Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.

Komiteen har merket seg den debatt som har vært rundt spørsmålene vedrørende forlengelse og flytting av forsikringer.

Komiteen ser behovet for å ha sikkerhet for at personer ikke blir stående uten en forsikring fordi opphøret av en tegnet forsikring ikke er blitt tilstrekkelig klargjort. Det å stå uten en forsikring en tror en har, kan få svært alvorlige konsekvenser for den enkelte. Komiteen mener derfor at en klausul som medfører en utrykkelig avtale om at en forsikring skal opphøre ved utløpet av forsikringsperioden, må komme meget klart frem.  

Komiteen mener at retten til å kunne forsikre seg er viktig. Derfor må en nekting av fornyelse fra selskapets side være begrunnet. Dette for at grunnlaget for nektelsen må kunne la seg vurdere ut ifra et saklighetsgrunnlag.

Komiteen mener at forsikringstaker bør få en utvidet mulighet til å si opp sin forsikringsavtale for å kunne flytte sin forsikring til et annet selskap. Dette er viktig i forhold til at konkurransen skal fungere optimalt. På samme måte bør en misfornøyd kunde ikke tvinges til å fortsette sitt forhold til et forsikringsselskap utover det han finner ønskelig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at økt konkurranse i forsikringsbransjen trolig vil medføre økt kostnadseffektivisering i bransjen. Over tid vil dette kunne medføre lavere forsikringspremier. Det er etter flertalletsoppfatning viktig å legge til rette for økt mobilitet og konkurranse i et marked som per i dag er preget av at fem tjenesteytere har en dominerende markedsrolle. Flertallet mener at regler som legger til rette for flytting av forsikringer, vil ha en positiv konkurransemessig effekt.

Flertallet viser til at Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde retten til å flytte en forsikring i forsik­ringstiden til forbrukerforhold. Flertallet mener at hensynet som ligger bak retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden - økt konkurranse i forsikringsbransjen, tilsier at denne bestemmelsen skal være ufravikelig i samme utstrekning som loven forøvrig.

Flertallet vil også påpeke at det finnes mange små og mellomstore næringsdrivende med forsik­ringsbehov, som de facto ikke står i en sterkere stilling overfor forsikringsselskapene enn ressurssterke forbrukere. Også av denne grunn bør retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden omfatte nevnte gruppe næringsdrivende.

Flertallet vil videre bemerke at innføring av et skille mellom forbrukere og næringsdrivende i forsikringsavtaleloven, vil bryte med systemet i loven ellers. Loven gjelder i utgangspunktet likt for alle, men for visse nærmere definerte næringsdrivende kan loven fravikes ved avtale, jf. § 1-3 annet ledd bokstav a. Slike forsikringstakere antas å ha en så omfattende organisasjon eller slike økonomiske ressurser at de enten har eller vil kunne skaffe seg den nødvendige forsikringsmessige ekspertise. Behovet for vern gjennom ufravikelige regler antas derfor ikke å foreligge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det er en forskjell mellom en forsikringstaker som er forbruker og en som er næringsdrivende. Der en forbruker bør ha et større vern for å kunne flytte sin forsikring i perioden, er det like viktig at en næringsdrivende kan forhandle seg til noe annet. En næringsdrivende har ofte en annen mulighet til å foreta individuelle tilpassede avtaler enn den enkelte forbruker.

Disse medlemmer mener derfor at det i hovedsak er forbrukerne som trenger en lovfestet rett til å kunne flytte sine forsikringer mens en er inne i en forsikringsperiode. En må her legge til grunn den samme definisjon av forbruker som i kjøpsloven eller finansavtaleloven.

Disse medlemmer mener det er viktig å sik­re at en rett til å flytte forsikringen i en avtaleperiode gjøres reell. Dette betyr at en må få med seg den forholdsmessige andel av innbetalt premie vektet i forhold til en eventuell varierende risiko fordelt på de forskjellige månedene. Det er åpenbart at en ved enkelte forsikringer har en større risiko i enkelte måneder av året enn andre. Dette vil det ikke være vanskelig å beregne, og følgelig ta inn ved vurderingen av oppgjøret.  

Næringsdrivende bør ha mulighet å kunne avtale en binding for et helt år dersom de måtte ønske dette. Disse medlemmer vil vise til at skillet mellom næringsdrivende og forbrukere er et velkjent skille i andre lover. Problemene som mindre bedrifter har i forhold til det som anses å være likeverdige partnere, vil nok også kunne vært benyttet som argumentasjon i kjøpsloven og andre lover der forbrukerforhold vernes særskilt.

Et avgjørende utgangspunkt må være at næringsdrivende må ha mulighet til å benytte seg av avtalefriheten til å avtale en total periode dersom de finner dette ønskelig. Nå kan deler av problemet løses ved at bedrifter tegner sine forsikringer billigere ved å benytte utenlandske forsikringsselskaper eller norske forsikringsselskaper med filialer i utlandet. En kan her benytte selskapskontorer både innenfor og utenfor EØS-området. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at forsikringsmegling vil kunne være behjelpelig også for mindre selskaper. Likevel ville det være ønskelig at disse avtalene ble inngått med forsikringsselskap i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller i forbrukerforhold for flytting av forsikringen til et annet selskap.

§ 12-3 annet ledd skal lyde:

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende ulykkes- eller sykeforsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller i forbrukerforhold for flytting av forsikringen til et annet selskap."