Departementet foreslår enkelte endringer i skattereglene
for Svalbard med virkning for inntektsårene 2006 og 2007.
Forslaget går ut på at skattytere som anses skattemessig
bosatt på Svalbard, skal ha et særskilt svalbardfradrag
i skatt ved avregningsoppgjøret for inntekt og formue (skatterefusjon).
Svalbardfradraget foreslås å utgjøre
7 200 kroner, noe som svarer til et fradrag i lønnsinntekt
på om lag 60 000 kroner pr. person.
I tillegg foreslås det at forsørgere skal ha
et eget svalbardtillegg i barnetrygden, svarende til finnmarkstillegget
som gis til bosatte i Finnmark og deler av Nord-Troms. Dette tillegget
skal gis fra og med inntektsåret 2007.
De foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng
med de endringene som er gjort gjeldende i svalbardbeskatningen
fra og med i år. I forbindelse med skatteopplegget for
2006 vedtok Stortinget flere endringer i skattesystemet for Svalbard.
Endringene var en konsekvens av skattereformen som er gjennomført på fastlandet,
blant annet med innføring av skjermingsmetoden for næringsdrivende,
aksjonærer og andre selskapsdeltakere. Som en følge
av disse endringene ble skattesatsen i den særskilte bruttolønnstrekkordningen økt
fra 8 pst. til 12 pst. Etter Regjeringens vurdering vil en slik
skatteøkning kunne ha uheldige virkninger, og det foreslås
derfor særskilte mottiltak i denne proposisjonen.
Endringene i skattereglene foreslås gjort gjeldende
for de neste to inntektsårene som midlertidige lempende
tiltak. Tillegget i barnetrygden foreslås gjort gjeldende
med virkning fra og med 2007 som et varig tiltak. Ved utformingen
av forslaget er det lagt stor vekt på å bygge
opp under de overordnede målene for Svalbard som et robust
og livskraftig familiesamfunn. Det er et mål å redusere
insentivene til pendling fra fastlandet og å oppfylle målsettingen
om en stabil bosetning på Svalbard. Det er også lagt
vekt på å finne en løsning som er enkel
og som ikke krever administrativt merarbeid av betydning. Samtidig
har det vært ønskelig å finne en løsning
som kan gi bedre fordelingsegenskaper enn det lønnstrekkordningen medfører
i dag.
Forslagene har vært sendt på høring.
Høringsutkastet inneholdt forslag til svalbardfradrag tilsvarende
det som foreslås i proposisjonen.
Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere
mulige endringer i skattleggingen på Svalbard. Arbeidsgruppen
ble nedsatt i forbindelse med skatteopplegget for 2006, og gruppen
antas å ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2007.
Gruppen består av medlemmer fra Justisdepartementet og
Finansdepartementet. Gruppen har et bredt mandat og skal vurdere
skattesystemet på Svalbard i lys av blant annet utvikling
i befolkning, sysselsetting, næringsliv, hensynet til fordelingsvirkninger
og ønsket om opprettholdelse av et familiesamfunn. For
en nærmere omtale av arbeidsgruppen og arbeidsgruppens
mandat vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Ved en fremtidig systemomlegging vil det bli lagt vekt på å finne
løsninger som kan sikre et fortsatt lavt skattenivå for
inntekt fra arbeid og virksomhet utført under opphold på Svalbard,
men som i større grad kan motvirke mulige skatteomgåelser
i en åpen økonomi, og som har gode fordelingsegenskaper. Regjeringen
legger vekt på fortsatt å bruke lavt skattenivå som
virkemiddel for å sikre bosetting og aktivitet på Svalbard.
Løsningene må støtte opp under de overordnede
målsettinger for svalbardpolitikken, samtidig som det er
viktig at de harmonerer med prinsippene som ligger til grunn for
skattereformen.
De midlertidige lempende tiltakene for inntektsårene
2006 og 2007 som foreslås i proposisjonen, er utarbeidet
i samråd med arbeidsgruppen.
Aksjonsgruppa mot skatteøkningen, Longyearbyen lokalstyre,
Svalbard Næringsforening, Svalbard Reiselivsråd
og Sysselmannen på Svalbard ønsker primært
at skattesatsen for lønnsinntekt reverseres til 6 eller
8 pst. Etter departementets vurdering vil en slik reversering være
svært uheldig. Innføring av en modifisert skjermingsmetode
og opphevelse av delingsmodellen forutsetter forholdsvis lik beskatning av
lønnsinntekt og eierinntekt (aksjeutbytter og aksjegevinster
mv.). Departementet viser til at kapitalskattesatsen på Svalbard
er uendret, men at innføring av utbytte- og annen utdelingsbeskatning
for selskapsdeltakere øker den totale beskatningen av slike eierinntekter
til 19 pst. Denne beskatningen av eierinntekter vil være
lett å omgå dersom summen av lønnsskatt
og trygdeavgift ikke ligger på et tilsvarende nivå.
En harmonisering av lønnsskattesatsen og eierbeskatningen
gjennom en reduksjon av kapitalskattesatsen, er etter departementets
vurdering ikke ønskelig. Departementet viser i denne forbindelse
til at kapitalskattesatsen på Svalbard allerede er svært
lav i internasjonal sammenheng, og at en reduksjon av kapitalskattesatsen
vil kunne gi et betydelig press i retning av omgåelser
i forhold til skattesystemet på fastlandet. Etter departementets
vurdering er en økning av marginalskattesatsen på lønnsinntekt
på Svalbard en nødvendig konsekvens av opphevelsen
av delingsmodellen og innføring av en modifisert skjermingsmetode
på Svalbard. Lempende tiltak bør i stedet gjennomføres
i form av et fradrag som ikke reduserer marginalskattesatsen på lønn.
Departementet vil derfor ikke foreslå noen reversering
av lønnsskattesatsen til 6 eller 8 pst.
Departementet vil i denne forbindelse også vise til
at det er viktig at skattereformen får virke over noe tid,
for å få en oversikt over de økonomiske
og administrative virkningene. I stedet for satsreduksjon bør den ønskelige
skattelemping gis som et fradrag i skatt.
Longyearbyen lokalstyre ønsker et høyere fradrag
i skatt enn det som er skissert i høringsutkastet. Longyearbyen
lokalstyre uttaler i den sammenheng at det foreslåtte bunnfradraget
ikke er så stort at det opphever provenyøkningen
som følger av satsøkningen.
Etter departementets vurdering er et svalbardfradrag som foreslått
et målrettet tiltak for å avhjelpe uheldige virkninger
av satsøkningen i lønnstrekkordningen. Det er
viktig å se effekten av fradraget i sammenheng med det
foreslåtte tillegget i barnetrygden. Barnefamilier har
blitt fremhevet som en gruppe som har blitt skadelidende etter den
nevnte skatteøkningen. Tillegg i barnetrygden er et tiltak
som kan bidra til å tilrettelegge for barnefamilier på Svalbard,
og i sum vil effekten av svalbardfradrag og tillegg i barnetrygden
være et betydelig lempende tiltak.
For øvrig kan administrative hensyn tilsi at svalbardfradraget
ikke gis med et høyere beløp enn foreslått
i høringsutkastet. Et vilkår for å få fradrag
er alminnelig skatteplikt til Svalbard. Dersom fradrag gis med et
vesentlig større beløp enn foreslått,
vil det gi et sterkt insitament i retning av å bli ansett
som skattemessig hjemmehørende på Svalbard. Det
må da forventes en del tilfeller hvor skattyter påberoper
seg alminnelig skatteplikt til Svalbard selv om de faktiske vilkårene
for det ikke er til stede. For ligningsmyndighetene vil det være
uheldig om en betydelig del av ressursene skal brukes til slikt
kontrollarbeid.
På denne bakgrunn legger departementet til grunn at
det maksimale fradraget settes til 7 200 kroner, noe som
da vil tilsvare et fradrag i lønnsinntekt på om
lag 60 000 kroner per person. Til sammenligning vil summen
av lønnsfradraget og personfradraget på fastlandet
tilsvare 67 200 kroner.
På samme måte som foreslått i høringsutkastet skal
fradraget gis i skatt på all inntekt og formue som er skattepliktig
til Svalbard, men ikke i trygdeavgift. At fradraget ikke skal gis
i trygdeavgift, må blant annet ses i sammenheng med at
fradraget bør gis på lik måte uansett
om vedkommende er medlem av den norske folketrygden eller ikke.
Fradraget skal kunne redusere skatten til null. Fradraget vil
ikke gi grunnlag for refusjon i tilfeller hvor skatten er lavere
enn fradragsbeløpet.
Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.
Flere av høringsinstansene har hatt merknader vedrørende
kretsen av fradragsberettigede. Disse instansene påpeker
at det i enkelte næringer, spesielt reiselivsnæringen,
er mange kortidsansatte uten alminnelig skatteplikt til Svalbard,
og som derfor ikke vil oppfylle vilkårene for svalbardfradrag.
Departementet vil i denne forbindelse vise til at svalbardfradraget
skal være rettet inn mot personer med mer varig tilknytning
til Svalbard. Denne gruppen vil på grunn av lønnstrekkordningen
ikke ha anledning til å utnytte fradrag i lønnsinntekt.
Når det gjelder personer som pendler mellom fastlandet
og Svalbard, uten å anses skattemessig bosatt på Svalbard,
vil situasjonen ofte være annerledes. Mange i denne gruppen
vil ha inntekt fra fastlandet som kan samordnes med fradrag for
boliglånsrenter og andre fradrag. De vil derfor ikke ha
samme behov for et særskilt fradrag som personer som kun
har lønnsinntekt som bruttobeskattes etter lønnstrekkordningen.
For personer som ikke anses bosatt på Svalbard, er det
også ligningsadministrative hensyn som taler mot rett til
fradrag.
Departementet legger vekt på at svalbardfradraget får
en utforming som sikrer enkel og lite ressurskrevende gjennomføring.
Det legges opp til at fradraget skal beregnes maskinelt, jf. nedenfor
om gjennomføringen av fradraget. En maskinell avregning
av fradraget vil ikke være mulig i forhold til personer med
kortidsopphold på Svalbard. For disse måtte et fradrag
ha vært avregnet manuelt, i tilknytning til det enkelte
oppholdet på Svalbard. Det måtte gis regler om
samordning av fradrag ved flere kortidsopphold i året,
og hvor vedkommende hadde flere arbeidsgivere. En slik ordning ville
forutsette utvidet informasjonsplikt og nye registreringsrutiner.
Det er et betydelig antall personer med korttidsopphold på Svalbard.
En slik løsning ville ha blitt komplisert og ressurskrevende,
og er lite egnet.
Departementet vil for øvrig påpeke at svalbardfradraget
også foreslås gitt til ungdom som anses skattemessig
bosatt på Svalbard. Denne gruppen har tidligere måttet
svare skatt etter lønnstrekkordningen fra første
opptjente krone. Svalbardfradraget innebærer at inntekt
fra deltidsarbeid mv. for denne gruppen langt på vei blir
fritatt for skatt, og kun skal ilegges trygdeavgift.
Departementet foreslår at svalbardfradraget skal gis
til personer med alminnelig skatteplikt til Svalbard, med de presiseringene
som er lagt til grunn i høringsutkastet, jf. nærmere
omtale av høringsutkastet i avsnitt 7.4.
Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.
Departementet viser til at svalbardfradraget vil inngå i
en maskinell og automatisk beregning som en del av oppgjøret
ved utlegging av skattelisten, høsten etter inntektsåret.
For formue og inntekt som lignes, vil fradraget fremkomme som et
refusjonsbeløp ved skatteavregningen. For inntekt som skattlegges
etter lønnstrekkordningen, gjennomføres ingen
ordinær ligning med etterfølgende avregningsoppgjør.
Men også for slik inntekt skal det utarbeides skatteliste
og sendes melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng,
jf. svalbardskatteloven § 4-6 tredje ledd. Fradraget
i skatt på inntekt i lønnstrekkordningen vil bli
beregnet forut for dette. Fradraget vil komme skattyterne til gode
på samme måte og til samme tid uansett om skatten
er beregnet på lønn, annen inntekt eller formue.
Fradragsbeløpet vil bli spesifisert i melding til skattyter.
Fradraget skal beregnes maskinelt, med unntak for skattytere som
ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret.
Dette er imidlertid en liten gruppe, og det antas derfor at en manuell
avregning for denne gruppen ikke vil medføre et betydelig
merarbeid.
Longyearbyen lokalstyre har påpekt at ordningen med
svalbardfradrag innebærer at man skal "forskuttere skatt"
frem til tilbakebetalingstidspunktet. Etter departementets vurdering
er dette isolert sett en negativ side ved den foreslåtte
løsningen. Men fordi svalbardfradraget er et etterfølgende
lempende tiltak som først kan tre i kraft i siste halvdel
av inntektsåret, må ordningen i praksis gjennomføres
som et etterfølgende refusjonsoppgjør. Tidsaspektet
gjør det umulig å innpasse fradraget i de løpende
trekkene som gjøres av arbeidsgiver. En innpassing i det
løpende trekket ville også ha vært vanskelig å gjennomføre
fordi mange arbeidstakere på Svalbard har flere arbeidsgivere.
Departementet legger vekt på at svalbardfradraget skal
kunne gjennomføres på enklest mulig måte, uten
at ordningen medfører merarbeid for den enkelte skattyter,
eller legger beslag på vesentlige ressurser i ligningsforvaltningen.
Et viktig spørsmål ved gjennomføringen
av ordningen, er om det skal kreves selvangivelse for å få rett
til svalbardfradrag. Flere av høringsinstansene har gått
imot å kreve selvangivelse. Svalbard likningskontor anbefaler
på den annen side at svalbardfradrag gjøres betinget
av at selvangivelse blir levert, blant annet for å kvalitetssikre
ligningsarbeidet. Departementet slutter seg til Svalbard likningkontors
vurdering av at selvangivelsesplikt i mange situasjoner vil kunne
gi en kvalitativ forbedring av ligningsarbeidet, i forhold
til bruk av tredjepersonsoppgaver alene. Det må også legges
vekt på at selvangivelsesplikt vil gi et forbedret grunnlag
for kvalitetssikring av adresser i befolkningsregisteret. Etter
en samlet vurdering finner departementet likevel at målsettingen
om et enkelt skattesystem på Svalbard må være
utslagsgivende. Levering av selvangivelse er ingen nødvendig
forutsetning for å gjennomføre ordningen med svalbardfradrag.
Departementet legger til grunn at de kvalitetssikringsbehovene som
ligningskontoret påpeker, vil bli nærmere vurdert
av arbeidsgruppen som vurderer endringer i skattesystemet for Svalbard,
og at spørsmålet om selvangivelsesplikt vil bli
nærmere behandlet ved en fremtidig revisjon av skattereglene
for Svalbard. Departementet vil ikke foreslå at retten
til svalbardfradrag skal være knyttet til levering av selvangivelse.
Basert på de ovenstående premisser foreslår
departementet et svalbardfradrag for inntektsårene 2006
og 2007 som skissert i høringsnotatet. Et slikt fradrag
vil gi en bedre fordelingsprofil i beskatningen av lønnstakere
på Svalbard, er administrativt enkelt å gjennomføre,
og vil bidra til å redusere insentivene til pendling fra
fastlandet. Fradraget vil kunne bidra til å oppfylle målsettingen
om stabil bosetting på Svalbard. Fradraget antas å være
et godt egnet kortsiktig lempende tiltak, i påvente av
mer langsiktige løsninger som den igangværende
arbeidsgruppen vurderer.
Det foreslås at fradraget hjemles i svalbardskatteloven
kapittel 6 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Det vises
til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.
Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser mot
forslaget om å innføre et særskilt svalbardtillegg i
barnetrygden. Departementet viser til at tillegget i barnetrygd
vil være et målrettet tiltak som kan bidra til å oppfylle
målsettingen om Svalbard som familiesamfunn.
I høringsnotatet skisseres et tillegg svarende til det
såkalte finnmarkstillegget som ytes til foreldre som er
bosatt i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. For 2007 utgjør
dette tillegget 3 840 kroner. Det foreslås at
tillegget gjennomføres som skissert i høringsutkastet,
med virkning fra og med 2007.
Barne- og likestillingsdepartementet fremmer forslag om et svalbardtillegg
i barnetrygden i tråd med det som er foreslått
i høringsutkastet. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007)
Barne- og likestillingsdepartementet.
Det foreslås at svalbardfradraget som utgangspunkt skal
beregnes maskinelt. Gjennomføring av svalbardfradrag for
inntektsårene 2006 og 2007 antas ikke å medføre
særlige administrative merkostnader. Innføringen
av fradraget anslås å innebære en skattelettelse
på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som
følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte
skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.
Tillegget i barnetrygden vil ikke medføre administrative
merkostnader. Det anslås at innføringen av tillegget
vil øke utgiftene med vel 1 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til
ny § 6-3 i svalbardskattelova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til skatteøkningen
som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2006 - en økning
av skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen
på Svalbard fra 8 til 12 pst. Disse
medlemmer merker seg Regjeringens forslag i statsbudsjettet
for 2007 om å innføre et eget svalbardfradrag
på skatten i stedet for å tilbakeføre
hele skatteøkningen fra siste budsjett. Disse
medlemmer mener en slik fradragsordning er unødvendig
byråkratisk og foreslår i stedet å senke
skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard
ned til 8 prosent. Dersom dette forslaget blir nedstemt, vil disse medlemmer subsidiært støtte
forslaget fra Regjeringen om et eget Svalbard-fradrag. Disse medlemmer viser ellers til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S.
nr. 14 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjettet
2007, der utenrikskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre vil fremme forslag om å senke skatteprosentsatsen
i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 prosent.