Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke
til ratifikasjon av Europarådets
konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter
seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(lovtiltak mot datakriminalitet)
I
Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) endres slik:
I § 12 første ledd
nr. 3 bokstav a føyes §§ 145
annet ledd og 145b til i opplistingen.
§ 145 første ledd skal lyde:
Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift
eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet,
eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes
med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller
begge deler.
§ 145 annet ledd skal lyde:
Det samme gjelder den som uberettiget skaffer seg
adgang til data eller programutrustning som er lagret
eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske
hjelpemidler.
Ny § 145b skal lyde:
Den som uberettiget gjør tilgjengelig
for andre passord eller andre data som kan gi tilgang til et datasystem,
straffes for spredning av tilgangsdata med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.
Grov spredning av tilgangsdata straffes med fengsel
inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om spredningen
er grov, skal det særlig legges vekt på om dataene
kan gi tilgang til sensitive opplysninger, om spredningen er omfattende
og om handlingen for øvrig skaper fare for betydelig skade.
Medvirkning straffes på samme måte.
II
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) endres slik:
Ny § 199a skal lyde:
Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge
enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige
opplysninger for å gi tilgang til datasystemet.
Brudd på opplysningsplikten som begås
av andre enn den siktede, straffes etter straffeloven § 339
nr. 1.
Ny § 215a skal lyde:
Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning gi
pålegg om sikring av elektronisk lagrede data som antas å ha
betydning som bevis.
Pålegg om sikring av data i en sending
som besittes av en tilbyder av tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett
eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, kan bare gis dersom vilkårene
i første ledd er oppfylt og det er grunn til å tro
at det er begått en straffbar handling.
Den som har rådigheten over de data som
omfattes av sikringspålegget, skal underrettes om pålegget.
En mistenkt skal underrettes straks dataene er sikret og han får
status som siktet i saken. For øvrig skal underretning
gis straks dataene er sikret.
Sikringspålegget gjelder for et bestemt
tidsrom, som ikke må være lenger enn nødvendig
og høyst 90 dager om gangen. Dersom sikringspålegget
gis etter anmodning fra fremmed stat, gjelder pålegget
for minst 60 dager. § 197 tredje ledd, § 208 første
og tredje ledd og § 216 i gjelder tilsvarende.
Den pålegget retter seg mot, skal etter
begjæring utlevere de trafikkdata som er nødvendige
for å spore hvor dataene som omfattes av sikringspålegget
kom fra og hvor de eventuelt ble sendt til.
III
Samtykke
til ratifikasjon
Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådets
konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter
seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
IV
Ikraftsetting
Loven trer i kraft straks.