Etter departementets vurdering er det et hensiktsmessig utgangspunkt
at de samme hovedløsninger legges til grunn i selskaps-
og virksomhetsbeskatningen på Svalbard og på fastlandet.
Samtidig er det behov for et enkelt og robust regelverk som tar
hensyn til de særlige forholdene og behovene på Svalbard. Også satsstrukturen
på Svalbard og lønnstrekkordningen kan nødvendiggjøre
noen modifikasjoner i forhold til de løsningene som er
vedtatt for fastlandet.
For selskaper og personlige selskapsdeltakere foreslås
i utgangspunktet beskatning etter samme prinsipp som på fastlandet,
med ordinær overskuddsbeskatning og ytterligere beskatning
ved utdelinger fra selskapet.
Som på fastlandet foreslås at utdeling fra
selskap til personlig aksjonær og andre personlige selskapsdeltakere
skattlegges særskilt hos disse. Det vil si at skattleggingen
knyttes til utdelinger fra selskapet etter de samme hovedprinsippene
som gjelder i fastlandsbeskatningen ved utdelinger til deltaker
i aksjeselskaper og i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper,
kommandittselskaper mv.).
Det foreslås derimot ikke at personlige aksjonærer
og deltakere skal få skjermingsfradrag i inntekter som
deles ut fra selskapet. En slik løsning vil medføre
en betydelig forenkling av ligningsbehandlingen. Departementet viser
også til at det lave skattenivået på Svalbard
kan begrunne en slik løsning. Den totale skattebelastningen
for utbytte og gevinst på aksjer og andeler vil på Svalbard
likevel være vesentlig lavere enn på fastlandet.
Med en skattesats på selskapsoverskudd på 10 pst.
og en særskilt skattlegging av utdelinger og gevinster
med 10 pst., blir den totale skattebelastningen, selskap og deltaker
sett under ett, 19 pst. På fastlandet vil aksjonær/deltaker
sett under ett med selskapet måtte svare 28 til 48,16 pst.
skatt, avhengig av skjerming.
Departementet foreslår at skjermingsmetoden for selvstendig
næringsdrivende gjennomføres som på fastlandet,
med løpende beregning av personinntekt. På samme
måte som på fastlandet må forskjellen
i beskatning for selvstendig næringsdrivende og selskaper
først og fremst ses i sammenheng med problemer knyttet
til uttaksbeskatning av selvstendig næringsdrivende. Uttaksbeskatning
av selvstendig næringsdrivende ville vært komplisert
og ressurskrevende å gjennomføre idet skattleggingen
ikke kan knyttes til overføringer mellom ulike subjekter.
Departementet viser videre til at marginalskattesatsen for selvstendig
næringsdrivende som er medlemmer av den norske folketrygden
er 20,7 pst. (10 pst. skatt pluss 10,7 pst. trygdeavgift), og således
er høyere enn for aksjonærer og deltakere. Skjermet
del av overskuddet fra enkeltpersonforetak vil imidlertid kun bli
skattlagt med 10 pst. Den totale skattebelastningen for ulike virksomheter
og selskaper blir forholdsvis likeartet med de foreslåtte
løsninger.
Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere
skattereglene og skattenivået på Svalbard nærmere
Etter Regjeringens vurdering bør det fortsatt være
et moderat skattenivå på lønn på Svalbard.
Gjennomføringen av skattereformen på Svalbard nødvendiggjør
en harmonisering av satsstrukturen mellom lønn og utbetaling
av selskapsoverskudd til personlige skattytere, på samme
måte som en slik harmonisering er en forutsetning for gjennomføring av
skattereformen på fastlandet. Det har for øvrig vært
en utvikling i velferdsnivå og kommunikasjonsmuligheter
som tilsier at skattesatsen for lønnsinntekter heves noe.
Den totale skattebelastningen på utdelt overskudd fra
selskap (selskap og deltaker sett under ett) vil, med de foreslåtte
løsninger, være 19 pst., mens skattebelastningen
for arbeidstakere under lønnstrekkordningen
i 2005 er 15,8 pst. (8 pst. skatt og 7,8 pst. trygdeavgift). Dersom
ikke skattesatsen for lønnsinntekter heves, vil personlige
aksjonærer og deltakere kunne spare skatt ved å ta
ut lønninger og godtgjørelse fremfor at selskapet
foretar utdelinger til eierne. Skattesatsen i lønnstrekkordningen
bør heves fra 8 til 12 pst. Dette vil sikre at lønnsinntekter
fra aksjeselskap og særskilt godtgjørelse fra
deltakerlignet selskap skattlegges forholdsvis likt med annet uttatt
overskudd.
Som nevn vil den totale skattebelastningen for aksjonær/deltaker
og selskap sett under ett være 19 pst. på Svalbard,
mot 28 til 48,16 pst. på fastlandet avhengig av skjerming.
Av denne grunn kan skattytere med alminnelig skatteplikt
til fastlandet, ønske å ta opphold på Svalbard
i en periode for å bli ansett skattemessig bosatt der og
realisere aksjegevinster under oppholdet der.
Departementet foreslår endringer i reglene om beskatning
av gevinst på aksje eller andel etter utflytting fra Norge,
jf. kapittel 11 ovenfor. Bestemmelsen som foreslås vil
innebære at gevinster på aksjer som innehas på tidspunktet
for utflytting fra Norge, blir skattepliktige dit som om de ble
realisert på utflyttingstidspunktet. Det gis utsettelse
med beskatningen dersom skattyter stiller betryggende sikkerhet
for skattekravet. Dersom flyttingen skjer til et land innenfor EØS,
skal skattyter få utsettelse uten at det kreves slik sikkerhetsstillelse.
Skatteplikten til Norge for gevinst på aksjene eller andelene
bortfaller dersom aksjene eller andelene ikke realiseres innen fem år
etter utflytting.
Departementet foreslår at bestemmelsen gis tilsvarende
anvendelse ved utflytting fra fastlandet til Svalbard. Realisasjon
av aksjer og andeler under opphold på Svalbard er innberetningspliktig
til norske ligningsmyndigheter. Departementet antar derfor at det
ikke er nødvendig å stille krav om sikkerhetsstillelse
for skatteforpliktelsen i disse tilfellene. På denne bakgrunn
foreslås det at utflytting til Svalbard i denne sammenheng
likestilles med utflytting til et land innenfor EØS.
Det bunnbeløpet som foreslås i den reviderte femårsregelen,
foreslås ikke gjort gjeldende ved flytting fra fastlandet
til Svalbard. Dette må ses i sammenheng med at skattesystemet
på Svalbard er en del av det samlede norske skattesystemet
og at norsk kontroll med begge beskatningsområdene reduserer praktiske
problemer med gjennomføringen av denne utflyttingsregelen.
Det er derfor intet tilsvarende behov for å begrense bestemmelsens
anvendelsesområde.
Departementet vil fortløpende vurdere behovet for å gi
nærmere regler om skatteplikt til fastlandet for inntekter
på aksjer eller andeler for å hindre skattemotiverte
utflyttinger til Svalbard.
Dersom skattyter, som tidligere har vært bostedsskattepliktig
til fastlandet, flytter fra Svalbard til en stat innenfor EØS,
vil ikke skattekravet forfalle til betaling. Femårsperioden
skal i disse tilfellene regnes fra bostedsskatteplikten til fastlandet
opphører. Hvis skattyter flytter til et land utenfor EØS
vil skattekravet forfalle til betaling ved flyttingen.
Når skattyter tar opphold på Svalbard, vil
vedkommende ha alminnelig skatteplikt dit etter svalbardskatteloven § 2-1.
Gevinst på aksjer og andeler som fanges opp av femårsregelen
vil derfor være skattepliktig både til Svalbard
og til fastlandet. For å unngå dobbeltbeskatning
foreslås at skatt som er ilagt og betalt på disse
inntektene til Svalbard, skal trekkes fra ved beregningen av skatteskyldig
beløp til fastlandet (kredit). Departementet vil ved forskrift
regulere den nærmere gjennomføringen av skattleggingen.
Det vises til forslaget om endring av skatteloven § 2-35
annet ledd. Det foreslås at bestemmelsen får en
ny inndeling, men det er ikke tilsiktet materielle endringer utover
det som følger av annet ledd bokstav b.
Som et ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslås
lettelser i formuesskatten på fastlandet. Det legges opp
til tilsvarende lettelser i formuesskatten på Svalbard,
se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Etter gjeldende
regler betaler personer lignet på Svalbard 0,9 pst. skatt
av formue mellom 140 000 kroner og 540 000 kroner
og 1,1 pst. skatt av formue over 540 000 kroner. Bunnfradraget økes
til 190 000 kroner, og det innføres én
formuesskattesats på 0,9 pst. Det foreslås videre
at ektepar får dobbelt bunnfradrag.
De foreslåtte løsninger er, med noen forenklinger,
de samme som er vedtatt som ledd i skattereformen på fastlandet.
Forslagene innebærer at delingsmodellen oppheves på Svalbard,
noe som innebærer en ikke ubetydelig forenkling av regelverket.
Departementet antar at forslagene verken for skattyterne eller ligningsetaten,
vil medføre merarbeid av betydning.
De foreslåtte endringer i skatteleggingen på Svalbard
anslås å gi Svalbard om lag 13 mill. kroner i økte skatteinntekter,
i hovedsak som følge av økt skattesats på lønnsinntekter.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 2-35
annet ledd og svalbardskatteloven § 3-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2
der disse medlemmer går mot skatteøkningen for
Svalbard.
Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne skatteskjerpelsen.