I Norge foretar offentlig sektor innkjøp for godt over
200 mrd. kroner hvert år. Regelverket for offentlige anskaffelser
skal sikre at disse midlene utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive
innkjøp, samtidig som offentlig sektor gjennom sine anskaffelser bidrar
til utvikling av et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Riksrevisjonen har imidlertid avdekket at en rekke kjøp
av varer og tjenester skjer uten konkurranse, i strid med regelverket.
For å sikre større etterlevelse av regelverket
foreslår derfor departementet å innføre
et overtredelsesgebyr mot ulovlige direkte anskaffelser. Kompetansen
til å ilegge overtredelsesgebyr foreslås lagt
til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Som en oppfølging av handlingsplanen for økt tilgjenglighet
for personer med nedsatt funksjonsevne, foreslås å pålegge
offentlige oppdragsgivere en plikt til å ta hensyn til
universell utforming under planleggingen av anskaffelser.
Loven er et sentralt virkemiddel for å sikre at det offentlige
opptrer med høy integritet, slik at allmennheten kan ha
tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig
måte. Dette fremkommer ikke av gjeldende lovtekst. Departementet
foreslår derfor en tilføyelse i formålsparagrafen
som fremhever dette hensynet.
Departementet foreslår videre noen mindre endringer
i lovteksten knyttet til defineringen av hvilke oppdragsgivere som
omfattes av regelverket. Disse endringene gjøres av regeltekniske
hensyn og medfører ingen realitetsendringer.
For øvrig redegjør proposisjonen for de viktigste endringene
i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler
for forsyningssektorene. Endringene er et resultat av gjennomføring
av nye EU-direktiver på området, og et ønske
om å forenkle regelverket.
Riksrevisjonen har avdekket manglende etterlevelse av regelverket
for offentlige anskaffelser. Dette ble behandlet av kontroll- og
konstitusjonskomiteen som i Innst. S. nr. 101 (2001-2002) bemerket
følgende:
"Komiteen ser videre alvorlig på at flere kontroller
som er gjennomført på anskaffelsesområdet,
viser manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser,
både det nasjonale regelverket og EØS-reglene.
Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket blir etterlevd
og forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å rette
opp de påpekte forhold."
Statistikk hentet ut fra den obligatoriske kunngjøringsdatabasen
DOFFIN i 2002 styrket inntrykket av manglende regeletterlevelse.
Nærings- og handelsdepartementet valgte på den
bakgrunn å nedsette en arbeidsgruppe, Arbeidsgruppen mot
ulovlige direkte anskaffelser (AUDA), for å vurdere om
sanksjonsreglene i lov om offentlige anskaffelser var tilstrekkelige
til å motvirke ulovlige direkte anskaffelser, eller om
det burde innføres nye sanksjonsmekanismer. Arbeidsgruppen
skulle videre utarbeide forslag til eventuelle nye sanksjonsregler.
Gruppens rapport viste til at det trolig var manglende
forståelse og bevissthet om regelverket som lå bak
de fleste tilfellene av ulovlige direkte anskaffelser. Den mente
likevel at eksisterende sanksjonsmekanismer ikke var tilstrekkelige
for å forhindre og motvirke de tilfeller der oppdragsgivere
bevisst setter regelverket til side. Gruppen lanserte derfor flere
forslag til sanksjoner.
Arbeidsgruppens rapport (AUDA-rapporten) ble den 19. mai
2003 sendt på høring til samtlige departementer
og et bredt utvalg av sentrale organisasjoner og andre berørte
aktører. Høringsinstansene var blandet i sitt
syn på rapporten, og mange var sterkt uenige i de foreslåtte
sanksjonene. Flertallet av høringsinstansene ønsket
fokus på kompetanseheving og regelforenkling fremfor innføring
av sanksjoner.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet startet med revisjonen
av regelverket høsten 2004. I St.meld. nr. 15 (2004-2005)
Om Konkurransepolitikken pekte departementet på at det
vil følge opp AUDA-rapporten som en del av revisjonen av
anskaffelsesregelverket, for å presentere en samlet løsning
der regelforenkling, kompetansetiltak og virkemidler for etterlevelse
blir sett i sammenheng. Departementet fremmer nå forslag
til innføring av overtredelsesgebyr mot ulovlige direkte
anskaffelser.
Høringsbrev og høringsnotat med forslag til
endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser ble lagt
ut på departementets hjemmesider den 6. april 2005,
med høringsfrist 6. juli 2005. Samme dag ble høringsbrevet
sendt til en rekke adressater. Departementet mottok ca. 170 høringsinnspill.
Høringsbrev og høringsnotat med forslag til endringer
i forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene ble
lagt ut på departementets hjemmesider den 8. juni
2005, og samme dag sendt til en rekke adressater. Departementet
mottok her ca. 40 høringsinnspill. For nærmere
oversikt over høringslister og hvem som har avgitt høringsuttalelse,
se vedlegg 1 i proposisjonen.
Dersom kontrakt er inngått, noe som hovedsakelig er
tilfellet når en oppdager en ulovlig direkte anskaffelse,
vil retten ikke kunne sette til side beslutninger eller begjære
midlertidig forføyning i medhold av lov om offentlige anskaffelser §§ 7
eller 8. Departementet mener derfor at disse bestemmelsene ikke
er tilstrekkelige til å hindre ulovlige direkte anskaffelser.
I henhold til lov om offentlige anskaffelser § 8 annet
ledd kan retten ilegge mulkt. Hjemmelen til å ilegge mulkt
er en særbestemmelse for forsyningssektorene, og gjelder
ikke ved brudd på forskrift om offentlige anskaffelser.
Bestemmelsen er derfor ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å motvirke
ulovlige direkte anskaffelser. Så langt departementet kjenner til
har bestemmelsen heller aldri vært benyttet.
I henhold til lov om offentlige anskaffelser § 10 har
saksøker krav på erstatning for det tap han har
lidt som følge av brudd på reglene. Det er departementets oppfatning
at lov om offentlige anskaffelser § 10 ikke er
tilstrekkelig til å motvirke ulovlige direkte anskaffelser.
Departementet skrev blant annet følgende i høringsnotatet
av 6. april 2005:
"... Siden formålet med anskaffelsesregelverket blant
annet er å sikre at det offentlige gjør bedre
innkjøp, mener departementet at det må legges
til grunn at innføringen av et overtredelsesgebyr på sikt
vil bidra til besparelser for det offentlige, slik at sanksjonen
kan forsvares. Departementet foreslår på denne bakgrunn å innføre
en lovhjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ..."
og videre:
"... Departementet mener at det totalt sett er flest argumenter
som taler for at håndhevelsesmyndigheten bør legges
til KOFA fremfor Konkurransetilsynet, og foreslår følgelig
KOFA som håndhevingsorgan."
Det ble foreslått at overtredelsesgebyr utelukkende
skal rettes mot virksomhetene. Videre foreslo departementet at sanksjonshjemmelen
skal omfatte ulovlige direkte anskaffelser både etter forskrift 15. juni
2001 nr. 616 om offentlige anskaffelser og forskrift 5. desember
2003 nr. 1424 om innkjøpsregler for oppdragsgivere
innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene).
Høringsnotatets forslag gikk ut på at overtredelsesgebyr
bare skal kunne ilegges ved ulovlige direkte anskaffelser. Definisjonen
av en ulovlig direkte anskaffelse ble knyttet opp mot kunngjøringsplikten
i anskaffelsesregelverket.
Departementet foreslo at overtredelsesgebyr kun skal kunne ilegges
de forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Gebyrets størrelse
bør fastsettes etter en konkret helhetsvurdering, der det
særlig tas hensyn til størrelsen på den
ulovlige anskaffelsen, overtredelsens grovhet, om oppdragsgiver
har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets
preventive virkning. I tillegg skal overtredelsesgebyret ikke kunne
utgjøre mer enn 15 pst. av anskaffelsens verdi. Foreldelsesfristen
ble foreslått til to år, i tråd med forslaget
i AUDA-rapporten.
Departementet skrev følgende om klageadgang i høringsnotatet:
"Utgangspunktet etter forvaltningsloven § 28
er at det skal være klageadgang på forvaltningsvedtak. Vedtak
om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven kan imidlertid ikke
påklages. Den som vil prøve et slikt vedtak, må gå til
søksmål mot staten. Retten kan da prøve
alle sider av saken og treffe realitetsavgjørelse, slik
som ved en forvaltningsmessig klagebehandling. Arbeids- og administrasjonsdepartementets
begrunnelse for ikke å åpne for klageadgang til departementet,
var at det anså domstolen som bedre egnet enn departementet
til å behandle disse sakene ..."
og videre:
"Departementet mener at ovennevnte hensyn også gjør
seg gjeldende ved overtredelsesgebyr etter lov om offentlige anskaffelser.
Det vises spesielt til hensynet til at partene trolig vil ha større
tillit til prosessen ved en domstol enn ved en klagebehandling i departementet.
Blant annet er det nærliggende å tenke seg rolleproblemer
med gebyrer som ilegges av departementet mot statlige og kommunale
myndigheter, samt at departementet i en slik situasjon kan bli utsatt
for politisk påvirkning. Det foreslås derfor at det
ikke skal være forvaltningsrettslig klageadgang på vedtak
om overtredelsesgebyr."
I høringsnotatet ble omtalt innholdet i domstolenes
prøvelsesrett. Det ble vist til at selve ileggelsen av
et overtredelsesgebyr vil være strengt lovbundet, men at
det gjennom rettspraksis er innført begrensninger i prøvelsesretten
når det gjelder det skjønn forvaltningen har utøvet.
Videre skrev departementet:
"... Når det gjelder spørsmålet
om domstolene også skal kunne prøve skjønnet
med hensyn til om overtredelsesgebyr skal ilegges, ser departementet ingen
gode argumenter for å ha en annen regel her enn man har
i konkurranseloven. Det foreslås følgelig at domstolene
også gis adgang til å overprøve dette
skjønnet. Retten gis med andre ord adgang til å prøve
alle sider av saken."
De momentene som fremkommer mot forslaget om å innføre
overtredelsesgebyr, er at det er prinsipielt galt å innføre
et gebyr som overfører midler fra en offentlig etat til
en annen, og det sås tvil om nytten av et gebyr sammenlignet
med andre virkemidler, som for eksempel avtalerettslig ugyldighet.
Videre er det flere høringsinstanser som anser det problematisk
at oppdragsgiver straffes på bakgrunn av subjektiv skyld
hos den enkelte tjenestemann, og at et slikt gebyr særlig
vil være uheldig i forsyningsforskriften der det også rammer
private oppdragsgivere. Mange høringsinstanser peker også på at
oppgradering av kunnskapsnivået er bedre egnet til å øke
overholdelsen av regelverket.
Virksomhetene har i utgangspunktet incentiver til å følge
regelverket for offentlige anskaffelser, men gebyrer er nødvendige
dersom virksomheten ikke klarer eller ønsker å opptre
kostnadseffektivt. Departementet antar at en slik sanksjonshjemmel
vil være et effektivt virkemiddel for å sikre
større etterlevelse av regelverket, samtidig som samfunnet
sikres mulighet til å reagere mot overtredelser. Det vises
også til Riksrevisjonens rapporter og til at flertallet
i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 193
(2004-2005), understreker at det må slås hardt ned
på bevisste brudd på regelverket. Departementet opprettholder
derfor forslaget om å innføre et overtredelsesgebyr.
Et stort flertall av høringsinstansene som har uttalt
seg, er mot å legge ansvaret for å ilegge overtredelsesgebyr
til KOFA. Alle kommunene som har uttalt seg, er mot å legge
håndhevelsen til KOFA. De fleste av organisasjonene er
også mot. Leverandørene er gjennomgående
mot KOFA som håndhevelsesorgan.
Det hevdes at nemnda vil miste tilliten som et objektivt, uavhengig
og rådgivende organ, at den skriftlige behandlingsformen
ikke er egnet til å behandle subjektiv skyld og at det
vil gå ut over den øvrige virksomheten til KOFA.
Videre nevner enkelte høringsinstanser at det vil oppstå problemer
knyttet til KOFA som saksøkt når en vil prøve
gebyret for domstolene. KOFA er også selv mot at de skal
tillegges håndhevelsesmyndigheten, og får støtte
av Justis- og politidepartementet.
Departementet har vurdert alle de fremkomne argumentene, og mener
fortsatt at KOFA bør få håndhevelsesansvaret.
Medlemmene av klagenemnda er personer med generell høy
kompetanse og stor kunnskap om problemstillingene rundt offentlige
anskaffelser, samt generell juridisk kompetanse. Dersom en legger kompetansen
til Konkurransetilsynet vil tilsynet måtte bygge opp kompetanse
fra grunnen av på området offentlige anskaffelser.
Departementet antar at det vil kreve langt mer ressurser for tilsynet å bygge
opp og vedlikeholde kompetanse om innkjøpsregelverket, sammenlignet
med de ressursene som må tilføres KOFA for å håndtere
overtredelsesgebyr.
Departementet ser at saker om ileggelse av overtredelsesgebyr
vil kreve en noe annen saksbehandlingsform enn det KOFA benytter
i dag. KOFA vil også måtte foreta bevisvurderinger
i noe større utstrekning enn i dag. Tilsvarende problemstillinger oppstår
imidlertid også for Konkurransetilsynet.
Det pekes på at KOFA ikke har noe apparat for å opptre
som saksøkt i en rettssak, og at Konkurransetilsynet bygger
opp en egen advokatavdeling som skal prosedere dets avgjørelser
når noen ønsker å prøve dem.
KOFA uttrykker en fare for å bli tømt for ressurser
ved å bruke tid til å forsvare egne avgjørelser. Andre
peker på problemer som oppstår når staten skal
saksøke staten. Departementet ser disse problemstillingene,
men mener at dette kan løses ved å etablere en
fast fungerende ordning for hvem som skal representere KOFA i søksmål.
Når det gjelder nemndas stilling som uavhengig og objektiv,
endres ikke dette av at de også får vedtaksmyndighet
på et begrenset område. Når det gjelder
dets stilling som rådgivende organ, vil dette videreføres
for alle andre saker enn saker om ulovlige direkte anskaffelser.
Departementet kan derfor ikke se at dette er argumenter som kan
lede til at KOFA ikke tillegges håndhevelseskompetansen
for overtredelsesgebyret.
Departementet ser en klar verdi i at KOFA fremstår som
en nøytral aktør i forbindelse med tvisteløsning,
og foreslår derfor ikke at KOFA får myndighet til å ta
opp saker på eget initiativ.
KOFA mener det er problematisk at oppdragsgiver straffes på bakgrunn
av skyld hos den enkelte tjenestemann, og synes dette virker lite
rimelig dersom tjenestemannen har brutt klare interne instrukser.
Departementet antar at det i enkelte tilfeller kan være
grunnlag for å bruke tjenestelige sanksjoner når den
ansatte har gjennomført en ulovlige direkte anskaffelse,
og anser det verken som nødvendig eller ønskelig
at lov om offentlige anskaffelser skal hjemle ytterligere virkemidler
mot regelbrudd som begås av ansatte.
KOFA er videre negativ til forslaget om at sanksjonen skal gjelde
både for oppdragsgivere som er omfattet av forskrift om
offentlige anskaffelser og av forsyningsforskriften.
Departementet mener at en beslutning om ikke å sanksjonere
ulovlige direkte anskaffelser i forsyningssektorene, samtidig som
vi innfører sanksjoner mot direkte anskaffelser i strid
med forskrift om offentlige anskaffelser, sender et signal om at
det ikke er like viktig med overholdelse av forsyningsforskriften.
Det er ikke grunnlag for en slik forskjellsbehandling av oppdragsgivere.
Departementet foreslo at sanksjonen kun skal rettes mot ulovlige
direkte anskaffelser, og at definisjonen av ulovlige direkte anskaffelser
knyttes opp til kunngjøringsplikten. Entreprenørforeningen
Bygg og anlegg (EBA) mener det bør vurderes om ikke ulovlige
direkte anskaffelser under nasjonal terskelverdi også bør
kunne sanksjoneres. Andre mener at overtredelsesgebyr også bør
kunne ilegges ved andre brudd på regelverket.
Departementet viser til at ulovlige direkte anskaffelser er en
type overtredelser som vi ikke har noen sanksjonsmuligheter mot.
Når det gjelder andre regelbrudd kommer disse til markedets
kunnskap gjennom kunngjøringene. Regelbrudd vil da kunne klages
inn for KOFA og det kan reises krav om erstatning for domstolene.
Derfor mener departementet at det er tilstrekkelig at sanksjonshjemmelen
kun rettes mot ulovlige direkte anskaffelser.
I høringsnotatet ble det foreslått at skyldkravet skal
være grov uaktsomhet eller forsettlighet. Finansnæringens
Hovedorganisasjon (FNH) og Standard Norge mener at også uaktsomme
overtredelser bør kunne sanksjoneres. Overtredelsesgebyr
er en ny og streng reaksjonsform hvor hensikten er å komme til
livs de tilfeller der oppdragsgiver ignorerer eller overser kravet
til kunngjøring. Ved innføring av en slikt sanksjon
bør derfor fokuset være på de grovt uaktsomme
og forsettlige overtredelser. Departementet opprettholder derfor
forslaget om at det må kreves en kvalifisert uaktsomhet
før adgangen til å sanksjonere trer inn.
Departementet mener nivået på overtredelsesgebyret
må være av en viss størrelse for å oppnå den ønskede
preventive effekten. Samtidig er det grunn til å tro at
oppdragsgivere som beskyldes for lovovertredelse, også vil
være bekymret for sin anseelse utad. Botens størrelse
er således ikke det eneste forhold som bidrar til den tilsiktede
effekten. Det foreslåtte nivået på 15
pst. antas å gi en god balanse mellom disse hensynene.
Departementet foreslo at det ikke skal være administrativ
klageadgang på håndhevelsesorganets vedtak om å ilegge
overtredelsesgebyr. Det er tolv høringsinstanser som har
uttalt seg om dette og de fleste mener det bør være
en eller annen form for klageadgang.
Departementet viser til de hensyn som ble trukket frem i høringsnotatet,
som i stor grad er de samme hensyn som begrunner at det ikke er
klageadgang på Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr. Det
vises særskilt til at det kan oppstå rolleproblemer dersom
departementet som klageinstans skal ilegge gebyrer mot statlige
og kommunale myndigheter. En mener derfor det er mer tillitvekkende å legge
myndigheten til å overprøve KOFAs vedtak til domstolene,
som står utenfor den utøvende makt. Det vises
for øvrig til at KOFA uansett har mulighet til å omgjøre egne
vedtak i medhold av forvaltningsloven § 35.
Departementet skrev følgende i høringsnotatet
av 6. april 2005:
"Regjeringen har i sin handlingsplan for økt
tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne, bestemt at
hensynene bak universell utforming skal synliggjøres i
anskaffelsesregelverket.
I begrepet "universell utforming"
ligger det en ambisjon om at alle produkter, tjenester, bygninger og
omgivelser skal planlegges slik at de kan brukes på like
vilkår av så mange som overhodet mulig. Dette
fordi fysisk tilgengelighet ofte legger grunnlaget for sosial tilgjengelighet
og deltagelse i samfunnet.
...
For å gi økt
brukerforståelse om hva universell utforming innebærer
blir begrepet forklart i forslaget til ny forskrift. Departementet
tar også sikte på å gi rettledning om
hvordan hensynet kan ivaretas i selve anskaffelsesprosessen, i den
generelle veiledningen til regelverket."
Ingen av høringsinstansene går mot forslaget
om å ta inn hensynet til universell utforming i loven.
Departementet foreslår følgende tillegg i formålsparagrafen
i lov om offentlige anskaffelser:
"Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer
med høy integritet, slik at allmennheten kan ha tillit
til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig
måte."
En slik utvidelse av formålsparagrafen vil sende et
klart signal om at krav til etisk adferd hos offentlige tjenestemenn
er sentralt, også på området offentlige
anskaffelser. Forslaget henger også sammen med forslaget
Regjeringen har fremmet i WTO om å innta habilitetsbestemmelser
i WTO-avtalen for offentlige innkjøp.
Departementet har merket seg høringsinstansenes merknader
om behov for informasjon og retningslinjer. Det vil bli utarbeidet
en veileder til regelverket om offentlige anskaffelser. En viser
også til at staten har fått egne etiske retningslinjer.
Videre arbeider KS med en prosessveileder som skal bistå kommunene
i deres arbeid med etikk.
Sammen med høringsnotatet av 6. april 2005 med
forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser, ble det
fremlagt et forslag til ny forskrift om offentlige anskaffelser.
Den 8. juni 2005 sendte departementet ut et forslag til
ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene.
Forslagene til nye forskrifter gjennomfører EU-direktivene
2004/17/EF og 2004/18/EF, samtidig
som det også er gjort endringer i den nasjonale delen av
regelverket. Begge forskriftene viderefører hovedlinjene
i gjeldende forskrifter.
Departementet mottok innspill til forslaget til ny forskrift
om offentlige anskaffelser fra ca. 170 høringsinstanser,
mens det kom inn ca. 40 høringsinnspill til forslaget til
ny forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektorene.
En av de viktigste forenklingene, som trådte i kraft
allerede 9. september 2005, var å heve nivået
på den nasjonale terskelverdien fra 200 000 til
500 000 kroner. Denne terskelverdien avgjør når
prosedyrereglene i forskriften kommer til anvendelse.
Anskaffelser under denne beløpsgrensen skal tildeles i
tråd med de grunnleggende prinsippene om konkurranse, forutberegnlighet,
gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og likebehandling, mens
anskaffelser over terskelverdien må følge detaljerte
prosedyre- og kunngjøringsregler. Om to år vil
departementet gjennomføre en evaluering av hvordan den
nye terskelverdien har virket.
I den nye forskriften vil det bli innført en enkel protokollplikt
for alle anskaffelser over 100 000 kroner. Departementet
mener at innføring av en protokollplikt er en kostnadseffektiv
måte å ivareta hensynet til etterprøvbarhet
på. For å støtte oppunder seriøse
leverandører vil den nye forskriften videre oppstille et
krav om innlevering av skatteattest fra alle tilbydere ved kontrakter
over 100 000 kroner. I tillegg må den som får
kontrakten levere egenerklæring om HMS ved kjøp
over 100 000 kroner.
Den nye forskriften vil sidestille elektroniske innkjøpsprosesser
med tradisjonelle anskaffelsesmetoder.
Gjeldende forskrift om offentlige anskaffelser hjemler adgang
for statlige og kommunale oppdragsgivere til å gå direkte
i forhandlinger med ideelle organisasjoner ved kjøp av
helse- og sosialtjenester. Dette kom inn som et midlertidig unntak
fra de alminnelige reglene i januar 2004. Regjeringen ønsker å legge
til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon
i å løse samfunnsoppgaver og at sykehus eid og
drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår
gjennom avtaler med det offentlige. På denne bakgrunn har
Regjeringen besluttet å videreføre unntaket for
kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner.
Den 9. september 2005 ble det vedtatt å overføre en
rekke offentlige oppdragsgivere fra forsyningsforskriften til forskrift
om offentlige anskaffelser. Dette gjaldt alle offentlige oppdragsgivere
som ikke er skilt ut som selvstendige rettssubjekter fra stat, fylkeskommune
eller kommune. Bakgrunnen var at de delene av stat, fylkeskommune
og kommune som driver innenfor en av forsyningssektorene ikke hadde plikt
til å gjennomføre offentlige konkurranser før
de skulle gjøre innkjøp over EØS-terskelverdiene
på fra 3,05 til 3,65 mill. kroner. Det betydde at det var
en stor mengde innkjøp under disse terskelverdiene hvor
det ikke ble stilt krav om kunngjøring. Overføringen
innebærer at alle kjøp over 500 000 kroner
må kunngjøres.
Gjeldende forsyningsforskrift omfatter oppdragsgivere i telekommunikasjonssektoren.
Som følge av liberaliseringen av markedet for telekommunikasjonstjenester,
anses det ikke lenger å være behov for fortsatt
regulering av innkjøp som foretas av aktører som
leverer teletjenester. Denne sektoren vil følgelig ikke
omfattes av den nye forskriften om innkjøpsregler for forsyningssektorene.
Videre vil oppdragsgivere som yter posttjenester, som i dag er omfattet
av forskrift om offentlige anskaffelser, overføres til
forsyningsforskriften. Begge disse endringene følger av
det nye EU-direktivet.
Innføring av overtredelsesgebyr forventes å redusere
antall ulovlige direkte anskaffelser og dermed styrke konkurransen.
KOFA behandler allerede enkelte saker om ulovlige direkte anskaffelser.
Adgang til å ilegge overtredelsesgebyr kan imidlertid føre
til ytterligere interesse for å klage disse sakene inn
for nemnda. For å skape et forsvarlig grunnlag for KOFAs
virksomhet ved utvikling av praksis på området, og
for å håndtere det administrative arbeidet knyttet til
overtredelsesgebyr, er det behov for å øke ressursene
til sekretariatet. Når det gjelder håndteringen
av nytt sanksjonsmiddel, mener departementet at dette kan skje innenfor
dagens kompetanse i sekretariat og hos nemndsmedlemmene.
For øvrig forventes det noen kostnader knyttet til kompetanseheving
i forbindelse med at oppdragsgiverne pålegges en plikt
til å ta hensyn til universell utforming under planleggingen
av anskaffelsene. Generelt vil økt vektlegging av hensynet
til universell utforming kunne øke kostnadene knyttet til
anskaffelser.
Øvrige endringer antas ikke å ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser.