Departementet mener det er behov for å endre regelverket
for betinget skattefritak ved realisasjon når det gjelder
innløsning av festetomter.
Når det gjelder kravet til ufrivillighet, var det tidligere
slik at reglene om betinget skattefritak bare fikk anvendelse i
de tilfellene der festeren faktisk hadde krevd tvungen innløsning.
Fra og med inntektsåret 2006 ble skattefritaket i § 14-70
første ledd bokstav c endret. Det ble åpnet
for betinget skattefritak også i de tilfellene festetomt
er avhendet til fester som kunne krevd tvungen innløsning
i henhold til tomtefesteloven eller opprinnelig festeavtale, se
nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006).
I hvilke tilfeller festeren har krav på innløsning av
tomt til bolig og fritidshus, er nærmere regulert i lov
20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 32. Utgangspunktet
er at fester av tomt til bolighus eller fritidshus kan kreve innløsning
når det er gått 30 år av festetiden -
om ikke kortere tid er avtalt - eller når festetiden er
ute. Etter at det er gått 30 år av festetiden,
kan festeren også kreve å få innløse
en festetomt til bolighus hver gang det er gått to nye år,
og en festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti
nye år. Fester av tomt til fritidshus som hører
til landbrukseiendom kan likevel ikke fremtvinge innløsning
dersom tilfellet er omfattet av forskrift gitt i medhold av tomtefesteloven § 34
tredje ledd, jf. forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste
m.m. § 4. I disse tilfellene kan bortfesteren
møte et krav om innløsning ved i stedet å tilby
festeren forlengelse av festet på samme vilkår
som før. Dessuten kan innløsning også kreves av
festeren på grunnlag av eventuelle bestemmelser om dette
i festeavtalen, og da til de tidspunkter og på de vilkår
som følger av avtalen. Også bortfesteren kan unntaksvis
kreve at festeren innløser tomten med grunnlag i en bestemmelse
i festeavtalen om dette, jf. lov om tomtefeste § 35.
Departementet foreslår en endring som medfører at
ordningen med betinget skattefritak skal gjelde innløsning
av alle festetomter, også der fester og bortfester inngår
en frivillig avtale om innløsning. Begrunnelsen er at over
tid vil svært mange bortfestere komme i en tvangsmessig
posisjon ved at man kommer til de nødvendige antall år
for at festeren kan kreve innløsning. Videre vil dette
bidra til en raskere og smidigere utløsning av festede
tomter. For eksempel kan det i forbindelse med felt med flere tomter med
ulik kontraktstid, være gunstig for alle parter at innløsningen
kan skje samlet, i stedet for at man skal vente til hver fester
kommer i posisjon til å kunne kreve innløsning
ved tvang.
Av forenklingsgrunner bør betinget skattefritak også ved
frivillig realisasjon i tomtefestetilfellene gjelde som en generell
regel. Dette innebærer at det ikke har betydning hvilke
tidspunkt innløsningen finner sted. Også gevinst
ved innløsninger som skjer før utløpet
av 30-årsfristen vil dermed gi rett til betinget skattefritak.
Heller ikke hvilket grunnlag tomten innløses på,
f.eks. om dette bygger på en tidligere inngått avtale
eller er noe en senere er blitt enige om, bør ha betydning.
Det samme gjelder frivillig innløsning for festeforhold
som i utgangspunktet er omfattet av landbruksunntaket.
På bakgrunn av at innløsning i tomtefestetilfellene
også skal omfatte frivillig realisasjon, bør bestemmelsen
om dette tas ut av skatteloven § 14-70 Betinget
skattefritak ved ufrivillig realisasjon, og plasseres i en egen
paragraf i lovens delkapittel om betinget skattefritak. I dette
delkapitlet blir § 14-72 ledig på grunn
av den foreslåtte overgangen fra betinget til ubetinget
skattefritak for skogvernerstatning, se kapittel 15 i proposisjonen.
Denne paragrafen kan da i stedet brukes til tilfellene med tomteutløsning.
Det vises til forslag til nytt innhold i skatteloven § 14-72
og forslag til oppheving av skatteloven § 14-70
første ledd bokstav c og annet ledd annet til
fjerde punktum. Bestemmelsene i annet ledd annet til fjerde punktum
overføres til skatteloven § 14-72.
Ved at regelverket for betinget skattefritak får anvendelse
for flere tilfeller av innløsning enn i dag, vil de foreslåtte
omleggingene innebære et visst merarbeid for ligningsmyndighetene.
Normalt må det likevel antas at tallet på skattytere
som vil benytte seg av ordningen, er relativt beskjedent. Regelverket
antas heller ikke spesielt vanskelig å håndtere
verken for skattytere eller likningsmyndigheter. En antar derfor at
de administrative konsekvensene av forslaget vil være forholdsvis
moderate. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere
provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2007.
Forslaget har ingen bokført virkning i 2007.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa til nytt innhald i skattelova § 14-72
og framlegg til oppheving av skattelova § 14-70
første ledd bokstav c og andre ledd andre til
fjerde punktum.