Arbeids- og sosialdepartementet legger i proposisjonen frem forslag
om at arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske
Entreprenørers Landsforening (TELFO) i forbindelse med
revisjon av Overenskomsten for heisfaget (Heisoverenskomsten) skal
avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet fremmer
samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller
opprettholde arbeidskamp for å løse tvisten.
Tvisten er oppstått i forbindelse med tariffrevisjonen
2004. Etter at forhandlingene mellom partene ble brutt uten resultat
26. mai 2004 gikk EL & IT Forbundet til plassoppsigelse
for 608 medlemmer omfattet av Heisoverenskomsten. Plassoppsigelsen kom
inn til Riksmeklingsmannen 27. mai 2004. Riksmeklingsmannen
nedla forbud mot arbeidsstans 28. mai 2004 og innkalte
partene til mekling. Meklingen ble avsluttet ved midnatt 29. juni
2004 uten resultat. Partene ble enige om å gjenoppta meklingen
i august. Ny mekling ble gjennomført 23. august
2004, men heller ikke denne meklingsomgangen førte til resultater.
EL & IT Forbundet tok ut 90 medlemmer i streik fra 24. august
2004. Heistjenesten AS, firmaet som heismontørene bruker
når de er i konflikt, ble satt i drift fra samme tidspunkt.
Konflikten ble senere gradvis utvidet. TELFO iverksatte 13. september
2004 lockout for 137 heismontører i Oslo, Bergen, Stavanger
og Trondheim.
Meklingsmannen sonderte 22. desember 2004 igjen situasjonen
mellom partene, men fant ikke at det var noe grunnlag for ny mekling.
Statsråden innkalte partene i konflikten til et møte
i departementet 24. januar 2005 hvor han informerte partene
om at Regjeringen på grunn av konsekvensene den svært
langvarige konflikten nå etter hvert hadde fått,
med hovedvekt på den alvorlige og uavklarte sikkerhetssituasjonen,
hadde besluttet å fremme forslag om tvungen lønnsnemndbehandling av
tvisten. Han oppfordret samtidig partene til å gjenoppta
arbeidet så snart som mulig. Arbeidstakersiden ønsket å drøfte
spørsmålet i sin organisasjon og besluttet etter
dette å avblåse streiken med virkning fra arbeidstidens
begynnelse 27. januar 2005. Arbeidsgiversiden var innstilt
på å omgående gjenoppta arbeidet.
I proposisjonen er det redegjort for den videre oppfølgingen
av konflikten.
Konflikten som startet med streik 24. august 2004, førte
gjennom flere utvidelser til at 481 av totalt 608 heismontører
var i konflikt. Av disse var 119 i streik og 362 omfattet av lockout.
Konflikten omfattet heismontører over hele landet og berørte
alt arbeid med heiser, rulletrapper og rullebånd i både
private og offentlige bygg, så vel i nybygg som i eksisterende heisanlegg.
Det er ikke mulig å angi hvor mange mennesker som er
blitt berørt av heiskonflikten. Det anslås at
det finnes mellom 27 000 og 28 000 heiser, og
at gjennomsnittlig 2 300 av dem stanser hver måned.
I tillegg kommer rulletrapper og rullebånd. Heiser som stanset,
ble i et visst omfang satt i gang igjen, særlig ved hjelp
av heismontørenes eget firma Heistjenesten AS, men også gjennom
noen få uorganiserte heisbedrifter.
Det ble også innvilget en del søknader om dispensasjoner.
Arbeidsgiversiden har imidlertid ført en relativt streng
praksis, og 65 pst. av søknadene er avslått.
Flere av heisleverandørene sendte i begynnelsen av desember
2004 ut et brev til sine kunder, der heiseiers ansvar
for sikkerheten ble understreket, og hvor man anbefalte å stanse
heisanlegg som hadde vært uten tilsyn under arbeidskonflikten.
Statens bygningstekniske etat (BE) er ansvarlig myndighet i forhold
til sikkerheten ved heisanlegg. I brev av 22. desember
2004 tok BE utgangspunkt i at arbeidskonflikten medførte
at forskriftsmessig ettersyn av heisanlegg stort sett ikke ble utført.
Det manglende ettersynet representerte etter Heiskontrollens oppfatning
ikke noen akutt personfare, selv om det var vanskelig å generalisere.
I en rapport av 20. januar 2005 uttaler BE at det ikke
er mulig å skaffe en god oversikt over antallet løfteinnretninger
som er ute av drift. Etter deres oppfatning er det relativt få,
men antallet er sterkt akselererende. BE er heller ikke i tvil om
at konflikten fører til ulemper for et stadig større
antall personer.
BE har foretatt en vurdering av de ulike sektorene, bl.a. ved
hjelp av informasjon fra Arbeidstilsynet og fra funksjonshemmedes
organisasjoner. I helsesektoren pekes det f.eks. på at
når nødvendige reparasjoner og vedlikehold ikke
blir foretatt før heisene stopper, kan det føre
til dårligere heiser på lang sikt med fare for
heisstopp i akutte situasjoner. Offentlige bygninger har vært
den klart mest berørte kategorien, og her er arbeidsmiljøet
for brukere og tjenestepersonale blitt et reelt problem.
BE er dessuten svært bekymret for den generelle sikkerhetssituasjonen
for heisanleggene ved en så langvarig konflikt. De rapporterer
om en uavklart og alvorlig sikkerhetssituasjon.
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) uttaler i brev av 16. desember
2004 at selv om den enkelte heiseier løpende må vurdere
sikkerhetsrisikoen ved manglende ettersyn av heiser, settes den
enkelte virksomhet i en vanskelig situasjon. Manglende drift av
heiser vil kunne føre til at f.eks. hoteller vil måtte stenge,
noe som av konkurransemessige årsaker vil kunne være
relativt dramatisk for den enkelte virksomhet.
Arbeids- og sosialdepartementet har via Helse- og omsorgsdepartementet
mottatt rapporter fra Statens helsetilsyn om konsekvenser av heiskonflikten.
Konflikten har ført til store ulemper og en vanskelig
livssituasjon for alle som er avhengige av heis, særlig
bevegelseshemmede, eldre og småbarnsfamilier.
Konflikten har også ført til store arbeidsmiljøbelastninger
for arbeidstakere som er avhengige av heis i arbeidet sitt. Det
er meldt om alvorlige helsebelastninger og økt sykefravær.
Etter en samlet vurdering av de konsekvenser konflikten har medført,
med særlig vekt på den raskt økende sikkerhetsrisikoen
som rapporteres fra Statens bygningstekniske etat, har Arbeids-
og sosialdepartementet kommet til at arbeidstvisten mellom EL & IT
Forbundet og TELFO må løses uten ytterligere arbeidskamp.
Konflikten har allerede vart i 5 måneder. Situasjonen mellom
partene fremstår dessuten som like fastlåst som
da konflikten startet 24. august i 2004. Det er derfor
etter departementets vurdering svært begrenset utsikt til
at partene finner noen løsning.
Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten
og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene
har vært tolket av ILOs organer stilles det strenge krav for
inngrep i streikeretten.
Arbeids- og sosialdepartementet er av den oppfatning at et vedtak
om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten
er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom
det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner
og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet
at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.