlemmer mener at de ansatte utgjør
en viktig interessegruppe, og legger til grunn at lovbestemmelsen
praktiseres på en slik måte at deres representasjon
i forstanderskapet videreføres i rimelig grad.
Ved lovendring 13. desember 2002 ble det åpnet for
opprettelse av spesialforetak for verdipapirisering som er unntatt
fra kapitalkrav mv. og for at kredittforetak kan utstede obligasjoner
med pant i utlånsportefølje, jf. lov 10. juni
1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
kapittel 2 del IV og V (i kraft fra 1. januar 2004). Endringsforslagene
er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002).
I tilknytning til de nye lovreglene om særskilt sikre
obligasjoner har det blitt foretatt enkelte endringer i reglene
som regulerer finansinstitusjoners investeringer i slike obligasjoner
bl.a. knyttet til kapitalkrav og grenser for høyeste enkeltengasjement.
For finansinstitusjoner ble det i den anledning fastsatt en forskrift
22. desember 2003 om endring av forskrift 1. juni
1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner,
oppgjørssentraler og verdipapirforetak, forskrift 22. oktober 1990
nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og
verdipapirforetak, forskrift 23. april 1997 nr. 376 om
tilsyn og kontroll med kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks
store engasjementer og forskrift 23. april 1997 nr. 377
om forsikringsselskapers kapitalforvaltning. Disse endringene innebar
i hovedsak lavere kapitalkrav og økte grenser for enkeltengasjementer,
bl.a. som følge av den antatt lavere risiko som vil være
forbundet med investeringer i slike obligasjoner.
I proposisjonen foreslås lignende regler for verdipapirfond
i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven).
Et utkast til slike regler (basert på forslag fra Kredittilsynet)
var på høring sommeren 2002. I brev 22. april
2004 foreslår Kredittilsynet, etter anmodning fra departementet,
en teknisk endring som følge av lovendringer som har trådt
i kraft etter høringsrunden i 2002.
Departementet viser til at høringsforslaget gjenspeiler
den reduserte risiko som investering i særskilt sikre obligasjoner
utgjør, og at de høringsinstansene som har hatt
merknader i saken har stilt seg positive til Kredittilsynets forslag.
Departementet foreslår derfor at verdipapirfondloven § 4-8
endres i tråd med dette.
Departementet foreslår etter dette at den generelle
grensen i verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd
for plassering i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap
på 5 pst. av fondets eiendeler (10 pst. dersom den samlede
verdi av plasseringer i finansielle instrumenter ikke overstiger
40 pst. av fondets eiendeler), økes til 25 pst. av fondets
eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet
i utlånsportefølje utstedt av EØS-foretak
etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del
IV.
Det vises til lovforslaget del IV (verdipapirfondloven) endret § 4-8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.