Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra
Høyre, lederen Ine Marie Eriksen og Gunnar Gundersen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og Rolf Reikvam, fra Kristelig
Folkeparti, Ola T. Lånke, fra Senterpartiet, Inger S. Enger,
og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at det finnes flere
begrunnelser for endringsforslagene. Bakgrunnen for at departementet
foreslår endringen når det gjelder opplæringsansvaret
i helseinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner er at det i den
senere tid har vært knyttet en del usikkerhet rundt hvem
som har opplæringsansvaret for pasienter i enkelte private
behandlings- og helseinstitusjoner. Komiteen merker
seg at det i dag eksisterer ulike ordninger både med hensyn
til ansvar og finansiering av opplæring i slike institusjoner,
noe som er tids- og ressurskrevende i forhold til blant annet oppgjørsordninger
mv. Komiteen stiller seg derfor positiv til en avklaring
i forhold til spørsmålet om opplæringsansvar
i helse- og barnevernsinstitusjoner.
Komiteen viser til at et flertall av høringsinstansene,
samt departementet, går inn for å flytte opplæringsansvaret
i private helseinstitusjoner fra pasientens bostedskommune/bostedsfylkeskommune
og til fylkeskommunen der institusjonen ligger. Tilsvarende gjelder
også for barnevernsinstitusjoner, der departementet og
et flertall av høringsinstansene går inn for å flytte
opplæringsansvaret fra beboerens hjemfylkeskommune til
fylkeskommunen der institusjonen ligger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig at i at det er en god løsning
at opplæringsansvaret blir lagt til fylket der institusjonen
ligger, og at samme ansvarsregler gjelder for både helseinstitusjoner
og barnevernsinstitusjoner, uavhengig av institusjonstype og om
institusjonen er offentlig eller privat.
Komiteen merker seg også at
endringsforslagene ikke innebærer noen endringer i de samlede
utgiftene til opplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner,
men at det vil måtte finne sted en omfordeling av de disponible
midlene til dette formål. Komiteen forutsetter
at departementet vil komme tilbake med en nærmere utredning
om de økonomiske konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner,
herunder omfordelinger, i forbindelse med budsjettet for 2007.
Komiteen viser til at lovendringen gjelder ansvaret
for drift og finansiering av opplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner. Komiteen vil
understreke at lovendringen ikke innebærer endringer i
bostedskommunens ansvar for oppfølging av den enkelte.
Bostedskommunen vil fortsatt ha ansvar for ulike hjelpetiltak, tilrettelegging
og samarbeid med barneverns- eller helseinstitusjoner, der barna
oppholder seg, jf. bl.a. barnevernloven § 8-1. Komiteen vil
også understreke at det må være en målsetting at
barn gis stabile tilbud og i minst mulig grad må flytte
rundt til ulike institusjoner og opplæringstilbud når
det er behov for hjelpetiltak.
Komiteen vil i denne forbindelse også vise
til korrespondanse komiteen har mottatt fra enkeltinstitusjoner
- blant annet Dokka videregående skole avd. Hov, Tyrilistiftelsen
og Sunnaas sykehus HF - angående mulige negative konsekvenser
av lovendringen. Komiteen legger til grunn at ingen
institusjoner omtalt i eller berørt av proposisjonen skal
bli økonomisk eller administrativt skadelidende som en
følge av lovendringen, og ber departementet være
oppmerksom på dette i forbindelse med den kommende utredningen
samt videre budsjettarbeid.
Komiteen vil videre vise til et element som ikke
tas eksplisitt opp i den gjeldende proposisjonen. Flere rusavhengige
i institusjoner omtalt i proposisjonen har formelt sett gjennomført
grunnskoleopplæringen, jf. opplæringslova § 2-1,
men besitter likevel ikke de nødvendige kvalifikasjonene
som skal til for å komme seg videre. Tilsvarende gjelder
for rusavhengige som formelt sett har gjennomført videregående
opplæring, jf. opplæringslova § 3-3. Komiteen vil
be departementet fremme initiativ for å sikre disse en
rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og
videregående nivå, uavhengig av om de formelt
sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter
opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet
vurdere hvordan en på best mulig måte kan sikre
rusavhengige en rett til videregående opplæring
under og etter fullført behandling i institusjoner omtalt
i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett
til å søke om utsetting før fylte 24 år,
jf. opplæringslova § 3-1.
Komiteen mener det er viktig at opplæringsansvaret
knyttet til rus- og andre rehabiliteringsinstitusjoner sees i sammenheng
med arbeidet som skal utføres i de nye NAV-kontorene, samt
at det etableres forpliktende samarbeid mellom disse instansene og
institusjoner som har opplærings- og rehabiliteringsansvar,
både på lokalt og regionalt nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at departementet har fokusert på 6 ulike alternative innretninger
i høringsnotatet. Blant disse finnes ingen modell hvor
staten har det finansielle ansvaret for opplæringen gjennom
en stykkprisordning. Disse medlemmer mener en ordning
hvor staten finansierer tilbudet direkte til den enkelte institusjon
best sikrer hensynet til den enkelte bruker, samtidig som en ivaretar
hensynet til effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer viser til at de alternativene
som omtales som alternativ 3 og alternativ 4 overfører
ansvaret for opplæringen til staten og at henholdsvis helseforetakene
og regional statlig barnevernsmyndighet finansierer og administrerer
tilbudet. Etter disse medlemmers oppfatning er svakheten
ved disse modellene først og fremst at en risikerer en
skjevfordeling mellom offentlige og private institusjoner og at
dette vil bli en ressurskamp mellom ulike deler av virksomheten
i disse statlige institusjoner.
Disse medlemmer viser i den sammenheng til sitt
prinsipielle syn på antall forvaltningsnivå og mener
forvaltningsansvaret for både grunnskole og videregående
skole skal ligge til kommunen, men finansieres av staten ved bruk
av differensiert stykkpris. En slik modell ville gi klare ansvarsforhold
både forvaltningsmessig og finansieringsmessig, også hva gjelder
undervisningstilbudet i sosiale og medisinske institusjoner.
Disse medlemmer mener det er nødvendig med
en vesentlig forenkling i finansieringssystemet og vil derfor primært
fremme forslag om å be Regjeringen fremme nødvendige
forslag til endringer i opplæringslova som sikrer statlig
finansiering av opplæring i sosiale og medisinske institusjoner,
samt i barnevernsinstitusjoner, basert på differensiert stykkprisfinansiering.
I et slikt system kan den enkelte institusjon selv kjøpe
eller produsere undervisningstjenester i samarbeid med den enkelte
bruker relatert til vedkommendes behov.
Samtidig vil konkurranse om å gi det beste tilbudet,
både behandlingsrelatert og undervisningsrelatert, bidra
til å heve den generelle kvaliteten på tilbudet.
På den måten unngår en også at
personer med eksempelvis fornyet rett til grunnopplæring
opplever at ansvarlig forvaltningsnivå tolker seg bort
fra sin plikt til å gi opplæring av kostnadsmessige årsaker.
Disse medlemmer erkjenner imidlertid at forslaget
fra Regjeringen til endring av §§ 13-2
og 13-3, bidrar til å rydde opp i en noe uoversiktlig situasjon
som er uhensiktsmessig for brukerne og mener det er en fordel at
ansvaret legges til ett forvaltningsnivå av hensyn til
brukerne. Disse medlemmer vil imidlertid, på generelt
grunnlag, advare mot å tillegge fylkeskommunen ytterligere
oppgaver. Disse medlemmer mener likevel at dagens
modell fungerer dårlig for brukerne, og legger til grunn
at Regjeringens forslag vil være bedre enn dagens vanskelige
struktur og ansvarsdeling. Disse medlemmer vil derfor
støtte Regjeringens forslag til endring av §§ 13-2
og 13-3 subsidiært dersom det primære forslaget
ikke oppnår flertall.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
til endringer i opplæringslova som sikrer en statlig stykkprisfinansiering
av opplæring som skjer i sosiale eller medisinske institusjoner,
samt i barnevernsinstitusjoner mv. Reglene skal gjelde likt for private
og offentlige institusjoner."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å endre
læreplanhjemmelen for samisk opplæring, slik at
man skal kunne fastsette parallelle og likeverdige samiske planer
for enkelte fag i videregående opplæring i forbindelse
med Kunnskapsløftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
departementets forslag til endring av § 6-4 tredje
ledd, bidrar til å forsterke en segregering mellom norske
og samiske befolkningsgrupper. Disse medlemmer viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om opplæring
på samisk. Disse medlemmer viser videre
til at en ønsker å gi vide fullmakter til den
enkelte skoleeier og skole hva gjelder pedagogisk tilnærming,
valgfag, profil i opplæringa mv. Disse medlemmer viser
også til at friskoleloven vil kunne åpne for egne
friskoler som alternative pedagogiske skoler med en opplæringsflate
tilpasset samisk kultur. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at opplæringslova kap. 6 oppheves:
"Opplæringslova kapittel 6 Samisk opplæring oppheves."