Hva som skal ansees å være skattemessig bosted for
visse offentlig ansatte som er utsendt til utlandet reguleres i
dag både av skatteloven § 2-1 åttende
ledd og av utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd.
Skatteloven § 2-1 åttende ledd lyder:
"Utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk
statstjeneste, og regulativlønnet kontorfunksjonær
ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet."
Utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd siste
punktum lyder:
"I skatterettslig henseende anses utsendt utenrikstjenestemann
og utsendt administrativt personell som bosatt i utlandet."
Bestemmelsen omfatter utenrikstjenestemenn og visse administrative
ansatte som er knyttet til en utenriksstasjon. Bestemmelsen gjelder
ikke for utenrikstjenestemenn som er akkreditert fremmede stater, men
med tjenestested i Norge, eller medlemmer av delegasjoner som ikke
har fast tjenestested i utlandet.
I forbindelse med den tekniske revisjonen av skatteloven ble
det vedtatt at skattebestemmelser i en rekke særlover,
herunder utenrikstjenesteloven av 1958 § 17 annet
ledd siste punktum om skattemessig bosted, skulle overføres
til ny skattelov. Det vises til Ot.prp. nr. 86 (1997-98) punkt 2.3.2.3.
Bestemmelsen om skattemessig bosted i den gamle utenrikstjenesteloven
av 1958 ble således opphevet ved lov 26. mars
1999 nr. 14.
Ved vedtagelse av ny utenrikstjenestelov i 2002 ble imidlertid
en bestemmelse om skattemessig bosted gjeninnført i den
nye loven § 20 annet ledd.
Departementet anser det som uheldig og unødvendig at
skattebestemmelser med samme innhold og formål er dublert
i to ulike lover. Ekstra uheldig blir det når ordlyden
ikke er identisk i de to lovene, slik at unødig tolkningstvil
kan oppstå. Finansdepartementets syn er at materielle skattebestemmelser
som den omhandlede bør stå i skatteloven, ikke
i særlovgivning for den yrkesgruppe som bestemmelsen omhandler,
slik også endringen av utenrikstjenesteloven av 1958 i
forbindelse med den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 var
uttrykk for.
Finansdepartementet har i samråd med Utenriksdepartementet
kommet til at det bør fremmes forslag om å fjerne
skattebestemmelsen i utenrikstjenesteloven § 20
annet ledd annet punktum og at ordlyden i skatteloven § 2-1 åttende
ledd rettes i samsvar med nåværende ordlyd i utenrikstjenesteloven § 20
annet ledd. Forslaget medfører ingen realitetsendring.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 2-1 åttende
ledd og om oppheving av utenrikstjenesteloven § 20
annet ledd.
Skatteloven § 7-2 annet ledd sier at dersom
boligen leies ut mv. i større utstrekning enn det som følger
av første og annet ledd, er leieinntektene mv. skattepliktige.
Opprinnelig inneholdt skatteloven § 7-2 et annet
ledd om bruk i eierens næringsvirksomhet, og nåværende
annet ledd var da tredje ledd. Ved lov 9. desember 2005
nr. 113 ble skatteloven § 7-2 endret. Tidligere § 7-2
annet ledd ble opphevet, og tidligere tredje ledd ble gjeldende
annet ledd. Første ledd i bestemmelsen angir i seg selv
skatteplikt utenfor fritaksrammene, og det kan ikke være
tvil om at leien i sin helhet blir skattepliktig utenfor de oppstilte
fritakene, uavhengig av gjeldende annet ledd. Dette annet ledd er
dermed unødvendig.
Departementet foreslår derfor at skatteloven § 7-2
annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd,
og gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd. Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2006.
Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble regnskapsloven § 1-7
første ledd endret. Slik regnskapsloven § 1-7
første ledd annet punktum lød før endringen
kunne Finansdepartementet gjøre unntak fra bestemmelsen
om at regnskapsåret følger kalenderåret. Kompetansen
var delegert til Skattedirektoratet som etter søknad kunne
innvilge unntak. Direktoratets praksis gikk ut på at søknader
ble innvilget for foretak med sesongmessig virksomhet der regnskapsmessig
avslutning 31. desember ville gi vesentlig dårligere
informasjon.
Etter forslag fra regnskapslovutvalget ble det vedtatt å lovfeste
adgangen til å anvende avvikende regnskapsår i
samsvar med direktoratets praksis, jf. regnskapsloven § 1-7
første ledd annet punktum. Unntaksregelen om rett til avvikende
regnskapsår for datterselskaper av utenlandsk foretak ble
vedtatt flyttet fra dagjeldende forskrift til regnskapsloven § 1-7 første
ledd nytt tredje punktum.
Skatteloven § 14-1 tredje ledd definerer inntektsperioden
for regnskapspliktig skattyter som etter regnskapsloven § 1-7
første ledd annet punktum benytter annet regnskapsår
enn kalenderåret.
Den manglende henvisningen til regnskapsloven § 1-7
første ledd tredje punktum i skatteloven § 14-1 tredje
ledd, skyldes at sistnevnte bestemmelse ikke ble endret i samsvar
med de foretatte endringene i regnskapsloven § 1-7
første ledd. Departementet foreslår derfor oppretting
av lovteksten slik at regnskapspliktige skattytere som har rett
til å benytte avvikende regnskapsår med hjemmel
i regnskapsloven § 1-7 første ledd tredje
punktum, også omfattes av henvisningen i skatteloven § 14-1
tredje ledd.
Regnskapsloven § 1-7 første ledd ble
endret med virkning fra 1. juli 2005. Skatteloven § 14-1
tredje ledd foreslås derfor endret med virkning fra samme tidspunkt.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-1
tredje ledd.
Etter innføringen av skjermingsmetoden skal det fra
og med inntektsåret 2006 ikke lenger beregnes personinntekt
for personlige aksjonærer og personlige deltakere i deltakerlignede
selskaper. Skatteloven § 12-10 som omhandler vilkårene
for å få beregnet personinntekt fra virksomhet
er derfor endret, slik at bestemmelsen nå bare omhandler
eiere av enkeltpersonforetak. Etter folketrygdloven § 23-3
annet ledd skal enkelte næringsinntekter bare undergis
trygdeavgift etter den mellomste satsen. Bestemmelsens nr. 2 bokstav c,
d og e viser til skatteloven § 12-10 første ledd
bokstav a og b. Etter endringer i skatteloven § 12-10
er slik henvisning til bokstavpunkter i § 12-10
ikke lenger korrekt. Korrekt henvisning nå er til § 12-10
i sin helhet, og bestemmelsen bør endres i samsvar med
dette. Det vises til forslag til endring av folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e. Departementet
foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa til endring av skattelova § 2-1 åttande
ledd og § 4-1 tredje ledd og oppheving av skattelova § 7-2 andre
ledd og utanrikstenestelova § 20 andre ledd og endring
av folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav c,
d og e.