Forslaget om å oppheve ordningen med fornyelse av autorisasjon
hvert femte år må antas å frigjøre
ressurser i Kredittilsynet. Departementet forutsetter at disse anvendes
til et mer intenst stedlig og dokumentbasert regnskapsførertilsyn.
Opphevelse av fornyelsesordningen antas også å kunne
begrense kostnadene noe for regnskapsfører.
Oppnevning av en klagenemnd for regnskapsførersaker
i medhold av forslaget til regnskapsførerloven
endret § 9, vil medføre behov for en
mindre styrking av Kredittilsynets budsjett. Utgiftene til klagenemnden
skal dekkes over Kredittilsynets budsjett og utlignes på regnskapsførerne.
Tiltaket antas å frigjøre noe ressurser i Finansdepartementet,
selv om sekretariatsfunksjonen må ivaretas av departementet.
For øvrig antas lovforslaget ikke å medføre økonomiske
og administrative konsekvenser av betydning.
Departementet legger til grunn at endringene i regnskapsførerloven
og revisorloven om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra andre
land kun vil gi begrensede økonomiske konsekvenser for
Kredittilsynet. Departementet forutsetter at eventuelle økte utgifter
dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det har hittil ikke vært mange saker om godkjenning
av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for regnskapsførere
og revisorer.
Forslaget vil medføre visse administrative konsekvenser
ved at ordningen med egnethetsprøve i større grad
vil måtte tilpasses den enkelte søker.
Etter forslaget overføres det overordnede ansvaret for
kontroll og tilsyn med finansinstitusjonenes likviditetsrisiko til
Kredittilsynet, som vil innebære kontroll og tilsynsoppgaver
for de aktuelle myndighetene. Da Kredittilsynet per i dag allerede
fører tilsyn av bankenes likviditetsrisiko og i praksis
følger BIS" anbefaling om god praksis for likviditetsstyring i
banker, anses forslaget å ha begrensede administrative
konsekvenser. Som følge av at likviditetsreglene gjøres
gjeldende for en utvidet krets av institusjoner, også andre
finansinstitusjoner, vil dette innebære noen økte
kontrolloppgaver. Dette er likevel institusjoner Kredittilsynet
allerede fører tilsyn med. For øvrig må Kredittilsynet
eventuelt utarbeide noen nye krav til kontroll av likviditetsrisikoen.
Kredittilsynet fører i dag tilsyn med bankenes beholdning
av likvide midler i forhold til sparebankloven, forretningsbankloven
og likviditetsforskriften. Lovforslaget som departementet fremmer
i denne proposisjonen, vil innebære en videreføring
av dagens kvalitative krav om at bankene skal sørge for
at den til en hver tid kan dekke sine skyldnader ved forfall. Forslaget
innebærer i hovedsak ingen endring i kravet til likviditet
i bankene.
Departementet har foreslått at det skal gi utfyllende
bestemmelser i forskrift i tråd med den internasjonale
oppgjørsbankens (BIS) anbefaling. Da Kredittilsynet per
i dag allerede fører tilsyn av bankenes likviditetsrisiko
og i praksis følger BIS" anbefaling om god praksis
for likviditetsstyring i banker, anses forslaget å ha svært
begrensede økonomiske konsekvenser for bankene og banktilsynet.
I tillegg gjennomfører Kredittilsynet likviditetsundersøkelser
i de største bankene i Norge, hvis formål er å få en
oppdatert og systematisk oversikt over bankenes praksis for styring
og kontroll av likviditetsrisiko, samt en oversikt over bankenes
faktiske risikonivå og utviklingen over tid. Kredittilsynet
har således verktøy på plass for både å evaluere
bankenes likviditetsrisiko og styringen og kontrollen av denne.
Forslaget anses på denne bakgrunn å ha svært
begrenset betydning for tilsynskostnadene overfor bankene.
Departementet foreslår å omplassere det kvalitative
likviditetskravet i finansieringsvirksomhetsloven, og kravet utvides
til å gjelde også andre finansinstitusjoner. Forslaget
med å utvide kravene til å gjelde alle finansinstitusjoner
kan medføre noe økte kostnader ved likviditetsstyring
i, og rapportering av likviditet i finansinstitusjoner som ikke
er banker. Kredittilsynet har etter lovforslaget også kompetanse til å fastsette
nærmere krav til løpetidsrapportering for banker,
kredittforetak og finansieringsselskaper. Et nærmere krav
kan eksempelvis være hyppigere rapportering. Dette kan
i så fall føre til noe økte kostnader.
Samlet sett antas at forslaget ikke har vesentlige økonomiske
konsekvenser verken for myndighetene eller finansinstitusjonene.
Forslaget anses ikke å medføre vesentlige økonomiske
og administrative konsekvenser.
Forslagene anses ikke å medføre økonomiske
og administrative konsekvenser.
Lovforslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative
konsekvenser. Dette må imidlertid vurderes ved bruk av
forskriftshjemmelen.
Komiteen tar dette til orientering.