Departementet foreslår enkelte endringer i det særskilte
skattesystemet for rederiselskaper, jf. skatteloven §§ 8-10
til 8-20. Endringsforslagene har sin bakgrunn i at ESA, EFTAs overvåkningsorgan,
har revidert sine retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen.
ESA har gitt medlemslandene frist til å endre sine støtteordninger
i tråd med de nye retningslinjene innen 30. juni
2005.
Retningslinjene angir hvilke parametere som ESA vil benytte ved
vurderingen av om statsstøtte til sjøtransportnæringen
er i overensstemmelse med EØS-avtalen artikkel 61. Dersom
en medlemsstat ikke følger opp de reviderte retningslinjene,
kan ESA tvinge igjennom nødvendige endringer via EFTA-domstolen.
Resultatet kan da bli at ulovlig statsstøtte må tilbakebetales
fra de selskapene som har mottatt slik støtte. På denne
bakgrunn er det viktig at den norske ordningen endres i tråd
med de reviderte retningslinjene.
Ettersom det norske rederiskattesystemet nå skal gjennomgås
av Rederiskatteutvalget, bør det etter departementets vurdering
i hovedsak kun gjennomføres endringer som sikrer at den
norske ordningen er i overensstemmelse med retningslinjene.
Et hovedhensyn bak ESAs statsstøtteretningslinjer for
sjøtransportsektoren er å fremme EØS-flåtens konkurranseevne
på verdensmarkedet. Et skattetiltak skal derfor etter retningslinjene
i hovedregelen bare omfatte EØS-registrert tonnasje. Retningslinjene
gir imidlertid anvisning på at også flaggnøytrale
støtteordninger kan godkjennes under visse forutsetninger. Retningslinjene
oppstiller for det første krav om at støttetiltaket
må gjelde hele flåten som drives av et rederi
som er hjemmehørende og selskapsskattepliktig i et EØS-land.
Det er en forutsetning at det kan påvises at administrasjonen
av alle berørte fartøyer faktisk utføres
fra den aktuelle statens område, og at aktivitetene bidrar
vesentlig til den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen
i EØS-området, se retningslinjene punkt 24A.3.1
syvende avsnitt.
Retningslinjene oppstiller videre krav om at selskap innenfor
støtteordningen må opprettholde eller øke
sin andel EØS-registrert tonnasje fra og med vedtagelsen
av de nye retningslinjene. Dette gjelder bl.a. likevel ikke dersom
selskapet har minst 60 pst. EØS-registrert tonnasje. Dersom
selskapet/konsernet ikke oppfyller flaggkravet, må skip
eller skipene som medfører at andelen EØS-registrert
tonnasje blir for lav underlegges ordinær beskatning.
Den gjeldende norske rederiskatteordningen er flaggnøytral,
dvs. at den gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvor de aktuelle
selskapene har registrert sine skip.
Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig at
måletidspunktet settes til tidspunktet for ikrafttredelse
av de nye flaggkravsreglene, dvs. 1. juli 2005. Departementet
foreslår derfor at selskapene må opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per
1. juli 2005 fra og med denne datoen. Det vises til forslag
til § 8-11 nytt åttende ledd første
punktum.
Retningslinjene angir ikke hvilke regler som skal gjelde for
selskaper som trer inn i tonnasjeskatteordningen etter 1. juli
2005. Departementet antar at det i slike tilfeller vil være
hensiktsmessig å sette måletidspunktet til tidspunktet
for inntreden i rederiskatteordningen. Etter skatteloven § 8-14
første ledd må selskaper som trer inn i ordningen
oppfylle vilkårene for tonnasjebeskatning gjennom hele
inntektsåret. Måletidspunktet vil i slike tilfeller
være 1. januar i inntredelsesåret. Nystiftede
selskaper kan imidlertid tre inn i ordningen fra og med stiftelsesåret,
selv om selskapet stiftes senere i året. I slike tilfeller
vil måletidspunktet være stiftelsestidspunktet.
Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende
ledd annet punktum.
Departementet legger til grunn at selskapets andel EØS-registrert
tonnasje skal beregnes ut fra selskapets samlede flåte
målt i nettotonnasje, dvs. nettotonnasje slik denne til
enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket
i henhold til forskrift 26. juli 1994 nr. 749 om måling
av fartøyer. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd tredje punktum.
Departementet foreslår at det innføres en regel om
at selskapene kan redusere andelen EØS-registrert tonnasje
så lenge denne andelen minst utgjør 60 pst. av
selskapets totale flåte. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd fjerde punktum.
Departementet har kommet til at det i tillegg bør innføres
et unntak fra kravet om at selskapene må opprettholde eller øke
andelen EØS-registrert tonnasje i tilfeller der den samlede
andelen EØS-registrert tonnasje for selskaper innenfor
den norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller har økt
i løpet av det foregående inntektsår.
EU-kommisjonens og ESAs retningslinjer er noe ulikt utformet
når det gjelder unntaket fra flaggkravet på selskapsnivå i
tilfeller der den samlede EØS-registrerte flåte
i vedkommende land er opprettholdt eller økt over en nærmere
bestemt periode. Det bør kunne forventes at ESA vil godkjenne
at Norge innfører en ordning som i Storbritannia eller
Danmark, der en økning eller opprettholdelse av den samlede
EØS-registrerte flåte over ett eller eventuelt
tre år, medfører at flaggkravet ikke skal gjelde
for det påfølgende inntektsåret. Departementet
foreslår at det innføres en slik begrensning i
flaggkravet også i den norske ordningen.
Den norske rederiskatteordningen har siden innføringen
av ordningen i 1996 vært flaggnøytral. Ligningskontoret
(Sentralskattekontoret for storbedrifter) har derfor ikke ved ligningen
innhentet informasjon om flaggføringen på skip
innenfor ordningen. Ligningskontoret vil først innhente
slik informasjon for inntektsåret 2005. Dersom man velger
en treårsperiode for måling av utviklingen i den
EØS-registrerte flåten, vil ikke selskapene kunne
nyte godt av et eventuelt unntak fra flaggkravet på selskapsnivå før
i inntektsåret 2008. Etter departementets vurdering gir
det en bedre løsning om man i stedet ser på utviklingen
i den EØS-registrerte flåten i det foregående
inntektsåret. Unntaket fra flaggkravet vil da kunne få virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Departementet antar at beregningstidspunktet for selskapenes
samlede nettotonnasje innenfor den norske rederiskatteordningen
med og uten EØS-flagg bør settes til 31. desember
hvert år. Det vises til forslag § 8-11
nytt niende ledd første punktum slik bestemmelsen etter
forslaget vil lyde fra og med inntektsåret 2006.
I de tilfellene hvor den samlede EØS-registrerte flåten
innenfor ordningen er redusert i det foregående inntektsår,
vil det gjelde et flaggkrav fra og med 1. januar i inneværende
inntektsår. Ligningskontoret trenger imidlertid noe tid
for å innhente informasjon om selskapenes nettotonnasje
med og uten EØS-flagg per 31. desember i det foregående året.
Først når ligningskontoret kunngjør opplysninger
om flåteutviklingen, vet selskapene sikkert om det vil
gjelde et flaggkrav for inneværende år.
For å unngå pliktig uttreden fra ordningen,
må selskap i utgangspunktet rette brudd på vilkår
for tonnasjebeskatning innen to måneder etter at bruddet oppsto,
jf. skatteloven § 8-17 tredje ledd første
punktum. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor
selskapets kontroll, anses imidlertid ikke selskapet å ha
trådt ut av ordningen så lenge bruddet rettes
innen to måneder etter at selskapet burde ha oppdaget bruddet,
jf. § 8-17 tredje ledd annet punktum. Departementet
legger til grunn at flåteutviklingen året før
må anses som et forhold utenfor selskapets kontroll som
nevnt i bestemmelsens tredje ledd annet punktum. En legger videre
til grunn at dette skal innebære at tidsfristen for å rette
opp brudd på flaggkravet begynner å løpe
først fra det tidspunktet hvor ligningskontoret kunngjør
om at det for innværende inntektsår vil gjelde
et flaggkrav på selskapsnivå. Dette gjelder selv
om selskapene på annet vis kan ha blitt kjent med flåteutviklingen.
Den foreslåtte begrensningen i flaggkravet forutsetter
at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår innrapporterer
til ligningskontoret om flaggføringen på sine
skip per 31. desember i det foregående inntektsåret.
Ordningen forutsetter også at ligningskontoret kunngjør
opplysninger om flåteutviklingen på egnet måte.
Departementet tar sikte på å utarbeide nærmere
regler om dette i forskrift. Det vises til skatteloven § 8-20
og forslag til § 8-11 nytt niende ledd annet punktum,
slik bestemmelsen etter forslaget vil lyde fra og med inntektsåret
2006.
Selskaper innenfor det norske rederiskatteordningen kan drive
virksomhet ved utleie og drift av egne og innleide fartøy
som nevnt i skatteloven § 8-11 første
ledd a og b, jf. skatteloven § 8-13 første ledd.
Dette reiser spørsmål om flaggkravet bare skal gjelde
for eid flåte eller om også innleid flåte
skal medberegnes.
Departementet foreslår at flaggkravet bare skal gjelde
for eid flåte. Det vises til forslag til § 8-11
nytt åttende ledd første punktum.
Departementet foreslår at reglene om konsolidering av
selskaper ved beregningen av tonnasje med og uten EØS-flagg
kun skal gjelde i de tilfeller der et selskap innenfor ordningen
har bestemmende innflytelse over et underliggende selskap innenfor
ordningen i henhold til konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1-3.
Dersom et selskap eier aksjer eller andeler i et underliggende selskap
uten å ha bestemmende innflytelse etter regnskapsloven § 1-3,
skal flaggkravet bedømmes isolert på eierselskapets
hånd.
Dette bør etter departementets vurdering gjelde uansett
om det underliggende selskapet er aksjeselskap, deltakerlignet selskap
eller NOKUS-selskap.
Det vises til forslag til § 8-11 nytt åttende
ledd femte punktum.
Det er departementet sin vurdering at brudd på flaggkravet
bør behandles som brudd på andre vilkår for
tonnasjebeskatning. Det betyr at selskapet må tre ut av
ordningen dersom EØS-flaggandelen ikke økes til
minimumsnivået før utløpet av fristregelen
i skatteloven § 8-17 tredje ledd.
Av § 8-17 første ledd bokstav b framgår
det at tonnasjebeskattet selskap må tre ut av ordningen
fra og med det inntektsåret da vilkårene etter § 8-11
til § 8-13 brytes. De nye flaggkravsreglene i § 8-11
nye åttende og niende ledd vil være omfattet av § 8-17 første
ledd bokstav b. Det er derfor ikke nødvendig med noen lovendring
på dette punkt.
Selskap innenfor ordningen må som nevnt opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje per
1. juli 2005, eventuelt fra det tidspunktet hvor selskapet
trer inn i ordningen. Dersom selskaper innenfor ordningen fusjonerer
eller fisjonerer etter dette tidspunktet, oppstår det spørsmål
om hva som skal anses som det enkelte selskaps andel EØS-registrert
tonnasje per 1. juli 2005 (eventuelt på et senere måletidspunkt)
etter omorganiseringen.
Ved fusjon av selskaper innenfor ordningen legger departementet
til grunn at andelen EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet
i det fusjonerte selskapet skal beregnes på grunnlag av
summen av henholdsvis EØS-registrert og ikke EØS-registrert
tonnasje på måletidspunktet i overdragende og
overtakende selskap.
Ved fisjon av selskap innenfor ordningen antar departementet
at det må skje en fordeling av tonnasjeandelen på bakgrunn
av fordelingen av tonnasje i fisjonen. Departementet vil vurdere
dette nærmere.
Departementet vil gi nærmere regler om beregning av
flaggandeler ved fusjon og fisjon i forskrift til skatteloven. Se
forslag til § 8-11 nytt åttende ledd
syvende punktum.
Medlemslandene har som nevnt fått frist til å endre
sine støtteordninger til skipfartssektoren innen 30. juni
2005. Departementet foreslår derfor at kravene til EØS-registrering
må være oppfylt fra og med 1. juli 2005.
Departementet foreslår videre at ligningsmyndighetene
i januar 2006 innhenter informasjon om selskapenes flåte
med og uten EØS-flagg per 31. desember 2005 og
per 31. desember 2004. Unntaket fra flaggkravet der den
samlede EØS-registrerte flåte innenfor ordningen
er opprettholdt eller har økt, vil da kunne få anvendelse
første gang for inntektsåret 2006.
Det vises til forslag til ikrafttredelsesregel.
De reviderte retningslinjenes definisjon av sjøtransportvirksomhet
nødvendiggjør visse endringer i den norske rederiskatteordningen.
De reviderte statsstøtteretningslinjene innebærer at
flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke
lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Departementet vil vurdere nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler
for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene
som må gjennomføres på grunn av de reviderte
statsstøtteretningslinjene med hensyn til definisjonen
av sjøtransporttjenester og flyttbare innretninger til
bruk i petroleumsvirksomhet. En legger opp til å fremme
forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene
på dette punktet i forbindelse med statsbudsjettet for
2006. Det understrekes at forslaget vil måtte innebære
at flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet ikke lenger
skal være lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Departementet tar sikte på å foreslå at
lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2006.
Departementet antar at det må legges til grunn at riggselskapene
i alle tilfelle vil måtte belastes med ordinær
selskapsskatt for perioden fra 1. juli til 31. desember
2005, dog slik at beskatningen utsettes gjennom beskatningsreglene
ved uttreden i skatteloven § 8-17 annet ledd,
eller eventuelt gjennom særlige overgangsregler som gis
i forbindelse med endringen. Fordelen for selskapene ligger altså i
at beskatningen for perioden 1. juli til 31. desember
2005 utsettes.
Departementet vil også peke på at en løsning
som innebærer endring av skatteregimet midt i ett inntektsår,
med ordinær beskatning i perioden fra 1. juli til
31. desember 2005, vil innebære store praktiske ulemper
for skattyterne og skatteetaten.
På denne bakgrunn er det etter departementets oppfatning
grunn til å anta at et ikrafttredelsestidspunkt som nevnt
vil kunne godkjennes i henhold til EØS-avtalen.
Departementet vil ikke foreslå endringer i den norske
rederiskattordningen når det gjelder hjelpefartøy.
Etter de reviderte retningslinjene kan taubåter bare
motta støtte dersom nærmere bestemte vilkår
er oppfylt. Taubåter kan bare omfattes av rederiskatteordningen
dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av aktivitet
som ellers kan defineres som sjøtransportvirksomhet etter
retningslinjene. Havnetrafikk kan i denne sammenhengen ikke anses
som sjøtransportvirksomhet. Det stilles også krav
om at taubåter uten unntak må være registrert
i en EØS-stat.
Når det gjelder taubåter som ikke benyttes
i havnetrafikk i utlandet, foreslås det ingen endringer
i rederiskatteordningen, med unntak for et forslag om at taubåter
må være registrert i en EØS-stat.
En endring slik at taubåter kan omfattes av ordningen
dersom havnetrafikk utgjør mindre enn 50 pst. av den totale
aktiviteten som utøves vil ligge innenfor det ESAs retningslinjer
gir anvisning på. Det vises imidlertid til at en i proposisjonen
i hovedsak ikke vil fremme forslag til endringer i den norske rederiskatteordningen
ut over det som er nødvendig på bakgrunn av de
reviderte statsstøtteretningslinjene.
En vil vurdere om det er hensiktsmessig å foreslå endringer
når det gjelder taubåter som til dels brukes i
havnetrafikk i forbindelse med oppfølgingen av Rederiskatteutvalgets
innstilling, som skal avgis innen 1. desember 2005.
Når det gjelder taubåter som benyttes i utenlandsk
havnetrafikk kan disse som omfattes av den någjeldende
rederiskatteordningen. Departementet foreslår at slike
fartøy ikke lenger skal kunne inngå i den norske
rederiskatteordningen. Dette forslaget kan gjennomføres
ved en endring i skattelovforskriften § 8-11.
Departementets foreslår videre, i samsvar med de reviderte
statsstøtteretningslinjene, at taubåter som skal
være omfattet av rederiskatteordningen må være registrert
i en EØS-stat. Det vises til forslag til skatteloven § 8-11
nytt åttende ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. Kravet om
registrering i en EØS-stat vil gjelde alle typer taubåter,
herunder taubåter som brukes som hjelpefartøy
i petroleumsvirksomhet.
Etter de reviderte statsstøtteretningslinjene kan frakt
av utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet bare motta støtte
dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Fartøy
som driver slik virksomhet kan bare omfattes av rederiskatteordningen
dersom mer enn 50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt
til havs. Inntekter fra aktivitet som ikke er frakt til havs må i
så fall beskattes etter ordinære skatteregler.
Retningslinjene stiller også krav om at fartøyer
som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være registrert
i en EØS-stat.
Departementet foreslår at det innføres et krav
om at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet
må være registrert i en EØS-stat for å kunne
anses som en lovlig eiendel innenfor den norske rederiskatteordningen,
se forslag til skatteloven § 8-11 nytt åttende
ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med 1. juli 2005. For øvrig
foreslås ingen endringer i ordningen vedrørende
slike fartøy.
Som nevnt ovenfor åpner de reviderte statsstøtteretningslinjene
for at fartøyer som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet
kan være omfattet av rederiskatteordningen dersom mer enn
50 pst. av aktiviteten utgjøres av frakt til havs, og inntekter
fra aktivitet som ikke er frakt til havs beskattes etter de ordinære
skattereglene. Departementet vil imidlertid ikke foreslå en
slik løsning. Et skille mellom ordinært beskattet
og tonnasjebeskattet skipsfartsvirksomhet innenfor ordningen vil
bryte med dagens rederiskattesystem. Det vises til det som er sagt
ovenfor om at en i denne proposisjonen i hovedsak ikke vil fremme forslag
til endringer i den norske rederiskatteordningen ut over det som
er nødvendig på bakgrunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene.
Uttrykket "andre hjelpefartøy" ble i skatteloven 1911 § 51
A-4 nr. 3 annet punktum ved en inkurie endret til "andre fartøy"
ved vedtagelsen av ny skattelov i 1999, se § 8-13
tredje ledd annet punktum. Departementet foreslår at § 8-13
tredje ledd annet punktum endres slik at det på ny framgår
uttrykkelig av bestemmelsen at den omfatter "andre hjelpefartøy". Endringen
foreslås å tre i kraft straks.
Departementet foreslår ovenfor at selskapene ikke trenger å opprettholde
eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje, så lenge
den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor den
norske rederiskatteordningen er opprettholdt eller økt
i det foregående inntektsåret. Regelen innebærer
at selskapene i begynnelsen av hvert inntektsår må gi
opplysninger til ligningsmyndighetene om selskapenes nettotonnasje
med og uten EØS-flagg per 31. desember året
før. Ligningsmyndighetene må så beregne
utviklingen i den EØS-registrerte flåten, og deretter
kunngjøre om det vil gjelde et flaggkrav på selskapsnivå for
dette året. Ordningen antas til en viss grad å øke
den administrative belastningen for ligningsmyndighetene.
Øvrige forslag antas ikke å ha administrative konsekvenser
av betydning.
Forslagene til endringer i regelverket som omtales i dette kapitlet
antas ikke å ha provenymessige konsekvenser av betydning.
De provenymessige konsekvensene som følge av at flyttbare
innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger kan
være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen
vil blant annet avhenge av eventuelle overgangsregler som vedtas
i denne forbindelse. Departementet vil komme tilbake til dette i
forbindelse med det forslag om tilpasninger til de reviderte statsstøtteretningslinjene
med hensyn til flyttbare innretninger som en legger opp til å fremme i
forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt åttende og niende ledd i skatteloven § 8-11.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endringen av skatteloven § 8-13 tredje ledd annet punktum
med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelser.
Komiteen viser til at det norske rederiskattesystemet
skal gjennomgås av Rederiskatteutvalget, og er enig med
Regjeringen at det nå i hovedsak bør gjennomføres
endringer som sikrer at den norske ordningen er i overensstemmelse
med ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen.
Komiteen viser til at de reviderte retningslinjene
innebærer at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip
mv. ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen.
Komiteen viser videre til at medlemslandene har
fått frist til å endre sine støtteordninger
innen 30. juni 2005.
Komiteen støtter Regjeringens forslag
om at endringen skal tre i kraft først fra inntektsåret
2006, slik at selskapene får noe tid til å tilpasse
seg endringen.
Komiteen viser til at Finansdepartementet vil vurdere
nærmere om det er grunn til å foreslå overgangsregler
for selskaper som trer ut av ordningen som følge av endringene
som må gjennomføres på grunn av de reviderte
statsstøtteretningslinjene.
Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler,
og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår
og konkurransemuligheter vektlegges. Det er viktig at kompetansen
og arbeidsplassene knyttet til de norske riggselskapene får mulighet
til å bli i Norge og videreutvikles her.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for
2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn
til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir
urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i
overgangsårene."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er
uheldig at behovet for overgangsregler ikke nå er klarlagt,
like før endringene skal tre i kraft
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet
har vurdert hvorvidt virksomhet knyttet til taubåter kvalifiserer
for beskatning innenfor den særskilte rederiskatteordningen.
I redegjørelsen for gjeldende rettstilstand legger departementet
til grunn at taubåter som delvis benyttes i havnetrafikk
ikke kan anses som skip i fart i henhold til skatteloven § 8-11
første ledd bokstav a, og at taubåter med slik
virksomhet derved ikke kvalifiserer for beskatning innenfor rederiskatteordningen.
Departementet gir uttrykk for samme rettsoppfatning i høringsnotatet
av 11. mars 2005.
Disse medlemmer viser i denne forbindelse til
at Rederienes Landsforening (RLF) i høringsbrev av 27. april
2005 til Finansdepartementet anfører at departementets
forståelse av gjeldende rett ikke kan være riktig,
idet taubåter kan anses som skip i fart og beskattes innenfor
rederiskatteordningen selv om de delvis benyttes i havnebasert virksomhet.
Til støtte for sitt syn viser RLF blant annet til uttalelser
i lovforarbeidene til rederiskatteordningen, samt til at en slik
forståelse av begrepet skip i fart er lagt til grunn i
regelverkene om sjømannsfradrag og refusjonsordningen for å sikre
sysselsetting av norske sjøfolk. Videre påpekes
det at den norske rederiskatteordningen med Finansdepartementets
forståelse vil ha en til dels mye snevrere støtteordning
enn det som er tillatt etter ESAs retningslinjer for støtte
til sjøtransportsektoren. Synspunktene til RLF fremkommer
ikke av Ot.prp. nr. 92 (2004-2005).
Disse medlemmer har merket seg uenigheten mellom
rederinæringen og Finansdepartementet om forståelsen
av begrepet "skip i fart" i forhold til hvorvidt taubåter
som delvis benyttes i havnetrafikk kvalifiserer for beskatning innenfor
rederiskatteordningen. Disse medlemmer finner at
RLFs redegjørelse for rettskildesituasjonen virker troverdig, men
tar ikke her nærmere stilling til hva som er den korrekte
lovforståelse. Det er imidlertid grunn til å understreke
betydningen av at det ikke må skje en uberettiget svekking
av rammebetingelsene for norsk skipsfartsvirksomhet ved at ligningsmyndighetene legger
en usikker lovforståelse til grunn.
Disse medlemmer mener under enhver omstendighet
at RLFs fortolkning av regelverket har gode grunner for seg og at
Rederiskatteutvalget bør se nærmere på problemstillingen
i sitt arbeide med gjennomgang av rederiskattesystemet. Muligheten
til å kunne møte den økende internasjonale
konkurranse tilsier at den norske rederiskatteordningen ikke bør tilby
dårligere rammebetingelser enn det som følger av
andre europeiske tonnasjeskattesystemer som er utformet på bakgrunn
av EU-kommisjonens retningslinjer for støtte til sjøtransportsektoren.
For å fjerne all tvil om at taubåter kvalifiserer
for særskilt beskatning selv om de har noe havnebasert
virksomhet, mener disse medlemmer at Rederiskatteutvalget
bør vurdere denne problemstillingen nærmere slik
at det eventuelt senere kan inntas en presisering om dette i skatteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at ESAs revisjon for statsstøtte
til sjøtransportsektoren innebærer at flyttbare
innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet, slik som rigger, produksjonsskip mv.,
ikke lenger kan omfattes av det norske tonnasjeskattesystemet. Disse
medlemmer konstaterer at deltagelsen i tonnasjeskattesystemet
har gitt riggnæringen rammevilkår som har gjort
det mulig å konkurrere med asiatiske, europeiske og amerikanske selskaper
og at Norge er ett av få europeiske land som har en egen
riggnæring av betydning.
Disse medlemmer viser til at dersom det ikke vedtas
regler utover innstrammingen i selve tonnasjeskattesystemet vil
denne næringen stå overfor en dobbel skattebelastning.
For det første skattebelastningen ved å gå ut
av systemet, og deretter et varig økt skattenivå.
Disse medlemmer ønsker å hindre
mest mulig av denne skatteskjerpelsen for de norske riggselskapene.
Riggselskapene er en viktig del av det maritime petroleumsmiljøet
som er en viktig forutsetning for norsk kontinentalsokkels samlede
konkurransekraft, i form av kompetanse- og teknologiutvikling. Norsk
sokkels konkurransekraft er under kontinuerlig utfordring, og et
sterkt industrielt miljø er en forutsetning for å møte
denne utfordringen.
I tillegg til det varig økte kostnadsnivået
som en ordinær beskatning medfører for riggselskapene,
vil en overgang til det ordinære skattesystemet etter gjeldende
regler innebære en inndragning av en vesentlig del av selskapenes
egenkapital. Disse medlemmer antar at en slik inndragning
av egenkapital vil ha svært uheldige følger for
selskapenes finansierings- og utviklingsmuligheter over tid.
Disse medlemmer viser også til Olje-
og energidepartementets vurderinger, når departementet i
sin høringsuttalelse til Finansdepartementets høringsnotat
påpeker at:
"I årene som kommer kan mangel på borerigger bli
en begrensende faktor for aktivitetsnivået på norsk
kontinentalsokkel, ikke minst for antallet letebrønner
som vil bli boret. Av denne grunn er det viktig at endringene i
rederiskatteordningen ikke innebærer en for sterk likviditetsmessig
belastning som igjen kan svekke rederienes muligheter til investeringer
i nye rigger. Olje- og energidepartementet ber derfor Finansdepartementet
vurdere om det bør etableres overgangsordninger som ivaretar
dette hensynet."
Disse medlemmer vil påpeke at revisjonen av
statstøtteretningslinjene medfører en ufrivillig overgang
til ordinær beskatning for selskaper som har forholdt seg
lojalt til gjeldende regelverk. I den nåværende
situasjon er det endringer i EUs rammeregelverk, og ikke selskapenes
eget valg eller brudd på reglene, som medfører
overgang til ordinær beskatning.
Den svært krevende situasjonen riggselskapene uforskyldt
nå befinner seg i må etter disse medlemmers syn
løses ved en avdemping av skattetrykket og en utsettelse
av skattebetalingen. Selskaper som har forholdt seg lojalt til et
system basert på prinsippet om utsatt beskatning må gjennom
overgangsregler sikres en skatteprofil som ikke virker ødeleggende.
Regjeringen viser i proposisjonen til at den trenger mer tid
for å vurdere behovet for overgangsregler for de berørte
selskaper, og varsler at en vil komme tilbake til dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer finner
dette overraskende, da Regjeringen har hatt god tid til å vurdere
de reviderte statsstøtteretningslinjenes betydning for innretningene
på det norske tonnasjeskattesystemet. EU-kommisjonen har
i flere år arbeidet med revisjonen av de felles retningslinjene,
og ESA vedtok retningslinjene allerede 31. mars 2004.
Riggselskapene er påført en ødeleggende
usikkerhet knyttet til sin finansielle styrke. Behovet for en klargjøring
av overgangsregler har blitt presserende da tidspunktet for ekskludering
fra tonnasjeskattesystemet ligger kun syv måneder frem
i tid. Disse medlemmer frykter at denne usikkerheten
frem til vedtagelsen av statsbudsjettet i november, vil skape store
problemer for selskapene fordi en overgang til ordinær
beskatning vil kreve betydelige omorganiseringer og omstrukturering
av virksomheten.
Disse medlemmer understreker også behovet
for at det foretas tilpasninger i det ordinære skattesystemet
gjennom en oppmyking av NOKUS-regelverket og en økning
i avskrivningssatsene, slik at offshoreentreprenørenes
konkurransedyktighet blir ivaretatt innenfor det ordinære
skattesystemet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen
fremmer forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer viser til at næringen
har fremmet forslag til overgangsordning for selskaper som må tre
ut av tonnasjeskatteordningen som følge av at de har eierinteresse
i flyttbare petroleumsinnretninger. Forslaget innebærer
at 60 pst. av gevinst ved slik uttreden føres direkte mot
egenkapitalen uten inntektsføring. De resterende 40 pst.
av gevinsten føres på en separat gevinst- og tapskonto
som inntektsføres med 5 pst. Forslaget er basert på de
prinsipper som ble lagt til grunn for behandling av skattekreditter
i overgangsreglene til skattereformen 1992. Disse medlemmer mener
at dette er en rimelig og fornuftig overgangsløsning. Disse
medlemmer mener at hensynet til forutberegnelighet for næringen tilsier
at nødvendige lovendringer, herunder overgangsordning må vedtas
på et så tidlig tidspunkt som mulig.