Til Odelstinget
I proposisjonen fremmer Justisdepartementet flere forslag om
endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Det foreslås en presisering i aksjeloven og allmennaksjeloven
som skal klargjøre innholdet i styrets handleplikt når
denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være
blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Formålet
med forslaget er å få klarere frem at formålet
med styrets handleplikt er å sikre at selskapet har en
forsvarlig egenkapital.
Det fremmes flere forslag i proposisjonen som berører
kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Det foreslås bestemmelser i allmennaksjeloven om intervensjonsbetaling
ved kapitalforhøyelser. Formålet er å forbedre
muligheten for norske selskaper til å kunne innhente kapital
i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette er også et
formål bak forslaget om å lovregulere selskapets
adgang til å avgi skadesløserklæringer
i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Forslaget, som bare
gjelder allmennaksjeloven, antas å legge forholdene bedre
til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere
ved større kapitalforhøyelser. Det foreslås
endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven om styrefullmakter til
kapitalforhøyelse eller utstedelse av konvertible lån.
Forslaget skal presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt
ligger innenfor lovens grense på halvparten av aksjekapitalen,
er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert,
som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre
at bestemmelsene oppstiller en begrensning for hva generalforsamlingens
beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning
for hvordan fullmakten kan brukes. Det foreslås endringer
i flere bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer
at det ikke lenger skal være krav om å angi fra
hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved en kapitalforhøyelse,
skal gi rett til utbytte. I henhold til forslaget skal det være
tilstrekkelig å angi fra hvilket tidspunkt aksjene gir
rett til utbytte. Det foreslås også en endring
i allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal
være noen instans utenfor selskapet som skal ha kompetanse
til å pålegge styret å selge ubrukte
tegningsretter ved en kapitalforhøyelse.
Videre fremmes det i proposisjonen forslag om å gi også aksjeselskaper
adgang til å utstede frittstående tegningsretter
og tegningsrettsaksjer.
Det foreslås også endringer i aksjeloven og
allmennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Formålet
med forslaget er å finne frem til en utforming av bestemmelsene som
er mer treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes
rammet, og som ikke på en unødig måte vanskeliggjør
gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet
går ikke inn for å begrense bestemmelsenes anvendelsesområde
til å bli en regel om "etterstiftelse", og viderefører
dermed hovedprinsippene i § 3-8. Det foreslås
imidlertid visse endringer i bestemmelsene, som innebærer
dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.
Det foreslås også visse endringer i aksjelovens
og allmennaksjelovens regulering av konsernfusjoner og konsernfisjoner.
På bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan
foreslås det endringer som skal klargjøre at kravet
i lovene om 90 pst. eierandel også gjelder ved ikrafttredelse
av fusjonen eller fisjonen. Det foreslås en endring som
innebærer at allmennaksjeloven skal få anvendelse
i et tilfelle hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap,
selv om de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Til slutt foreslås
det at aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser om forenklet
fusjon mellom konsernselskaper skal komme til anvendelse dersom
selskapene er eid fullt ut av samme eier, uavhengig av eierens nasjonalitet
eller organisasjonsform.
Det foreslås videre en endring i allmennaksjeloven,
som regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve
de organisatoriske rettighetene som er knyttet til aksjen. Det foreslås
at det innføres en adgang for avhenderen og erververen
til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmerett
for aksjene frem til denne går over på erververen.
Det foreslås også endringer i aksjelovens regulering
av forkjøpsretten ved at forkjøpsrett etter loven først
skal utløses når en aksje har skiftet eier, og
ikke allerede når en aksje skal overføres.
Det foreslås en regel om at selskapet skal ha adgang
til å gjøre opp et aksjonærlån
med utbytte fra selskapet.
Det foreslås videre endringer i anvendelsesområdet
til aksjeloven og allmennaksjelovens bestemmelse, som setter forbud
mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter
lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av
aksjer i selskapet. Forslaget innebærer at forbudet bare
skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap,
og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap.
Det foreslås en endring i aksjelovens og allmennaksjelovens
bestemmelse som etter gjeldende rett er til hinder for at et styremedlem,
daglig leder eller noen ansatt i selskapet kan motta godtgjørelse
fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet.
Den foreslåtte endringen innebærer at bestemmelsen
begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre
i anledning av rettshandel for selskapet.
Det foreslås nye saksbehandlingsregler for fastsettelsen
av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder
og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper. Forslaget går
i hovedsak ut på at selskapets styre skal utarbeide en
erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen
av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse
for det påfølgende regnskapsåret, en oversikt
over den lederlønnspolitikken som har vært ført
i det foregående regnskapsåret samt en redegjørelse
for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler som
har vært inngått med ledelsen om bonusordninger,
opsjonsordninger, etterlønns- og pensjonsordninger mv.
Denne erklæringen skal behandles på generalforsamlingen
og skal offentliggjøres i noter til selskapets årsregnskap
eller i årsberetningen. Formålet med lovforslaget
er aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i prosessene
rundt lederlønnsfastsettelsen, i tråd med rådende
prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, samt å legge
forholdene til rette for langsiktige og prinsipielle vurderinger
i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken.
I proposisjonen vurderes endringer i erstatningsbestemmelsene
i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det foreslås en viss
utvidelse og justering av den alminnelige bestemmelsen om erstatningsansvar
for styremedlemmer, daglig leder og aksjeeiere mv. for tap påført
selskapet.
Det drøftes om det bør opprettes et tilsyn
som skal ha hjemmel til å gi pålegg om retting
ved overtredelse av aksjeloven og allmennaksjeloven og adgang til å ilegge
tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. Justisdepartementet
går ikke inn for at det opprettes et slikt tilsynsorgan
med en slik kompetanse. Det foreslås en regel som åpner
for at Kongen av eget tiltak kan gripe inn mot en forestående
tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn
tilsier det.
Endelig inneholder proposisjonen en utredning av spørsmålet
om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, jf. Stortingets
anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
leiaren Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, frå Framstegspartiet,
Torill Ø. Hanssen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, frå Høgre,
Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og frå Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til proposisjonen og
framlegg om endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap
og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskap. Komiteen er tilfreds med at ein her får
ei opprydding, klargjering og forenkling av gjeldande rett.
Komiteen meinar det er riktig med
ei lovregulering for å gje grunnleggande prinsipp tilstrekkeleg gjennomslagskraft,
og det er eit viktig uttrykk for samfunnet sine krav og verdiar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner beste praksis
koder ikkje kan erstatte den rollen som lovgjevinga har ved å oppstille
grunnleggande obligatoriske krav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at endringene i det fremlagte
lovforslag i det vesentlige kommer som følge av den forhåndsbestemte
etterkontrollen av aksjelovene. Disse medlemmer har
merket seg at flere høringsinstanser har påpekt
den manglende fremdriften i dette arbeidet og betydningen av at aksjelovgivningen
til enhver tid er oppdatert blant annet av hensynet til næringsvirksomhet
i Norge. Disse medlemmer viser til forslaget
om opprettelse av en egen selskaps- og næringsrettkommisjon og
begrunnelsen gitt for dette i kapittel 17.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at lover og forskrifter på enkelte områder
vil bære preg av å være minimums- ellers
maksimumsreguleringer og anerkjenner derfor i motsetning til flertallet
betydningen av den "Best practice" som for eksempel er nedfelt i
"Norsk anbefaling om Eierstyre og selskapsledelse" og som kontinuerlig
revideres.
Departementet gjennomgår i kapittel 2 i proposisjonen
bakgrunn og forhistorie for de ulike forslagene.
Det følger av gjeldende aksjelov og allmennaksjelov
at selskapet til enhver tid plikter å ha "en egenkapital
som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i selskapet". Regelens viktigste formål er i forarbeidene
beskrevet som å gi "selskapets ledelse en påminnelse
og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger
av selskapets økonomiske stilling, og til å iverksette
nødvendige tiltak". Dersom selskapets egenkapital etter
en helhetsvurdering må antas ikke å tilfredsstille
kravet, inntrer det en handleplikt for styret. I norsk rett er handlepliktregelen
gitt tilsvarende anvendelse for både aksjeselskaper og
allmennaksjeselskaper.
Departementet går inn for å følge
opp forslaget i høringsbrevet om en presisering når
det gjelder innholdet av styrets handleplikt når denne
inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt
mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Departementet er av den
oppfatning at siktemålet skal være å sørge
for en forsvarlig egenkapital, og det har vært bred enighet
om dette i høringsrunden. En endring av forholdet mellom
egenkapital og aksjekapital i form av en kapitalnedsetting vil ikke
tilføre selskapet verdier eller sette kreditorene i noen
bedre stilling, og vil ikke ha noen betydning for hvorvidt den gjenværende egenkapitalen
er forsvarlig etter loven.
Departementet foreslår en omformulering for å klargjøre
at i tilfeller hvor det er innkalt til generalforsamling fordi halve
aksjekapitalen er tapt, har styret ikke noen plikt til å foreslå tiltak
dersom det må antas at selskapets egenkapital uansett er
forsvarlig. Siden siktemålet med tiltaket skal være å gi
selskapet en forsvarlig egenkapital, gir det liten mening å kreve at
styret skal foreslå tiltak i tilfeller der dette allerede er
oppfylt. Bestemmelsen vil ha sin funksjon ved at styret plikter å gi
generalforsamlingen en orientering om forholdet og en mulighet til å vurdere
selskapets virksomhet.
Komiteen støttar
hovudprinsippa i aksjelova og allmennaksjelova §§ 3-4
og 3-5. Komiteen vil understreke at
selskapet sine forpliktingar til å ha ein forsvarlig eigenkapital
til ei kvar tid er eit viktig prinsipp i aksjelovgivinga. Dette
gjeld også forpliktinga som er knytt til handleplikt for
styret i dei tilfella der eigenkapitalen vert lågare enn
kva som er forsvarlig ut i frå risikoen ved og omfanget
av verksemda til selskapet. Komiteen støttar
vurderinga av at det må vera riktig å foreta ei
heilskapsvurdering av selskapet sitt samla kapitalgrunnlag, og ikkje
berre av eigenkapitalen. Komiteen støttar
også Aksjelovutvalet i at bestemminga rettar seg mot den
reelle og ikkje balanseførde eigenkapitalen, men at det
overordna er ei heilskapsvurdering av forsvarlig eigenkapital.
Den som tegner aksjer ved en kapitalforhøyelse, påtar
seg etter gjeldende rett en forpliktelse til å innbetale
aksjeinnskuddet innen et nærmere fastsatt tidspunkt som
ikke kan være senere enn tidspunktet for melding av kapitalforhøyelsen
til Foretaksregisteret.
I forbindelse med etterkontrollen mottok departementet innspill
om at den någjeldende reguleringen ikke er godt egnet ved
gjennomføring av større kapitalforhøyelser.
Kapitalforhøyelsen kan etter gjeldende rett ikke meldes
til Foretaksregisteret før samtlige aksjeinnskudd er gjort
opp. Videre anses aksjekapitalen forhøyd først
når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret.
Betydelige investorer aksepterer normalt ikke noen ventetid før
de overtar aksjene. Men ved større kapitalforhøyelser
vil det alltid være noen tegnere som misligholder sin betalingsforpliktelse,
slik at det tar noe tid før kapitalforhøyelsen
kan bli registrert. Dette løses i praksis enten ved at
det etableres en betalingsgaranti, typisk mellom selskapet og tilretteleggerne
av kapitalforhøyelsen, eller ved at tilretteleggerne foretar
en intervensjonsbetaling uten noen uttrykkelig avtaleregulering
med selskapet. Slik intervensjonsbetaling er ikke lovregulert, og
det eksisterer derfor en viss rettslig usikkerhet med hensyn til
hvilken sikkerhet intervensjonsbetaleren kan betinge seg, og hvilke
konsekvenser betalingen ellers får mellom partene.
Justisdepartementet ser det som viktig at norske selskapsrettslige
regler ikke er til hinder for at norske selskaper kan innhente nødvendig
kapital fra norske eller utenlandske investorer. Det er et tungtveiende hensyn
i denne sammenheng at Norge bør ha en lovregulering som
legger til rette for at norske selskaper kan hente inn kapital i
det internasjonale markedet på samme måte som
utenlandske selskaper. Departementet viser til at det er bred enighet
blant høringsinstansene om behovet for lovregulering om
intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser, og at dette
vil oppklare rettslig usikkerhet som knytter seg til ordningene
slik de praktiseres i dag.
Departementet har valgt å følge opp forslaget
i høringsbrevet om at intervensjonsbetaling bare bør lovreguleres
for allmennaksjeselskaper. Det vil særlig være
for slike selskaper at behovet for intervensjonsbetaling med de
rettsvirkninger som følger av bestemmelsen, vil oppstå.
Departementet foreslår at adgangen til intervensjonsbetaling
bør fremgå direkte av allmennaksjeloven i stedet
for gjennom en henvisning til verdipapirhandelloven. Departementet
foreslår videre at reglene om intervensjonsbetaling gjøres
gjeldende i tilfeller hvor tilbud om tegning av aksjer rettes til
100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst
100 000 euro.
I høringsbrevet foreslo departementet at "en annen enn
aksjetegneren" kunne foreta en intervensjonsbetaling. Ingen av høringsinstansene
har hatt innvendinger mot dette, og departementet følger
opp forslaget i proposisjonen.
Departementet ser det slik at de aksjene som er gjenstand for
intervensjonsbetaling, ikke bør gi rettigheter i selskapet
før eierforholdet er avklart. Departementet foreslår
derfor å følge opp forslaget i høringsbrevet
om at de aktuelle aksjene skal registreres midlertidig på en
egen konto i verdipapirregisteret, og at aksjene ikke gir rettigheter
i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet
eller en annen har tatt over aksjene etter bestemmelsens nærmere
regler.
Departementet foreslår også en regel om at
intervensjonsbetaleren skal gi tegneren en oppfordring med en frist
på syv dager til å gjøre opp aksjeinnskuddet,
og at det først er etter dette tidspunktet at intervensjonsbetaleren
kan overta aksjen selv eller selge den. På bakgrunn av
innspill fra høringsrunden foreslår departementet
at det tas inn en regel om at dersom intervensjonsbetaleren ønsker å overta
aksjen, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at
fristen i oppfordringen har gått ut. En slik regel vil begrense
intervensjonsbetalerens muligheter for spekulasjon.
Departementet foreslår imidlertid også en regel som åpner
for at aksjen kan selges eller overtas på et tidligere
tidspunkt, og uten at det sendes særskilt oppfordring om å betale
etter forfallet. Forutsetningen er at en slik adgang følger
av tegningsgrunnlaget. Dersom dette er tilfellet, kan aksjen selges
eller overtas allerede etter tre dager etter forfall.
Det er endelig foreslått en regel som slår
fast at dersom aksjen selges, skal dette skje til børskurs
eller til en kurs som etter markedets stilling oppfattes som rimelig.
Departementet fremmer etter dette forslag om endringer i allmennaksjeloven § 10-12
fjerde ledd.
Etter gjeldende norsk rett kan en aksjetegner ikke kreve erstatning
av selskapet som følge av at det i forbindelse med en kapitalforhøyelse
er gitt uriktige eller villedende opplysninger om selskapet i prospektet.
Større kapitalforhøyelser gjennomføres
gjerne ved hjelp av profesjonelle tilretteleggere. Internasjonalt
er det vanlig praksis å kreve at selskapet skal forplikte
seg til å holde tilretteleggeren skadesløs dersom
tegnere fremmer erstatningskrav mot tilretteleggeren som følge
av feil i tegningsgrunnlaget (såkalte skadesløserklæringer).
Antakelig er slike skadesløserklæringer
ikke gyldige etter gjeldende rett, siden forpliktelsen etter erklæringen
innebærer at selskapet indirekte blir gjort ansvarlig for
tegnernes mulige erstatningskrav.
Forslaget i høringsbrevet om å lovregulere
en adgang for allmennaksjeselskapet til å avgi skadesløserklæringer
overfor tilretteleggere ved en kapitalforhøyelse har fått
bred støtte i høringsrunden. Departementet går
derfor inn for en lovregulering i tråd med dette. En slik
regulering vil legge til rette for at norske selskaper kan benytte
seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser.
Dette har betydning for muligheten til å kunne hente inn
kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Departementet foreslår
at adgangen til å avgi slike erklæringer begrenses
til å gjelde overfor profesjonelle tilretteleggere.
Departementet foreslår å følge opp
forslaget i høringsbrevet om at ansvaret etter skadesløserklæringen
er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet
netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen.
En regel om adgang til å utstede skadesløserklæringer
må ses på bakgrunn av at kapitalforhøyelsen
bringer midler inn i selskapet, og dermed øker kreditorenes
dekningsmuligheter. Dette kan tilsi at i hvert fall nettotilskuddet
ved kapitalforhøyelsen bør kunne brukes til dekning
av ansvar etter en skadesløserklæring til fordel
for tilretteleggerne.
Reglene om skadesløserklæringer er i lovforslaget
foreslått tatt inn som nytt fjerde ledd i § 10-7
i allmennaksjeloven.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven kan selskapets generalforsamling
gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen
ved nytegning av aksjer. Det er ikke noe til hinder for at det utstedes
flere parallelle fullmakter, men disse må da samlet holdes
innenfor den kvantitative begrensningen.
Departementet følger opp forslaget i høringsbrevet
og foreslår en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven
som tar sikte på å presisere at ved vurderingen
av om en styrefullmakt ligger innenfor halvparten av aksjekapitalen,
er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert
som er avgjørende. Forslaget har fått bred støtte
i høringsrunden.
Departementet er av den oppfatning at også etter gjeldende
rett oppstilles en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning
kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan
fullmakten kan brukes. Departementet er imidlertid gjort kjent med
at enkelte selskaper utsteder fullmakter med et pålydende som
overstiger halvdelen av aksjekapitalen, ut fra den oppfatning at
loven ikke stiller begrensninger for fullmaktens pålydende,
men bare for det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes
etter fullmakten. Departementet foreslår derfor en endring
i samsvar med den endringen som ble foreslått i høringsbrevet, og
som har fått bred tilslutning i høringsrunden.
Forslaget tar sikte på å få realiteten
i bestemmelsene klarere frem.
Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven at en
beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning
av aksjer skal angi "fra hvilket regnskapsår de nye aksjene
gir rett til utbytte". Dette må ses i sammenheng med at
nye aksjer normalt gis rettigheter i selskapet fra registreringen
av kapitalforhøyelsen, med mindre noe annet er fastsatt
i generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende bestemmelser er gitt
for de øvrige situasjoner hvor selskapet kan beslutte utstedelse
av nye aksjer.
I forbindelse med etterkontrollen mottok Justisdepartementet
et innspill fra Oslo Børs om at det er lite hensiktsmessig
at bestemmelsene knytter retten til utbytte til et bestemt regnskapsår.
På bakgrunn av innspillet fra Oslo Børs foreslo
departementet at aksjeloven og allmennaksjeloven skulle endres slik
at en beslutning skal angi "fra hvilket tidspunkt de nye aksjene
gir rett til utbytte".
Departementet finner på bakgrunn av høringen
at forslaget i høringsbrevet bør følges
opp. Loven har for øye normaltilfellene hvor utbytte utdeles én
gang årlig på bakgrunn av det godkjente årsregnskapet
for siste regnskapsår. Dagens krav om at det skal angis fra
hvilket regnskapsår nye aksjer gis rett til utbytte, kan
skape praktiske vanskeligheter for selskapene. Departementet antar
at en endring som nevnt vil ha størst praktisk interesse
i allmennaksjeselskaper, men det er vanskelig å se noen
grunn til at ikke også aksjeloven bør endres på samme
måte.
På denne bakgrunn foreslås det endringer i
aksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 7 og § 11-2
tredje ledd nr. 11 og i allmennaksjeloven § 10-1
annet ledd nr. 8, § 11-2 annet ledd nr. 12, § 11-10
annet ledd nr. 5 og § 11-12 annet ledd nr. 10.
Det følger av allmennaksjeloven at børsstyret kan
pålegge et selskaps styre å selge ubrukte tegningsretter
i forbindelse med en kapitalforhøyelse dersom det må antas
at tegningsrettene vil få betydelig verdi. I forbindelse
med etterkontrollen mottok departementet et innspill fra Oslo Børs
om at det er lite naturlig at børsstyret skal ha slik kompetanse.
Begrunnelsen for dette var at Foretaksregisteret hadde overtatt
registreringsfunksjonen for prospekter avgitt av ikke-børsnoterte
selskaper, og at børsen for øvrig ikke har noen
kompetanse overfor ikke-børsnoterte selskaper.
Departementet har etter høringsrunden valgt å gå inn
for å innføre samme ordning for allmennaksjeselskaper
som for aksjeselskaper. Løsningen vil etter dette være
at styret kan beslutte at ubrukte tegningsretter skal selges, men
at ingen instans utenfor selskapet skal ha kompetanse til å pålegge
slikt salg. Departementet viser til at dette alternativet har fått
bred tilslutning i høringsrunden, og at det ut fra de innkomne høringsinnspillene
ikke synes å være grunn til å frykte
at en slik løsning i nevneverdig grad vil svekke aksjeeiernes
stilling. Det har også betydning at børsstyret
aldri har benyttet seg av kompetansen, slik at problemstillingen
synes å ha begrenset praktisk betydning. Konkret går
departementets forslag ut på at allmennaksjeloven § 10-4
tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.
Komiteen støttar
synet om at Noreg bør ha ei lovregulering som legg til
rette for at norske selskap kan hente inn kapital i den internasjonale
marknaden på same vis som utanlandske selskap. Det vil
også vera uheldig for tilliten til den norske aksjemarknaden
om Noreg har reglar som på sentrale punkt skil seg frå andre
land det er naturlig å samanlikne seg med. Når
det gjeld erstatningsansvar for aksjeteiknarar og generelle reglar
om prospektansvar, ber komiteen departementet
følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme
attende til saka. Komiteen har merka
seg at høyringsrunden gav brei støtte til å lovregulere
ein åtgang for selskapet til å gi skadeslauserklæringar
overfor profesjonelle tilretteleggarar ved kapitalforhøging,
og støttar dette.
Komiteen støttar departementet
sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Både aksjeloven og allmennaksjeloven har regler om lån
som gir fordringshaveren rett til å kunne kreve utstedt
aksjer. I allmennaksjeselskaper kan generalforsamlingen med flertall
som for vedtektsendringer dessuten treffe beslutning om utstedelse
av tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter.
En tilsvarende adgang til å utstede tegningsrettsaksjer
og frittstående tegningsretter er ikke innført
for aksjeselskaper.
Departementet foreslår at det i aksjeloven innføres
nye regler om frittstående tegningsretter etter mønster
av de eksisterende reglene i allmennaksjeloven, se lovforslaget §§ 11-12
og 11-13.
Departementet foreslår videre at det innføres
nye regler i aksjeloven som gir aksjeselskaper adgang til å utstede
tegningsrettsaksjer. Et slikt forslag ble ikke fremmet i høringsbrevet,
men på bakgrunn av høringen antar departementet
at det kan være grunn til å foreslå en
slik endring.
For de foreslåtte nye finansielle instrumentene i aksjeloven
oppstår for øvrig behovet for regulering av rettsvernsspørsmål
bare for de frittstående tegningsrettene. I samsvar med
det som gjelder for tegningsretter som er knyttet til lånefordringer,
foreslås det i ny § 11-10 annet ledd
at tegningsretten knyttet til en tegningsrettsaksje ikke kan skilles
fra aksjen. Det er dermed ikke behov for noen særskilt
regulering av rettsvern for tegningsretten. Når det gjelder frittstående
tegningsretter, foreslår departementet i lovforslaget § 11-13
annet ledd en henvisning til de regler som gjelder for fortrinnsrett
ved kapitalforhøyelse.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Aksjeloven og allmennaksjeloven setter begrensninger og oppstiller
krav for et selskaps adgang til å inngå visse
avtaler. En avtale om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser
fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet må godkjennes
av generalforsamlingen dersom vederlaget utgjør over en
tidel av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller en tjuedel av aksjekapitalen
i et allmennaksjeselskap, vurdert på tidspunktet for ervervet.
Det er gjort unntak for visse typer avtaler, blant annet for forretningsavtaler
som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet. Transaksjoner
mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige
forretningsmessige vilkår og prinsipper.
Med det siktemål å følge opp handlingsplanen mot økonomisk
kriminalitet, samtidig med at bestemmelsen ikke bør gis
et unødig vidt anvendelsesområde, ble det i høringsbrevet
foreslått endringer i § 3-8. Som en følge
av disse endringsforslagene ble det også foreslått
en endring av § 3-9.
Departementet peker i sin vurdering på at et siktemål
må være å finne frem til en utforming
av § 3-8, jf. § 3-9, som gjør
reglene treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes
rammet, og at de ikke på en unødig måte
vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner.
Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer
i § 3-8, jf. § 3-9 første
ledd tredje punktum, som tar sikte på å gi bestemmelsene
en mer egnet utforming i forhold til de til dels motstridende hensynene.
Forslagene innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning
av bestemmelsenes anvendelsesområde.
Det foreslås at anvendelsesområdet for aksjeloven
og allmennaksjeloven § 3-8 utvides til ikke bare å omfatte
avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, men til også å omfatte
avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller daglig leder. Hensynet
bak bestemmelsen tilsier at avtaler med alle slags aktører
i selskapet som er i en posisjon hvor de kan sette sine personlige
interesser foran selskapets, bør omfattes. Prinsipielt
er det derfor gode grunner til å la bestemmelsen også omfatte
styremedlemmer og daglig leder.
Departementet antar det kan være hensiktsmessig med
en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at avtaler om
godtgjørelse til styremedlemmer og avtaler om lønn
og godtgjørelse til daglig leder ikke omfattes av bestemmelsen.
Det er foreslått en slik regel i § 3-8
første ledd annet punktum nr. 2.
Departementet foreslår en omformulering av § 3-8
for å få frem at også avtaler som går
ut på at en aksjeeier mv. skal yte penger som vederlag,
omfattes av bestemmelsen. Hensynet bak bestemmelsen og også den
funksjonen bestemmelsen får som følge av den utvidelsen
av kretsen av avtaleparter som er foreslått foran, tilsier
at alle typer avtaler omfattes, uavhengig av hvem som yter vederlaget
i penger.
Departementet følger videre opp forslaget om å innføre
et minstebeløp for når aksjeloven § 3-8
kommer til anvendelse. Forslaget berører ikke allmennaksjeloven.
Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at grensen på 10
pst. av aksjekapitalen kan være for lav, særlig
for aksjeselskaper med en lav aksjekapital, slik at bestemmelsen
rammer for mange avtaler. For å unngå uheldige
virkninger av bestemmelsen, foreslår departementet en endring
i aksjeloven § 3-8 om at kravene i bestemmelsen
ikke gjelder for avtaler med et vederlag som utgjør mindre
enn 50 000 kroner. Et vilkår for at unntaket skal
komme til anvendelse, er at styret har godkjent avtalen.
I høringsbrevet ble det foreslått enkelte endringer av
anvendelsen av § 3-8 i konsernforhold. Den foreslåtte
endringen går ut på at ved en avtale mellom et datterselskap
og et morselskap vil § 3-8 gjelde for datterselskapet,
men ikke for morselskapet. Begrunnelsen for dette er at økonomiske
overføringer nedover i et konsern gjennomgående
er mindre problemfylte enn overføringer oppover i et konsern.
Det følger av § 3-8 tredje ledd at
det skal utarbeides en redegjørelse om slike avtaler som
omfattes av bestemmelsen. Departementet foreslår etter
høringsrunden en omformulering slik at det er tilstrekkelig med
en erklæring om "at det er rimelig samsvar mellom verdien
av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget
selskapet skal motta".
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) avga 1. juni 2001
to åpningsbrev ("letters of formal notice") om den norske
gjennomføringen av tredje selskapsdirektiv om fusjoner
og sjette selskapsdirektiv om fisjoner. I åpningsbrevene
konkluderte ESA med at reglene i allmennaksjeloven om konsernfusjon
og konsernfisjon ikke er forenlige med henholdsvis tredje og sjette
selskapsdirektiv. ESA ga uttrykk for at de to direktivene stiller
krav om at aksjeeierne i det overdragende selskapet skal motta aksjer
i det overtakende selskapet som vederlag. Departementet kjenner ikke
til at ESA senere har vurdert å ta saken opp på ny.
På bakgrunn av den grunngitte uttalelsen og drøftelsene
med ESA ble det i høringsbrevet foreslått et nytt
tredje ledd i allmennaksjeloven § 13-17. Siktemålet
med forslaget var å klargjøre at kravene om 90 pst.
eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen,
og å sørge for en bedre kontroll av at kravene
er oppfylt. Særlig ved fusjon hvor vederlaget skal være aksjer
i et annet datterselskap, kan spørsmålet om når kravet
til eierandel i datterselskapet skal være oppfylt, være
av betydning fordi nettopp utstedelsen av vederlagsaksjer i datterselskapet
kan innebære at datterselskapet ikke lenger vil være
eid med mer enn 90 pst. av morselskapet.
Den foreslåtte endringen gikk ut på at det
til meldingen til Foretaksregisteret om at fusjonen kan tre i kraft,
skal vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende
selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen av
fusjonen oppfyller kravene om eierandeler. Den foreslåtte
bestemmelsen fikk etter forslaget også anvendelse for fisjon.
Aksjeselskaper omfattes ikke av tredje og sjette selskapsdirektiv,
og aksjelovens regler om konsernfusjon og konsernfisjon var dermed
heller ikke berørt av ESAs grunngitte uttalelser. I høringsbrevet
ble det likevel foreslått en tilsvarende endring i aksjeloven § 13-16,
da det ikke er noen grunn til at det skal være forskjellige
regler i de to lovene på dette punktet. Ved henvisningen
i § 14-8 vil bestemmelsen også gjelde ved
fisjon.
Departementet går inn for å følge
opp forslaget i høringsbrevet, og foreslår derfor
et nytt tredje ledd i aksjeloven § 13-16 og allmennaksjeloven § 13-17.
Det fremgår ikke klart av gjeldende rett om det er aksjelovens
eller allmennaksjelovens regler som kommer til anvendelse ved konsernfusjoner
hvor morselskapet som utsteder vederlagsaksjer er et allmennaksjeselskap,
mens de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Justisdepartementets
lovavdeling avga i 1998 en tolkningsuttalelse hvor det ble antatt at
aksjelovens regler kommer til anvendelse i slike tilfeller.
Departementet mener at hensynet til tredje selskapsdirektiv kan
tilsi at allmennaksjeloven bør få anvendelse i
tilfeller hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap.
Departementet foreslår derfor en endring i aksjeloven og
allmennaksjeloven som slår fast dette. En tilsvarende endring
blir også foreslått i de to lovene i bestemmelsene
om fisjon.
Departementet foreslo i høringsbrevet å utvide anvendelsesområdet
til bestemmelsen i aksjeloven som åpner for en forenklet
måte å gjennomføre fusjoner på i
tilfeller hvor et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap eier
samtlige aksjer i to aksjeselskaper. I slike tilfeller kan fusjonsplanen
gå ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter
og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre
selskapet uten vederlag. Justisdepartementets lovavdeling
har i en tolkningsuttalelse lagt til grunn at det følger
direkte av ordlyden i § 13-24 at morselskapet
må være et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Departementet mener forslaget i høringsbrevet bør
følges opp, og foreslår en endring i aksjeloven § 13-24
som utvider bestemmelsens anvendelsesområde. Det kan vanskelig
pekes på avgjørende hensyn som tilsier at forenklet
fusjon bør forbeholdes tilfeller der aksjeselskapene eies
av et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det avgjørende
bør være om de fusjonerende selskapene er eid
fullt ut av samme eier.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Allmennaksjeloven regulerer fra hvilket tidspunkt erververen
av en aksje kan utøve de organisatoriske rettighetene som
er knyttet til aksjen (for eksempel retten til å delta
og stemme på generalforsamlingen). Lovens regel er at erververen
kan utøve disse rettighetene når ervervet er innført
i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort
uten at det hindres på grunn av vedtektsbestemmelser om
omsetningsbegrensninger.
I motsetning til aksjeloven inneholder allmennaksjeloven ingen
regulering av avhenderens stilling. Mens aksjelovens regel er at
avhenderen beholder de organisatoriske aksjonærrettighetene
frem til disse går over på erververen, åpner
allmennaksjeloven for at det kan oppstå en mellomperiode
hvor verken avhenderen eller erververen kan utøve disse
rettighetene. Spørsmålet har betydning i de tilfeller
hvor avhenderen og erververen inngår en avtale om at overdragelse
av eiendomsretten til aksjene skal finne sted på et fremtidig
tidspunkt.
Løsningen i allmennaksjeloven innebærer en
videreføring av de prinsipper som ble lagt til grunn av Høyesterett
i den såkalte Polarisdommen. Prinsippene innebærer
i sin kjerne at når avhenderen ikke lenger har reell aksjonærinteresse
i selskapet, opphører også hans rett til å utøve
organisatoriske rettigheter.
I høringsbrevet foreslo departementet å holde fast
på prinsippet i Polarisdommen, men å åpne
for en adgang etter loven for erververen og avhenderen til å avtale
at avhenderen skal kunne utøve stemmerett for de aktuelle
aksjene frem til denne retten går over på erververen.
Departementet foreslår å følge opp
forslaget i høringsbrevet. Det foreslås et nytt
annet ledd i allmennaksjeloven § 4-2, som slår
fast at ved eierskifte av aksjer kan erververen og avhenderen avtale
at avhenderen skal kunne utøve rettighetene som aksjeeier
frem til disse går over på erververen. Departementet
foreslår ikke å åpne for at det også skal
kunne avtales at erververen skal kunne utøve disse rettighetene
fra et tidligere tidspunkt enn det som følger av første
ledd.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Aksjeloven og allmennaksjeloven oppstiller ulike utgangspunkter
når det gjelder adgangen til å omsette aksjer.
Etter allmennaksjeloven kan aksjer omsettes fritt, men det kan fastsettes
omsetningsbegrensninger i vedtektene. For aksjeselskaper er utgangspunktet
etter loven at styret må samtykke til et aksjeerverv, og
at de andre aksjeeierne har forkjøpsrett. Det kan imidlertid
fastsettes i vedtektene at det ikke skal gjelde slike omsetningsbegrensninger.
I høringsbrevet foreslo departementet endringer i aksjelovens
regulering av forkjøpsrett. Bakgrunnen var for det første
at lovens begrepsbruk kan skape usikkerhet om hvilket tidspunkt
forkjøpsretten utløses på. Usikkerheten
knytter seg til om forkjøpsretten utløses allerede
ved et ønske om å selge aksjer, eller om den først
utløses når aksjer skal selges i henhold til en
bindende avtale. Videre kan loven - hvis den skal forstås
etter ordlyden - gi muligheter for omgåelser dersom en
aksjeeier unnlater å varsle selskapet før en aksje
skal avhendes.
For å skape større klarhet, foreslo departementet i
høringsbrevet endringer som gikk ut på det motsatte av
det som nå er lovens løsning. Forslaget var at
lovens fravikelige hovedregel skulle være at de andre aksjeeierne
har forkjøpsrett (løsningsrett) når en
aksje har skiftet eier. Det ble videre foreslått at det
i vedtektene kan bestemmes at det også, eller i stedet, skal
gjelde forkjøpsrett for aksjer som skal skifte eier.
Forslaget i høringsbrevet har fått bred støtte
blant høringsinstansene. Departementet går inn
for å følge opp forslaget. Det foreslås
derfor endringer i aksjeloven § 4-15 tredje ledd, § 4-19
og § 4-20. Departementet foreslår at
det i ikrafttredelsesbestemmelsen i lovforslaget avsnitt V fastsettes
at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig
tid.
Det er behov for en overgangsregel som tar stilling til hvilket
regelsett som skal gjelde i tilfeller der prosessen med en aksjeoverdragelse
og utøvelse av forkjøpsrett ikke er avsluttet
på det tidspunktet endringen trer i kraft. Departementet
foreslår regler om dette i lovforslaget avsnitt V. Bestemmelsen
slår for det første fast at de nye reglene ikke
gjelder for eierskifter som er gjennomført når
de nye reglene trer i kraft. Annet punktum regulerer tilfeller der
eierskifte ikke er gjennomført på tidspunktet
for ikrafttredelsen av endringene. Også denne bestemmelsen
tar sikte på å hindre at forkjøpsretten
skal kunne gjøres gjeldende to ganger.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Aksjeloven og allmennaksjeloven oppstiller materielle vilkår
for utdeling av utbytte. Utgangspunktet er at selskapet kan dele
ut som utbytte "årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet
for siste regnskapsår og annen egenkapital" etter fradrag
for nærmere angitt poster. Selskapet kan likevel ikke utdele utbytte
dersom egenkapitalen er mindre enn 10 pst. av balansesummen, uten å følge
en fremgangsmåte for nedsetting av aksjekapitalen. I § 8-1
tredje ledd er det gitt en definisjon av fri egenkapital, som knytter seg
til de beregninger som skal foretas etter første og annet
ledd. Definisjonen av fri egenkapital i § 8-1
har betydning også for andre disposisjoner som bare kan foretas
innenfor rammen av fri egenkapital, jf. blant annet reglene om kreditt
og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere mv., om konsernbidrag,
om gaver, om erverv av og pant i egne aksjer, og om kapitalnedsetting.
Departementet foreslo i høringsbrevet en endring i form
av et nytt femte ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1.
Forslaget gjaldt beregningen av fri egenkapital i tilfeller hvor
et aksjonærlån tilbakebetales ved at det foretas
en avregning i utbyttet, og gikk ut på at lånebeløpet
ikke kommer til fradrag ved beregningen av den frie egenkapitalen
i den grad dette tilbakebetales ved en slik avregning. Bakgrunnen for
forslaget i høringsbrevet var særlig at departementet
mottok innspill om at reglene om beregning av fri egenkapital medfører
ulempe for adgangen til å gjøre opp et aksjonærlån
med utbytte fra selskapet.
Departementet foreslår å følge opp
forslaget i høringsbrevet om adgang til å gjøre
opp et aksjonærlån med utbytte fra selskapet.
En slik regel innebærer at lånet gjøres
om til utbytte. Departementet legger til grunn at en slik regel
vil dekke et praktisk behov. Høringen må anses å gi
betydelig støtte til en slik regel, selv om enkelte høringsinstanser
mener den ikke går langt nok.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og går ikkje inn for ein generell
regel om at sal av eller avvikling av pant i eigne aksjar eller
nedbetaling av lån eller avvikling av garantigjeving etter §§ 8-7
flg., aukar den frie eigenkapitalen for inneverande rekneskapsår. Komiteen støttar også framlegget
om åtgang til å gjera opp eit aksjonærlån
etter same paragraf med utbytte frå selskapet. Komiteen har ingen ytterligare merknader.
Aksjeloven og allmennaksjeloven setter forbud mot at et selskap
stiller midler til rådighet eller yter lån eller
stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet.
Forbudet gjelder også ved erverv av aksjer eller andeler
i et annet selskap i samme konsern.
I høringsbrevet behandlet departementet to spørsmål
vedrørende anvendelsen av dette forbudet. Bakgrunnen var
at det i juridisk teori og i skriftlige innspill i forbindelse med
etterkontrollen hadde kommet til uttrykk tvil om hvor langt forbudet
rekker.
Departementet reiste spørsmål om det bør
foretas endringer i forbudets anvendelse på erverv av aksjer i
andre selskaper i samme konsern. Bakgrunnen var blant annet at det
i juridisk teori er anført at bestemmelsen må tolkes
innskrenkende, slik at den ikke rammer finansiering ved salg av
aksjer i datterselskap så lenge disposisjonen er forretningsmessig
velbegrunnet og ikke vil være til skade for aksjeeiere
og kreditorer i det selskapet som yter finansieringen. På bakgrunn
av bestemmelsens formål foreslo departementet en endring
som gikk ut på at forbudet bare skulle gjelde for erverv
av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, men ikke i selskapets
søster- eller datterselskap.
Departementet har valgt å følge opp forslaget
i høringsbrevet om at forbudet bare skal gjelde for erverv
av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets
søsterselskap eller datterselskap. Forslaget har fått
bred støtte i høringsrunden. Ved at finansiering
av erverv av aksjer i selskapets søsterselskap eller datterselskap
foreslås unntatt fra bestemmelsens anvendelsesområde,
foreslår departementet videre at alternativet om erverv
av andeler oppheves.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven kan et styremedlem,
daglig leder eller noen ansatt i selskapet ikke motta godtgjørelse
fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet.
Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet,
tilfaller selskapet. Det er på visse vilkår gjort
unntak for mellommannsgodtgjørelse til styremedlem som
ikke deltar i den daglige ledelsen.
Forut for høringsbrevet mottok departementet innspill
om at disse reglene er svært vidtgående og også rammer
disposisjoner som det er liten grunn til å reagere på.
Departementet viser i sin vurdering til at formålet er å sikre
at styremedlemmer, daglig leder og ansatte arbeider med selskapets
interesser for øye. Dette hensynet slår til også for
slike tilfeller som det under høringen har vært
anført at bestemmelsen bør gjøre unntak
for. Departementet ser likevel at bestemmelsen etter sin ordlyd
kan komme til å omfatte ordninger i det praktiske liv som
det ikke synes å være avgjørende grunner
til å reagere mot.
Bestemmelsen tok opprinnelig sikte på godtgjørelse
fra andre når en daglig leder, et styremedlem mv. på selskapets
vegne inngår enkeltstående avtaler med utenforstående.
Det mest praktiske er her godtgjørelse fra medkontrahenten
(returkommisjon, "smøring", mv.). Med den ordlyden bestemmelsen fikk
ved vedtakelsen av 1997-lovene har den også blitt en regel
om den alminnelige avlønningen av personer som utfører
arbeid eller har styreverv i et selskap, slik at den også omfatter
arbeidsvederlag fra vedkommendes (hoved)arbeidsgiver som blant annet skal
dekke utførelse av arbeid eller verv i det aktuelle selskapet.
Etter det departementet kan se er det særlig denne siden
av bestemmelsen som kan være problematisk i praksis. Endringen
har etter departementets syn vist seg å være mer
problematisk enn man antakelig så for seg ved vedtakelsen
av loven. Departementet går derfor inn for å endre
ordlyden på dette punktet tilbake til utformingen i den
tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 1976, slik at den begrenses til å gjelde
godtgjørelse fra andre "i anledning av rettshandel" for
selskapet. Med en slik utforming vil bestemmelsen fortsatt ramme
de tilfeller der det er gode grunner til å reise spørsmål
om vedkommende er mer motivert av personlige interesser enn selskapets
interesser. Samtidig unngår man at bestemmelsen gir en
for bastant regulering av problemstillinger knyttet til avlønning
ved interesserepresentasjon i styret, mv.
Komiteen støttar
framlegget om lovendring, og vil presisere at framlegget ikkje inneber
at godtgjering som etter endringa ikkje lenger vil falle inn under
ordlyden, utan vidare vil vera tillaten. Slik godtgjering vil bl.a.
måtte bli vurdert ut frå prinsippa om selskapsleiinga
sin lojalitetsplikt ovafor selskapet.
Etter gjeldende rett har det vist seg å være
uklart om en redegjørelse etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-6
og åpningsbalansen etter § 2-8 skal undertegnes
av stifterne. Brønnøysundregistrene har lagt til
grunn som gjeldende rett at stifternes underskrift ikke er nødvendig
på disse dokumentene, mens det i juridisk teori under henvisning
til forarbeidene er hevdet at stifterne må undertegne redegjørelse.
I høringsbrevet foreslo departementet å oppklare tvilen
ved å endre aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at det
uttrykkelig skal fremgå at dokumentene skal undertegnes
av stifterne. Departementet mener at forslaget i høringsbrevet
bør følges opp, og det foreslås derfor
endringer i aksjeloven §§ 2-6 og 2-8 og
i allmennaksjeloven § 2-8.
Etter aksjeloven skal daglig leder minst hver tredje måned
gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
Underretning kan gis skriftlig eller i møte.
Departementet foreslår at daglig leders underretningsplikt
bør tilpasses selskapets øvrige rapporteringsplikter,
herunder terminene for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, slik
at underretning til styret skal gis minst hver fjerde måned.
For selskaper som har ansatte eller er merverdiavgiftspliktige,
skal regnskapene avsluttes hver annen måned. I lys av høringen
foreslår departementet en regel om at daglig leder skal
gi underretning til styret hver fjerde måned, slik det
var foreslått i høringsbrevet.
Aksjeloven og allmennaksjeloven bestemmer at selskapet skal ha
et fond for overkurs ved aksjetegning. Det følger av de
to lovene at dersom det i forbindelse med stiftelsen eller en kapitalforhøyelse innbetales
aksjeinnskudd utover aksjenes pålydende, skal overkursen
føres til overkursfondet. Fondet kan brukes til andre formål
enn de formålene som er nevnt "når selskapet går
frem etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen". I en uttalelse
har Justisdepartementets lovavdeling antatt at henvisningen til reglene
om kapitalnedsetting innebærer at saksbehandlingsreglene
i kapittel 12 gjelder, men at henvisningen ikke omfatter kravet
om at det etter nedsettingen må være full dekning
for selskapets bundne egenkapital.
I høringsbrevet foreslo departementet en endring i § 3-2
annet ledd nr. 4 for å presisere at også § 12-2 annet
ledd gjelder ved anvendelse av overkursfondet. Departementet finner
at forslaget i høringsbrevet bør følges.
Departementet foreslår at enkelte inkurier i tvisteloven
og stiftelsesloven rettes opp.
Komiteen støttar
lovendring slik at det klårt kjem fram at stiftarane skal
underteikne på dei dokument som vert vedlagt stiftelsesdokumenta.
Komiteen er samd med departementet
i den foreslegne forenklinga vedrørande rapportering til styret
for aksjeselskap og allmennaksjeselskap ved ei endring i rapporteringsplikta
frå kvar tredje månad til minst kvar fjerde månad.
Dette gjer at rapporteringsplikta vert tilpassa bl.a. terminane
for arbeidsgivaravgift og meirverdiavgift.
Komiteen ynskjer å forenkla
ytterlegare og foreslår at § 6-14 første
ledd andre punktum vert oppheva. Dette vil medføre ei vesentleg
forenkling for dei heilt små aksjeselskapa, dei utan dagleg
leiar, som kan sjå vekk frå rapporteringsplikt-regelen.
Komiteen fremmer følgjande
forslag:
"Aksjeloven § 6-14 første ledd andre
punktum opphevast."
Når det gjeld bruk av overkursfondet, støttar komiteen departementet sitt syn om at
aksjeeigarane ikkje bør ha større åtgang
til midlar som inngår i overkursfondet enn til aksjekapitalen,
og at § 12-2 andre ledd også skal gjelde
overkursfondet.
Forut for høringsbrevet mottok departementet en rekke
innspill fra høringsinstanser om spørsmål
som burde vurderes i forbindelse med etterkontrollen. Noen av disse
innspillene valgte departementet ikke å ta med i høringsbrevet,
enten fordi de angikk større spørsmål
som ville forutsette mer prinsipielle og mer strukturelle endringer
i lovene, og som etter departementets mening derfor falt utenfor
rammene for en etterkontroll, eller fordi innspillene ble vurdert
til å gjelde spørsmål om tolkning av
lovene snarere enn et behov for lovendringer.
Noen innspill valgte departementet likevel å omtale
i høringsbrevet til tross for at det ikke ble foreslått
lovendringer. Disse spørsmålene nevnes kort i proposisjonen,
men det foreslås heller ikke her noen lovendringer.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven er det styret som tilsetter
daglig leder, hvis ikke det er bestemt i vedtektene at daglig leder
skal tilsettes av generalforsamlingen eller av bedriftsforsamlingen.
Styrets myndighet omfatter både beslutningen om tilsetting og
beslutninger om daglig leders lønns- og andre tilsettingsvilkår.
Loven inneholder ingen nærmere bestemmelser om fastsettelsen
av godtgjørelsen til daglig leder. Aksjeloven og allmennaksjeloven
inneholder ikke særlige regler om tilsetting av og lønnsfastsettelse
for andre i selskapets ledelse enn daglig leder.
Regnskapsloven inneholder regler om krav til opplysninger om
ytelser til ledende personer. Etter regnskapsloven skal det for
allmennaksjeselskaper opplyses om de samlede kostnadene til lønn
og godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret
og bedriftsforsamlingen. Det skal videre opplyses om eventuelle
forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret
særskilt vederlag ved avslutningen av ansettelsesforholdet
eller vervet, samt om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og liknende
til fordel for daglig leder eller leder av styret, samt forpliktelser knyttet
til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende som gir ansatte eller
tillitsvalgte rettigheter.
Det gjelder i dag ikke noe lovkrav om at det skal utarbeides
retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse
til selskapets ledelse. Det er blitt mer vanlig at styret i norske
allmennaksjeselskaper (særlig de børsnoterte selskapene)
selv utarbeider retningslinjer for lønnsfastsettelsen.
Man anser i dag at det hører til god eierstyring og selskapsledelse
i børsnoterte selskaper at styret utarbeider slike retningslinjer
og fremlegger disse for generalforsamlingen.
Departementet gjennomgår i proposisjonen Kommisjonsrekommandasjon
2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme
en egnet ordning for godtgjørelse av medlemmer av ledelsen
i børsnoterte selskaper.
Det foretas også en gjennomgang av OECDs prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse.
I høringsbrevet foreslo departementet å gi
regler i allmennaksjeloven om saksbehandlingen i forbindelse med
fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til
daglig leder og andre ledende ansatte. Fastsettelsen av lønn
og godtgjørelse til selskapets ledelse er et tema i forbindelse
med eierstyring og selskapsledelse, og er derfor omtalt i de ulike
anbefalingene som er gitt om såkalt "corporate governance".
Siden slike anbefalinger har en spesiell rolle på området
eierstyring og selskapsledelse, oppstår spørsmålet
om hvilken rolle lovgivningen bør ha i forhold til dem.
Departementet mener det bør gis lovregler som har til
formål å legge forholdene til rette for en langsiktig
og prinsipiell vurdering av selskapets lederlønnspolitikk
og økt aksjonærinnflytelse og innsyn i den forbindelse.
Dette er ikke viktig bare for børsnoterte selskaper, men
også for allmennaksjeselskapene og samfunnet mer generelt.
Det har også en side til den bredere samfunnsdebatten omkring
lederlønnsfastsettelsen. Lovgivning er videre etter departementets
syn nødvendig for å gi grunnleggende prinsipper tilstrekkelig
gjennomslagskraft, og er et viktig uttrykk for samfunnets krav og
verdier. Lovgivning om lederlønnsfastsettelsen vil ikke
fremstå som en særnorsk løsning. Lovforslaget
er i tråd med hovedprinsippene i EU-rekommandasjonen om
lederlønnsfastsettelse, og reglene vil derfor ikke fremstå som
prinsipielt ukjente eller fremmedartede for utenlandske investorer.
Departementet foreslår en ny § 6-16
a i allmennaksjeloven med krav om at styret skal utarbeide en erklæring
som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn
og godtgjørelse for selskapets ledelse for det kommende
regnskapsåret. Videre foreslås at erklæringen
skal inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken
som har vært ført i det foregående regnskapsåret,
samt en redegjørelse for virkningene for selskapet og for
aksjeeierne av avtaler om naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger,
pensjonsordninger og etterlønnsordninger mv. som er inngått.
Når det gjelder det nærmere innholdet i retningslinjene
for lederlønnsfastsettelsen, foreslår departementet
at det skal tydeliggjøres i retningslinjene hvorvidt det
skal gjelde beløpsmessige eller andre rammer og vilkår
for bruken av godtgjørelsestyper som naturalytelser, bonuser,
aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, pensjonsordninger og etterlønnsordninger
mv., og i så fall hvilke. Forslaget krever ikke at retningslinjene
må angi rammer og vilkår for bruken av slike ytelser,
fordi dette ville innebære at loven grep inn i selve lederlønnsfastsettelsen.
Det er med forslaget full anledning for selskapene til å bestemme
at det ikke skal gjelde generelle rammer og vilkår mv.
i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen. Men i så fall
må fraværet av slike rammer og vilkår fremgå av
retningslinjene, og derved gjøres til gjenstand for drøftelser
og avstemning på generalforsamlingen.
På bakgrunn av høringen foreslår departementet videre
at retningslinjene skal vise eventuelle tildelingskriterier og ytelseskriterier
som skal gjelde for naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte ordninger,
pensjons- og etterlønnsordninger mv.
Departementet foreslår at det skal være nødvendig
med godkjennelse fra generalforsamlingen for aksje- og aksjeverdibaserte
godtgjørelsesordninger. Det vil dermed være flertallet
på generalforsamlingen som bestemmer med bindende virkning
for styret hvordan retningslinjene skal regulere rammer og vilkår
for aksje- og aksjeverdibaserte ordninger.
I tillegg til at rammer og vilkår for naturalytelser, bonuser,
aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, pensjons- og etterlønnsordninger
mv. skal fremgå av retningslinjene, foreslår departementet
at også hovedprinsippene for lederlønnsfastsettelsen
bør fremgå. Om disse hovedprinsippene skal omhandles
i erklæringen, og hva som i så fall skal anses
anse som "hovedprinsipper", vil det være opp til styret
og generalforsamlingen å ta stilling til.
Departementet mener det vil være hensiktsmessig å kreve
en redegjørelse fra styret for den lederlønnspolitikken
som har vært ført. Også i EU-rekommandasjonen
om lederlønnsfastsettelse krever at erklæringen
skal inneholde en slik redegjørelse. Med en slik redegjørelse
vil aksjeeierne bli informert om hvilken lederlønnspolitikk
som føres og om hvordan styret overholder retningslinjene.
Dette vil bidra til å disiplinere styret til en lojal anvendelse
av retningslinjene og vil også gjøre det enklere
for aksjeeierne å ta stilling til hvilke endringer de ønsker
i selskapets lederlønnspolitikk og i retningslinjene for
den.
For å ivareta behovet for mer informasjon om virkningene
av aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger,
som noen høringsinstanser tar opp, foreslår departementet
en regel om at erklæringen skal redegjøre for
virkningene for selskapet og for aksjeeierne av ordninger med naturalytelser,
bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger,
pensjonsordninger, etterlønnsordninger mv., som faktisk
er blitt inngått (herunder endret) i det foregående
regnskapsåret. Et slikt krav vil sikre at aksjeeierne får
innblikk i virkningene av slike avtaler, uansett om retningslinjene
oppstiller særskilte rammer eller vilkår for dette
eller ikke.
I høringsbrevet ble det foreslått at styrets
forslag til retningslinjer skal behandles hvert år på generalforsamlingen,
for godkjennelse der.
Departementet følger opp dette og foreslår
regler om at den ordinære generalforsamlingen hvert år
skal behandle styrets erklæring om lønn og godtgjørelse. Det
foreslås videre at det i den forbindelse skal avholdes
en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for
lederlønnsfastsettelsen for det påfølgende
regnskapsåret. At generalforsamlingens avstemning over
retningslinjene i utgangspunktet bare er rådgivende, vil
innebære at det formelt blir opp til styret om det vil
fastholde retningslinjer som er i strid med synet til aksjonærflertallet.
Departementet foreslår at retningslinjer som gjelder
aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, skal
godkjennes av generalforsamlingen. Bakgrunnen for at aksje- og aksjeverdibaserte
godtgjørelsesordninger settes i en særstilling
ved at aksjonærflertallet gis det avgjørende ordet
over innholdet i retningslinjene, er at slike ordninger kan innebære en
verdioverføring fra aksjonærfellesskapet til ledelsen.
Det vises også til at slike ordninger kan motivere ledelsen
til å berike seg selv i strid med aksjonærfellesskapets
interesser.
Departementet foreslo i høringsbrevet at retningslinjene
for lederlønnsfastsettelsen i utgangspunktet skal være
av veiledende art, slik at styret ved behov kan fravike retningslinjene
ved inngåelsen av individuelle avtaler.
Departementet foreslår etter høringsrunden
en regel i allmennaksjeloven om at retningslinjene skal være
av veiledende art, men slik at det kreves at styret skal protokollere
begrunnelsen for eventuelle avvik. For så vidt gjelder
aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, foreslås at retningslinjene
skal være bindende for styret. Det foreslås videre
at det i selskapets vedtekter kan gjøres unntak fra lovens
regler om hvor langt retningslinjene helt eller delvis skal være
bindende eller bare veiledende. At retningslinjene i utgangspunktet
foreslås å være av veiledende art, har sin
bakgrunn i hensynet til at styret bør beholde nødvendig
handlingsrom og fleksibilitet til å ivareta selskapets
interesser i en omskiftelig verden.
Når det gjelder aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger,
tilsier de særlige hensynene som knytter seg til slike
ordninger, at de retningslinjene for bruken av slike ordninger som
generalforsamlingen har godkjent, skal være bindende for
styret.
I høringsbrevet foreslo departementet at den foreslåtte
bestemmelsens virkeområde skulle avgrenses til daglig leder
og "andre ledende ansatte", uten at det siste ble foreslått
definert nærmere i lovteksten. Videre foreslo departementet
at styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer ikke skulle omfattes
av retningslinjene.
Departementet foreslår at anvendelsesområdet for
den nye § 6-16 a i allmennaksjeloven
avgrenses til daglig leder og andre ledende ansatte. Godtgjørelsen
for styret og bedriftsforsamlingen omfattes ikke av forslaget. Etter
departementets syn blir det for snevert om reglene bare skal omfatte
daglig leder. Det vil gi aksjonærfellesskapet større
innsyn og innflytelse, og offentligheten et mer fullstendig bilde,
dersom også den øvrige ledelsen i selskapet er
omfattet av kravet til godtgjørelseserklæring.
Spørsmålet er hvordan anvendelsesområdet
når det gjelder den øvrige ledelsen, skal avgrenses.
Departementet er kommet til at virkeområdet bør
være tilsvarende som for regnskapslovens regler om "ledende
ansatte".
I høringsbrevet foreslo departementet at reglene om
retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen skulle gjelde
for alle allmennaksjeselskaper, ikke bare de børsnoterte.
For aksjeselskaper foreslo departementet at reglene ikke gjøres
obligatoriske, men at det kan bestemmes i aksjeselskapets vedtekter
med alminnelig flertall at reglene skal gjelde.
Departementet foreslår også etter høringsrunden at
reglene gjøres gjeldende for alle allmennaksjeselskaper.
Departementet begrunnet dette med at selv om debatten om foretakstyring
først og fremst knytter seg til børsnoterte selskaper,
er hensynet til aksjeeiernes innflytelse over lederlønningsspørsmålene
og samfunnets interesse i dette også relevant når
det gjelder ikke-børsnoterte selskaper. Videre la departementet
vekt på at det er prinsipielt ønskelig at det
er de samme selskapsrettslige reglene som gjelder for alle allmennaksjeselskaper,
uansett om selskapet er børsnotert eller ikke. Departementet
vil også peke på at mer prinsipielle, lovstrukturelle
hensyn taler for at reglene gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper generelt,
ikke bare for børsnoterte selskaper.
For aksjeselskaper foreslås reglene ikke gjort obligatoriske.
Aksjeselskaper er en selskapsform som tar sikte på selskaper
med en begrenset eierkrets, noe som i praksis innebærer
at eierne har mer direkte innflytelse over og innsyn i lederlønnsfastsettelsen. De
fleste aksjeselskaper er relativt små, og byrdene vil her
neppe stå i forhold til nytten.
I høringsbrevet tok departementet til orde for at det
bør gis regler som pålegger allmennaksjeselskaper,
samt aksjeselskaper som har vedtektsfestet at reglene
skal gjelde for seg, å gi opplysninger om retningslinjene
om lederlønnsfastsettelsen enten i årsberetningen,
i noter til årsregnskapet eller i en egen rapport.
Departementet anser etter høringsrunden det mest hensiktsmessig
at kravet til opplysninger om erklæringen om fastsettelse
av lønn og annen godtgjørelse følger
det samme systemet som kravene til opplysninger om lederlønninger
ellers. Det foreslås derfor en regel om dette som korresponderer
med de nye reglene i regnskapsloven om opplysninger om ytelser til
ledende ansatte. Departementets forslag går etter dette
ut på at erklæringen skal inntas i notene til årsregnskapet.
Bestemmelsen om dette foreslås tatt inn i regnskapsloven
Det følger da av de alminnelige reglene i regnskapsloven
at godtgjørelseserklæringen i stedet for å inntas
i notene, kan tas inn i en rapport om godtgjørelse til
ledende personer, som inntas i årsberetningen.
I høringsrunden ble det bemerket at tilsvarende opplysningskrav
som for allmennaksjeselskaper, ikke bør gjelde for aksjeselskaper
som har vedtektsfestet at reglene skal gjelde for seg. Departementet
er etter en nærmere vurdering enig i dette, og det foreslås
derfor ingen endringer i regnskapsloven på dette punkt.
I høringsbrevet foreslo departementet nye bestemmelser
i allmennaksjeloven og aksjeloven med krav om at fastsettelse av
lønn og godtgjørelse til daglig leder skal skje
i møte. Begrunnelsen var at fastsettelse av daglig leders
lønn og godtgjørelse må anses å være
så viktig at det i en del tilfeller ikke vil være
betryggende saksbehandling å beslutte dette utenfor møte,
for eksempel ved skriftlig saksbehandling.
Departementet foreslår også etter høringsrunden nye
regler i allmennaksjeloven og aksjeloven om at styrets fastsettelse
av lønn og godtgjørelse til daglig leder skal
skje i møte. Det foreslås at bestemmelsene tas
inn i § 6-19 første ledd i de to lovene
om styrets saksbehandling. Det er bare for daglig leder at den konkrete
lønnsfastsettelsen etter allmennaksjeloven og aksjeloven
hører under styret. Departementet foreslår en
regel om at tilsvarende krav gjelder når styret fastsetter
lønn og godtgjørelse for andre ledende ansatte.
Komiteen vil påpeike
det positive ved å setje fokus på leiarlønningar,
herunder opsjonar og etterløn, der formålet med
lova er aksjonærinnverknad, openheit og innsyn i prosessane
kring leiarlønnsfastsetjinga. Dette er i tråd
med rådande prinsipp for god eigarstyring og selskapsleiing,
samt å leggje forholda til rette for langsiktige og prinsipielle
vurderingar i selskapa når det gjeld leiarlønspolitikken.
Komiteen er nøgd med at
generalforsamlinga på førehand, før det
er tale om konkrete tildelingar av aksje- og aksjeverdibaserte ordninger,
må godkjenne disse. Det nye er at generalforsamlinga også på forhånd,
før det er tale om konkret tildeling av opsjoner, må godkjenne
selskapet sine generelle prinsipp for bruken av slike ordninger
meir generelt. Dette gjev meir langsiktige og prinsipielle vurderingar
i forkant, uavhengig av sak.
Komiteen er også samd i
at det skal vera ein erklæring som inneheld retningslinjer
for fastsetting av lønn og godtgjersle for leiinga for
det neste rekneskapsåret og ei grunngjeving for kva leiarlønspolitikk
som har vore ført det føregåande rekneskapsåret, herunder
kva retningslinjer som har vore gjennomførde. Denne erklæringa
skal behandlast på den årlige ordinære
generalforsamlinga, og det skal stemmast der over forslaget til
retningslinjer for det neste rekneskapsåret.
Komiteen vil påpeike at
også etterlønsavtalar/fallskjermar og
pensjonsavtalar skal omtalast.
Komiteens medlemmer fra Høyre stiller
seg tvilende til om lovfesting av erklæring om fastsetting
av lønn mv. gir en reell endret rettstilstand. Disse medlemmer viser til at dette allerede
er praksis gjennom "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse"
ved at slike retningslinjer legges frem til orientering for generalforsamlingen. Disse medlemmer har merket seg enkelte
høringsinstansers påpekning av at slike "frivillige"
ordninger under visse forutsetninger vil være et sterkere og
bedre "verktøy" da det kan gi større fleksibilitet
i forhold til endrede behov enn det lovgivning gjør. Disse medlemmer har også merket
seg at Oslo Børs påpeker at dette kan bidra til å øke
lønnsnivået snarere enn å begrense det
ved at ledere lett vil kunne sammenligne sitt lønnsnivå med
de høyest betalte. Disse medlemmer viser
til at styret etter norsk rett har en kontrollfunksjon overfor den
administrative ledelsen som ikke tilsvarer situasjonen i en del
andre lands rett. Disse medlemmer støtter
på tross av dette departementets forslag, men ber samtidig Regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med
en orientering om effekten av slik lovregulering.
Et viktig kjennetegn ved aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene
er at aksjeeierne har et begrenset deltakeransvar. Prinsippet innebærer
i hovedtrekk at aksjeeierne ikke hefter for selskapets forpliktelser med
mer enn sine aksjeinnskudd. Dette prinsippet betyr likevel ikke
at ikke aksjeeierne kan bli ansvarlige på annet grunnlag.
Det vises til proposisjonen for en gjennomgang av andre ansvarsgrunnlag.
Spørsmålene som drøftes i dette kapittelet
har bakgrunn i høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakkes
utredning "Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i aksje- og
allmennaksjeselskapsforhold".
Aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 gjelder erstatningsansvar
for styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder,
aksjeeiere, uavhengig sakkyndige eller granskere. Etter bestemmelsen
kan selskapet kreve at de nevnte personene erstatter tap som de
forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet under utførelsen
av sin oppgave.
På grunn av sammenhengen mellom de forskjellige erstatningsspørsmålene
har Aarbakke i sin utredning vurdert hvorvidt de gjeldende erstatningsbestemmelsene
i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 bør
endres. Hans forslag innebærer at bestemmelsene endres
i to henseende: I tillegg til "selskapet" er "aksjeeier" og "andre"
tatt med som mulige skadelidte. De nevnte persongruppene er etter
gjeldende lovtekster henvist til å bygge erstatningskrav på alminnelige
ulovfestede erstatningsrettslige regler. Ordet "andre"
er ment å omfatte selskapets kreditorer, men er ikke begrenset
til disse. For det andre foreslås uttrykket "under utførelsen
av sin oppgave" erstattet med uttrykket "i den nevnte egenskap".
Forslaget er rent språklig begrunnet og er ikke ment å innebære
noen realitetsendring.
Justisdepartementet mener gode grunner taler for å endre
de grunnleggende erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1
i tråd med Aarbakkes forslag. Etter departementets syn
er det hensiktsmessig at det fremgår uttrykkelig av lovteksten
at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav
etter bestemmelsene. Departementet fremmer forslag i tråd
med dette. Forslaget tar ikke sikte på å innebære
noen realitetsendring av gjeldende rett på området.
Når departementet foreslår å lovfeste
ansvaret overfor aksjeeierne og andre, og dessuten regler om medvirkeransvar,
kan det reises spørsmål om dette kan medføre
ansvar for beslutninger som tar sikte på å bevare
arbeidsplassene, selv om nedleggelse og eventuelt oppløsning
av selskapet ville ha gitt aksjeeierne større økonomisk
gevinst. Etter departementets oppfatning vil det normalt ikke utløse
erstatningsansvar dersom et styremedlem mv. i et aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap treffer (eller medvirker til) beslutninger som
tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene,
selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha
gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst.
Annerledes vil situasjonen kunne være der beslutningen
i realiteten vil innebære at en tapsbringende virksomhet
opprettholdes for kreditorenes regning.
Verken aksjeloven eller allmennaksjeloven inneholder noen bestemmelse
om ansvar for den som medvirker til erstatningsbetingende forhold
etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1.
Forslaget til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1
første ledd vil etter departementets oppfatning kunne hjemle
et medvirkeransvar i en viss utstrekning. Etter gjeldende ulovfestede
erstatningsregler må det videre kunne legges til grunn
at den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til at for eksempel
et styremedlem (som hovedperson) påfører selskapet
et tap gjennom rettsstridig atferd, vil kunne holdes erstatningsansvarlig for
skaden.
Etter Aarbakkes oppfatning bør det inntas en bestemmelse
om erstatningsansvar for medvirkning til slik skadevoldelse som
kan utløse erstatningsansvar etter forslagene til aksjeloven
og allmennaksjeloven § 17-1 første ledd.
Departementet slutter seg i hovedsak til justiskomiteens merknad
i Innst. O. nr. 80 (1996-97) og Aarbakkes begrunnelse for å innføre
regler om medvirkeransvar i aksjelovene. Selv om en lovbestemmelse om
medvirkeransvar må suppleres av ulovfestede erstatningsregler,
vil lovfestingen uansett kunne ha en verdi i seg selv av informative årsaker
og bidra til en klargjøring av rettstilstanden.
Forslaget til en regel om medvirkeransvar innebærer
i hovedsak en lovfesting av det prinsipp som allerede er gjeldende
rett. Det er derfor uten betydning i forhold til diskusjonen om
ansvarsgjennombrudd. Et ansvar for medvirkning er utslag av en alminnelig
erstatningsrettslig regel, og departementet kan ikke se at en selskapsrettslig
organisering bør gi grunn til å frita for et medvirkeransvar
som ellers vil gjelde.
Departementet mener de beste grunner taler for å følge
opp Aarbakkes prinsipale forslag til nytt annet ledd i aksjeloven
og allmennaksjeloven § 17-1, og fremmer forslag
i tråd med dette.
Begrepet identifikasjonsansvar brukes gjerne om situasjoner der
arbeidsforhold, annen tilknytning eller andre omstendigheter danner
grunnlag for solidaransvar mellom den som forvolder skaden, og den som
står bak skadevolderen, uten at sistnevnte anses å ha
medvirket til det ansvarsbetingende forholdet. Det klareste eksempelet
på et slikt identifikasjonsansvar i norsk erstatningsrett
er arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven. Etter gjeldende
rett foreligger det ikke noen regel om identifikasjonsansvar i aksjelovene.
Hvorvidt det bør innføres regler om identifikasjonsansvar
i aksjelovene, er et sammensatt spørsmål der flere
hensyn gjør seg gjeldende. Etter departementets oppfatning
må et eventuelt identifikasjonsansvar begrunnes med at
det foreligger særlige omstendigheter som taler for en
identifikasjon mellom skadevolderen og den som eventuelt skal gjøres
objektivt ansvarlig. Spørsmålet er i hvilken grad
en aksjeeier skal gjøres solidarisk ansvarlig med en daglig leder
eller et styremedlem som har pådratt seg erstatningsansvar.
Etter en helhetsvurdering er departementet blitt stående
ved ikke å foreslå særskilte regler
om identifikasjonsansvar i aksjelovene nå. Det vises til
proposisjonen for denne vurderingen.
Etter gjeldende rett har ikke en aksjeeier noe særskilt
medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar
for miljøskader.
På bakgrunn av mandatet vurderer Aarbakke spørsmålet
om det bør innføres en regel om begrenset ansvarsgjennombrudd
for så vidt angår erstatningskrav som reises mot
et aksjeselskap i anledning miljøskade. Aarbakke gjennomgår
i den forbindelse prinsippet om ansvarsfrihet for aksjeeier i aksjeloven og
allmennaksjeloven § 1-2 første ledd.
Han viser til at prinsippet er en bærebjelke i aksjeretten,
og at det er inntatt en restriktiv holdning til ansvarsgjennombrudd
i praksis. Aarbakke anbefaler derfor ikke at det tas inn en erstatningsbestemmelse
i aksjeloven og allmennaksjeloven utformet særskilt med
sikte på miljøskader.
Departementet slutter seg til Aarbakkes og flere høringsinstansers
syn og mener det ikke er hensiktsmessig å utforme erstatningsbestemmelsene
i aksjeloven og allmennaksjeloven med spesielt sikte på miljøskader.
Komiteen er samd med høyringsinstansane
at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav
etter bestemmelsane, og støttar dei foreslegne endringane. Komiteen er samd i vurderinga til departementet
om at det normalt ikkje vil utløyse erstatningsansvar dersom
eit styremedlem mv. i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
treff avgjerdsle som tek sikte på å opprettholde
drifta og arbeidsplassane sjølv om ei eventuell nedlegging
og oppløysing ville ha gitt aksjeeigarane større økonomisk
gevinst. Dette er å ta samfunnsansvar og skal ikkje utløyse
erstatningsansvar. Det vert ei anna sak dersom ein opprettheld verksemda
for kreditors rekning.
Aksjeloven og allmennaksjeloven har flere bestemmelser som har
betydning når det gjelder overholdelsen av bestemmelser
i de to lovene. Det vises til proposisjonen for en gjennomgang av
gjeldende rett.
I forbindelse med vedtakelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven
1997 ble det vurdert om det bør innføres nye sanksjonsformer
ved overtredelser av de nevnte lovene, som et supplement til de
gjeldende ordningene. Aksjelovutvalgets flertall foreslo i NOU 1996:3
Ny aksjelovgivning en regel som ga generell hjemmel til å gi
aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper pålegg om å rette
forhold som er i strid med aksjelovgivningen, samt regler om tvangsmulkt
dersom pålegget ikke etterkommes. I Aksjelovutvalgets lovforslag
var kompetansen til å gi pålegg om retting og
til å ilegge tvangsmulkt lagt til departementet. Det var
imidlertid forutsatt at kompetansen skulle delegeres, enten til
et allerede eksisterende organ eller til et nytt organ som skulle
opprettes spesielt for denne oppgaven, et såkalt "aksjetilsyn".
Justisdepartementet ga i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) uttrykk for
at man ville komme tilbake til spørsmålet om opprettelse
av et aksjetilsyn etter en nærmere utredning av spørsmålet.
Departementet er etter en gjennomgang av ulike hensyn, i betydelig
tvil om behovet for et aksjetilsyn. I større konflikter
i selskaper med stor samfunnsmessig betydning, vil det være
lite hensiktsmessig med inngrep fra et offentlig tilsyns side. I
selskaper hvor det foregår grovere former for økonomisk
kriminalitet, er aksjelovgivningen som nevnt mindre sentral. Overtredelser
av aksjelovgivningen som innebærer grunnleggende mangler
ved selve selskapsforholdet, har man allerede effektive sanksjoner
mot i reglene om tvangsoppløsning. Videre håndteres
brudd på formalregler i stor grad av Foretaksregisteret.
For mindretallsaksjeeiere er de mest grunnleggende interessene ivaretatt
ved reglene om at tingretten kan gjøre vedtak på selskapets
vegne. Når det gjelder forbrukerbeskyttelse på aksjemarkedet,
er dette regler som i hovedsak ligger utenfor aksjelovgivningen,
og som dermed uansett ikke ville være omfattet av den typen aksjetilsyn
det her er tale om. Opprettelse av et aksjetilsyn vil også ha
administrative og økonomiske konsekvenser i form av en
kostnadsside av betydning. Etter departementets mening måtte
kostnadene ved et aksjetilsyn dekkes inn gjennom økte gebyrer
for registrering av (allmenn)aksjeselskaper.
Justisdepartementet går etter dette ikke inn for å følge
opp Aksjelovutvalgets forslag om å opprette et aksjetilsyn
med kompetanse til å gi pålegg om retting og til å ilegge
tvangsmulkt ved overtredelser av aksjelovgivningen.
Aksjeloven og allmennaksjeloven har regler som innebærer
at et selskap kan bli tvangsoppløst av tingretten
dersom det ikke oppfyller enkelte bestemmelser i loven. Foretaksregisteret
(eventuelt Regnskapsregisteret) skal varsle selskapet om dette.
Selskapet skal gis en frist på minst en måned
til å bringe forholdet i orden. I den sammenheng skal selskapet
også underrettes om muligheten for tvangsoppløsning.
Er forholdet ikke brakt i orden ved fristens utløp, skal varselet
gjentas ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes
elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er
alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen
skal det blant annet angis at selskapet har en ytterligere frist
på fire uker til å rette forholdet. Også i
dette varselet skal det opplyses om følgene av å oversitte
fristen. Har selskapet heller ikke innen denne fristen rettet forholdet,
skal Foretaksregisteret (eller Regnskapsregisteret) varsle tingretten.
Tingretten skal uten ytterligere varsel beslutte selskapet oppløst
ved en kjennelse. Loven åpner etter dette ikke for noe
skjønn fra myndighetenes side med hensyn til om tvangsoppløsningen
skal gjennomføres.
I forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar 2006 av
den nye § 6-11 a om kjønnsrepresentasjon
i styrer i allmennaksjeselskaper, har det vært en debatt
om allmennaksjelovens regler om tvangsoppløsning. Departementet
vil understreke at dette lovvedtaket ikke inneholder regler om hvordan
brudd på de nye reglene om kjønnsrepresentasjon
skal sanksjoneres. At en manglende oppfyllelse av kravene til kjønnsrepresentasjon
i styrer kan føre til tvangsoppløsning av selskapet,
følger av den alminnelige bestemmelsen om tilfeller der
selskapet ikke har et styre som oppfyller de krav som følger
av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Siden det ved den
nye § 6-11 a i allmennaksjeloven innføres
et krav til kjønnsfordelingen i styrer, vil en manglende
oppfyllelse av dette kravet (i likhet med manglende oppfyllelse
av for eksempel kravet til antallet styremedlemmer, styremedlemmers
bosted og ansattes representasjon) innebære at selskapet
ikke har "et styre som fyller de vilkår som følger
av bestemmelsene gitt i [...] lov".
Departementet ser ikke grunn til å innføre
særskilte sanksjonsformer for brudd på reglene
om kjønnsrepresentasjon. Dette har for det første
en prinsipiell side. Departementet kan ikke se at kravene om kjønnsbalanse
i styrer er av en annen karakter enn andre regler i lovgivningen
som stiller krav til styrets sammensetning. Departementet kan heller
ikke se at de alternative sanksjonsformene som kunne tenkes å tre
i stedet for ordningen med tvangsoppløsning, ville være
mer egnet enn det allerede gjeldende systemet.
Regler om tvangsoppløsning har man som nevnt hatt i
aksjelovgivningen siden aksjeloven 1976. Departementet er ikke kjent
med at disse reglene har vært problematiske i praksis.
Tvert imot legger departementet til grunn at de fungerer godt, og
at de fører til en god etterlevelse av de av lovens bestemmelser
som kan lede til tvangsoppløsning. I debatten om kjønnsrepresentasjon
i styrene i allmennaksjeselskapene har det vært hevdet
at tvangsoppløsningsreglene kan få dramatiske
konsekvenser for selskaper som ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon,
og at reglene kan føre til at store selskaper med mange
arbeidsplasser blir nedlagt. Departementet er ikke kjent med at
reglene så langt har hatt slike dramatiske konsekvenser,
og departementet kan ikke se at kjønnsrepresentasjonsreglene
i større grad skulle føre til dette enn det som
har vært tilfellet frem til nå. Reglene om kjønnsrepresentasjon
er som nevnt ikke av en slik art at det er vanskelig å sørge
for en etterlevelse av dem. At et selskap skulle la det gå så langt
at det heller ville la seg tvangsoppløse enn å sørge
for å velge det riktige antall kvinner og menn til styret,
virker ikke sannsynlig.
Selv om departementet legger til grunn at tvangsoppløsningsreglene
fungerer bra i praksis, har departementet kommet til at det uansett
kan være hensiktsmessig med en generell sikkerhetsventil
i aksjeloven og allmennaksjeloven, som åpner for at det
i særlige tilfeller kan gripes inn mot en forestående
tvangsoppløsning. Reglene om tvangsoppløsning åpner
i dag ikke for noe skjønn fra Foretaksregistrets eller
tingrettens side med hensyn til om tvangsoppløsning
skal gjennomføres. Det er heller ikke noen andre offentlige
myndigheter som kan gripe inn for å forhindre en tvangsoppløsning.
En slik hjemmel til å kunne gripe inn foreslås
ikke bare når det gjelder tvangsoppløsning som
følge av manglende overholdelse av kjønnsrepresentasjonsreglene,
men foreslås for samtlige tvangsoppløsningsgrunner.
Regelen bør forbeholdes ekstraordinære situasjoner,
og bestemmelsen bør etter departementets syn overlate til
vedkommende forvaltningsorgans frie skjønn å beslutte
om den skal benyttes. Departementet ser det som vesentlig at bestemmelsen
ikke utformes slik at den kan så tvil om behovet for og
viktigheten av at selskapene sørger for å etterleve
lovens krav.
Departementet foreslår en regel om at Kongen (eventuelt
det departement myndigheten delegeres til) kan treffe beslutning
om at en tvangsoppløsning foreløpig ikke skal
gjennomføres til tross for at vilkårene for tvangsoppløsning
er til stede. Forslaget innebærer at Kongen (eller departementet)
skal kunne gripe inn av eget tiltak. Det legges etter dette ikke opp
til at selskapene skal søke om at det gjøres unntak.
En slik dispensasjonsordning på grunnlag av søknader
fra selskapene ville bli ressurskrevende for vedkommende forvaltningsorgan å håndtere.
Det bør som nevnt være mye som skal til for
at Kongen eller departementet griper inn mot en forestående
tvangsoppløsning. Slik departementet ser det, bør
det være samfunnets interesser i at selskapet fortsetter,
og ikke hensynet til selskapet selv, som er avgjørende
for om det gripes inn mot en tvangsoppløsning. Selskapets
egeninteresse i å unngå tvangsoppløsning
bør selskapet ivareta selv, ved å sørge
for å oppfylle lovens krav. Departementet foreslår
en bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-17
tredje ledd om at Kongen (departementet) kan beslutte at en forestående
tvangsoppløsning ikke skal gjennomføres dersom
"vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det". I dette ligger
at i hvert fall distriktshensyn, hensynet til å opprettholde
arbeidsplasser og hensynet til å kunne opprettholde produksjon av
tjenester og produkter som er av avgjørende betydning for
samfunnet, kan være relevante hensyn å legge vekt
på. Vesentlighetskravet innebærer likevel at det
må være tungtveiende grunner som taler for at det
gripes inn mot tvangsoppløsningen.
Etter departementets syn bør Kongen (departementet)
stå nokså fritt med hensyn til hvordan den enkelte
sak skal håndteres videre når det besluttes å gripe
inn mot en tvangsoppløsning. Lovforslaget går likevel
ut på at det uansett skal settes en siste frist for selskapet
for å rette det ulovlige forholdet. Gjøres ikke
det, vil saken bli sendt tilbake til Foretaksregisteret, slik at
tingretten kan varsles og prosessen fortsette etter reglene i § 16-17
første og annet ledd.
Departementet foreslår at et vedtak om å gripe inn
mot tvangsoppløsningen kombineres med en tvangsmulkt. Av
konstitusjonelle grunner kan tvangsmulkten da først begynne å løpe
etter utløpet av en frist som settes når tvangsmulkten
blir fastsatt. Denne fristen må være så lang
at det i og for seg er mulig for selskapet å oppfylle den
aktuelle regelen. Størrelsen av tvangsmulkten må fastsettes
etter et skjønn ut fra hva som er nødvendig og
tilstrekkelig til å virke som et reelt tvangsmiddel overfor
det konkrete selskapet. Det vil kunne bero på omstendighetene i
det enkelte tilfellet.
Komiteen støtter
departementets vurdering om at det ikkje vert oppretta eit eige
tilsyn som skal ha heimel for å gje pålegg om
retting ved overtrakk av aksjelova og allmennaksjelova, og adgang
til å ilegge tvangsmult dersom pålegget ikkje
vert fulgt opp.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den forma for tilsyn
som vert handsama i proposisjonen, gjeld Aksjelovutvalet sitt framlegg
om eit tilsyn som kan pålegge retting ved overtramp av
aksjelova og allmennaksjelova, og gje tvangsmulkt dersom pålegget
ikkje vert følgt. Fleirtalet viser
til at proposisjonen ikkje handsamar spørsmålet
om oppretting av eit tilsyn knytt til forhold på aksjemarknaden. Fleirtalet viser til at spørsmålet
om manglande tillit til aksjemarknaden for småspararane,
og behovet for eventuelt offentleg tilsyn i samband med dette, først
og fremst gjeld børslovgjevinga og lovgjevinga for handel
med verdipapir, noko som ikkje er eit tema i denne lovsaka. Behovet
for å opprette eit slikt tilsyn må bli vurdert
i ein annan samanheng.
Fleirtalet vil understreke at eit
eige tilsyn vil ha betydning både når det gjeld å bekjempe
lovbrot, og når det gjeld avklaringar i forholdet mellom
privatpersonar. Eit effektivt aksjetilsyn vil føre til
at reglane vert overheldt i større grad enn i
dag, noko som vil gjera at as og asa vert tryggare selskapsformer å forholde
seg til for aktørane i næringslivet. Det kan også hindre
at det vert begått urett mot for eksempel kreditorar og
mindretalsaksjeeigarar og eventuelt medvirke til at slik urett vert
retta opp.
Fleirtalet viser til at årsaka
til framlegget om eige tilsyn, er at dei gjeldande sanksjonsreglane
ikkje er nok til effektivt å hindra brot på aksjelovgivinga. Samtlege
bestemmingar i aksjelova er sanksjonert med straff, så både
sanksjonane og håndhevingsapparatet er på plass. Fleirtalet vil peike på at om ein
legg tilsynsoppgåvene til eit eksisterande organ, eller
opprettar eit eige tilsyn med eigne sanksjonsordningar for brot
på aksjelova vil dette innebere ei oppprioritering av overtredingar
i aksjelova på bekostning av andre lovbrot.
Grovare lovbrot, for eksempel tømming av selskap før
konkurs, vil ha eigne reglar og ordningar etter konkurslova som
tek sikte på å avdekke og omstøyte skadelege
disposisjonar for kreditorar. Aksjelovene er av privatrettsleg art.
Eit eige aksjetilsyn vil ikkje være i samsvar med det som
elles er ordninga i norsk rett om at privatpersonar sjølv
har ansvaret for å ivareta og handheve privatrettslege
lover. Eit eige aksjetilsyn vil også ha administrative
og økonomiske konsekvensar av stor betydning. Desse kostnadane måtte
eventuelt bli dekka inn ved auka gebyr for eksempel ved registrering
av aksjeselskap.
Fleirtalet støtter difor
departementets heilskaplege vurdering om at det ikkje vert oppretta
eit eige tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer departementets vurdering av
opprettelse av et eget aksjetilsyn, men mener dette kunne vært
bedre utredet og problematisert. Disse medlemmer er
enig i departementets vurdering om ikke å opprette et eget
aksjetilsyn på nåværende tidspunkt. Disse medlemmer vil oppfordre departementet
til å følge nøye med i utviklingen på dette
punktet. Dersom kontrollen og tilsynet med allmennaksjeselskap og aksjeselskap
blir for mangelfull vil man kunne tape tillit blant aktuelle "småsparere".
I Norge er det dessverre slik at langt færre sparer i aksjer
enn det man burde kunne forvente. For samfunnet vil en høyere andel
av sparing og investering i aksjer være positivt. Det er
da utvilsomt viktig at dette markedet har en høy troverdighet.
Disse medlemmer mener likevel at
troverdigheten til aksjeselskaper og aksjonærer bygger
på tillit og at privatpersoner selv har ansvar for å ivareta og
håndheve sine rettigheter etter privatrettslige forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig
at en selskaps- og næringsrettskommisjon eventuelt ser
nærmere på og vurderer behovet for et slikt tilsyn.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at formålet
med reglane om kjønnsrepresentasjon i styra i allmennaksjeselskap
i første rekke dreier seg om å sørge
for at kompetansen i samfunnet vert utnytta på ein hensiktsmessig
måte. Situasjonen i 2003, der den gjennomsnittlige kvinneandelen
blant dei faste styreverva i allmennaksjeselskaper kun var på 7
pst., innebar at samfunnet ikkje gjorde bruk av den ressursen som kvinners
næringslivsrelevante kompetanse utgjer, sett på bakgrunn
av kvinners utdanningsnivå og yrkeserfaring.
Dei nye reglane om kjønnsbalanse i styra i allmennaksjeselskap
har allereie ført til ei merkbar forbetring. Det er allereie
i dag 30 pst. kvinner i leiinga i dei 100 største selskapa.
Reglane om kjønnsrepresentasjon styrker leiinga i næringslivet,
gjennom meir hensiktsmessig utnytting av kompetansen i samfunnet,
i tillegg til å bidra til auka likestilling.
Komiteen er vidare samd
i at det vert opna for at Kongen av eige tiltak kan gripe inn mot
tvangsoppløysing dersom vesentlege samfunnsmessige omsyn tilseier
det. Denne bestemmelsen omfattar samtlege tvangsoppløysingsgrunnar
etter § 16-15 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke krav til kjønnsrepresentasjon. Disse
medlemmer har alltid vært tilhenger av at det er
objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende
og ikke kjønn. Å ha et krav om kjønnsrepresentasjon
er et klart brudd på dette prinsippet.
Disse medlemmer finner det ikke rimelig
at det offentlige skal bruke store ressurser og et stadig mer omfattende
og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne,
intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og
tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er
etter disse medlemmers syn en krenkelse
av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne
beslutninger.
Disse medlemmer viser videre til
at det er stor internasjonal oppmerksomhet knyttet til de norske
bestemmelsene, og at det fra utenlandske investormiljøers
side ikke er forståelse for denne type regulering. En bør
heller sørge for at alle virksomheter, både offentlige
og private, får levelige kår til verdiskapning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til brev av 16. oktober 2003 fra NHO i forbindelse med
behandlingen av Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) der det heter:
"NHO mener det er positivt og ønskelig med større
mangfold i selskapenes ledelse og styrer. NHO mener imidlertid at
kvotering er i strid med grunnleggende prinsipper for aksjonærdemokratiet,
og går imot forslaget om kvotering i ASA-styrer.
Kvinners
deltagelse i ledende posisjoner i selskapene vil over tid øke
som følge av kvinners økende deltagelse på områder
hvor ledere tradisjonelt rekrutteres. Kvinneandelen i høyere
utdanning er i dag ca 60 prosent. Med tiden vil dette gjøre
seg utslag i næringslivet.
Forslagene overser
at de viktigste virkemidler for at selskapene i langt større
grad skal benytte den ubrukte ressurs mange kompetente kvinner utgjør,
er synliggjøring av de aktuelle kvinner, og motivasjon og
informasjon til selskapene om betydningen av mangfold for selskapenes økonomiske
resultater. Et større mangfold i selskapenes ledelse, ikke
bare styrene, er vel så viktig for å fremme økt
verdiskaping og bedre kvinnerepresentasjon, som mangfold i styrene.
Strategier for å få flere kvinner inn i ledelsen
vil således være avgjørende. NHO tar
denne utfordringen på alvor, ikke minst med etableringen
av Female Future-prosjektet.
Kvinners kompetanse
som styremedlemmer er internasjonalt anerkjent. Kvotering i privateide
selskaper ansees imidlertid internasjonalt som et utilbørlig
inngrep i aksjonærenes rettigheter og kan virke negativt
i forhold til aksjemarkedene. NHO er skeptisk til alle former for
særnorske rammebetingelser. Samlet representerer disse
en vesentlig ulempe for norske bedrifter i forhold til konkurrentlandene."
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om å oppheve kravene om krav til kjønnsrepresentasjon,
og fremmer følgende forslag:
"I lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 6-11a
Krav om representasjon av begge kjønn i styret oppheves."
Komiteens medlemmer fra Høyre legger
til grunn at det ikke er lønnsomt for verken bedrifter
eller samfunnet at enkeltmennesker diskrimineres, enten på basis
av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsdyktighet, alder,
seksuell legning eller på andre grunnlag. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen støtter
forslag om å utrede en mer generell og overordnet lovgivning
hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag, jf. Dokument
nr. 8:66 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet
lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag.
Disse medlemmer er i utgangspunktet
positive til at departementet lemper bestemmelsen om tvangsoppløsning
da reglene ikke står i forhold til hensynene bak. Disse medlemmer mener at det er viktig
at kvinner og menn blir mer likestilte i næringslivet,
men legger til grunn at kvotering til styrer i private bedrifter
griper inn i aksjonærdemokratiet og eiernes rett til å velge
sine representanter. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at bedriftene får tid til selv å øke
kvinnerepresentasjonen. Disse medlemmer kan
ikke akseptere at bedrifter blir tvangsoppløst på grunn
av manglende kjønnsmessig representasjon i styret og mener
at andre sanksjonsmidler bør nyttes. Disse
medlemmer mener at det bør innføres regler
om tvangsmulkt ved manglende oppfyllelse av lovgivingens personkrav til
styrer, etter mønster av reglene for forsinket innsendelse
av årsregnskap i regnskapsloven. Ilegging av tvangsmulkt
går ut på at personen eller foretaket som har
unnlatt å oppfylle en plikt eller et pålegg etter
lov eller forskrift, skal betale et beløp til det offentlige
inntil forholdet er rettet. Disse medlemmer viser
til at formålet er å fremtvinge oppfyllelse, og
reaksjonen dermed er mer fremadrettet.
Subsidiært mener disse medlemmer at
det bør vurderes å innføre en dispensasjonsadgang
til kravet om kjønnsrepresentasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om
særreaksjon i form av tvangsmulkt som sanksjon for at kravet
om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt."
"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om
på nærmere bestemte vilkår å innføre en
dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresentasjon."
Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005)
som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig
konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster
etter den amerikanske konkurslovgivnings kapittel 7."
Bakgrunnen for vedtaket fremgår av Innst. S. nr. 36
(2004-2005). Det vises til denne.
Etter departementets vurdering er det en fordel at så vel
de prosessuelle som de materielle reglene som gjelder insolvensgjennomgang
av virksomheter, er atskilt fra reglene som gjelder etablering av
gjeldssaneringsordninger for privatpersoner. På den måten kan
de ulike hensynene bak systemene ivaretas på best mulig
måte. Det er etter departementets syn en fordel at de to
ulike ordningene er regulert i hver sin lov. Å etablere
en egen gjeldssaneringsordning i konkursloven særlig innrettet
mot privatpersoner, som skal virke i tillegg til gjeldsordningsloven,
må etter departementets syn være uaktuelt. Det
er lovteknisk heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig
for å oppnå enklere adgang til gjeldssletting
for privatpersoner, dersom dette er ønskelig. En debatt
om hvorvidt gjeldsordningsloven er effektiv nok, må etter
departementets syn ta utgangspunkt i gjeldsordningsloven og mulige
endringer i denne loven. Uttalelsene i innstillingen tyder på at
man særlig har ønsket en vurdering av om det vil
være hensiktsmessig å gjøre det enklere
enn i dag å få sanert gjelden.
Med departementets utgangspunkt at regler om gjeldssanering for
privatpersoner bør plasseres i gjeldsordningsloven og ikke
i konkursloven, blir det neste spørsmålet om det
kan være grunn til å gjøre endringer
i gjeldsordningsloven etter mønster av den amerikanske
"Chapter 7"-konkursen.
Departementet vil peke på at gjeldsordningsloven gjennomgikk
en grunnleggende revisjon i 2003. Det ble da foretatt en rekke endringer
og presiseringer av både formell og materiell art.
Departementet fremmer etter en nærmere vurdering ikke
forslag om å endre norsk rett i tråd med den amerikanske
konkurslovgivningen.
Dersom Stortinget skulle finne det ønskelig å innføre
regler mer i tråd med det amerikanske systemet, måtte
det aktuelle, slik departementet ser det, være å presisere
i gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd
og § 5-2 første ledd i hvilke tilfeller
en mener at gjelden bør slettes "med en gang" uten en mellomkommende
gjeldsordningsperiode, eventuelt etter en kortere periode enn fem år.
Men dagens regler om gjeldsordningsperiodens lengde ivaretar etter
departementets mening de ulike interessene som må hensyntas
i en gjeldsordningssak på en god måte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i forslaget
om å oppretthalde eit system for næringsverksemd
og eit for privatpersonar. Etter fleirtalet sitt
syn er det ein fordel å ha ei lov og eit system vedrørande økonomiske
problem i næringsverksemd (konkurs og gjeldsordning eller
tvangsakkord etter reglane i konkurslova), og eit anna system for å finne
løysing for privatpersonar (etter gjeldsordningslova) Fleirtalet støttar at dagens
reglar tryggjer dei ulike interessene som ein må ta omsyn
til i ein gjeldsordningssak på ein god måte og
foreslår ingen endringar på dette punktet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er oppteke av at enkeltpersonar sine pådregne gjeldsplikter
ikkje skal opplevast som ei livslang fattigdomsfelle, og vil rose
Regjeringa for dei tiltaka som allereie er igangsett eller gjennomførde
når det gjeld å hjelpa personar som kjem i ein
slik vanskeleg situasjon.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa
i statsbudsjettet for 2007 har gått inn for å redusere
gebyret for krav om utleggsforretning frå 2,1 rettsgebyr til
1,85 rettsgebyr (nedgang på 215 kroner), og å fjerne
tilleggsgebyret for gjennomført utleggsforretning på 2,6
rettsgebyr (2 236 kroner), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007),
Justis- og politidepartementet s. 121. Tiltaket utgjer mindreinntekter
for staten på ca. 230 mill. kroner. Tiltaket vil innebere
ei vesentlig gebyrlette for skyldnarar etter gjennomført
utleggsforretning.
Dette fleirtalet vil òg
peike på at eit utgreiingsarbeid rundt frårådingsplikt
er sett i verk av Justisdepartementet og Finansdepartementet, som
har gjeve Banklovkommisjonen i mandat å utgreie spørsmålet
om frarådningsplikt i kredittkjøpslova. Frist
for utgreiinga er 30. april 2007. Justisdepartementet arbeider
også for tida med reglar om utvida opplysningsplikt ved
marknadsføring av lån og kreditt.
Dette fleirtalet viser til at gjeldsordningslova
blei revidert i 2002. Eitt av formåla med revisjonen var å gjera
det lettare å oppnå gjeldsordning med offentlege
kreditorar. Etter endringane vil ei gjeldsordning kunne føre
til full sanering herunder av offentleg gjeld, også skatte-
og avgiftskrav, bidragsgjeld, gjeld frå straffbare handlingar
m.m. Vidare vart det ved lov 26. mars 2004 vedtatt ein
uttrykkeleg heimel i gjeldsordningslova § 4-12
tredje ledd for å nedsette offentlege krav under ei frivillig
gjeldsordning.
Dette fleirtalet vil påpeike
at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007
vil vurdere om det er behov for endringar i gjeldsordningslova når
det gjelder reglane om lengda på gjeldsordningsperioden.
Det vil særleg bli sett nærare på om
det bør innførast større høve
til å fastsette alternative oppgjersformer, til dømes
gjeldsordningar utan gjeldsordningsperiode, oppgjer ved eingongsbeløp
m.m. Det er gjort nærare greie for spørsmålet
i Barne- og likestillingsdepartementets svar på Stortingets
spørsmål vedrørande Dokument nr. 8:95
(2005-2006).
Dette fleirtalet vil òg
peike på at det etter initiativ frå Arbeids- og
inkluderingsdepartementet (AID) er sett i verk eit intensivert opplæringsprogram for
dei økonomiske rådgjevarane i kommunane. Arbeidet
vart sett i verk i 2005 og vil vare ut 2007. Målet er å styrke
dei økonomiske rådgjevarane sin kompetanse innanfor
gjeldsrådgjeving m.m.
AID har i 2006 i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet
(BLD) sett i verk eit forskingsprosjekt for å få vite
meir om verknaden av økonomisk rådgjeving i kommunane.
BLD vil i 2007 vurdere å følgje opp dette tiltaket
med eit tilsvarande prosjekt om gjeldsordningslova.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa
arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe
vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte-
og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema. Dette fleirtalet viser til at Skattedirektoratet
har nedsett ei arbeidsgruppe som vil lage ein rapport om korleis ein
betre kan imøtekomme skattytarar som av ulike årsaker
ikkje er i stand til å ivareta sine interesser. Arbeidsgruppa
skal blant anna gjennomgå praksis, retningslinjer og regelverk
knytt til skjønsfastsetting av skatte- og avgiftskrav,
ettergjeving, gjeldsordningar, tvangsinnkrevjing og forelding. Ein
tar sikte på at arbeidsgruppa sitt arbeid kan gi Skattedirektoratet grunnlag
for å velje ut område som det skal jobbast vidare
med i 2007. I tillegg til dette blir også andre tiltak
vurdert, tiltak som kan gi meir korrekte skjønslikningar
for skatteytarar som ikkje leverer pliktig sjølvmelding.
Dette for å unngå at enkelte skatteytarar som
er i ein vanskeleg livssituasjon, gjennom skjønslikningar
blir sitjande igjen med ei skatte- og avgiftsgjeld som i enkelte
tilfelle kan fråvike frå det som ville ha vore
skatte- og avgiftsgrunnlaget for vedkommande skatteytar om sjølvmeldinga
hadde vorte levert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at "Regjeringa arbeider med
tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte
gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav
som er hovudårsak til gjeldsproblema".
Disse medlemmer mener det er et skritt
i riktig retning at Regjeringen erkjenner at et stadig hardere skatte-
og avgiftstrykk vil føre til at man kan få betalingsproblemer. Å anerkjenne
at skatter og avgifter sågar kan være hovedårsak
til personlige gjeldsproblemer, bør være et kraftig
varsku i forhold til å skru skatte- og avgiftskruen stadig
hardere til. Spesielt stadig økende avgifter vil ramme
de som har minst fra før hardest.
Disse medlemmer viser til at frem
til nå har dette som problemstilling vært ignorert
av partiene på venstresiden i norsk politikk, både
på lokalt plan og i rikspolitikken. Disse
medlemmer mener det vil være bedre at Regjeringen
jobber for et lavere totalt skatte- og avgiftstrykk for folk flest,
slik at man får mulighet til å leve av egen inntekt.
Det Regjeringen i sin politikk legger opp til ved stadig å øke
skatte- og avgiftsnivået, er en klientifisering. Det er
et paradoks at dersom man blir gjeldsoffer fordi staten og kommunen
skattlegger en for hardt, så må man gå til samme
stat eller kommune å be om pengene sine tilbake.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utredningen om adgang til personlig konkurs med sletting av
gjeld, for eksempel etter mønster av den amerikanske konkurslovgivningen
kapittel 7. Det pekes på at dagens ordning fungerer i mange
tilfeller godt.
Disse medlemmer vil likevel peke
på at en ordning med personlig konkurs vil kunne gi en
person ny giv ved at gjelden slettes. Man har da mulighet til å begynne
på nytt og bygge seg opp igjen. Man har dessverre sett
flere eksempler på at personer som har blitt gjeldsslaver
gir opp. Disse ender dessverre ofte opp som klienter på de
offentlige budsjetter. Slik sett taper både samfunn og
kreditorer. På den annen side vil en måtte ha
en karantene eksempelvis på rundt 20 år slik at
man unngår problemstillingen med "personlig konkursryttere".
En slik ordning vil også kunne stille høyere krav
til kredittyteres vurdering av betalingsevnen til de man yter kreditt
til, da de som yter kreditt vil kunne risikere å tape større
deler av sine krav ved et dividendeoppgjør.
Disse medlemmer mener en videre vurdering
av følgene av og behovet for en slik ordning bør evalueres
i et bredere samfunnsperspektiv enn det som her fremkommer.
Disse medlemmer ser at en slik ordning med
personlig konkurs, kan komme fattige og gjeldsofre til hjelp. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
utrede en slik ordning nærmere i et samfunns- og fattigdomsperspektiv
og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding
hvor man ser dette i en bredere sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs
sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med
en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette
i en bredere sammenheng."
Forslagene i proposisjonen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller
for private.
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader til kapittelet
om økonomiske og administrative konsekvensar.
Komiteen er oppteken av
at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert
gått gjennom og betra. Det er viktig at aksjelova sine
punkt på dette området gjer sitt til å hindra
uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner
ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til
at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein
lovleg og ryddig måte.
Komiteen ber om at reglane for gransking
etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27
vert gjennomgått med sikte på å gje granskarane
betre høve til å gjennomføre oppdraget
sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn
ikkje ønskjer å samarbeide eller prøver å unngå gransking.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det har vore
ein sterk vekst i etableringa av Norsk filial av utanlandsk registrerte
føretak, såkalla NUF. Dette er selskap som er
registrert i utlandet, som regel i England, sjølv om dei
driv all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt
har man i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i
Noreg skal sjåast på som norske selskap, registrere
seg som norske selskap og følgje norsk selskapslovgiving.
EU-domstolen har fastslått at retten til fri etablering
inneberer at selskapa sjølve har rett til å velje
registreringsstad og dermed selskapsrettslig "nasjonalitet". Bortsett
frå den reint selskapsrettslige reguleringa, der NUF-ane
følgjer registreringslandet sin rett, så må NUF-ane
følgje norsk lov på vanlig måte.
Fleirtalet er kjend med at det i
dag er ca. 18 000 NUF-ar i Noreg, og veksten i talet på registrerte
selskap som nyttar selskapsforma veks særlig innanfor byggebransjen. Fleirtalet er samd i at viss ein norsk
selskapsrett skal tilpassast slik at man unngår NUF-ane,
så vil det bety å delta i eit såkalla "race
to the bottom" dvs. utvikling til ein selskapsrett som er så lite
byrdefull som mulig, og såleis også legge godt
til rette for useriøse aktørar. Selskapsretten har
mange viktige funksjonar som då fell bort, bl.a. å legge
forholda til rette på ein måte som gagnar kreditorfellesskapet
og dermed kredittmogligheitene/lånefinansieringa
av selskapa. Fleirtalet viser her til den
opne høyringa om proposisjonen på Stortinget der
nettopp vanskane med å få kreditt for NUF-ane vart
omtala.
Skal Noreg legge seg på same linje som England vedrørande
krav til aksjekapital, vil ein vera like langt med omsyn til om
selskapa får kreditt eller ikkje. Under den nemnte høyringa
kom det òg fram at bl.a. NARF meinte at det burde stillast
strengare krav til NUF-ar enn til norske aksjeselskap bl.a. vedrørande
revisjonsplikt. Også spørsmålet om rekneskapsplikt
vart nemnd.
Fleirtalet ber om at departementet
utgreiar kva problem som oppstår som følgje av
at selskapet vel NUF som selskapsform, kva krav som bør
og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demme
opp mot desse problema, og kva som er årsaka til at bruken
av NUF aukar. Fleirtalet vil framhalde
at det må kome tiltak for at ikkje nasjonalt regelverk
skal verta undergrave, og for å stoppe useriøse
aktørar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg den bekymringen som fortsatt
råder i forhold til Regjeringens manglende innsats for å utrede
behovet for en enklere aksjelov for mindre bedrifter. Disse medlemmer legger til grunn at det
må være et mål at norske virksomhetsutøvere
velger å etablere virksomheten sin i Norge etter norske
virksomhetsregler. Disse medlemmer viser
til at vi har ca. 18 000 NUF-filialer i Norge, hvorav hele
3 200 er registrert i år. Disse
medlemmer viser til behandlingen av Innst. S. nr. 194 (2005-2006)
fra justiskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane
Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap - hvor flertallet
la til grunn departementets igangsatte arbeid med blant annet utredningen
av revisjonsplikten. Disse medlemmer deler
blant annet NARFs (Norges autoriserte regnskapsføreres forening)
oppfatning av at dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng
blant annet til Dokument nr. 8:7 (2006-2007), representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen
Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn
Hansen, om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre
rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter hvor
Regjeringen gis en mulighet til å foreta en total gjennomgang
av behovet for forbedringer og ny politikk for å sikre
en god næringspolitikk for fremtidig vekst og velferd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje
lys på norske selskap sitt samfunnsansvar når
dei opererer utanfor Noregs grenser, og viser til OECD sine tilrådingar.
Med aukande globalisering vil også norsk næringsliv
stå overfor viktige vurderingar knytt til etikk og samfunnsansvar
når dei opererer i utlandet. I Noreg har vi ei rekke tiltak
for å regulere og sanksjonere uønska åtferd.
For norske selskap som opererer i land med manglande nasjonal regulering
og lovgjeving, er mykje overlete til selskapa sine eigne etiske
vurderingar. Dette gjeld også selskap som opererer i område
med territoriell usemje eller kor verksemda støyter på andre
grenseoverskridande konfliktar, til dømes knytt til miljø. Fleirtalet ber om at Regjeringa utgreier spørsmålet
om nasjonale retningslinjer for norske bedrifter sitt samfunnsansvar
i utlandet, og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at i henhold til aksjeloven og
allmennaksjeloven § 6-1 om valg av styreleder
når selskapet er forpliktet til å ha bedriftsforsamling,
skal styre og styrets leder velges av bedriftsforsamlingen. Selskap
med mer enn 200 ansatte er forpliktet til å ha bedriftsforsamling,
med mindre selskapet og de ansatte i selskapet inngår en
avtale om ikke å etablere en bedriftsforsamling. I slike
tilfeller går det vesentlige av bedriftsforsamlingens funksjoner
over til styre, herunder det å velge styrets leder. Disse medlemmer mener dette er uheldig og
vil foreslå en endring slik at styrets leder kan velges
av generalforsamlingen. Det er også mer i tråd med
aksjonærdemokratiske prinsipper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, føreset at viss det
oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene,
så vil det bli nedsett eit utval på vanleg måte
med representasjon frå partane det gjeld. Ein ståande
kommisjon føreset at ein både kan peike på enkeltståande
lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil
vera behov for å kome attende til større lovendringsframlegg
i aksjelova og allmennaksjelova. Fleirtalet vil
i denne samanhengen òg peike på at aksjelovene
er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane
som måtte vera representert, ville bli svært kostbar
og ikkje vera rett prioritering no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener tiden nå er inne for å etablere
en selskaps- og næringsrettskommisjon hvor ulike eksperter
med utgangspunkt i brukernes interesser må være
representert. Dette vil sikre brukermedvirkning i regelprosessen,
og bidra til at Norge har et oppdatert og modernisert selskapsrettslig
regelverk, og som er konkurransedyktig i forhold til våre
konkurrentland.
Disse medlemmer vil dermed be Regjeringen å vurdere å etablere
en slik selskapskommisjon og komme tilbake til Stortinget med en
slik utredning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon
etter modell av banklovkommisjonen."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon etter modell av banklovkommisjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 6-11a Krav om representasjon av begge kjønn i styret oppheves.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng.
Forslag fra Høyre:
Forslag 4
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt.
Forslag 5
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresentasjon.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere følgjande
vedtak til lov
om endringer i aksjelovgivningen mv.
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.
§ 1-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-26, § 6-16 første ledd, § 8-7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.
§ 2-6 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Stifterne skal datere og undertegne redegjørelsen.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.§ 2-8 første ledd skal lyde:
(1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.
§ 3-2 annet ledd nr. 4 skal lyde:
4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen.
§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital
(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette.
(2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde:
IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv
§ 3-8 skal lyde:§ 3-8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv
(1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke:
1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf § 2-6, og § 10-2,
2. avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10,
3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering,
4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler,
5. avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50 000 kroner, og som er godkjent av styret.
(2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.
(3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd.
§ 3-9 første ledd tredje punktum oppheves.§ 4-15 tredje ledd skal lyde:
(3) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene, jf §§ 4-19 til 4-23.
§ 4-19 skal lyde:§ 4-19. Forkjøpsrett mv
(1) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23 gjelder med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, og det kan fastsettes i vedtektene at andre enn aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Dersom det er fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder §§ 4-20 til 4-23 så langt de passer og hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.
§ 4-20 skal lyde:§ 4-20. Varsel til rettighetshaverne
Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte etter § 4-12, eller dersom en aksjeeier underretter selskapet om at en aksje er avhendet.
§ 6-14 første ledd annet punktum oppheves.§ 6-15 første ledd skal lyde:
(1) Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.
§ 6-17 første ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet.
§ 6-19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte.
§ 8-1 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet.
§ 8-10 første ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap.
§ 10-1 annet ledd nr. 7 skal lyde:
7. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;
§ 10-14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.
§ 11-2 tredje ledd nr. 11 skal lyde:
11. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.
Overskriften i avsnitt II oppheves.§ 11-8 tredje ledd første punktum skal lyde:
Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.
Etter § 11-9 skal nytt avsnitt II og nye §§ 11-10 og 11-11 lyde:
II. Tegningsrettsaksjer
§ 11-10. Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av tegningsrettsaksjer
(1) I beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter § 10-1 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring bestemme at de aksjer som tegnes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, skal gi aksjetegneren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer mot innskudd. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.
(2) Retten til å kreve utstedt nye aksjer kan ikke skilles fra aksjen.
(3) Allmennaksjeloven § 11-10 annet ledd nr 1 til 5 gjelder tilsvarende.
§ 11-11. Fortrinnsrett, melding til Foretaksregisteret mv
(1) Reglene i § 10-4 om aksjeeiernes fortrinnsrett gjelder ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av rettigheter som nevnt i § 11-10.
(2) Beslutningen om å utstede aksjer etter § 11-10 skal meldes til Foretaksregisteret, jf § 10-9. Meldingen skal angi at de aksjer som kapitalforhøyelsen gjelder, gir rett til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med ved bruk av tegningsrettene og fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. § 11-7 gjelder tilsvarende.
Etter ny § 11-11 skal nytt avsnitt III og nye §§ 11-12 og 11-13 lyde:
III. Frittstående tegningsretter
§ 11-12. Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av frittstående tegningsretter
(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at det skal utstedes tegningsretter som gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.
(2) Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne tegningsrettene.
(3) Generalforsamlingens beslutning skal angi:
1. antallet tegningsretter som skal utstedes;
2. hvem som skal tegne tegningsrettene;
3.fristen for tegning av tegningsrettene. Fristen for tegning på grunnlag av fortrinnsrett må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter fjerde ledd;
4.det vederlaget som skal ytes for tegningsrettene;
5.vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene;
6.fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet;
7.dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre;
8.hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selskapets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslutninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier;
9. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.
(4) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til tegning, skal gjøres kjent med beslutningen etter reglene i § 10-1 tredje ledd.
(5) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om utstedelse av tegningsretter som nevnt i første til tredje ledd. § 10-3 gjelder tilsvarende.
§ 11-13. Fortrinnsrett, melding til Foretaksregisteret mv
(1) Aksjeeierne har fortrinnsrett til tegning av tegningsrettene. Bestemmelsene i §§ 10-4 og 10-5 gjelder tilsvarende. § 10-4 gjelder likevel ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av tegningsretter som nevnt i § 11-12.
(2) Den som er rettighetshaver til en tegningsrett, kan kreve å få utferdiget et bevis for tegningsretten. § 10-6 gjelder tilsvarende.
(3) § 10-7 om tegning, § 11-6 om melding til Foretaksregisteret og § 11-7 om gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer gjelder tilsvarende.
(4) Det beløpet som betales for tegningsrettene, skal tilføres overkursfondet.
Nåværende § 11-10 blir ny § 11-14.Mellom ny § 11-13 og ny § 11-14 skal overskriften i nytt romertall IV lyde:
IV. Lån med særlige vilkår
§ 13-1 annet punktum skal lyde:
Ved fusjon mellom ett eller flere aksjeselskaper og ett eller flere allmennaksjeselskaper og ved fusjon hvor vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap (jf § 13-2 annet ledd), gjelder bestemmelsene i kapittel 13 i lov om allmennaksjeselskaper.
§ 13-16 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Ved fusjon etter § 13-2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmelsen.
§ 13-17 tredje ledd skal lyde:
(3) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.
I § 13-24 skal overskriften og første ledd lyde:§ 13-24. Fusjon mellom selskaper med samme eier
(1) Har to aksjeselskaper samme eier, som eier samtlige aksjer i selskapene, kan disse vedta en fusjonsplan som går ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten vederlag.
§ 14-1 annet ledd skal lyde:
(2) Er et allmennaksjeselskap overtakende selskap, eller skal vederlaget i aksjer ytes av et allmennaksjeselskap (jf § 14-2 tredje ledd), gjelder likevel lov om allmennaksjeselskaper kapittel 14.
§ 16-4 første ledd annet punktum skal lyde:
I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 16-9 første ledd skal lyde:
(1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.
§ 16-17 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selskapet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at selskapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet.
§ 17-1 skal lyde:§ 17-1. Erstatningsansvar
(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.
(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.
§ 20-6 skal lyde:§ 20-6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsaksjeselskaper
(1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.
(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-35 jf. allmennaksjeloven § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.
§ 20-7 skal lyde:§ 20-7 Riksrevisjonens kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 6-35 femte ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.
§ 1-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-25, § 6-16 første ledd, § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 8-7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.
§ 2-8 første ledd skal lyde:
(1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.
§ 3-2 annet ledd nr. 4 skal lyde:
4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen.
§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital
(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. I tilfeller som nevnt i annet punktum, skal generalforsamlingen innkalles senest innen seks måneder.
(2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerdepunktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde:
IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv
§ 3-8 skal lyde:§ 3-8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv
(1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig lederer ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke:
1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf § 2-6, og § 10-2,
2. avtale som nevnt i § 6-10 og § 6-16 a,
3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering,
4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler.
(2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.
(3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd.
§ 3-9 første ledd tredje punktum oppheves.§ 4-2 første og annet ledd skal lyde:
(1) Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av bestemmelsene i §§ 4-16 til 4-23. Dette gjelder likevel ikke retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse.
(2) Ved eierskifte kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen kan utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over til erververen.
§ 5-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Den ordinære generalforsamlingen skal også behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen.
(4) Årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, bedriftsforsamlingens uttalelse etter § 6-37 tredje ledd og styrets erklæring etter § 6-16 a skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse.
Ny § 6-16 a skal lyde: § 6-16 a. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
(1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I vedtektene kan det fastsettes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av:
1. naturalytelser,
2.bonuser,
3.tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet,
4.pensjonsordninger,
5.etterlønnsordninger,
6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.
(2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen.
(3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.
(4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.
§ 6-17 første ledd første punktum skal lyde:
Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet.
§ 6-19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte.
§ 6-37 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Bedriftsforsamlingen kan også gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Annet punktum gjelder tilsvarende for erklæringen.
§ 8-1 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet.
§ 8-10 første og annet ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap.
(2) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskapet eller i selskapets morselskap.
§ 10-1 annet ledd nr. 8 skal lyde:
8. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;
§ 10-4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.I § 10-7 skal paragrafoverskriften lyde:
Tegning mv.
§ 10-7 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Bestemmelser i denne loven er ikke til hinder for at selskapet kan bli ansvarlig etter en skadesløserklæring som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen til noen som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger kapitalforhøyelsen. Ansvaret etter første punktum er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen.
§ 10-12 fjerde ledd skal lyde:
(4) §§ 2-12 til 2-17 gjelder tilsvarende for oppgjøret av aksjeinnskuddet. Hvis tilbud om tegning av aksjer ved kapitalforhøyelsen rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro, kan en annen enn aksjetegneren gjøre opp et forfalt aksjeinnskudd på aksjetegnerens vegne etter følgende regler:
1. Slike aksjer skal foreløpig registreres på en egen konto i verdipapirregisteret. Aksjene gir ikke rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen enn tegneren har overtatt rettighetene etter reglene i nr 2 og 3, jf § 4-2.
2. Dersom aksjetegneren ikke har gjort opp aksjeinnskuddet innen syv dager etter at vedkommende er gitt oppfordring om dette, kan den som har gjort opp på vegne av aksjetegneren, etter registreringen av kapitalforhøyelsen overta aksjen selv ved å melde dette til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut, eller selge den for tegnerens regning og risiko. For den nevnte oppfordringen gjelder § 2-13 tredje ledd tilsvarende. Salget skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.
3. Dersom en slik adgang fremgår av tegningsgrunnlaget, kan aksjen overtas eller selges etter reglene i nr 2 etter tre dager fra forfallstidspunktet og uten særskilt betalingsoppfordring. Skal aksjen overtas, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at aksjene tidligst kunne vært overtatt.
§ 10-14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.
§ 11-2 annet ledd nr. 12 skal lyde:
12. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;
§ 11-8 tredje ledd første punktum skal lyde:
Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.
§ 11-10 annet ledd nr. 5 skal lyde:
5. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;
§ 11-12 annet ledd nr. 10 skal lyde:
10. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.
§ 13-1 nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også fusjon mellom aksjeselskaper hvis vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap, jf § 13-2 annet ledd.
§ 13-17 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Ved fusjon etter § 13-2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmelsen.
§ 13-18 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:
Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.
§ 14-1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også ved fisjon av et aksjeselskap når et allmennaksjeselskap er overtakende selskap eller skal yte vederlaget i aksjer (jf § 14-2 tredje ledd).
§ 16-4 første ledd annet punktum skal lyde:
I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 16-9 første ledd skal lyde:
(1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4.
§ 16-10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.
§ 16-17 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selskapet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at selskapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet.
§ 17-1 skal lyde:§ 17-1. Erstatningsansvar
(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, uavhengig sakkyndig, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.
(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.
§ 20-6 skal lyde:§ 20-6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsallmennaksjeselskaper
(1) I styret i statsallmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.
(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.
§ 20-7 skal lyde:§ 20-7. Riksrevisjonens kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.
III
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal nytt syvende ledd i § 7-31 b lyde:
Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a.
Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.
IV
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) gjøres følgende endringer:
§ 10 annet ledd skal lyde:
Vedtektene for en næringsdrivende stiftelse skal også angi stiftelsens foretaksnavn, jf. foretaksnavneloven § 2-2 åttende ledd.
§ 44 tredje ledd skal lyde:
Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, oppretter, eller nærstående til noen av disse, har mottatt lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.
V
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
-
2. Endringene i aksjeloven §§ 4-15, 4-19 og 4-20 gjelder ikke for eierskifte som er gjennomført når endringene trer i kraft. For eierskifte som ikke er gjennomført når endringene i aksjeloven §§ 4-15, 4-19 og 4-20 trer i kraft, gjelder de regler som gjaldt før ikrafttredelsen, dersom rettighetshaverne var varslet etter aksjeloven § 4-20 før ikrafttredelsen.
-
3. Kravet om redegjørelser etter allmennaksjeloven § 6-16 a tredje og fjerde ledd gjelder ikke erklæringer som utarbeides til behandling på den første ordinære generalforsamlingen etter lovens ikrafttredelse.
-
4. Kongen kan gi forskrift om nærmere overgangsregler.
Oslo, i justiskomiteen, den 16. november 2006
Anne Marit Bjørnflaten |
Ingrid Heggø |
leiar |
ordførar |