Oljeselskapenes salg av naturgass fra norsk sokkel er særskattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 5. Ved salg av gass
skal skattyters fakturerte priser i utgangspunktet legges til grunn
ved inntektsfastsettelsen. Ligningsmyndighetene kan imidlertid fravike de
fakturerte prisene med hjemmel i skatteloven § 13-1
dersom gassen selges til beslektet selskap og inntektene er redusert
som følge av interessefellesskapet.
Det krever betydelige ressurser å vurdere om avtalte
priser ved salg av gass til beslektet selskap kan legges til grunn
for skatteformål. Videre medfører en eventuell
skjønnsmessig fastsettelse av inntekt først ved
ligningsbehandlingen usikkerhet for selskapene.
På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre
en frivillig ordning med bindende forhåndsuttalelse for
fastsettelse av gasspriser ved interne salg for skatteformål.
Departementet viser til vedlagte forslag til § 6
ny nr. 5 i petroleumsskatteloven.
Etter gjeldende rett foreligger det allerede i dag ulike ordninger
som gir skattyter adgang til å be om bindende forhåndsuttalelse
om skattespørsmål. Ligningsloven kapittel 3 A
og petroleumsskatteloven § 6 nr. 4 bestemmer at
en skattyter kan anmode om en bindende forhåndsuttalelse
om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon
før den igangsettes. Disse reglene gjelder også for
særskattepliktige selskaper, men gir bare hjemmel for å få avklart
rettsspørsmål. Spørsmål om bevisvurdering,
verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom
selve rettsanvendelsen, kan ikke tas opp. Ordningen som foreslås
her, om at ligningsmyndighetene bindende kan fastsette hvilken markedspris
som skal legges til grunn ved ligningen, skiller seg dermed på dette
punktet fra de nevnte reglene om bindende forhåndsuttalelse.
Ordningen med bindende forhåndsuttalelse for fastsettelse
av gasspriser ved interne salg for skatteformål skal bare
gjelde for selskaper som er særskattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.
I høringsnotat fra Finansdepartementet sendt 3. juni
2005 var ordningen foreslått begrenset til selskapenes
realisasjon av tørrgass. Uttak av gass fra særskattepliktig
område, var heller ikke omfattet etter høringsforslaget.
Flere høringsinstanser har kommet med merknader til
forslaget om å begrense ordningen til realisasjon av tørrgass.
Departementet er enig med høringsinstansene i at ordningen
ikke bør begrenses til salg av tørrgass. Selv
om bakgrunnen for forslaget nå er omorganiseringen av salget
av tørrgass fra norsk sokkel, vil det som et utgangspunkt
være hensiktsmessig at ligningsmyndighetene kan fastsette
bindende forhåndsuttalelse også for rikgass, LNG
og våtgass. Ligningsmyndighetene må uansett fastsette
prisen på slik gass ved ligningen, og herunder anvende
skatteloven § 13-1. De hensynene som begrunner
ordningen, gjelder også for annen gass. Det foreslås
derfor at adgangen til å be om en bindende forhåndsuttalelse
i utgangspunktet skal gjelde for alle typer gass. Departementet
legger til grunn at formuleringen "naturgass" dekker de nevnte formene
for gass.
Forutsetningen for å benytte bindende forhåndsuttalelse,
er at det ikke fastsettes normpris for slik petroleum. Når
det gjelder våtgass, foretar Petroleumsprisrådet
i dag en nærmere vurdering av prisene, men har til nå ikke
fastsatt normpris. Departementet vil vurdere om våtgass
bør inngå i ordningen med bindende forhåndsuttalelse.
Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å bestemme
at enkelte typer naturgass skal være unntatt fra ordningen,
jf. vedlagte forslag til § 6 ny nr. 5 tredje ledd
i petroleumsskatteloven. En eventuell fastsatt normpris vil uansett
gå foran en bindende forhåndsuttalelse.
Videre støtter departementet forslaget fra OLF om at
ordningen også bør omfatte gass som skattyter tar
ut fra særskattepliktig virksomhet og over i annen aktivitet
skattyter driver. Også i slike tilfeller skal gassen ved
ligningen verdsettes etter et armlengdeprinsipp.
Det er bare salg som er særskattepliktig, som faller
innenfor ordningen. Hvis et oljeselskap videreselger et annet selskaps
gass, og videresalget anses som landaktivitet atskilt fra utvinningsvirksomheten,
faller salget utenfor ordningen med bindende forhåndsuttalelse.
Departementet foreslår at det bare skal være
anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse
ved salg til nærstående selskap (internsalg).
Ved salg til uavhengig tredjepart som ikke omfattes av skatteloven § 13-1
vil fakturert pris normalt bli lagt til grunn ved ligningen fordi
det foreligger armlengdes vilkår. Det er derfor ikke behov
for å få bindende forhåndsuttalelse for
slike salg.
Når det gjelder den nærmere avgrensningen av hva
som skal regnes som internsalg, foreslår departementet
at ordningen skal ha samme virkeområde som skatteloven § 13-1.
Skatteloven § 13-1 gir ligningsmyndighetene adgang
til å fastsette inntekten ved skjønn hvis det
foreligger "direkte eller indirekte interessefellesskap med annen
person, selskap eller innretning". Med interessefellesskap menes
både juridisk/eiermessig og faktisk interessefellesskap.
Den nærmere forståelsen av hva som ligger i dette
kravet, skal være den samme som etter skatteloven § 13-1. Det
vises også til artikkel 9 i OECDs mønsterskatteavtale
som har en tilsvarende bestemmelse om fastsettelse av internpriser
mellom nærstående foretak (associated enterprises),
og OECDs retningslinjer for internprising. Det er skattyter som
i utgangspunktet må vise at en planlagt transaksjon vil
bli foretatt mellom beslektede selskaper. På dette punktet
antas det likevel at kravene ikke bør praktiseres for strengt. Hvis
et selskap er usikker på om det foreligger interessefellesskap,
bør det ha anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse
om verdsettelse av kontrakten. Ligningsmyndighetene vil uansett
ha mulighet til ikke å avgi uttalelse.
OECDs retningslinjer for internprising inneholder under punkt
4.163 en anbefaling om at forhåndsprisingsordninger, hvis
mulig, bør inngås på bilateralt eller
multilateralt grunnlag mellom kompetente myndigheter gjennom skatteavtalenes
prosedyre for gjensidig avtale. Departementet anser ikke en ordning
med bindende forhåndsuttalelse som foreslås, for å være
uforenlig med denne anbefalingen. Ordningen utelukker ikke at myndighetene
drøfter spørsmål av relevans med myndighetene
i andre berørte land med grunnlag i konsultasjonsprosedyrene
i skatteavtalene før bindende forhåndsuttalelse
avgis. Et eventuelt krav om at resultatet skal være avklart
med og bindende avtalt med andre lands myndigheter ville imidlertid
måtte innebære en langt mer omfattende og omstendelig
forhandlings- og saksbehandlingsprosedyre enn det det legges opp
til, og medføre at forhåndsuttalelser bare kunne
avgis i et lite antall saker. Den vesentlige betydningen av å avgi
bindende forhåndsuttalelse om avregningsprisen for gass
for en begrenset periode, vil ligge i at det tas standpunkt til
internprisingsspørsmålet på forhånd
i stedet for under ligningsbehandlingen - eller ved senere endring
av ligning. En slik forhåndsavklaring for en begrenset
tidsperiode vil ikke øke faren for at dobbeltbeskatning
oppstår. Særlig når det gjelder langsiktige kontrakter,
herunder ved inngåelse av rammeavtaler som skal gjelde
for gassalgsavtaler gjennom flere år, kan det imidlertid
være behov for konsultasjoner mellom de kompetente myndigheter
i Norge og berørte skatteavtaleland. Departementet vil
være åpen for å benytte konsultasjonsprosedyrene
i skatteavtalene der det er behov for det, for å redusere
faren for inkonsistent behandling i de berørte land, med
dobbeltbeskatning som følge.
Det legges til grunn at bestemmelsen i ligningsloven § 9-5
nr. 2 bokstav c (om ligningsmyndighetenes plikt til å ta
opp spørsmål om endring som følge av
skatteavtale eller avtale med annet lands myndighet i en dobbeltbeskatningssak),
også vil gjelde for ligning som bygger på bindende
forhåndsuttalelse. Det betyr at ligningen/forhåndsuttalelsen
på dette punkt vil bli endret dersom departementet inngår
avtale med annet lands myndighet. Departementet antar at det i disse
sakene i praksis bare vil være aktuelt å endre
ligningen i Norge i skattyters favør, dvs. å redusere
skattepliktig inntekt ved salg av gass.
Departementet har vurdert ulike alternativer når det
gjelder hvilket organ som bør avgi uttalelser etter ordningen.
Etter en helhetsvurdering foreslår departementet at
kompetansen til å avgi bindende forhåndsuttalelser etter
ordningen legges til Oljeskattekontoret.
Departementet legger til grunn at skattyter må ha et
aktuelt behov for å kunne be om en bindende forhåndsuttalelse.
Det må foreligge en konkret, forestående disposisjon
om salg av gass. Derimot stilles det ikke krav om at endelig avtale
er inngått. Også en endelig inngått avtale
om salg av gass kan forelegges for bindende forhåndsuttalelse.
Hvis en forhåndsuttalelse skal gi forutberegnelighet
for skattyter, må den være bindende ved ligningen.
Departementet foreslår derfor at ligningsmyndighetene i
utgangspunktet har plikt til å legge uttalelsen til grunn.
Dessuten mener departementet at forhåndsuttalelsen bør
være bindende for skattyter. Det betyr at skattyter ikke
har valgadgang hvis han først har akseptert en bindende
forhåndsuttalelse. En forutsetning for å innføre
ordningen er at den skal virke effektivt og ikke være vesentlig
mer krevende administrativt enn gjeldende regler. Det motsatte kan bli
resultatet hvis selskapene først kan anmode om forhåndsuttalelse,
men deretter unnlate å påberope seg uttalelsen
ved ligningen. Det vises til at ordningen vil være aktuell
for et stort antall transaksjoner på sokkelen.
Administrative hensyn og hensynet til at ordningen skal virke
effektivt tilsier også at en bindende forhåndsuttalelse,
som foreslått her, ikke kan påklages eller bringes
inn for domstolene. Det samme gjelder ligningen så langt
den omfattes av den bindende forhåndsuttalelsen.
Etter departementets syn er hensynet til skattyter ivaretatt
på dette punktet ved at ordningen som sådan er
frivillig, dvs. at selskapet kan la være å be
om bindende forhåndsuttalelse i første omgang.
Selv om selskapet i utgangspunktet har anmodet om bindende forhåndsuttalelse,
kan det også unnlate å akseptere et utkast til
bindende forhåndsuttalelse. Systemet skiller seg på dette
punktet fra normprissystemet, som er obligatorisk. Ordningen som
foreslås her, skiller seg også fra de andre ordningene
med bindende forhåndsuttalelser innenfor skatteretten,
og som gjelder avklaring av rettspørsmål. Den
foreslåtte ordningen går ut på å fastsette
hvilken pris som skal legges til grunn for oljeselskapenes salg
av gass i en nærmere angitt periode eller for nærmere
angitte salg. Uttalelsen vil dermed ha begrenset rekkevidde. Hvis
skattyter er misfornøyd med og ikke vil akseptere den prisen
som følger av Oljeskattekontorets utkast til uttalelse,
går spørsmålet til ordinær ligningbehandling. Under
ligningsbehandlingen vil selskapet ha full anledning til å fremme
sine anførsler om hvilken pris som bør legges
til grunn. Ordinær ligning kan påklages og bringes
inn for domstolene på vanlig måte. En klageadgang
for den bindende forhåndsuttalelsen ville uansett medføre
at saksbehandlingstiden forlenges. Uttalelsen ville dermed ikke
gi den ønskede forutberegneligheten for skattyter. Det
forelås derfor at det ikke skal være adgang til å påklage
eller bringe inn for domstolene en bindende forhåndsuttalelse som
er akseptert av selskapet, eller ligningen som bygger på slik
forhåndsuttalelse.
Departementet foreslår likevel ett unntak fra utgangspunktet
om at uttalelsen er bindende for ligningsmyndighetene ved ligningen.
En uttalelse vil bygge på et nærmere bestemt faktum,
som i stor grad er fremskaffet av selskapet. Hvis det viser seg
at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger,
må ligningsmyndighetene kunne se bort fra uttalelsen ved
ligningen. Formuleringen "uriktige eller ufullstendige opplysninger"
skal forstås på samme måte som i ligningsloven § 9-6
nr. 3 a, som gjelder kriteriene (fristen) for endring av ligning
til ugunst for skattyter. Dette omfatter også at
endelig avtale inngås på andre vilkår
enn det som er angitt i anmodningen om forhåndsuttalelse,
uten at ligningsmyndighetene får opplysninger om dette
i forbindelse med ligningsbehandlingen. I disse tilfellene kan det
også være aktuelt med tilleggsskatt etter de alminnelige
reglene hvis skattyter ikke har gitt de nødvendige opplysningene.
Hvis det etter at bindende forhåndsuttalelse er avgitt,
likevel ikke blir inngått noen endelig gassalgsavtale som
forutsatt, skal uttalelsen selvfølgelig heller ikke legges
til grunn for skattleggingen av selskapet. Det samme vil være
tilfellet om skattyter ikke etterlever vilkårene i gassalgskontrakten
på samme måte som uavhengige parter ville ha gjort.
Departementet viser til at en bindende forhåndsuttalelse
som foreslått innebærer en endelig fastsettelse
av grunnlaget for ligningen så langt den rekker. Dette
tilsier at uttalelsen bør gjelde for en relativt begrenset
periode. På den annen side kan hensynet til forutberegnelighet
for selskapene og administrative hensyn tilsi en lengre bindingsperiode.
Det vil variere fra kontrakt til kontrakt hva som anses som en hensiktsmessig
bindingsperiode. Perioden kan for eksempel avhenge av hvilken prismekanisme
som er valgt, og hvor godt grunnlag Oljeskattekontoret har for å vurdere
den anmodede pris. I noen saker kan det være hensiktsmessig å binde
prisen for flere år. I andre saker kan det være
momenter som tilsier at uttalelsen ikke skal gjelde for mer enn
ett år, selv om kontraktsperioden er lengre. Antakelig
vil det være aktuelt å fastsette kortere bindingstid
i oppstartsfasen for ordningen, inntil ligningsmyndighetene har
opparbeidet større erfaring på området.
Bindingsperioden bør etter departementets oppfatning fastsettes konkret
av ligningsmyndighetene i den enkelte uttalelse med utgangspunkt
i anmodningen fra selskapet.
Departementet foreslår etter dette at det ikke tas inn
i loven en uttrykkelig regel om at den bindende forhåndsuttalelsen
skal gjelde for en nærmere bestemt periode. Det foreslås
i stedet at kontoret i den enkelte uttalelse fastsetter lengden
på bindingsperioden, eller eventuelt hvilke gassalgskontrakter
uttalelsen omfatter.
Hvis en uttalelse gjelder for en kortere periode enn kontraktsperioden,
må ny anmodning om bindende forhåndsuttalelse
sendes for etterfølgende periode (med mindre selskapet ønsker
at prisingsspørsmålet skal avgjøres ved
ordinær ligningsbehandling). Oljeskattekontoret står
i utgangspunktet fritt ved fornyet vurdering av markedsverdien i
en flerårig kontrakt. Dersom den nye vurderingen av markedsverdien
på avtaletidspunktet tilsier at tidligere pris ikke (lenger)
er riktig, vil den nye uttalelsen måtte gå ut
på en annen pris. Siktemålet er uansett at skatteavregningsprisen
i forhåndsuttalelsen skal tilsvare markedsprisen eller
armlengdeprisen på avtaletidspunktet. Utvikling i gassmarkedet
i ettertid av avtaleinngåelsen vil ikke i seg selv gi grunnlag
for endring av prisen for neste periode. Dette følger av
de alminnelige reglene for transaksjoner mellom beslektede selskaper,
jf. bl.a. OECDs retningslinjer om internprising. Av hensyn til forutberegnelighet
for selskapene bør også tidligere bindende forhåndsuttalelser
om armlengdepris på avtaletidspunktet i den aktuelle kontrakten
tillegges vekt. Ved en fornyet vurdering vil selskapet stå fritt
til å akseptere den prisen som følger av Oljeskattekontorets
utkast til uttalelse.
I langsiktige avtaler mellom uavhengige parter vil det ofte inngå klausuler
om prisrevisjon og mulighet for reforhandlinger som følge
av endringer i markedsbetingelser som oppstår etter tidspunktet
for avtaleinngåelsen. Ved langsiktige avtaler mellom nærstående
foretak må det kunne forventes at det i avtaleverket ligger
inne en viss fleksibilitet når det gjelder å ta
hensyn til endringer etter avtaletidspunktet. Videre må det
generelt forutsettes at avtaleverket etterleves som om det ikke
hadde foreligget interessefellesskap. Ved fastsettelsen av den bindende
forhåndsuttalelsen må ligningsmyndighetene på dette punktet
foreta de samme vurderingene som gjelder etter skatteloven § 13-1.
Det understrekes at en eventuell justering av prisen for skatteformål
på grunnlag av ovennevnte forhold bare vil ha virkning
for fremtidige uttalelser, og ikke uttalelser som allerede er avgitt.
Departementet foreslår ikke å lovfeste føringer for
ligningsmyndighetene når det gjelder hva som bør
gi grunnlag for å endre skatteavregningsprisen i fremtidige
uttalelser. På dette området kan det imidlertid
være aktuelt å gi nærmere regler i forskrift
når en har fått mer erfaring med ordningen.
Etter departementets oppfatning må skattyter i søknaden
om bindende forhåndsuttalelse, i tillegg til (utkast til
forestående) gassalgsavtale, legge fram annen informasjon
som er relevant for ligningsmyndighetenes vurdering av den anmodede
pris. Det må redegjøres for alle forhold som kan
tenkes å påvirke prisen (leveringssted og leveringstidspunkt,
risiko- og funksjonsdeling, fordeling av kostnader og rabatter osv.,
jf. blant annet OECDs retningslinjer for internprising). Relevant
dokumentasjon kan for eksempel være sammenlignbare priser
i det uavhengige markedet, videresalgspris til tredjepart, faktisk
noterte priser osv. Det er opp til skattyter å fremlegge
et godt grunnlag for Oljeskattekontorets avgjørelse. Grundig
dokumentasjon vil lette saksbehandlingen og gi raskere saksbehandlingstid.
Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at selskapet ettersender eventuell
tilleggsinformasjon, men forutsetningen må være
at nødvendig dokumentasjon så langt som mulig
legges fram i anmodningen.
Dersom Oljeskattekontoret ikke anser prisen tilstrekkelig godtgjort,
kan det velge å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse.
Hvis selskapet har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger,
kan virkningen også bli at uttalelsen ikke er bindende
ved ligningen. Departementet vil vurdere om det i forskrift skal
gis mer spesifikke krav til hvilke opplysninger som må legges
ved anmodningen om bindende forhåndsuttalelse. For å bedre
ligningsmyndighetenes grunnlag for å vurdere markedspris,
kan det etter departementets oppfatning også være
aktuelt å pålegge selskapene å fortløpende
sende inn alle inngåtte kontrakter om salg av gass fra
norsk sokkel. Fram til i dag har oljeselskapene forelagt avtalene
om salg av tørrgass fra norsk sokkel for Olje- og energidepartementet. Etter
departementets oppfatning er det imidlertid mest hensiktsmessig å vurdere
behovet for regulering av kravet til dokumentasjon når
en har fått mer erfaring med den foreslåtte ordningen,
og departementet vil eventuelt komme tilbake med forskrifter på dette punktet
senere. Det vises også til pågående arbeid med å vurdere
regelverket om informasjons- og dokumentasjonsplikt angående
internprising.
Det foreslås ikke noen uttrykkelig frist i loven for å sende
inn anmodning om bindende forhåndsuttalelse. Det betyr
at selskapet kan sende inn anmodning løpende gjennom hele
inntektsåret. Normalt antas det at selskapet vil avvente
gjennomføringen av gassalget til anmodningen om bindende
forhåndsuttalelse er ferdigbehandlet. Men hvis skattyter
velger å gjennomføre et salg før en bindende
forhåndsuttalelse foreligger, vil ligningsmyndighetene
likevel kunne avgi bindende forhåndsuttalelse om prisen
som skal legges til grunn ved ligningen. Særlig for langsiktige kontrakter
som strekker seg over flere år, kan det være aktuelt å behandle
anmodningen uavhengig av ligningsbehandlingen det enkelte inntektsår.
Ordningen med bindende forhåndsuttalelse vil dermed være et
eget, alternativt system for fastsettelse av skatteavregningsprisen
ved ligningen som løper parallelt med den ordinære
ligningsbehandlingen. Dersom behandlingen av en bindende forhåndsuttalelse
for et kortsiktig salg strekker seg inn i den ordinære
ligningsperioden, må Oljeskattekontoret kunne velge den
behandlingsmåten som anses mest hensiktsmessig. Det vises
til at kontoret har anledning til å ikke avgi forhåndsuttalelse,
se nedenfor.
For selskapene vil det være viktig å få avklart
prisen så raskt som mulig. Det legges derfor opp til at Oljeskattekontoret
bør behandle anmodningen med relativt kort saksbehandlingstid.
Her vil det være opp til selskapene å gi fyldig
dokumentasjon, slik at kontoret har et godt grunnlag for å treffe
sin avgjørelse. Oljeskattekontoret kan også be
om ytterligere opplysninger hvis det er behov for det.
Oljeskattekontoret kan godkjenne den prisen selskapet har anmodet
om å få lagt til grunn basert på den
foreliggende søknad og øvrig faktum. Før
bindende uttalelse avgis, må kontoret sende selskapet et utkast
til bindende forhåndsuttalelse til selskapet for aksept.
Hvis selskapet aksepterer, foreligger det en bindende forhåndsuttalelse.
Hvis kontoret kommer til at prisen mellom uavhengige parter ville
vært høyere eller lavere (eventuelt at enkelte
vilkår ikke ville ha vært avtalt mellom uavhengige
parter, jf. skatteloven § 13-1 og OECDs retningslinjer
om internprising), kan kontoret be om en justering av avtalevilkårene
eller selv foreslå en justert pris (eventuelt vilkår) for
skatteformål. Selskapet bør deretter få en
kort frist for å akseptere dette forslaget fra Oljeskattekontoret.
I høringsnotatet foreslo departementet at Oljeskattekontoret
ikke skulle ha plikt til å avgi bindende forhåndsuttalelse.
Videre ble det foreslått at kontorets avgjørelse
om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse, ikke
kunne påklages.
OLF er uenig i departementets forslag om at Oljeskattekontoret
ikke skal ha plikt til å avgi en bindende forhåndsuttalelse.
Videre mener OLF at ordningen med forhåndsuttalelser for
oljeselskapenes interne gassalg bør åpne for en
mer forhandlings- og avtalebasert ordning enn den formelle søknadsbaserte
ordningen som departementet legger opp til.
Departementet viser til at utgangspunktet er at ligningsmyndighetene
ved ligningsbehandlingen skal fastsette hva som er riktig pris ved
salg av gass, det vil si den prisen som ville blitt avtalt mellom
uavhengige parter. Spørsmålet om hvilken pris
som skal legges til grunn i en bindende forhåndsuttalelse,
kan derfor ikke være gjenstand for forhandlinger mellom selskapene
og ligningsmyndighetene. Samtidig vil det i saker om internprising
normalt måtte utøves en stor grad av skjønn.
Etter departementets oppfatning gir den foreslåtte ordningen
noe større fleksibilitet enn ordinær ligningsbehandling
når det gjelder å komme fram til en pris som kan
aksepteres av selskapene og myndighetene i det enkelte tilfellet.
Uttalelsen er formelt bare bindende for hvilken faktisk pris som
skal legges til grunn for en begrenset periode eller nærmere
angitte salg. Det stilles ikke samme krav til sannsynliggjøring
fra ligningsmyndighetenes side som ved ordinær ligningsbehandling,
for å godta, eventuelt foreslå fraveket, en anmodet
pris. Den bindende forhåndsuttalelsen vil dermed legge
mindre føringer på hva som skal legges til grunn
for fremtidige kontrakter, og kan dermed være lettere å akseptere
for selskapene og ligningsmyndighetene. Det forholdet at den bindende forhåndsuttalelsen
etter forslaget ikke kan påklages, vil også kunne
legge et visst press på selskapene og ligningsmyndighetene
om å komme fram til en pris som er akseptabel. Hvis bindende
forhåndsuttalelse ikke avgis, vil forholdet gå til
ordinær ligningsbehandling.
Departementet foreslår etter dette at det ikke bør oppstilles
et absolutt krav om at Oljeskattekontoret må sannsynliggjøre
hvorfor det foreslås en justert pris, men kontoret bør
så langt mulig oppgi grunnen til at den anmodede prisen
ikke aksepteres. Hvis selskapet godtar den justerte prisen innen
fristen, foreligger det en bindende forhåndsuttalelse.
Dersom selskapet ikke godtar forslaget fra Oljeskattekontoret, avgjøres
prisen for skatteformål ved ordinær ligningsbehandling.
Departementet foreslår videre at Oljeskattekontoret
ikke skal ha plikt til å avgi en bindende forhåndsuttalelse,
men stå fritt til selv å velge å ikke avgi
uttalelse. Manglende ønske om eller mulighet til å avgi
forhåndsuttalelse kan for eksempel skyldes at det faktiske
grunnlaget anses for dårlig. Etter departementets oppfatning
ville det være uheldig om kontoret hadde plikt til å fastsette
en pris dersom det ikke har tilstrekkelig informasjon til å fastsette
en forsvarlig pris. Videre kan årsaken til at det ikke
avgis uttalelse være at et spørsmål ikke
hører under ordningen, dvs. at vilkårene ikke
er oppfylt. Oljeskattekontorets beslutning om å ikke behandle
anmodningen bør så langt mulig begrunnes. Spørsmålet
om skattepliktig inntekt for gassalget avgjøres da ved
ordinær ligningsbehandling.
Departementet fastholder forslaget om at Oljeskattekontorets
vedtak om ikke å behandle en anmodning om bindende forhåndsuttalelse,
ikke kan påklages.
Det kan være behov for i forskrift å gi mer
detaljerte og utfyllende regler om krav til innholdet i anmodningen,
saksbehandlingsregler osv. Departementet legger til grunn at den
generelle bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 8
gir hjemmel til å gi utfyllende regler om dette.
Departementet foreslår at ordningen med bindende forhåndsuttalelse
for oljeselskapenes salg av naturgass tas inn i petroleumsskatteloven § 6
ny nr. 5. Det vises til vedlagte forslag til lovbestemmelse.
Det kan være behov for noe mer tid til å forberede ordningen
før den trer i kraft, eventuelt også å fastsette
nærmere forskrifter, jf. ovenfor. Departementet foreslår
at ordningen trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det
vises til vedlagte forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Forslaget om frivillig bindende forhåndsuttalelse for
skatteavregningspris bygger på at ligningsmyndighetene
får grunnlag til å vurdere og fastsette skatteavregningspriser
som i størst mulig grad gjenspeiler markedsbaserte priser. Økt
sikkerhet for at skatteavregningsprisene sammenfaller med markedspriser kan
gi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom riktigere beslutninger
om produksjon og salg av gass. For en gitt gassalgskontrakt vil
ikke forslaget ha provenyvirkning idet det forutsettes at ordinær
ligningsbehandling i samme grad ville ført til at markedsbaserte
priser ble lagt til grunn.
Med den foreslåtte ordningen kan en unngå den tid-
og ressurskrevende prosessen som er knyttet til endringsvedtak,
klagebehandling og eventuelle rettstvister ved ordinær
ligning. I den grad ordningen blir brukt, antar departementet at
den på lang sikt kan bidra til å redusere ressursbruken
hos selskapene og ligningsmyndighetene. På kort sikt vil
det imidlertid kreves ressurser for å bygge opp et nytt
system.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om petroleumsskatteloven § 6
ny nr. 5.