Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget
for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv
bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner.
Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at
Regjeringen ikke finner råd til å øke
fradraget med en eneste krone. Disse medlemmer foreslår
at dette fradraget skal økes fra 12 000 kroner
til 15 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 nåværende femte ledd
annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
inntil 15 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget
for alder og uførhet fra 18 360 kroner til 19 368
kroner. Særfradraget for eldre har vært underregulert
i mange år. Disse medlemmer mener
at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års
manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes
med ytterligere 1 000 kroner fra 19 368 kroner
til 20 376 kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet
mv. skal lyde:
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende
regler:
Fra og med den måned skattyter fyller 70 år,
gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698
kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til
sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i
folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg. Tar skattyteren
bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget
tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon,
er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for
denne reduksjonen.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles
særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon fordi
ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag
i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt
måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd
som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for
hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt,
ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget
etter annet ledd.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
er skuffet over at Regjeringen ikke har foreslått å øke
sjømanns- og fiskerfradraget. Dette fradraget har, bortsett
fra en økning fra 70 000 kroner til 80 000
kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært
mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget ville
tilsagt et langt høyere fradrag enn dagens 80 000 kroner. Disse medlemmer vil understreke at oppregulering
av dette fradraget er viktig for å sikre gode rammevilkår
og foreslår derfor å øke dette fradraget
til 150 000 kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten
ombord, begrenset til 150 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2007."
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, viser til medieoppslag
om at det skal vere ulik behandling av krav om særfrådrag for
store sjukdomsutgifter for personar med diabetes. Fleirtalet ber
om at Regjeringa følgjer opp saka og at det blir sett i
verk konkrete tiltak for å sikre ei rettferdig og lik behandling
av krav om særfrådrag for store sjukdomsutgifter
ved framtidig likning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
gikk i sitt alternative budsjett mot forslaget om å skjerpe
skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som
ble fremmet i statsbudsjettet 2005, medførte at kravet
til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180
kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget
har medført store problemer spesielt for diabetikere som
nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav
vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.
Disse medlemmer går derfor
inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger
6 120 kroner kan velge mellom et standardfradrag på 9 180
kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp
av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt
for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene
overstiger dette beløpet. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og
fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig
store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag på 9 180
kroner i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige
6 120 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder
ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns
sykdom eller annen varig svakhet.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært positive til at ungdom får en ekstra stimulans
til å spare til egen bolig. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at maksimal årlig BSU-sparing økes
fra 15 000 kroner til 20 000 kroner. En slik endring
vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital
til sin første bolig. Disse medlemmer mener
også at det nå er på tide å heve taket
fra 100 000 kroner til 150 000 kroner
og fremmer forslag om at BSU blir økt til 150 000
kroner med virkning for skatteåret 2007.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp
på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. For
ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt
gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp
fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til Regjeringens manglende vilje til å stimulere
sparingen i Norge i årets budsjett. Sparing i og til bolig
er viktig i vårt land og særlig med en sterk utvikling
i boligprisene bør myndighetene bidra positivt.
For å gjenreise og stimulere spareviljen særlig blant
unge mener disse medlemmer at det er viktig å øke
grensene for innbetaling til den skattefavoriserte boligsparingen
for unge, den såkalte BSU-ordningen.
Disse medlemmer mener at det årlige
sparebeløp bør økes til 20 000
kroner og at det maksimale sparebeløp dobles fra 100 000
kroner til 200 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første og andre
punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp
på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at mange familieeide små og mellomstore bedrifter står
foran generasjonsskifte i årene framover. Disse
medlemmer mener at det er viktig at neste generasjon stimuleres
til å videreføre og videreutvikle disse bedriftene,
til beste for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapningen i samfunnet.
Arveavgiften oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener at arveavgiften
må utsettes og nedskrives over en periode på 10 år
dersom neste generasjon velger å drive den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er dette
god næringspolitikk, som også vil trygge sysselsetting
og verdiskapning over hele landet, noe som også regjeringspartiene
har sagt i Soria Moria-erklæringen at de vil arbeide for. Disse medlemmer vil derfor fremme et
lovforslag som innebærer at familieeide bedrifter får
utsettelse av arveavgift i inntil 10 år, og samtidig en
nedsettelse av arveavgiften med en tidel i hvert år bedriften
drives videre av neste generasjon.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse
gaver gjøres følgende endringer:
I
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv
og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11
A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være
fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de
mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre
enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses
ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller
eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold
av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når
følgende vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap
før rådighetsåret; og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25
pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen
av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne
med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer
notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet
av § 11 A skal ikke regnes som verdier
knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring
av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A
legges verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier
som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av
beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller
på de nettoverdier som omfattes av første til
tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første
til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens
eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt
eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg
til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet
mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje
ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring
av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter
skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen
etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet
mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer
eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene
eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene
knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da
rådigheten over midlene i henhold til §§ 9
og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter
første ledd tilsvarende en tidel for hvert år
som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter
første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller
en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende
en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet
av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum
ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon,
fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt
til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller
andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving
eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet
etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, går over 1. januar 2007 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør være skattefritak for arbeidsgivers dekning
av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme
forslag om slikt fritak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006
fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked hvor
samtidig sykefraværet er økende, fremtrer dette som
en lite gjennomtenkt endring.
Disse medlemmer mener denne ordningen bidro
positivt til å få folk raskere tilbake i jobb
og vil fremme forslag om at ordningen gjeninnføres i den utforming
den gjaldt for inntektsåret 2005.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe
c (vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for
transport av funksjonshemmede) avskrives med inntil 20 pst. Disse medlemmer går inn for
at denne satsen skal økes til 25 pst. En slik økning
vil bedre rammevilkårene for en rekke næringer
og bidra til fornying av bilparken. Disse
medlemmer viser også til at etter gjeldende regler
kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner,
redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst.
Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke
bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse
medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette
for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser
er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde
seg i konkurransen. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes
til 25 pst. Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler
i saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger m.v.) avskrives
med inntil 14 pst. Disse medlemmer fremmer
forslag om at avskrivning i denne gruppen økes til 16 pst. Disse medlemmer mener en slik økning
vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre
til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt
fra Norge.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og fremmer
følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 skal lyde:
§ 14-43. Avskrivningssatser
(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41
første ledd kan avskrives med inntil følgende
sats:
a) kontormaskiner og lignende
- 30 pst.
b) ervervet forretningsverdi - 20 pst.
c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og
kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -
25 pst.
d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar, mv. - 25 pst.
e) skip, fartøyer, rigger mv. - 16 pst.
f) fly, helikopter - 12 pst.
g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft
og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.
h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
mv. - 4 pst.
i) forretningsbygg - 2 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til forslaget nedenfor fra komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det nå er gode tider i norsk
næringsliv. I slike tider er det viktig å stimulere
til nye investeringer som kan øke konkurransekraften og forbedre
produktivitet og arbeidsmiljø slik at bedriftene er rustet
til vanskeligere tider. Disse medlemmer mener
at en økning av avskrivningssatsen for maskiner vil være
særlig viktig for små og mellomstore bedrifter
som bygges opp i en høykonjunktur som nå.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d
skal lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Dokument nr. 8:28 (2005-2006), med forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik,
Svein Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark
om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift,
som disse medlemmer støttet fullt ut. Disse medlemmer registrerte
at stortingsflertallet ikke var enig i dette og stemte ned forslaget. Disse medlemmer vil dermed ikke ta noen
omkamp på dette allerede. Disse medlemmer er
imidlertid bekymret for at Regjeringen ikke stimulerer til at ansatte
blir medeiere i egen bedrift, ettersom komiteen tidligere har blitt
gjort kjent med at internasjonale undersøkelser og forskning
har konkludert med mange positive erfaringer, der man har innført
ordninger for å styrke ansattes mulighet for medeierskap
i egen bedrift. Disse medlemmer bemerker
ellers at mens dette er på fremmarsj i andre europeiske
land og USA, og at andelen personer som investerer i egen bedrift
og aksjer generelt øker, så er tendensen ikke slik
i Norge. Disse medlemmer håper
derfor at Regjeringen i løpet av 2007 vil se nærmere
på disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:28 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene
Jan Tore Sanner, Petter Løvik, Svein Flåtten,
Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark om å styrke
ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
Disse medlemmer mener det er prinsipielt viktig
at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke
sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon
og demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter
i et politisk demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske
området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass
er en måte å øke muligheten til å påvirke
sin egen hverdag og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske
liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være
en medarbeider, men også medeier i bedriften, være
en styrking av det økonomiske demokrati eller selveierdemokratiet.
Disse medlemmer viser til at ordninger
for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU,
samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for
eksempel USA. Disse medlemmer konstaterer
at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser
at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser
viser at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a.
gir det større motivasjon blant de ansatte, økt
innovasjon og økt lønnsomhet. Dette er også grunnen
til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for
ansattes eierskap.
Disse medlemmer har grunn til å tro
at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at
det innføres tiltak for å øke ansattes
medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil
understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme eierkultur
for de ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det på prinsipielt grunnlag er viktig at alle deltagere
i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin
egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og
demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter
i det politiske demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske området.
Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass er en måte å øke
muligheten til å påvirke sin egen hverdag, og
ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil
en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være
medarbeider, men også medeier i bedriften, være
en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.
Dette medlem viser til at ordninger
for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU,
samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for
eksempel USA. Dette medlem konstaterer
at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser
at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Dette medlem viser til at internasjonale
undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive
konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon blant de
ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet.
Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker
mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. Dette
medlem har grunn til å tro at både arbeidsgivere
og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres
tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift. Dette medlem vil understreke at betydningen
av opplæringsprogrammer for å fremme en eierkultur
for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a
skal lyde:
a. Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den
skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 4 500 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dagens ordning hvor arbeidsgivers dekning av private treningskort
til helsestudio og treningssentre betraktes som velferdstiltak i
arbeidsforhold og at det derfor er skattepliktig for den ansatte.
Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse
og anses som rimelig velferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens
forstand er tiltak som "henvender seg innad til de personer som
er knyttet til foretaket/bedriften og har til hensikt å øke
trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og
i tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement". Eksempelvis
vil det regnes som "rimelig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver
innreder selv eller leier eget trimrom for de ansatte. Som rimelige velferdstiltak
regnes ikke personlige medlemskap i helsestudio eller treningssenter
betalt av arbeidsgiver.
Disse medlemmer anser fysisk trening å være
forebyggende i forhold til sykdom, samtidig som det bidrar til et
positivt miljø på arbeidsplassen. Dagens treningsskatt
er også en forskjellsbehandling mellom store og små bedrifter,
all den tid større bedrifter i stor utstrekning har egne
treningsrom på arbeidsplassen. Dagens regelverk kan også i
stor grad anses å være spesielt gunstig for mannlige
arbeidstakere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt domineres
av bedriftenes mannlige medarbeidere (eks. bedriftsfotball), mens
eksempelvis skattepliktig fysisk aktivitet som trening i treningssentre
domineres av kvinner (70 pst.).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd ny bokstav n skal
lyde:
Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort
for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter
alle ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og
kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder
bare for kostnader inntil 3 000 kroner årlig.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller
allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor
betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning
for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets
mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt
av det offentlige.
Dette medlem viser videre til at
det i dag er bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til
en viss beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige
organisasjoner hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens
næringsvirksomhet. Disse beløpsgrensene har vært
uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, mens
lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni årene
som har gått i lovens virkeperiode. For industriarbeidere
har f.eks. lønnsveksten i snitt vært på 4,7
pst. i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på 44,8
pst. i perioden. Skulle fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift
være justert tilsvarende, vil det bety at grensene i dag
ville vært om lag 430 000 kroner for totale
lønnsutgifter og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner
pr. ansatt.
Dette medlem viser for øvrig
til Dokument nr. 8:76 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene
Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N.
Skjelstad om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak
for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon
eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000
kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om
statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen
med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
I
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling.
§ 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold
til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås
ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år
etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne
bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f
oppheves. Nåværende bokstav g blir ny
bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan
motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for
dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen
i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
1. januar 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne
taket for hvor mye den enkelte pensjonist over 67 år kan
tjene før pensjonen blir redusert. Med dagens regler kan
pensjonister over 67 år bare tjene 2 G (125 784
kroner) før pensjonen blir avkortet. For hver krone den
enkelte pensjonist tjener ut over dette beløpet blir pensjonen avkortet
med 40 øre. Dette betyr at den effektive skatt på inntekter
over 125 784 kroner kan bli opp mot 80-90 pst. Det sier
seg at med slike skattesatser vil mange som i utgangspunktet kunne
tenkt seg å jobbe noen år til, likevel velge å tre
ut av arbeidslivet på grunn av at man vil ha svært
lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år
ekstra. Disse medlemmer konstaterer
at Finansdepartementet anslår at det vil koste 200 mill.
kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført å fjerne
dette taket uten at det er tatt hensyn til adferdsendringer på grunn
av at taket blir fjernet. I år 2002 da dette taket ble
hevet fra 1G til 2G, medførte endringen en økning
i arbeidstilbudet og at flere dermed betalte mer skatt. Med dagens
arbeidsmarked tror disse medlemmer at
en fullstendig fjerning av taket på 2G vil bety at langt
flere pensjonister over 67 år ønsker å jobbe
mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet
som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon. Disse medlemmer legger likevel inn fjerningen
av taket på 2G med 0 kroner i kostnader/inntekter.
Disse medlemmer viser ellers til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.3 og fremmer
følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 19-6 skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes
pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har
opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år.
Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først
når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger
når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året
lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året.
Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året
pensjonisten fylte 66 år først når han
eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres
på grunn av pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting
av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2007."