Sammendrag

Proposisjonens hovedinnhold

I denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om endringer i domstolloven. Formålet med endringene er bl.a. å sikre tilsyn og kontroll med alle advokater og rettshjelpere, uavhengig av hvilken organisasjonsform som er valgt. Med hensyn til rettshjelperne er formålet å likestille disse med advokatene hva gjelder plikten til regnskap og revisjon samt behandlingen av betrodde midler.

Lovforslagets bakgrunn

Etter regnskapsloven av 1998 har ikke personer som utøver advokatvirksomhet i eget navn (enkeltmannsforetak) regnskapsplikt. Dette i motsetning til regnskapsloven av 1977. Større advokatforetak har allerede i dag regnskapsplikt direkte etter regnskapsloven.

Ved innføringen av regnskapsloven av 1977 ble den tidligere generelle hjemmelen i domstolloven for å pålegge advokater regnskapsplikt slettet, fordi plikten fulgte direkte av regnskapsloven. Departementet finner det derfor både naturlig og hensiktsmessig at det i domstolloven fremkommer en uttrykkelig hjemmel for å pålegge advokatene regnskapsplikt. Når det gjelder revisjonsplikten anses dette i dag hjemlet i lovens § 225. Departementet mener imidlertid at et uttrykkelig grunnlag også for revisjonsplikten kan ha stor betydning, ikke minst av opplysende karakter. Departementet foreslår derfor at en felles hjemmel for å pålegge advokater regnskaps- og revisjonsplikt plasseres i domstolloven § 224.

Foreløpig er det et svært begrenset antall rettshjelpere. Det anses likevel nødvendig å ha tilsvarende regler for disse som for advokatene. Regler for hhv. advokater og rettshjelpere er plassert på ulike steder i domstolloven og det er derfor nødvendig med en egen hjemmel i forhold til disse. En felles lovhjemmel for å pålegge rettshjelperne de tilsvarende plikter som advokatene på dette felt, foreslås derfor plassert i domstolloven.

I forhold til rettshjelperne er det både hensiktsmessig og nødvendig med en hjemmel for å gi nærmere regler om behandlingen av betrodde midler. Gjennom en generell bestemmelse foreslås det derfor at hele advokatforskriften kapittel 3 også gjelder for rettshjelpere med tillatelse etter domstolloven.

Departementets vurderinger

Departementet opprettholder sitt lovforslag. Det er viktig å ha et klart rettslig grunnlag for regnskaps- og revisjonsplikt for advokater. I forhold til rettshjelperne anses like regler som for advokatene av stor betydning. Dette gjelder ikke bare i forhold til å sikre det offentliges tilsyn og kontroll med denne bransjen, men også som et ledd i å styrke rettshjelpernes stilling hos publikum.

Rettshjelperne utøver på lik linje med advokater rettshjelp utenfor rettergang. Også denne rettshjelpsvirksomheten kan derfor i mange tilfeller innebære befatning med mange og/eller større økonomiske transaksjoner samt behandling av betrodde midler. Klare plikter til regnskap og revisjon samt tilsvarende underleggelse av offentlig regnskaps- og revisjonskontroll anses derfor å være både nødvendig og hensiktsmessig.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

§ 219 første ledd tredje punktum skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpsvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler.

Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.

§ 224 tredje ledd annet punktum, skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver advokatvirksomhet.

Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.