Reglane om skattlegging av deltakarlikna selskap er endra i samband
med skattereforma. Deltakarane i deltakarlikna selskap blir no likna
etter liknande reglar som aksjonærar i aksjeselskap.
Dette inneber at det blir berekna eit tillegg i skattepliktig inntekt
for deltakarane ved utdelingar frå selskapet (skjermingsmetoden
for deltakarar).
Endringane i reglane om skattlegging av deltakarlikna selskap
gjer det nødvendig med enkelte endringar i reglane i likningslova
for at likninga skal kunne gjerast så enkel som mogleg.
Ved skattereforma i 1992 blei det innført nettolikning
av deltakarar i deltakarlikna selskap. Frå same tidspunkt
blei likninga av dei deltakarlikna selskapa lagt til likningskontoret
for den kommunen der selskapets hovudkontor ligg. Dette blei grunngjeve med
at skattlegginga av deltakarlikna selskap blei enklare.
Dei deltakarlikna selskapa bereknar dermed allereie den skattepliktige
inntekta og formuen frå deltakinga i selskapet for deltakarane.
Dette gjeld både alminneleg inntekt og personinntekt. Deltakarane
må sjølve berekne gevinst eller tap ved realisasjon
av part i selskapet.
Etter departementet si oppfatning bør òg selskapa og
berekne tillegg i alminneleg inntekt. Selskapa har dei fleste av
dei opplysningane som er nødvendige for å berekne
tillegget. Dei manglar likevel opplysningar om kostprisen for parten
og kjøpskostnader. Desse opplysningane må selskapa
hente frå deltakarane. Det vil berre vere nødvendig å hente
desse opplysningane frå deltakarane det første året
etter at ordninga tek til å gjelde og når ein
deltakar har kjøpt eller seld ein part i selskapet i inntektsåret.
Departementet vil ikkje foreslå nokon plikt for deltakarane
til å gje opplysningane til selskapa, men deltakarane vil
normalt vere tent med at selskapa gjer desse berekningane for dei.
Ettersom selskapa sitter på dei fleste av opplysningane
som er nødvendige for berekningane, vil det vere enklare
for dei å berekne tillegg i alminneleg inntekt enn det
vil vere for deltakarane.
Dersom ein deltakar ikkje gir selskapet opplysningane, må selskapet
opplyse om dette. Deltakaren må da sjølv hente
inn dei nødvendige opplysningane og berekne tillegg i alminnelig
inntekt. Dersom deltakaren ikkje gjer dette vil tillegget i alminneleg
inntekt bli satt ved skjønn.
Ein viser til utkast til endringar i likningslova § 4-9
nr. 2 og 3.
Hovudregelen er at det er likningsstyresmaktene for den kommunen
der hovudkontoret til det deltakarlikna selskapet ligg som fastset
deltakaranes inntekt frå selskapet. Det gjeld både
løypande alminneleg inntekt og personinntekt frå selskapet
og gevinst eller tap ved sal av part i det deltakarlikna selskapet, jf.
likningslova § 8-6 nr. 5. Departementet foreslår derfor
at òg tillegg i alminneleg inntekt skal fastsettast av
likningsstyresmaktene for den kommunen der hovudkontoret til det
deltakarlikna selskap ligg. Ein viser til utkast til endringar i
likningslova § 8-6 nr. 5.
Opplysingsplikta for deltakarlikna selskap blir noko utvida.
Ein reknar likevel med at utvidinga er så avgrensa at det
ikkje vil få nokon særleg betyding for selskapa.
Dei deltakarlikna selskapa sit allereie på dei fleste opplysningane
dei treng og dei andre opplysningane vil dei få frå deltakarane.
Det vil vere enklare for likningsstyresmaktene å halde
seg til selskapa i staden for deltakarane ved fastsetting av tillegg
i alminneleg inntekt. Ut over dette vil forslaget ikkje ha økonomiske
eller administrative konsekvensar av betyding for likningsstyresmaktene.
Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde
straks og med verknad frå og med inntektsåret 2006.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endringar i likningslova §§ 4-9
nr. 2 og 3 og 8-6 nr. 5.