Kommuneloven § 24 nr. 3 fastslår at
kommunestyret selv kan bestemme at ledende administrative stillinger
skal besettes på åremål. Bestemmelsen
omfatter administrasjonssjef, etatssjefer og tilsvarende overordnede
stillinger. I høringsnotatet ble det vurdert hvorvidt det
bør åpnes for at ledere av kommunale og fylkeskommunale
foretak samt kommunale ombud også kan ansettes på åremål.
Et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg er
positive til at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ansette
ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, samt kommunale ombud
på åremål. Det er noen flere innvendinger
mot ansettelse på åremål for kommunale
ombud enn for ledere av kommunale eller fylkeskommunale foretak.
Alle arbeidstakerorganisasjonene som har uttalt seg er skeptiske
til en utvidelse av adgangen til å ansette på åremål.
Det har i praksis hersket usikkerhet når det gjelder
spørsmålet om ledere av kommunale og fylkeskommunale
foretak omfattes av bestemmelsen om åremåltilsetting
i kommuneloven.
Ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak har minst like
stort administrativt lederansvar som virksomhetsleder med resultatansvar
som er direkte underlagt administrasjonssjefen i kommuner der det
er få beslutningsnivåer i administrasjonen. Det
er således etter departementets oppfatning vanskelig å begrunne
hvorfor en virksomhetsleder skal kunne ansettes på åremål,
men ikke leder av et kommunalt/fylkeskommunalt foretak.
Hensynene som taler for ansettelse på åremål
- faglig og administrativ nyorientering, gjør seg i minst
like stor grad gjeldende i forhold til ledere av kommunale foretak
som i forhold til rektorer og andre virksomhetsledere. Kommunale
foretak er langt mer fristilte virksomheter med blant annet eget
styre, enn de virksomhetene/enhetene som ledes av rektorer.
Departementet har etter en nøye overveielse kommet til
at ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak faller inn under
begrepet "ledende administrative stillinger" i § 24
nr. 3. Slike stillinger innebærer stor grad av organisatorisk
frihet og selvstendig budsjettansvar. Det er dermed ikke tale om
en utvidelse av loven på dette punkt. For å unngå tvil foreslår
departementet likevel at dette presiseres i lovteksten.
Departementet viser til at åremålsstillinger
bryter med det alminnelige vernet i arbeidsmiljøloven.
Det er derfor viktig å forhindre at kommuneloven i for
utstrakt grad kan fortolkes utvidende med hensyn til hvilke stillinger
som kan ansettes på åremål. Det bør derfor
etter departementets oppfatning foreligge særskilte behov
som begrunner at en stilling skal kunne være en åremålsstilling. Åremålsansettelse åpner
for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse
den administrative struktur etter behov. Det er store variasjoner
med hensyn til hvordan kommunene og fylkeskommunene er organisert.
Bestemmelsen om adgangen til å ansette på åremål
i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli skjønnsmessig.
Departementet foreslår at bestemmelsen om åremål
utvides til også å omfatte kommunale ombud. Et ombuds
funksjon er å ivareta interessene til en nærmere
angitt gruppe. Det er helt sentralt at ombudet har tillit hos denne
gruppen for å kunne utøve sin stilling etter hensikten.
Det er videre en type stilling der det er avgjørende med
administrativ og faglig nyorientering. Dette er bakgrunnen for at
de statlige ombudene utnevnes på åremål.
De samme begrunnelser gjør seg gjeldende for kommunale
ombud. Utvidelse av bestemmelsen til å omfatte kommunale
og fylkeskommunale ombud vil bidra til at kommuner og fylkeskommuner
vil ha funksjonsdyktige ombud og med nødvendig grad av
omstillingsevne, og med tillit hos den gruppen ombudene er satt
til å ivareta.
Etter departementets syn bør ansettelsen i en stilling
for å kunne defineres som en ombudsstilling etter kommuneloven § 24
nr. 3, foretas av kommunestyret/fylkestinget og vedkommende
bør rapportere direkte til disse organene. Videre må ombudet
ha en selvstendig stilling og kunne treffe beslutninger uten å være
avhengig av en senere behandling i kommunestyret etter fylkesting,
eller andre organer i kommunen/fylkeskommunen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og sier seg enig i vurderingene rundt
stillinger som kan omfattes under åremålsansettelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til proposisjonen og forslaget
om endringer i kommuneloven § 24 nr. 3 om åremålsansettelser. Åremålsansettelse
bør etter disse medlemmers mening ikke inneholde
begrensninger med hensyn til hvilken lederstilling som kan besettes
på åremål. Disse medlemmer mener
det må være opp til kommunestyre og fylkesting å fastsette
hva som ligger i ledende administrative stillinger. Disse
medlemmer mener at åremålsperioden skal
være på minimum ett år, og maksimalt
på seks år. Disse medlemmer mener
det kan være mulig å forlenge åremålsperioden
med tre år om gangen dersom både arbeidsgiver og
den åremålsansatte er enig om det.
Disse medlemmer mener åremålsansettelse åpner
for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse
den administrative strukturen etter behov. Disse medlemmer mener
også at det er store variasjoner med hensyn til hvordan kommunene
og fylkeskommunene er organisert, så å ansette
på åremål i kommunal sektor må derfor
til en viss grad bli en skjønnsmessig vurdering i kommunene
og fylkeskommunene. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme imot forslaget til ny § 24
nr. 2, og fremmer isteden slikt alternativt forslag:
"I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 24 nr. 2 skal lyde:
Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative
stillinger skal besettes på åremål.
Nåværende § 24 nr. 4 blir
nr. 3."