Ved forskriftsendring i 1997 ble det innført skattefritak
for fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers utlånte datautstyr
når dette er begrunnet i tjenstlig bruk. Begrunnelsen for å innføre
reglene var dels ligningstekniske hensyn, dels et ønske
om å bygge opp den alminnelige IT-kompetanse som yrkeslivet
vil ha økt behov for i fremtiden. Det ble ansett som viktigere å innføre
en omfattende og enkel fritaksregel enn å skattlegge de
mindre rent private fordeler som slike utlånsordninger
normalt vil føre med seg. For å kunne benytte
bruttotrekkordningen kreves det at arbeidstaker har tjenstlig behov
både for maskinvare og programvare.
Fra 2003 har forskriften også omfattet skattefritak
i de tilfeller der arbeidstaker selv finansierer datautstyret helt
eller delvis gjennom trekk i brutto lønn. Ordningen innebærer
redusert skatt både for lønnstaker, som får
redusert sin skattepliktige bruttolønn, og for arbeidsgiver,
som får redusert grunnlaget for betaling av arbeidsgiveravgift.
En hjemme-PC-avtale med bruttotrekk innebærer at arbeidsgiver
kjøper eller leier utstyret og utplasserer det hos den
ansatte. Hvis utstyret er leid, betaler arbeidsgiver den månedlige
avgiften. Denne summen motsvares av et tilsvarende trekk i den ansattes
bruttolønn. Er utstyret kjøpt, betaler arbeidstakeren
månedlige avdrag i form av trekk i bruttolønnen.
Avtalene har normalt en varighet på tre år. Etter
denne perioden er utstyret nedskrevet og kan overdras til den ansatte
mot vederlag.
Siden bruttotrekkordningen ble etablert har det vært
en utvikling i retning av at mange avtaler nå inkluderer
tilleggsutstyr som digitale videokamera og store plasmaskjermer
(TV-skjermer). Slikt utstyr kan neppe begrunnes ut fra tjenstlige
behov og er dermed i strid med målet med bruttotrekkordningen.
Departementet går inn for at grensen bør settes
til et månedlig beløp tilsvarende om lag 10 000
kroner over en treårsperiode. Forslaget innebærer
at ordinære PC-er som dekker tjenstlige behov, fortsatt
kan finansieres gjennom bruttotrekkordningen, innenfor beløpsgrensen.
Gjennom en ordning med utplassering av arbeidsgivers datautstyr
hos arbeidstaker vil en etter departementets forslag da kunne bli
trukket et månedlig beløp (med skattevirkning)
som utgjør maksimalt 280 kroner (tilsvarende 10 080
kroner over 36 måneder). Beløpsbegrensningen er
ikke knyttet til arbeidsforholdet eller den enkelte avtale om hjemme-PC.
Det månedlige maksimumsbeløpet bør reguleres
fra tid til annen i samsvar med konsumprisindeksen.
For at det beløpet som settes som begrensning for bruttotrekkordningen
ikke i hovedsak skal kunne benyttes til finansiering av utstyr med
liten eller ingen tilknytning til yrket, foreslår departementet
at det stilles krav om at arbeidstaker innenfor bruttotrekkordningen
må finansiere en vanlig, komplett hjemme-PC/datamaskin
i ordets tradisjonelle forstand. Dette innebærer at bruttotrekkordningen
må omfatte datamaskinen, inkludert skjerm, tastatur, mus
og programvare, eventuelt tilsvarende bærbar PC.
Hvis det anses å være tjenstlig relevant kan
arbeidsgiver likevel låne ut nødvendig tilleggsutstyr skattefritt.
Det er grunn til å tro at det i en rekke tilfeller lånes
ut utstyr som ikke er omfattet av reglene om skattefritak for utlån
av datautstyr. Departementet vil derfor presisere at tilleggsutstyr
som for det vesentlige må antas å dekke private
behov ikke kan lånes ut skattefritt under hjemme-PC-ordningen,
med mindre det foreligger særskilte tjenstlig grunner for
at arbeidstakeren har behov for å låne dette.
Dette gjelder typisk komponenter som i hovedsak er egnet til selvstendig
bruk, selv om disse også kan kobles opp mot datamaskinen/hjemme-PC"en.
I tillegg foreslås det som redegjort for ovenfor under
kapittel 3 at ordningen med dekning av Internett-utgifter gjennom
hjemme-PC-ordningen bortfaller, og at dekning av disse utgifter
i stedet behandles etter de nye reglene for beskatning av elektronisk kommunikasjon.
Departementet vil også vurdere å innføre
innberetningsplikt for verdien av datautstyr utplassert av arbeidsgiver,
også i de skattefrie tilfellene.
Departementet går inn for at de nevnte endringer i ordningen
med utplassering av arbeidsgivers datautstyr skal gjelde for avtaler
om ordninger med hjemme-PC som inngås fra og med datoen
for offentliggjøringen av Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) (14. oktober 2005).
Endringene skal også gjelde for avtaler inngått
før 14. oktober dersom de endres fra og med denne
datoen.
For løpende hjemme-PC-avtaler som omfatter Internett-tilkobling,
foreslås en overgangsordning ut 2005. Dette innebærer
at dekning av slike utgifter for perioden frem til og med 31. desember
2005 kan skje skattefritt eller inngå i et eventuelt bruttotrekk.
For hjemme-PC-avtaler som etableres fra og med 14. oktober
2005 vil eventuell dekning av kommunikasjonskostnader bli skattlagt
etter de alminnelige regler for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelse.
Fra og med 1. januar 2006 skal all elektronisk kommunikasjon
behandles etter de nye reglene for beskatning av arbeidsgiverfinansiert
elektronisk kommunikasjon, jf. kapittel 3 ovenfor.
Departementets forslag som nevnt ovenfor, antas ikke å få nevneverdige
administrative konsekvenser.
Forslaget gis som nevnt virkning fra og med 2005, men bare for
avtaler som inngås etter at denne proposisjonen er lagt
fram. Det innebærer at provenyøkningen blir om
lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160 mill.
kroner påløpt i 2006. Siden endringen får
virkning først fra midten av oktober, vil den neppe få noen
bokført virkning i 2005. Den samlede bokførte
verdien på 200 mill. kroner vil derfor komme i 2006.
Ovennevnte endringer vil bli gjennomført ved endring
av skattelovforskriften § 5-15-4.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
endringene i hjemme-pc-ordningen skisserte i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2
der disse medlemmer går inn for at ordningen i hovedsak
blir beholdt som nå men med et tak på 30 000
kroner.
Disse medlemmer vil derfor gå mot forslaget
om å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk,
til 10 000 kroner over en treårsperiode.