Departementet legger til grunn den forståelsen av de
folkerettslige forpliktelsene etter EØS-avtalen som kom
til uttrykk i EFTA-domstolens uttalelse i Fokus Bank for utformingen
av nye norske skatteregler om utbytte.
Dette innebærer at de norske skattereglene så langt
som mulig må likebehandle utbytter, uavhengig av om aksjonæren
og/eller selskapet er hjemmehørende i Norge eller
i en av de andre EØS-statene.
Forskjeller kan imidlertid være nødvendige
der det grenseoverskridende element medfører at situasjonen
ikke er sammenlignbar med utbytteutdelinger innenfor Norge. Dette
vil eksempelvis kunne være tilfelle med hensyn til fremskaffelse
av opplysninger og dokumentasjon, samt ligningsmessige prosedyrer mv.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Gjeldende regler om begrensning av godtgjørelsesfradrag
til utbytte fra selskap med skatteplikt til Norge for hele sitt
overskudd må, etter EFTA-domstolens uttalelse 23. november
2004 i Fokus Bank, anses å være i strid med EØS-avtalen.
Dette skyldes at reglene kan føre til en høyere
beskatning av utbytte fra selskap i andre EØS-stater enn
om utbyttet var blitt utdelt fra selskap hjemmehørende
i Norge.
Den vedtatte skjermingsmetoden omfatter, når den trer
i kraft 1. januar 2006, utbytter utdelt av utenlandske
selskap hjemmehørende i andre EØS-stater til personlige
aksjonærer bosatt i Norge på lik linje med utbytter
utdelt av selskap hjemmehørende i Norge, og sikrer gjennom
dette samsvar med EØS-avtalen for slike tilfeller. Utbytter
fra norske selskap til utenlandske personlige aksjonærer
er imidlertid ikke omfattet av den vedtatte skjermingsmetoden.
Til tross for at skjermingsmetoden innføres fra 2006,
mener departementet at det nødvendig å foreslå endringer
som bringer reglene om godtgjørelsesfradrag i samsvar med
EFTA-domstolens uttalelse med virkning for utbytter utdelt i inntektsåret
2005.
Et utgangspunkt for den skattemessige likebehandlingen av utbytte
fra henholdsvis Norge og andre EØS-stater er at summen
av den forholdsmessige andel av overskuddsbeskatningen i utlandet
og norsk skatt på det mottatte utbyttet, ikke skal overstige
28 pst. av utbyttet. Det er imidlertid slik at aksjonærer
i selskap hjemmehørende i Norge gis godtgjørelsesfradrag
beregnet ut fra aksjonærens skattesats for skatt av alminnelig
inntekt. Formelt gis således godtgjørelsesfradraget
uavhengig av faktisk utlignet og betalt selskapsskatt.
Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at det
vil være hensiktsmessig å gi godtgjørelse
beregnet etter aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt,
også for skatt på utbytte fra selskap hjemmehørende
i en annen EØS-stat.
De foreslåtte endringer i skatteloven § 10-12 innebærer
at aksjonæren skal gis godtgjørelsesfradrag såfremt
vilkårene er oppfylt. Dette innebærer at aksjonærer
ikke kan få fradrag etter §§ 6-15
eller 16-20 for skatt på det utbyttet som gir godtgjørelsesfradrag.
Skattyters alminnelige opplysningsplikt etter ligningsloven innebærer
at skattyter må gi de opplysninger som er nødvendig
for at ligningsmyndighetene kan ta stilling til om utbytte fra utlandet
omfattes av reglene om godtgjørelsesfradrag. Da norske
ligningsmyndigheter ikke kan pålegge utenlandske selskap å gi
opplysninger på samme måte som for norske selskap,
må skattyter i slike tilfeller være forberedt
på å gi opplysninger og eventuelt fremskaffe dokumentasjon
ut over det som kreves i forbindelse med utbytte fra selskap hjemmehørende
i Norge.
Det foreslås å endre skatteloven § 10-12
annet ledd annet punktum samt å tilføye et nytt
fjerde punktum.
Endringene foreslås å gjelde for inntektsåret 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag
til skatteloven § 10-12 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at Senterpartiet og Kystpartiet har vært uenige i Regjeringens
tilbaketog i forhold til de tidligere posisjoner i denne saken,
og går imot Regjeringens forslag.
På bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse i Fokus Bank
har Stortinget vedtatt et fritak fra plikten til å svare
kildeskatt av utbytte for personlige aksjonærer bosatt
i en EØS-stat. Som det fremgår av St.prp. nr.
41 (2004-205), jf. Innst. S. nr. 148 (2004-2005), er dette fritaket
en midlertidig tilpasning til EØS-avtalen for inntektsåret
2005, fram til ikrafttredelsen av skjermingsmetoden for aksjonærer.
Skjermingsmetoden får virkning fra og med inntektsåret
2006, og innebærer at aksjonærer med alminnelig
skatteplikt for utbytte til Norge gis et inntektsfradrag for skjerming
i alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 10-12.
Utbytte utover skjermingsbeløpet vil bli skattlagt som
alminnelig inntekt.
En videreføring av gjeldende midlertidige fritak fra
plikten til å svare kildeskatt av utbytte til personlige
aksjonærer bosatt i andre EØS-stater, ville i
utgangspunktet fremstå som en ubegrunnet forskjellsbehandling
til fordel for de utenlandske aksjonærene sammenlignet
med aksjonærene bosatt i Norge. Dette anses som prinsipielt
uheldig. Det bør derfor gjøres tilpasninger i
den vedtatte skjermingsmetoden slik at også utbytter til
personlige aksjonærer bosatt i andre EØS-stater
omfattes og innrømmes skjermingsfradrag.
Departementet foreslår at skjermingsmetoden utvides
til å omfatte personlige aksjonærer bosatt i andre
EØS-stater. Personlige aksjonærer bosatt i utlandet
har imidlertid begrenset skatteplikt til Norge, jf. skatteloven § 2-3
første ledd bokstav c og § 10-13. Fradrag
for skjerming gis derfor i den inntekt som er skattepliktig etter
disse bestemmelsene, det vil si mottatt utbytte som er lovlig utdelt
fra selskap som er hjemmehørende i Norge.
Fradrag for skjerming for aksjonærer bosatt i Norge
gis i forbindelse med ligningen.
Utligningen av kildeskatt på utbytte til utenlandske
aksjonærer skjer under ett for alle utenlandske aksjonærer,
jf. skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum.
Ligningen gjennomføres på bakgrunn av opplysninger
fra utdelende selskap, og det blir ikke gjennomført noen
ligning og avregning for den enkelte aksjonær. Det er derfor
ikke mulig å gi skjermingsfradrag med virkning for den
enkelte berettigede aksjonær ved ligningen. Videre skal
utdelende selskap gjennomføre forskuddstrekk for kildeskatt
ved utbetaling av utbytte til de utenlandske aksjonærene, jf.
skattebetalingsloven § 5 A. Skjermingen skal imidlertid
tilordnes den som er eier av aksjene 31. desember i inntektsåret.
Utdelende selskap kan derfor ikke ta hensyn til aksjonærenes
(fremtidige) mulige rett til skjermingsfradrag når det
skal gjennomføre forskuddstrekk. Skatteberegningen og forskuddstrekket
skal følgelig foretas uten hensyn til eventuelt skjermingsfradrag.
Fradrag for skjerming i utbytteinntekter etter skatteloven § 10-12
må derfor gis i form av refusjon etter utgangen av inntektsåret.
Slike refusjonskrav behandles under den eksisterende ordningen for
refusjon av kildeskatt i henhold til Norges skatteavtaler. Dette
antas for øvrig å være en hensiktsmessig
ordning også av andre grunner. Utenlandske aksjonærer vil
normalt få kreditfradrag for betalt kildeskatt til Norge
ved ligning i bostedsstaten. Norge har en skatteavtalebasert maksimal
kildeskattesats for utbytte til personer bosatt i en EØS-stat
på 15 pst. Dette innebærer at nedsettelse av kildeskatt
etter skatteavtalen kan innebære en større reduksjon
av kildeskatten til Norge enn skjermingsfradraget medfører.
I slike tilfeller vil ikke et krav om skjermingsfradrag få noen reell
betydning for aksjonæren. Det antas derfor at det vil kunne
være aksjonærer som er i en slik posisjon at det
er lite aktuelt å fremme krav om skjermingsfradrag. Det
er derfor hensiktsmessig at tilståelse av fradrag for skjerming
og nedsettelse av kildeskatt skjer ved refusjon basert på individuell
søknad og prøving av nødvendig dokumentasjon.
Etter gjeldende skattevedtak § 2-3 fjerde ledd gjelder
en generell kildeskattesats på utbytte på 25 pst.
Denne generelle satsen skal legges til grunn ved beregning av skatt
etter skjerming, mens skattesatsen for alminnelig inntekt skal legges
til grunn ved beregningen for aksjonærer bosatt i Norge.
Departementet vil vurdere om det er behov for en samordning av den
generelle kildeskattesatsen og skattesatsen for alminnelig inntekt,
slik at skatt på utbytte etter skjerming blir den samme
for aksjonærer bosatt i Norge og i andre EØS-stater.
Etter gjeldende skattelov § 10-12 første
ledd tredje punktum kan ikke skjermingsfradraget overstige aksjonærens
utbytte for det aktuelle år. Skjermingsfradrag som ikke
er benyttet fordi det overstiger årets utbytte, kan fremføres
til fradrag i senere års utbytte på samme aksje,
jf. fjerde punktum.
For utenlandske aksjonærer innebærer dette
at skjermingsfradrag som ikke overstiger utbyttet for det aktuelle år,
bortfaller dersom det ikke kreves refusjon på grunnlag
av retten til skjerming etter de foreslåtte endringer i
skatteloven § 10-13. Departementet vil vurdere
om det er behov for ytterligere begrensninger i fremføringsadgangen,
og eventuelt komme tilbake med forslag til endringer.
De aksjonærene som krever refusjon vil, på samme
måte som norske aksjonærer, måtte gi
ligningsmyndighetene relevant informasjon for at disse skal kunne
ta stilling til om den enkelte aksjonær har krav på fradrag
for skjerming og størrelsen på fradraget. Dette
gjelder blant annet opplysninger om kostpris og ervervstidspunkt.
Det siste er nødvendig for å kunne ta hensyn til
RISK-beløp ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget, jf.
overgangsreglene ved ikrafttredelsen av endringene under XIV i lov 10. desember
2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. Det
legges også til grunn at utenlandske aksjonærer
som krever skjerming skal registreres i aksjonærregisteret,
og at de må gi de nødvendige opplysninger i den
forbindelse.
Utvidelsen av skjermingsmetoden til å omfatte utbytte
til personlige aksjonærer bosatt i andre EØS-stater
reiser en rekke praktiske spørsmål. Det oppstår også særlige
problemstillinger knyttet til forvalterregistrerte aksjer. Det antas
derfor at det kan være behov for å gi bestemmelser
til utfylling og gjennomføring av retten til skjermingsfradrag
for personer bosatt i andre EØS-stater. Slike bestemmelser
kan gis i forskrift med hjemmel i skatteloven § 10-70.
Departementet vil også vurdere behovet for endringer
i reglene om skattefradrag i skatteloven kapittel 16 når
skjermingsmetoden trer i kraft. Dette gjelder spesielt forholdet
mellom skjermingsfradrag for personlige skattytere bosatt i Norge
for utbytte fra selskap hjemmehørende i andre EØS-stater,
og kreditfradrag etter skatteloven § 16-20.
Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 5
A og skatteloven § 10-13. Endringene foreslås å tre
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer
i skattebetalingsloven § 5 A og nytt annet ledd
i skatteloven § 10-13.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad i Innst. S. nr. 148 (2004-2005), og vil stemme mot de
foreslåtte endringer.
Endringene i reglene om godtgjørelsesfradrag for inntektsåret
2005 antas å ha begrensede administrative konsekvenser.
Provenytapet av å innføre godtgjørelsesfradrag
for skatt på utbytte fra selskap hjemmehørende
i EØS til personlige aksjonærer i Norge i inntektsåret
2005, anslås på usikkert grunnlag til 10 - 20
mill. kroner.
Utvidelsen av skjermingsmetoden til å omfatte kildeskatt
på utbytte til personlige aksjonærer bosatt i
andre EØS-stater reiser som nevnt en rekke praktiske spørsmål.
Det er blant annet behov for tilpasninger i aksjonærregisteret
for å kunne håndtere utenlandske personlige aksjonærer.
For utdelende selskap og aksjonærene antas ordningen å få små administrative konsekvenser.
Utvidelsen av skjermingsmetoden antas på meget usikkert
grunnlag å føre til et økt proveny på om
lag 10 mill. kroner sammenlignet med reglene for 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.