Utgangspunktet for denne delen av proposisjonen er EUs direktiver
om konglomerater og forsikringsgrupper. Direktivene inneholder
visse minstestandarder som EU/EØS-landene
må oppfylle. I Norge har vi lagt stor vekt på å sikre
en god lovgivning knyttet til denne typen virksomhet. De grunnleggende
sikkerhetsmessige og soliditetsmessige forhold som ligger til grunn
for de nevnte EU-direktiver var basis for den konsernlovgivning
som Stortinget vedtok allerede høsten 1991, jf. Ot.prp.
nr. 2 (1991-1992) om finanskonsern. Dette betyr at norsk lovgivning
allerede i snart 14 år har oppfylt hovedelementene i de
nylig vedtatte EU-direktiver på dette området.
På enkelte områder tar imidlertid de nevnte EU-direktiver
opp forhold som ikke omfattes av den norske reguleringen. Det er
derfor behov for på enkelte områder å justere
norsk lovgivning for å oppfylle samtlige krav i disse direktivene.
Departementet fremmer på denne bakgrunn i proposisjonen
forslag til enkelte endringer i kredittilsynsloven, finansieringsvirksomhetsloven,
verdipapirhandelloven og sentralbankloven for å legge til rette
for utvidet anvendelse av kapitaldekningsreglene og kravene til
konserninterne transaksjoner for banker, forsikringsselskaper og
verdipapirforetak med nær tilknytning til andre foretak.
Forslagene gjennomfører EØS-forpliktelser etter
det såkalte konglomeratdirektivet og det såkalte
forsikringsgruppedirektivet.
Direktivet om konglomerater inneholder bestemmelser som fastsetter
krav om supplerende tilsyn med finansielle konglomerater for å bedre
oversikten over gruppens finansielle situasjon. Direktivet inneholder
minstekrav til regulering av kapitaldekning på konsolidert
grunnlag, konserninterne transaksjoner, store engasjementer og risikostyring/internkontroll. Formålet
er å skjerme finansinstitusjonenes egenkapital fra den
risiko som kan oppstå når finansinstitusjoner
har nære bånd til hverandre, samt å hindre
vesentlig risikokonsentrasjon i slike grupperinger.
Departementet fremmer forslag om utvidet plikt til konsolidering
for banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak ved anvendelse
av kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert
grunnlag. Etter forslaget skal noen flere enheter enn etter gjeldende
konsolideringsregler som utgangspunkt inngå ved konsolideringen.
Samtidig foreslås det en adgang for Kredittilsynet til å unnta,
i det enkelte tilfelle eller ved forskrift, enheter i gruppen fra
konsolideringen. Unntak skal baseres på om konsolidering
av enheten vil være ubetydelig i forhold til bestemmelsens
formål om å fastsette forsvarlige soliditetskrav
på konsolidert basis.
Departementet fremmer forslag om å utvide kravet som
stilles til finansinstitusjoner om å gjennomføre
transaksjoner i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår
og prinsipper. Etter forslaget utvides kravet fra å gjelde
konserninterne transaksjoner til å gjelde transaksjoner
og engasjementer overfor foretak med tilknytning til en finansinstitusjon
i form av felles ledelse, eierandeler på minst 20 pst.
og tilsvarende tilknytning uten slik eierandel i finansinstitusjonen.
Det foreslås å anvende bestemmelsene om konsolideringsplikt
som følger av konglomeratdirektivet og forsikringsgruppedirektivet
også på andre finansgrupper enn finansielle konglomerater
og forsikringsgrupper. For finansinstitusjoner foreslås
det på tilsvarende måte å utvide virkeområdet
til bestemmelsene som stiller krav om at gruppeinterne transaksjoner
skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår
og prinsipper.
Departementet fremmer videre forslag om egnethetsvurdering av
de som faktisk leder virksomheten som vilkår for å gi
tillatelse til etablering av morselskap i finanskonsern (finansielt
holdingselskap). Slik egnethetsvurdering vil etter departementets
vurdering bidra til å redusere operasjonell risiko i finanskonsern.
Slik egnethetsvurdering er nødvendig for å oppfylle
EØS-forpliktelser etter konglomeratdirektivet.
Det foreslås videre en adgang for Kredittilsynet til å pålegge
institusjoner det har tilsyn med å sende oppgaver og opplysninger
til utenlandsk tilsynsmyndighet. Det foreslås å legge
til rette for utvidet samarbeid med myndigheter i andre land med
ansvar for tilsynet med banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak.
Et velfungerende samarbeid mellom tilsynsmyndigheter over landegrensene
er i stadig større grad, ettersom finansgrupper opererer
samtidig i flere land, en viktig forutsetning for å sikre
finansiell stabilitet og et effektivt tilsyn med finansinstitusjoner.
Direktivene forutsetter blant annet at det ved grensekryssende gruppetilsyn
skal utpekes en koordinator blant de berørte tilsynsmyndighetene
som skal ha særlige oppgaver i tilsynet med gruppen. Etter
forslaget skal Kredittilsynet videre kunne pålegge en utvidet
krets av foretak med nærmere angitt gruppetilknytning til
en institusjon det har tilsyn med, å gi slike opplysninger
som er nødvendige for å føre tilsyn med
institusjoner under tilsyn. Det fremmes også forslag om
unntak fra taushetsplikt for å legge til rette Kredittilsynets
og Norges Banks samarbeid med sentralbanker i andre land.
Forslagene i proposisjonen tar særlig sikte på å etablere
et tilstrekkelig lovgrunnlag for å oppfylle EØS-forpliktelser
om tilsynssamarbeid og gruppetilsyn som følger av direktiv
2002/87/EF om supplerende tilsyn med kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og investeringsforetak i et finansielt konglomerat (konglomeratdirektivet)
og direktiv 98/78/EF om supplerende tilsyn med
forsikringsforetak som er en del av en forsikringsgruppe (forsikringsgruppedirektivet).
I tillegg til de lovendringene som foreslås i proposisjonen,
vil det være nødvendig med forskrifter i medhold
av gjeldende og foreslåtte bestemmelser for å sikre
fullstendig gjennomføring av EØS-forpliktelsene
etter direktivene.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen også forslag
til endringer i finansieringsvirksomhetsloven og panteloven som
tar hensyn til behovet for noe utvidet adgang til å gi
forskrifter om obligasjoner med pantesikkerhet i utlånsporteføljer,
samt tilpasninger til dette i panteloven i en ny bestemmelse om lovbestemt
pant for konkursbo.
Endringsforslagene skal styrke obligasjoner med pant i utlånsportefølje
som et attraktivt finansieringsalternativ. Det foreslås
enkelte mindre justeringer for bl.a. å sikre obligasjonseiernes
interesse i rettidig betaling, legge bedre til rette for at kredittforetaket
som utsteder de sikrede obligasjonene kan sikre utlånsporteføljen
mot rente- og valutasvingninger, samt en utvidelse av adgangen til å ta
med utlån til offentlig sektor i utlånsporteføljen.
Endelig foreslås det å legge til rette for at
Kongen i forskrift kan åpne for bruk av obligasjoner med
pant i utlånsportefølje også for energibransjen
og andre som kan tilby pant i andre realregistrerbare formuesgoder
enn fast eiendom.
Det foreslås et unntak fra bestemmelsen i panteloven § 6-4
som trer i kraft 1. juli 2005, der det heter at konkursboet
har lovbestemt pant for fem prosent i ethvert formuesgode. Formålet
med lovendringen er å likestille obligasjonslån
med pantesikkerhet i utlånsportefølje med andre
utlån med pantesikkerhet i realregistrerbare panteobjekter,
slik at det gjelder en øvre grense for omfanget av legalpantet.
Forslaget hindrer at en uforholdsmessig stor andel av verdiene i
boet reserveres for bobehandlingen og sikrer at en større
del av pantet gjøres tilgjengelig for obligasjonseierne
i tråd med intensjonen med ordningen.
Utlånsporteføljen, som også tjener
som sikkerhet for obligasjonene, kan bare inneholde visse typer
utlån. Det foreslås at følgende typer
utlån likestilles med utlån til kommuner:
utlån til den norske stat
utlån til andre stater (med tilfredsstillende rating i
EØS og OECD-området)
utlån til offentlig sektor i slike stater.
Det foreslås også at følgende
typer utlån likestilles med utlån garantert av
norsk stat og kommune:
utlån garantert av andre stater (med tilfredsstillende
rating i EØS og OECD-området)
utlån garantert av offentlig sektor i slike stater
Forslaget øker spekteret av offentlige lån
som kan inngå i utlånsporteføljen. Det
legges til grunn at nærmere krav til slike stater kan fastsettes
i forskrift.
Det foreslås å legge til rette for at kredittforetak kan
utstede obligasjoner med pant i en utlånsportefølje
bestående av utlån med pant i realregistrerte
formuesgoder, herunder lån til energibransjen med pant i
produksjons- og overføringsanlegg for elektrisk kraft.
Det foreslås å supplere gjeldende kategorier porteføljepant
(bolig og annen fast eiendom) med utlån sikret med pant
i et realregister. Forslaget innebærer at utlån
med sikkerhet i et realregister, som eksempelvis kraftanlegg, transformatorer,
kraftledninger mv. likestilles med utlån med sikkerhet
i annen fast eiendom. Som realregister regnes etter panteloven § 1-1
fjerde ledd foruten grunnbok også skipsregister, luftfartøyregister
og lignende rettighetsregister. Som lignende rettighetsregister
regnes kraftledningsregisteret og petroleumsregisteret og eventuelle nye
lignende rettighetsregistre ordnet etter de formuesgoder som rettigheten
gjelder.
Kredittforetaket skal kun inngå derivatkontrakter for å sikre
seg mot rente- og valutarisiko. Det skal stilles krav til hvilke
motparter kredittforetaket kan inngå derivatkontrakter
med. Rente- og valutakontraktene knyttet til utlånsporteføljen
eller obligasjonsinnlånet skal kunne inngå i porteføljepantet.
Derivatmotpartene blir pålagt restriksjoner med hensyn til
oppsigelsesadgang mv. Forslaget legger til rette for at derivatmotparters
rettigheter i større grad likestilles med obligasjonseiernes,
eksempelvis når det gjelder panterett i utlånsporteføljen.
Forslaget begrunnes med at dette er nødvendig for at kredittforetaket
skal kunne inngå slike sikringskontrakter på kommersielle
vilkår. På samme måte foreslås
det en presisering av at obligasjonseiere og derivatmotparter (panthaverne)
må finne seg i at retten til heving og motregning avskjæres
av hensyn til de øvrige panthavernes behov for rettidig
betaling.
I tilfelle konkurs eller offentlig administrasjon av foretaket
har obligasjonseierne fortrinnsrett til de midler som er pantsatt
til sikkerhet for dette obligasjonslånet. Kongen kan i
forskrift gi bestemmelser som fraviker fra reglene i lovgivningen
om konkurs mv. Det foreslås at det i loven presiseres at
obligasjonseiernes rettigheter i konkurs også gjelder dersom
det åpnes gjeldsforhandling. Det foreslås herunder
at det presiseres at unntakene fra konkursbestemmelsene
og unntakene fra gjeldsforhandlingsbestemmelsene likestilles, og
at det kan gis nærmere bestemmelser om dette i forskrift.
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i reglene om garantiordninger for skadeforsikringsselskaper. Departementet
foreslår i tillegg til endringer i reglene også å flytte
reglene fra lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
(forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 9 til
nytt kapittel 2A i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner.
Bestemmelsene omfatter i utgangspunktet bare skadeforsikringsselskaper,
men det gis også hjemmel til å etablere garantiordninger for
livsforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper ved forskrift.
Hovedformålet med lovendringene som foreslås, er å avgrense
virksomheten og dekningsområdet til garantiordningen for
skadeforsikringsselskaper. En reduksjon i garantiordningens dekningsområde
samt en begrensning av virkemidlene ordningen kan benytte seg av
synes hensiktsmessig for uttrykkelig å presisere at filial
av forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS-stat kan
pålegges medlemskap i ordningen.
Forslaget til endringer i regelverket om garantiordninger i forsikring
i proposisjonen bygger på lovforslag fra Kredittilsynet,
oversendt departementet 27. juni 1999. Kredittilsynets
lovforslag ble utarbeidet på bakgrunn av høringsuttalelser
til Banklovkommisjonens lovforslag i NOU 1995:25 Om sikringsordninger
og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner. Kredittilsynet
har i brev av 22. oktober 2004 foreslått enkelte
endringer i det lovforslaget Kredittilsynet oversendte i 1999.
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen at det
presiseres i forsikringsvirksomhetsloven at filial av forsikringsselskap
med hovedsete i annen EØS-stat som driver direkte skadeforsikring
gjennom filial her i riket, skal være medlem av garantiordningen
for skadeforsikringsselskaper. Departementet foreslår også å fjerne
adgangen garantiordningen for skadeforsikringsselskaper har til å yte
støtte til et soliditetstruet medlem, samt å fjerne
adgangen til å yte støtte til overføring
av portefølje. Utbetaling fra garantiordningen skal etter
dette bare kunne gå til forsikringstakerne (de sikrede),
noe som innebærer at garantiordningen bare vil kunne dekke
direkte forsikringskrav. Videre foreslår departementet å endre
bestemmelsen om bidragenes størrelse, slik at medlemmene
bare kan pålegges bidrag i forhold til direkte premieinntekt
i Norge knyttet til de forsikringer som dekkes av garantiordningen
for skadeforsikringsselskaper. Det foreslås også at
departementet gis hjemler til i forskrift å fastsette nærmere
regler om medlemskap, bestemmelser som avgrenser garantiordningens
dekningsområde og nærmere regler om bidragenes
størrelse. Disse hjemlene åpner for at departementet
kan foreta de nærmere avgrensninger i garantiordningens dekningsområde
og medlemskapsbestemmelser i forskrift.
Garantiordningen for kredittforsikringsselskaper foreslås
avviklet på bakgrunn av at forsikringskollektivet ikke
er tilstrekkelig stort til å forvare en garantiordning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere
omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 58 (2004-2005)
Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), lov 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon
mv. av finansinstitusjoner og i enkelte andre lover (finansgrupper,
obligasjoner med pant i utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes
garantiordning).
Komiteen viser videre til at det generelt kun
er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er gjengitt
nedenfor under de enkelte punkter. Bakgrunnen for lovforslaget,
gjeldende norsk rett, EØS-rett herunder nærmere
om de enkelte direktiv, høringsnotater, høringsuttalelser
mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, er redegjort
nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte
punkter.