2.1 Sammendrag

Lovforslaget legger opp til å videreføre gjeldende innsidehandelforbud i norsk rett, jf. lovforslaget § 2-2 og § 2-3. Det foreslås imidlertid enkelte språklige endringer. Etter departementets syn er en mest mulig fullstendig gjennomføring basert på direktivets ordbruk å foretrekke fremfor å videreføre dagens bestemmelser i den språkdrakt de nå har. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 4.

Det legges videre opp til å videreføre dagens reg­ler om taushetsplikt og krav om tilbørlig informasjonshåndtering, jf. lovforslaget § 2-4. Det foreslås enkelte mindre justeringer, se nærmere omtale i proposisjonens kapittel 5.

Etter gjeldende rett har utsteder av aksjer mv. plikt til å føre innsidelister, dvs. lister over rådgivere mv. som gis tilgang til innsideinformasjon. Dette har bl.a. betydning ved etterforskning av mulig innsidehandel. Det foreslås å videreføre disse reglene, men i samsvar med direktivet foreslås å pålegge utsteder å føre slike lister også over personer internt i foretaket som har tilgang til innsideinformasjon. Det vises til lovforslaget § 2-5 og omtale i proposisjonens ka­pit­tel 6.

Det foreslås også å videreføre hovedtrekkene i dagens regler om undersøkelsesplikt og rådgivningsforbud, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 7 og 8.

Direktivet nødvendiggjør endringer i de norske reglene om utsteders plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon. Etter gjeldende rett plikter utsteder å offentliggjøre all informasjon av "ikke uvesentlig betydning" for kursen, og det er alminnelig antatt at dette er informasjon av en mer kvalifisert art enn innsideinformasjon omtalt i innsidehandelforbudet. End­ringsforslaget innebærer at utsteder som hovedregel vil måtte offentliggjøre all innsideinformasjon i foretaket, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 9. De nærmere reglene om dette vil imidlertid kunne gis i forskrift.

Det sentrale markedsmanipulasjonsforbudet drøftes nærmere i proposisjonens kapittel 10. Direktivet innebærer at det må inntas til dels svært tekniske og kompliserte regler i norsk rett, men de fleste reglene vil kunne gis i forskrift. Etter omstendighetene kan en rekke transaksjoner som utad fremstår som legitime og akseptert i markedet, utgjøre markedsmanipulasjon. I samsvar med direktivet foreslås å lovfeste at tilbakekjøpsprogrammer (dvs. at et selskap kjøper egne aksjer) og kursstabilisering (f.eks. at en tilrettelegger forsøker å stabilisere kursen på en aksje etter børsnotering) som oppfyller nærmere bestemte vilkår ikke skal rammes av forbudet mot markedsmanipulasjon. Dette omtales i proposisjonens kapit­tel 11.

Det foreslås å videreføre gjeldende forbud mot urimelige forretningsmetoder, selv om direktivet ikke har regler om dette, jf. omtale i proposisjonens kapittel 12.

I gjeldende rett er det ingen spesifikk regulering av utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger. Direktivet inneholder imidlertid en rekke reg­ler om dette som må gjennomføres i norsk rett. Det sentrale innholdet i disse reglene er at den som utarbeider eller formidler slike anbefalinger må gjøre rede for eventuelle interessekonflikter (f.eks. at vedkommende eier aksjer i samme selskap som omtales i anbefalingen). I tillegg gjelder enkelte krav til anbefalingens innhold. Etter direktivet kan en her erstatte lov- og forskriftsregler med selvregulering i den aktuelle bransje, forutsatt at selvregulering gir tilsvarende virkninger som offentligrettslig regulering. Departementet foreslår at offentligrettslig regulering i utgangspunktet bør kreves i denne sammenheng. Det foreslås imidlertid et unntak for presse som er underlagt tilfredsstillende selvregulering. Det vises til nærmere drøftelse i proposisjonens kapittel 13.

Direktivet inneholder også nye regler om rapporteringsplikt ved mistenkelige transaksjoner, dvs. transaksjoner som reiser mistanke om at innsidehandel eller markedsmanipulasjon har funnet sted. I samsvar med direktivet foreslås at den som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter, skal rapportere slik mistanke til Kredittilsynet, jf. lovforslaget § 2-11. Direktivreglene synes i stor grad å være basert på rapporteringsplikten som gjelder ved mistanke om hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 14.

Det foreslås enkelte unntak fra lovreglenes anvendelsesområde for visse sentralbankdisposisjoner mv., i samsvar med direktivet. Det vises til lovforslaget § 2-13 og omtale i proposisjonens kapittel 15.

Direktivet innebærer også nye EØS-regler om meldeplikt for visse ansattes (hos utsteder) personlige transaksjoner. I norsk rett har vi allerede regler om dette, og direktivet nødvendiggjør kun enkelte justeringer i disse, jf. lovforslaget § 3-1 og omtale i proposisjonens kapittel 16.

En vesentlig nyskapning i direktivet er dets fokus på effektive håndhevelsesmuligheter og administrative sanksjoner. Direktivet krever som utgangspunkt at tilsynsmyndigheten skal inneha vid kompetanse for å sikre en effektiv håndhevelse av reglene, herunder kompetanse til å foreta bevissikring og til å innhente historikk om telefonbruk mv. Kredittilsynet har etter norsk rett på mange punkter den kompetanse direktivet krever at tilsynsmyndigheten skal ha, men det er nødvendig med visse endringer. Departementet foreslår at Kredittilsynet får samme bevissikringsmuligheter som Konkurransetilsynet. Bestemmelsen om bevissikring foreslås etter modell av konkurranseloven § 25. Departementet foreslår videre å gi Kredittilsynet adgang til å anmode om fritak fra taushetsplikten i lov om elektronisk kommunikasjon med hensyn til trafikkdata, dvs. historikk om telefonbruk mv. Dette er hovedsakelig begrunnet i hensynet til å unngå bevisforspillelse fordi teletilbydere bare oppbevarer slik informasjon i begrenset tid. Direktivet krever at det skal innføres effektive sanksjoner mot brudd på direktivets bestemmelser. Det er et særlig fokus på administrative sanksjoner. Etter departementets vurdering er allerede norsk rett i samsvar med direktivet på dette punktet, og det synes uansett hensiktsmessig å avvente den nærmere oppfølgingen av forslagene i NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, før en går nærmere inn på disse spørsmålene. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 17.

Det foreslås en ny lovbestemmelse om saklig og stedlig virkeområde, jf. lovforslaget § 2-1. Bestemmelsen gjennomfører direktivets bestemmelser, og innbærer bl.a. at handlinger foretatt i Norge knyttet til finansielle instrumenter i andre EØS-land er omfattet av regelverket. Nytt i forhold til norsk rett er at også varederivater (som for eksempel finansielle kraftderivater) vil omfattes av de reglene som nå foreslås inntatt i norsk rett. I dag er for eksempel ikke slike derivater omfattet av innsidehandelforbudet. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 3.

Lovforslaget antas ikke å medføre administrative konsekvenser av vesentlig betydning.

På enkelte punkter vil det måtte utarbeides nye forskrifter. Det arbeid dette medfører, vil imidlertid knytte seg til en overgangsperiode.

Gjennomføringen av direktivet vil medføre enkelte nye ansvarsoppgaver for tilsynsmyndighetene, blant annet gjennom nye oppgaver knyttet til tilsyn og sanksjoner. For øvrig antas ikke forslagene å medføre vesentlige endringer i myndighetenes oppgaver.

Et overordnet mål med verdipapirhandelloven er å legge forholdene til rette for en sikker, ordnet og effektiv verdipapirhandel. Hensynet til verdipapirmarkedenes tillit er det bærende hensyn bak de eksisterende norske reglene om innsidehandel og markedsmanipulasjon. Det sentrale formålet med det nye markedsmisbruksdirektivet er også å legge til rette for økt tillit til de europeiske verdipapirmarkedene gjennom nye krav til sanksjonering av markedsmisbruk og videreføring av krav til sanksjonering av innsidehandel i nasjonal rett. De endringer som nå foreslås bidrar etter departementets syn til dette. For øvrig antas det at forslaget ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser.

Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kunne medføre noe økte kostnader for aktørene i verdipapirmarkedet. Dette gjelder blant annet gjennomføring av kravene om føring av lister over personer med tilgang til innsideinformasjon, rapportering av mistenkelige transaksjoner og ved utarbeidelse av analyser og investeringsanbefalingene. Utvidelse av innsidehandelsforbudet til varederivater vil kunne medføre noe økte kostnader for aktørene i dette markedet, herunder for varederivatbørsen (f.eks. i form av økte markedsovervåkningskostnader). Gjennomføringen av direktivet vil medføre nye ansvarsoppgaver for tilsynsmyndighetene, blant annet gjennom nye oppgaver knyttet til tilsyn og sanksjoner.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at lovforslaget i stor grad viderefører gjeldende regelverk på en rekke områder, med enkelte justeringer og presiseringer for å bringe dette i samsvar med markedsmisbruksdirektivet. Komiteen viser til at forslaget innebærer at regelverket knyttet til forebygging av markedsmanipulasjon blir spesifisert og forbedret, og mener at dette er et positivt bidrag for å øke tilliten til det norske verdipapirmarkedet. Komiteen ser også positivt på at det etableres et spesifikt regelverk for utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger som kan øke brukernes trygghet i forhold til eventuell interessekonflikt, men støtter unntaket gjennom selvregulering for pressen av hensyn til ytringsfrihet. Komiteen ser også positivt på at det blir rapporteringsplikt ved gjennomføring eller tilretteleggelse av finansielle instrumenter, hvor det kan reises mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Dette skaper ryddige og avklarte forhold både for aktørene og kundene i verdipapirmarkedet.

Komiteen viser til at direktivet fokuserer på effektiv håndhevelse av reglene. Dette er et krav komiteen støtter, og det gis på denne bakgrunn tilslutning til at Kredittilsynet gis de samme bevissikringsmuligheter som Konkurransetilsynet. I saker hvor det kan ha foregått regelbrudd i form av markedsmanipulasjon, hvitvasking, innsidehandel eller annet, er det erfaringsvis krevende å sikre bevis og risiko for bevisforspillelse. Det er imidlertid viktig at slike fullmakter brukes med godt skjønn og med tilstrekkelig aktsomhet overfor aktørene i verdipapirmarkedet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med at proposisjonen inneholder tiltak for å styrke arbeidet med å begrense mulighetene for maktmisbruk og manipulasjon i finansmarkedene. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringen ikke har gått langt nok i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at det etter de store finansskandalene i USA og Europa de siste årene har vært fremmet en rekke forslag til hvordan undergravende rolleblanding i finansnæring og verdipapirforetak kan motarbeides. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig peke på to slike forslag: Forbud mot å la ekstern revisor i større selskap ha rådgivningsoppdrag for samme selskap, og forbud mot at selskap som selger analysetjenester om aksjemarkedet har oppdrag for selskap de analyserer. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:129 (2002-2003) hvor disse medlemmer fremmet forslag om slike forbud.