Til Odelstinget
Regjeringen legger i proposisjonen frem:
forslag til endringer i reglene om
fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditmetoden)
forslag til endringer i rederiskattereglene - tilpasning
til fritaksmetoden
forslag til endret beregningsmåte for skattefritt hyretillegg
for sjøfolk
justering av innberetningsreglene for barnepasskostnader
omtale av beskatningen av bonus fra samvirkeforetak utdelt
i 2006
forslag til oppretting av lovtekst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten,
Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra
Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslagene
er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp.
nr. 20 (2006-2007) Om lov om endringer i skatteloven mv.
Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete
forslag som krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, høringsuttalelser
mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere
for i nevnte Odelstingsproposisjon. Også nærmere
vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun
delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor
under de enkelte punkter.
Departementet legger fram forslag til endringer i reglene om
fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditmetoden).
Kreditmetoden er nedfelt i skatteloven §§ 16-20
flg.
Kreditmetoden er den framgangsmåten Norge benytter som
hovedmetode for å hindre internasjonal dobbeltbeskatning.
Med internasjonal dobbeltbeskatning menes at ett og samme skattesubjekt
ilegges skatt i flere land på samme inntekt eller formue.
Metoden forhindrer dermed såkalt juridisk dobbeltbeskatning.
Bruken av kreditmetoden henger nært sammen med at Norge
skattlegger personer bosatt her og selskaper hjemmehørende
her for deres globale inntekt uansett hvor i verden den er opptjent
(globalinntektsprinsippet). Det samme prinsippet gjelder ved skattlegging
av formue. Kreditmetoden innebærer at personer som er bosatt
i Norge og selskaper som er hjemmehørende her, kan kreve
fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt som er ilagt og betalt
i utlandet av inntekt eller formue som har kilde i utlandet.
Forslagene medfører endringer i flere enkeltregler,
men grunntrekkene i metoden ligger fast. Endringsforslagene
er basert på en evaluering av regelverket i lys av erfaringer
som er gjort siden kreditmetoden ble lovfestet med virkning fra
1997.
Som ledd i dette arbeidet har departementet også vurdert
tilhørende forskriftsbestemmelser. Disse er nedfelt i Finansdepartementets
forskrift til skatteloven 19. november 1999 nr. 1158 (skattelovforskriften).
Da lov- og forskriftsbestemmelsene er nært integrert og
begge var omfattet av det forslaget som ble sendt på høring,
finner departementet det hensiktsmessig i proposisjonen her å redegjøre
for de forskriftsendringene som departementet tar sikte på å fastsette
etter at lovforslagene er behandlet. Punktene 1.10 og 1.11 i proposisjonen
inneholder en redegjørelse for planlagte forskriftsendringer.
Utkast til endringer i skattelovforskriften er inntatt som vedlegg
1 til proposisjonen.
Hovedpunktene i departementets lovforslag kan sammenfattes slik:
Det innføres tre kategorier
utenlandsinntekt i skatteloven § 16-21 første
ledd. Det skal beregnes et maksimalt kreditfradrag for hver inntektskategori.
En kategori skal omfatte inntekt fra selskap som omfattes av skatteloven §§ 10-60
til 10-68 (NOKUS-selskap) og inntekt som skattyteren oppebærer
ved virksomhet i lavskattland, jf. skatteloven § 10-63.
En neste kategori skal omfatte inntekt ved utvinning av petroleum
i utlandet. Den siste kategorien skal omfatte all annen utenlandsinntekt.
Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved årets
skatteoppgjør skal kunne framføres til fradrag
(kredit) i skatt i de fem påfølgende årene innenfor
hver av inntektskategoriene i skatteloven § 16-21
første ledd. Samlet fradrag for det enkelte år
må ligge innenfor det maksimale kreditfradraget for dette året.
Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved årets
skatteoppgjør skal kunne tilbakeføres til fradrag
(kredit) i skatt i foregående år innenfor hver
av inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første
ledd. Tilbakeføringsretten er betinget av at skattyteren
kan sannsynliggjøre at vedkommende i løpet av
de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig
i Norge for inntekt med kilde i utlandet.
Aksjonær i selskap som omfattes av skatteloven §§ 10-60
til 10-68 (NOKUS-selskap) skal også ha krav på fradrag
(kredit) for skatt som selskapet har betalt til andre land enn der
selskapet er hjemmehørende. Det gis likevel ikke fradrag
for et større beløp enn det Norge ville vært
forpliktet til å gi fradrag (kredit) for ved direkte anvendelse
av skatteavtale mellom Norge og vedkommende tredjeland. Det foreslås
tilsvarende regler for deltaker i selskap som er omfattet av skatteloven §§ 10-40
til 10-47, og som er gjenstand for selskapsligning i sin hjemstat.
Aksjonær i selskap som omfattes av skatteloven §§ 10-60
til 10-68 skal ha krav på fradrag (kredit) i skatt for
utenlandsk kildeskatt på utbytte utdelt fra selskapet,
uavhengig av om utbyttet er skattepliktig for mottakeren. Det samme
skal gjelde ved utdeling av utbytte til deltaker i selskap som er
omfattet av skatteloven §§ 10-40 til
10-47, og som er gjenstand for selskapsligning i sin hjemstat.
Departementet er av den oppfatning at det bør gjøres
tiltak for å begrense muligheten for å få fradrag
(kredit) i norsk skatt for utenlandsk inntektsskatt som overstiger
norsk skatt på samme inntekt. Etter departementets vurdering
er det da et egnet og relativt enkelt tiltak å skille ut
visse kategorier utenlandsinntekt som i utlandet er undergitt et
særlig høyt eller et særlig lavt skattenivå,
og beregne separate maksimale kreditfradrag for hver kategori. Å skille
ut en bestemt og typisk høyt beskattet inntektsart i en
egen kategori vil medføre at det ikke gis fradrag (kredit) for
beløp som overstiger norsk skatt på samme inntektsart.
Tiltaket er direkte og målrettet. Å skille ut generelt
lavbeskattet utenlandsinntekt i en kategori virker på en
annen måte. Det bidrar til at den resterende utenlandsinntekten
får et høyere gjennomsnittlig skattenivå,
hvor fradrag (kredit) vil bli avskåret for den delen som
overstiger norsk skatt på de samme inntekter.
Departementet går inn for at det etableres tre kategorier
utenlandsinntekt hvor separate maksimale kreditfradrag skal beregnes
innenfor hver kategori. I forhold til den økte kompleksitet
i regelverket som forslaget medfører, legger departementet
til grunn at bare noen ytterst få selskaper vil ha inntekt
i alle tre kategoriene. Departementet antar også at relativt
få skattytere vil ha utenlandsinntekt fra mer enn én
inntektskategori. I denne forbindelse vises det til at departementet
på bakgrunn av innspill fra høringsrunden og hensynet
til å redusere det administrative merarbeidet av forslaget,
har gjort enkelte justeringer i nedslagsfeltet for den inntektskategorien
som skal fange opp lavt beskattet utenlandsinntekt.
Som i høringsnotatet foreslås det at inntekt
ved utvinning av petroleum i utlandet skal utgjøre en separat
kategori utenlandsinntekt. Det vises til forslag til skatteloven § 16-21
første ledd ny b. Inntekter knyttet til undersøkelse
etter petroleum og rørledningstransport omfattes ikke av
denne kategorien. Etter departements vurdering er det ingen grunn
til at slike inntekter skal medtas her, da andre land normalt ikke
beskatter slik virksomhet høyere enn annen virksomhet.
I tilknytning til en merknad fra Oljeindustriens Landsforening vil
departementet presisere at et oljeselskaps egen letevirksomhet er
omfattet av begrepet petroleumsutvinning, og at deres letekostnader
dermed tilordnes til inntektskategori b. Oljeindustriens Landsforening
viser til at rørledningsvirksomhet i enkelte tilfeller
inngår som en integrert del av virksomheten i en utvinningstillatelse,
og at det kan være vanskelig å skille inntektene
fra hverandre. Departementets oppfatning er at inntekter og kostnader
ved utvinningsvirksomheten og rørledningsvirksomheten i
slike tilfeller skal tilordnes ulike inntektskategorier. Når
begge disse virksomhetene i utlandet er underlagt samme skatteregime
og den utenlandske skatten klart overstiger norsk skatt på samme inntekter,
legger departementet likevel til grunn at skattyter skal kunne velge å tilordne
den samlede inntekten til inntektskategori b.
Departementet foreslår at den andre inntektskategorien
skal omfatte inntekt som er skattlagt i Norge etter reglene i skatteloven §§ 10-60
til 10-68, samt inntekt av skattyters virksomhet i lavskattland,
jf. skatteloven § 10-63. Det vises til forslag
til skatteloven § 16-21 første ledd ny
a. Det er to forhold som omfattes. For det første omfattes
skattyters forholdsmessige del av nettoinntekten i norskkontrollerte
selskaper eller innretninger som er hjemmehørende i et lavskattland
(NOKUS-selskaper). Slik inntekt skal lignes på den enkelte
deltakers hånd etter reglene i skatteloven §§ 10-60
til 10-68. Den enkelte deltakers inntekt fra NOKUS-selskap fastsettes
sentralt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, men selve
ligningen av deltakerne foretas ved de lokale ligningskontorer.
Departementet antar at det ikke vil representere merarbeid av betydning
verken for skattyter eller skatteetaten at deltakers nettoinntekt
fra NOKUS-selskap henføres til en egen inntektskategori for
beregning av maksimalt kreditfradrag.
Videre foreslås at samme inntektskategori også skal
omfatte inntekt fra skattyters egen virksomhet i et lavskattland.
Dette vil typisk være inntekt fra filial som skattyter
har i et lavskattland, men også annen virksomhetsinntekt
opptjent i slike land omfattes. I den grad kapitalinntekter etter
alminnelige tilordningsprinsipper må henføres
til skattyters virksomhet i et lavskattland, skal disse medregnes.
Slike inntekter vil normalt være lett identifiserbare,
da de normalt oppgis til beskatning i det annet land.
For begrepet lavskattland skal definisjonen i skatteloven § 10-63
legges til grunn. Denne definisjonen ble etablert for å angi
virkeområdet for NOKUS-reglene, og er senere også gitt
betydning i forhold til selskapsaksjonærers skatteplikt
for aksjeinntekter, jf. skatteloven § 2-38 tredje
ledd a. Som lavskattland etter skatteloven § 10-63
regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets
eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn
to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville
ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende
i Norge. Sammenligningen skal baseres på de effektive alminnelige
skattesatsene over noe tid, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) side
79. I land der det gjelder særregler for bestemte typer
selskaper, virksomheter eller inntekter, skal de utenlandske reglene
sammenlignes med de norske skattereglene som gjelder for slike selskaper
eller virksomheter. I Skattedirektoratets forskrift til skatteloven
(forskrift 22. november 1999 nr. 1160) § 10-63
er det fastsatt en liste over enkelte land som henholdsvis skal
og ikke skal anses som lavskattland. Med de unntak som følger
av forskriften, er listen bindende med hensyn til de land som er
nevnt, dvs. at det i forhold til disse landene ikke skal foretas
noen ytterligere vurdering etter skatteloven § 10-63.
Departementet anser det naturlig at det nedfelles i forskriften
at dette også skal gjelde i forhold til skatteloven § 16-21
første ledd a.
I svært mange land skattlegges filialer på samme måte
som selskaper. Departementet legger dermed til grunn at erfaringene
fra NOKUS-ligningen i praksis vil være til stor hjelp ved
vurderingen av om filialinntekt skal tilordnes inntektskategorien
i skatteloven § 16-21 første ledd a.
Når det gjelder kapitalinntekter, kan det være vanskelig å avgjøre
om disse er vesentlig lavere beskattet i utlandet enn i Norge. Slike
inntekter vil beskattes i utlandet gjennom kildeskatter på brutto
utbetalt beløp. Skattleggingen i Norge skjer derimot på et
nettogrunnlag, etter fradrag for kostnader. Det er derfor vanskelig å sammenligne
skattenivåene. Generelt er det slik at jo lavere nettomarginen
er, desto hardere rammer en skatt på bruttoinntekten. Her
vil det være store variasjoner fra bransje til bransje,
og når nettomarginen er lav, vil en kildeskatt på bare noen
få prosent på bruttoinntekten kunne tilsvare 28 prosent
på nettoinntekten. Departementet vil derfor foreløpig
foreslå at kapitalinntekter ikke medtas i inntektskategorien
i skatteloven § 16-21 første ledd a.
Det legges imidlertid til grunn at behovet og nedslagsfeltet for
denne særlige inntektskategorien vurderes på nytt
i løpet av noen tid, i lys av de erfaringer som gjøres.
Den tredje kategorien utenlandsinntekt skal omfatte alle utenlandsinntekter
som ikke faller inn under de to særlige inntektskategoriene.
Det vises til forslag til skatteloven § 16-21
første ledd ny c.
At det skal beregnes et maksimalt kreditfradrag for hver inntektskategori
innebærer at skattyters inntekter og kostnader må henføres
til hver av kategoriene utenlandsinntekt og til norsk inntekt. Regler
om slik tilordning er gitt i skattelovforskriften § 16-28-4. Deretter
må den beregnede norske skatten på globalinntekten
fordeles forholdsmessig på de respektive kategoriene utenlandsinntekt
og norsk inntekt. Den beregnede norske skatten som forholdsmessig
faller på hver kategori utenlandsinntekt, utgjør
det maksimale kreditfradraget innenfor hver inntektskategori. Skattyters
fradrag (kredit) i norsk skatt er også begrenset av den
skatten som er ilagt og betalt i utlandet innenfor hver av inntektskategoriene.
Etter departementets syn bør gjeldende bestemmelse om
framføring av kreditfradrag i skatteloven § 16-22
endres. Den bør erstattes med en bestemmelse som innen
visse rammer tillater at utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag
ved skatteoppgjøret i det år retten til fradrag
oppstår, skal kunne fram- eller tilbakeføres til
fradrag i senere eller tidligere år.
Dette vil medføre at kreditreglene i større
grad enn i dag vil avverge dobbeltbeskatning som oppstår som
følge av forskjellige tidfestingsregler i ulike land. Etter
departementets syn er dette både ønskelig og nødvendig,
og et punkt der dagens regler framstår som unødig
rigide. Det legges imidlertid ikke opp til at fram- eller tilbakeføringsadgangen
skal begrenses til utenlandsk "merbeskatning" som oppstår
på grunn av tidfestingsforskjeller alene. Om fram- eller
tilbakeføringsadgangen skulle avgrenses slik, ville reglene
blitt ligningsadministrativt svært krevende, jf. Ot.prp.
nr. 46 (1995-1996) side 23. Departementets forslag innebærer
derfor at fram- og tilbakeføringsadgangen i prinsippet
omfatter all utenlandsk inntekts- eller formuesskatt som ikke kommer
til fradrag i det år retten til fradrag oppstår.
Fradraget i fram- eller tilbakeføringsåret
skal være begrenset til det maksimale kreditfradraget for dette året.
Dette sikrer at det ikke gis fradrag for utenlandsk skatt som følge
av at skattenivået i utlandet generelt er høyere
enn i Norge, men er ikke til hinder for at dobbeltbeskatning som
skyldes tidfestingsforskjeller, blir avverget. Fram- og tilbakeføringsadgangen
kan også avhjelpe dobbeltbeskatning som oppstår
fordi et underskudd i skattyters norske virksomhet resulterer i
at globalinntekten blir negativ, slik at det ikke blir utlignet
norsk skatt som den utenlandske skatten kan gå til fradrag
i.
Ubenyttet kredit må fram- og tilbakeføres innenfor
hver av de tre inntektskategoriene som foreslås innført
i skatteloven § 16-21 første ledd a-c.
På grunnlag av høringsinstansenes merknader går
departementet inn for at bestemmelsen gis en annen utforming enn
foreslått i høringsnotatet. I samsvar med vurderingene
til Skattedirektoratet og Norsk Øko-Forum finner departementet
at en framføringsadgang bør være det
primære virkemidlet, mens tilbakeføringsadgangen
bør være begrenset og subsidiær. En slik
tilpasning vil gjøre reglene betydelig enklere både
for skattyterne og skattemyndigheten. En innskrenket tilbakeføringsadgang
kan eventuelt kompenseres med en noe utvidet framføringsadgang.
En slik omlegging vil i normaltilfellene også være
gunstigere for skattyterne. Det vises i den forbindelse også til
at en rekke høringsinstanser anmoder om en lengre framføringsperiode.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at utenlandsk
skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør,
kan framføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende år.
Dette vil hindre de vesentligste problemene ved tidfestingsforskjeller. Flere
høringsinstanser argumenterer for at framføringsperioden
bør være enda lengre, eller ubegrenset. Etter
departementets syn er det ikke tilrådelig så lenge
vi har så vidt brede inntektsbånd for fastsettelse
av maksimalt kreditfradrag. Med høye skattenivåer
i utlandet vil ubenyttet kredit over en årrekke kunne utgjøre
betydelige beløp, som ikke bør kunne gå til
fradrag under et framtidig utenlandsk skatteregime med lavere satser.
Det foreslås at skatt betalt i utlandet i et tidligere år
skal fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt
i utlandet i et senere år. Det vises til forslag til skatteloven § 16-22
nytt første ledd.
Det foreslås at tilbakeføringsretten gjøres
helt subsidiær i forhold til framføringsretten.
Tilbakeføring bør bare tillates når ubenyttet
kreditfradrag ikke kan framføres (fordi skattesubjektet
eller skatteplikten opphører) eller når skattyter
ikke ventes å oppebære utenlandsinntekt i den
femårige framføringsperioden. Typetilfeller vil
være likvidasjon/oppløsning av selskap
eller innretning, død, opphør av subjektiv skatteplikt
til Norge og totalt opphør av utenlandsvirksomheten. Departementet
finner det likevel ikke hensiktsmessig å knytte tilbakeføringsretten
til et sett av slike "opphørskriterier". En viser til at
tilbakeføring av kreditfradrag også bør
være tillatt der hvor skattyter har enkeltstående
utenlandsinntekter som tas senere til beskatning i utlandet enn
i Norge.
Departementet foreslår derfor at retten til å tilbakeføre
ubenyttet kreditfradrag skal være betinget av at skattyter
kan sannsynliggjøre at vedkommende i løpet av
de fem påfølgende årene ikke vil bli
skattepliktig i Norge for inntekter som har kilde i utlandet. At
utenlandsinntekten blir vesentlig redusert i forhold til tidligere år,
er uten betydning. Avgjørende skal for øvrig være
om skattyteren forventes å oppebære utenlandsinntekt
i femårsperioden og ikke om det ubenyttede kreditfradraget
forventes å komme til fradrag i norsk skatt i løpet
av perioden.
Departementet foreslår at tilbakeføringsretten begrenses
til ett år. Det vises til forslag til skatteloven § 16-22
nytt annet ledd.
Forslagene medfører ikke endringer i skattyters rett
til å kreve inntektsfradrag for utenlandsk skatt etter
skatteloven § 6-15 i stedet for å kreve
fradrag (kredit) for denne i norsk skatt.
Inntekt i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40
til 10-47 og §§ 10-60 til 10-68 er gjenstand
for deltakerligning i Norge. Norske deltakeres nettoinntekt fra
selskapsdeltakelsen fastsettes til en forholdsmessig del av selskapets
samlede inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent. Når
et slikt (utenlandsk) selskap oppebærer inntekter fra andre
utland enn det er hjemmehørende i (tredjeland), vil det
kunne påløpe skatt til slike tredjeland. Det landet
selskapet er hjemmehørende i, vil da normalt lempe for skatten
som påløper i tredjeland. Det skjer gjerne på en
av to måter. Enten ved at selskapets hjemland gir fradrag
(kredit) i egen skatt for skatt selskapet har betalt i tredjelandet,
eller ved at det unnlater å beskatte inntekten fra tredjelandet.
I begge tilfeller reduseres skatten i selskapets hjemstat, samtidig
som tredjelandet skattlegger inntekten som har kilde der.
Selskapets hjemstat og tredjelandet fordeler med dette beskatningsretten
til selskapets inntekter mellom seg. Når norske deltakere
skattlegges for selskapets samlede inntekt, også inntekt
som er opptjent i tredjeland, vil det medføre økonomisk
dobbeltbeskatning når de norske deltakerne ikke har rett
til fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt betalt til tredjelandet.
Etter departementets vurdering bør slik dobbeltbeskatning
avverges i den utstrekning ikke andre hensyn tilsier noe annet.
I lys av høringsinstansenes merknader finner ikke departementet
at ligningsadministrative og kontrollmessige grunner gjør
det nødvendig med noen begrensning i retten til å få fradrag
(kredit) for tredjelandsskatter. På denne bakgrunn foreslår
departementet at skatteloven § 16-20 annet ledd
endres slik at det gis rett til fradrag (kredit) for skatt som selskaper
nevnt i skatteloven §§ 10-40 til 10-47
og §§ 10-60 til 10-68 har betalt til
andre land enn det landet selskapet er hjemmehørende i. Dette
vil også gjelde skatt som selskapet har betalt til Norge
i den grad inntekten som er opptjent i Norge også medregnes
ved ligningen av de norske deltakerne i selskapet.
Selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40
til 10-47 (ANS, KS mv.) kan være gjenstand for deltakerligning
i tredjestaten. I slike tilfeller vil norske deltakere i (det utenlandske)
selskapet ha krav på fradrag (kredit) for skatt i tredjelandet
etter hovedregelen i skatteloven § 16-20 første
ledd. Dersom det eksisterer en skatteavtale mellom Norge og tredjelandet,
vil en fra norsk side anse denne for å komme til anvendelse
i dette tilfellet.
Det følger da av skatteloven § 16-26
at Norge ikke er forpliktet til å gi fradrag (kredit) for
et større beløp enn det Norge etter skatteavtalen
med tredjelandet er forpliktet til å gi fradag for. Om
for eksempel skatteavtalen mellom Norge og tredjelandet begrenser
tredjelandets rett til å ilegge 5 prosent kildeskatt på royalty
til en person bosatt i Norge, er Norge bare forpliktet til å gi
fradrag (kredit) for dette beløpet.
Etter departementets syn er det rimelig å oppstille en
tilsvarende begrensning i forhold til alle selskaper som omfattes
av skatteloven § 16-20 annet ledd, for så vidt
gjelder plikten til å kreditere skatter som selskapet betaler
i tredjeland. Departementet foreslår derfor at for skatt
som selskapet har betalt til tredjeland, skal ikke den norske deltakeren
ha rett til fradrag (kredit) for et større beløp
enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fradrag
for ved direkte anvendelse av skatteavtalen mellom Norge og vedkommende
tredjeland.
Denne begrensningen vil sikre at Norge ikke i større
grad må kreditere utenlandske kildeskatter når norske
skattytere velger å investere internasjonalt gjennom et
NOKUS-selskap, framfor å investere direkte fra Norge.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-20
annet ledd.
Departementet foreslår videre at også upersonlige
deltakere/aksjonærer i selskaper som nevnt i skatteloven § 16-20
annet ledd skal gis rett til fradrag (kredit) i norsk skatt for
kildeskatt på utbytte fra selskapet som er ilagt i det
landet selskapet er hjemmehørende. Kildeskatten blir dermed
krediterbar i norsk skatt uavhengig av om utbyttet er skattepliktig
på deltakerens/aksjonærens hånd
eller ikke. I samsvar med de merknadene som en har mottatt i høringen, anser
departementet det rimelig at det gis fradrag (kredit) både
for den utenlandske skatten som er løpende ilagt og den
skatten som ilegges på utbyttet, når den underliggende
selskapsinntekten er tatt til beskatning i Norge.
Dersom Norge har skatteavtale med det landet selskapet er hjemmehørende
i, gis det ikke fradrag (kredit) for et større beløp
enn det Norge er forpliktet til å gi fradrag for i henhold
til skatteavtalen, jf. skatteloven § 16-26.
Ved beregning av maksimalt kreditfradrag legger departementet
til grunn at kildeskatt ilagt på utbytte utdelt fra et
NOKUS-selskap skal henføres til inntektskategorien nevnt
i skatteloven § 16-21 første ledd a.
Det vises til forslag til skatteloven § 16-20
nytt tredje ledd.
Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. av 13. juni 1975 nr. 35 (petroleumsskatteloven) gjelder
skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske
petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport
av utvunnet petroleum. Skatteplikt etter petroleumsskatteloven forutsetter
at slik aktivitet utøves i områder som nevnt i
lovens § 1 første ledd. Av § 8
første ledd i petroleumsskatteloven følger at
reglene i skatteloven §§ 16-20 flg. i
utgangspunktet får anvendelse også når
skatteplikten hjemles i petroleumsskatteloven.
Etter skatteloven er det en betingelse for å få fradrag
for utenlandsk skatt i norsk skatt at inntekten har kilde i utlandet.
Det følger av § 16-20 første
ledd. Etter departementets syn er det ønskelig å gi
presiserende bestemmelser i skatteloven §§ 16-20
flg. om hvor en inntekt skal anses å ha sin kilde når
virksomhet er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, og utøves
i de ulike geografiske områder som § 1
første ledd i denne loven omfatter.
Petroleumsskatteloven § 1 første ledd
d omfatter virksomhet i riket. Lovens § 1 første
ledd a omfatter virksomhet i indre norsk farvann, på norsk
sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Inntekt
ved virksomhet i disse områdene har norsk kilde.
Lovens § 1 b omfatter virksomhet som
finner sted i tilstøtende havområder, for så vidt
angår petroleumsforekomster som strekker seg utover midtlinjen i
forhold til en annen stat, i den utstrekning utvinningen er forbeholdt
Norge etter avtale med den annen stat. For så vidt gjelder
eksisterende midtlinjefelt er Norge i overenskomst med den annen
stat sikret eksklusiv beskatningsrett over den andelen av produksjonen
som er forbeholdt Norge å utvinne. For det (hypotetiske)
tilfellet at beskatningsretten i slike tilfeller ikke skulle være
fordelt ved overenskomst med den annen stat, mener Oljeindustriens
landsforening at det bør gis fradrag (kredit) i norsk skatt
for utenlandsk skatt av slik virksomhet som strekker seg ut over
midtlinjen. Departementet er ikke enig i dette. Etter departementets
syn har inntekt fra slik virksomhet norsk kilde fordi det dreier
seg om utvinning mv. av petroleumsforekomster som er underlagt norsk
eiendomsrett og ressursforvaltning, jf. lovens § 1 b. Norge
bør da ikke være forpliktet til å gi
fradrag (kredit) i norsk skatt for skatt som eventuelt måtte
bli ilagt slik virksomhet i utlandet.
Av § 1 c følger at petroleumsskatteloven
også får anvendelse utenfor riket eller havområder
som nevnt i § 1 a for så vidt
angår ilandføring av petroleum og virksomhet eller
arbeid i tilknytning til dette, i den utstrekning norsk beskatningsrett
følger av alminnelig folkerett eller særskilt
avtale med fremmed stat. Inntekt fra slik virksomhet vil ha kilde
i utlandet. Det gjelder både virksomhet innenfor fremmed
stats territorium (rørledningsvirksomhet og virksomhet
knyttet til mottaksanlegg for ilandføring) og rørledningsvirksomhet
over fritt hav og fram til fremmed stats territorialgrense. I dag
har Norge i de fleste tilfeller eksklusiv rett til å skattlegge
slik virksomhet. I den utstrekning det ikke er tilfellet, bør
det gis fradag (kredit) i norsk skatt for utenlandsk skatt som er
ilagt slik virksomhet. Det foreslås å presisere
i lovteksten at inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet
som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første
ledd c i område som der nevnt, skal anses som inntekt med
kilde i eller formue i fremmed stat.
Det foreslås at bestemmelsen plasseres i annet ledd
i en ny § 16-23 i skatteloven. Nåværende § 16-20
første ledd siste punktum foreslås tatt inn som
første ledd i denne bestemmelsen. Ny § 16-23
vil da inneholde enkelte fragmentariske kildebestemmelser. Nåværende §§ 16-23
til 16-28 blir ny §§ 16-24 til 16-29.
I samsvar med det ovenstående kan skattytere som driver
særskattepliktig virksomhet, jf. petroleumsskatteloven § 5,
kreve fradrag (kredit) i skatt ilagt etter petroleumsskatteloven
(særskatt og skatt på alminnelig inntekt) for
utenlandsk skatt som er ilagt den særskattepliktige virksomheten
i områder som nevnt i petroleumsskatteloven § 1
første ledd c, dvs. skatt på inntekt ved ilandføring
av petroleum gjennom rørledning til fremmed stat. Det kan
imidlertid ikke kreves fradrag (kredit) i skatt ilagt etter petroleumsskatteloven
på særskattepliktig virksomhet (verken i særskatt
eller i skatt på alminnelig inntekt) for utenlandsk skatt
av inntekt fra petroleumsutvinning utenfor de områdene
som omfattes av petroleumsskattelovens virkeområde. Det
samme gjelder generelt for utenlandsk skatt av inntekt fra annen virksomhet.
Departementet legger til grunn at dette følger av gjeldende
rett, men ønsker likevel å innta en presiserende
bestemmelse i lovteksten. Det vises til forslag til nytt annet punktum
i skatteloven § 16-20 første ledd. Departementet
legger for øvrig til grunn at det ikke kan kreves fradag
(kredit) for utenlandsk skatt i grunnrenteskatt etter skatteloven § 18-3,
ilagt eier av kraftverk, uten at en ser det nødvendig å regelfeste
dette.
Skatteloven § 16-26 har regler for situasjonen hvor
rett til fradrag (kredit) i norsk skatt følger av overenskomst
med fremmed stat. Av første punktum framgår at
bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20
flg. får anvendelse så langt de passer, når
det ved overenskomst med fremmed stat er bestemt at begge stater
kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en
person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. I
annet punktum heter det at
"For så vidt gjelder kildeskatt og annen lignende skatt,
gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge
i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag
for".
Departementet er av den oppfatning at Norge ikke er forpliktet
til å gi fradrag (kredit) i norsk skatt for utenlandsk
skatt som er ilagt i strid med skatteavtalen, uansett hvilken utenlandsk
skatt det dreier seg om. For å klargjøre dette
foreslås det å fjerne referansen til "kildeskatt
og annen lignende skatt" i gjeldende § 16-26 i
skatteloven. Det vises til forslag til skatteloven ny § 16-27.
På grunnlag av merknaden fra finanskomiteen i Innst.
O. nr. 73 (1995-1996) side 9 gir departementet i høringsnotatet
en kort vurdering av trygdeavgiftenes stilling i forhold til kreditreglene.
Dobbel trygdeavgift forebygges gjennom EØS-avtalen og
sosialkonvensjoner/trygdeavtaler. I forhold til EØS-landene
gjelder Rådsforordning nr. 1408/71/EØF,
mens bilaterale avtaler gjelder i forhold til Canada, USA, Sveits
og Tyrkia. I forhold til land vi ikke har trygdeavtale med, bør
avbøting av doble trygdeavgifter eventuelt vurderes innenfor
folketrygdlovens rammer. I forhold til land som finansierer
trygdene fullt ut via skattesystemet, gis det fradrag i norsk inntektsskatt
(eller formuesskatt), men ikke i trygdeavgift. Det er etter departementets syn
ikke behov for å foreta særlige tilpasninger i
kreditreglene. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger
til denne konklusjonen.
I særlige tilfeller kan departementet samtykke i at det
gis fradrag (kredit) i norsk skatt etter skatteloven § 16-20
for beløp som anses å være skatt som
er belastet skattyteren i en fremmed stat. Den utenlandske ordningen
må ha klar karakter av å være et substitutt for
inntekts- eller formuesskatt. Departementet har behandlet et begrenset
antall saker, og alle har dreid seg om produksjonsdelingsavtaler
i petroleumssektoren.
Den effektive skatt som det i disse tilfellene er krevd fradrag
for, har ofte vært atskillig høyere enn norsk
skatt på alminnelig inntekt. Departementet har ikke ønsket
at skatt av slike inntekter skal kunne samordnes med skatt betalt
av annen inntekt. I saker fra de seneste år har departementet
derfor stilt vilkår om at virksomheten skal drives gjennom
selskap som driver petroleumsvirksomhet i den angjeldende staten
som eneste virksomhet - såkalt single purpose selskap.
Samme formål ivaretas nå med forslaget om at inntekt
ved utvinning av petroleum skilles ut som egen kategori utenlandsinntekt
ved fastsettelsen av maksimalt kreditfradrag. I framtidige søknadssaker skulle
det derfor ikke være behov for å kreve at petroleumsvirksomheten
i angjeldende land drives gjennom egne selskaper.
Fradrag (kredit) i norsk skatt kan ikke overstige den delen av
norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt som forholdsmessig
faller på utenlandsinntekten (maksimalt kreditfradrag).
Det følger av skatteloven § 16-21 første
ledd. For å beregne maksimalt kreditfradrag er det nødvendig å beregne
skattyters netto utenlandsinntekt, og henføre en forholdsmessig
del av skatten på netto globalinntekt dit. I denne forbindelse
er det nødvendig å tilordne inntekts- og fradragsposter
mellom Norge og utlandet. Nærmere regler for
denne fordelingen er gitt i skattelovforskriften § 16-28-4.
Forslaget om å innføre tre inntektskategorier
ved beregningen av maksimalt kreditfradrag innebærer at det
skal beregnes et maksimalt kreditfradrag innenfor hver av inntektskategoriene
i skatteloven § 16-21 første ledd a-c.
Dette gjør det nødvendig å tilpasse forskriften.
I høringsnotatet ble det imidlertid også foreslått
enkelte andre endringer i forskriftens regler om tilordning av inntekter
og kostnader mellom Norge og utlandet ved beregning av maksimalt
kreditfradrag. Det vises til proposisjonen punkt 1.10 der det redegjøres
for hvilke endringer departementet tar sikte på å gjøre
i skattelovforskriften § 16-28-4.
Departementet legger opp til at skattelovforskriften § 16-28-22
tilpasses i samsvar med de endringene som foreslås for
tilordning av inntekter og kostnader ved beregning av maksimalt
kreditfradrag i skattelovforskriften § 16-28-4.
Det vises til punkt 1.10 i proposisjonen. Dette innebærer
at gjeldsrenter og andelshavers andel av kostnader i boligselskap
skal tilordnes til Norge, og ikke til lønn eller pensjon
som oppebæres fra utlandet. Videre foreslås endringer
i reglene for tilordning av personlige lettelser og fradrag, herunder
minstefradrag og personfradrag, av hensyn til våre EØS-rettslige
forpliktelser. Det vises til proposisjonens punkt 1.11 for en nærmere
redegjørelse.
Det foreligger lite statistikkgrunnlag på de områdene
hvor det foreslås endringer, og det er derfor vanskelig å anslå de økonomiske
virkningene av forslaget. Flere av enkeltforslagene representerer
en lempning i forhold til gjeldende regler, der formålet
er å fjerne rigide elementer i regelverket for å sikre
at norske skattytere i mindre grad utsettes for internasjonal dobbeltbeskatning.
Ett av forslagene innebærer en innstramming for å bedre
reglenes treffsikkerhet. Samlet sett antar departementet at forslagene
over tid vil gi et begrenset provenytap.
Forslaget til endringer medfører at kreditreglene samlet
sett vil bli noe mer kompliserte enn gjeldende regler. I praksis
gjelder det bare for virksomheter. Departementet antar at forslaget
vil medføre noe økt ressursbruk for skatteetaten
og de berørte skattytere.
Departementet foreslår at endringene i skatteloven §§ 16-20
flg. skal tre i kraft straks og gis virkning fra og med inntektsåret
2007. Det foreslås at skatteloven § 16-22
nytt annet ledd likevel først skal gis virkning fra og
med inntektsåret 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag vedrørende endringer i reglene om fradrag i norsk skatt
betalt i utlandet (kreditmetoden), jf. forslaget til lov om endringer
i skatteloven III og IV, samt forslag til lov om endringer i ligningsloven
I.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at departementet fastslår at endringene i kreditreglene
samlet sett vil bli noe mer kompliserte enn gjeldende regler og
derfor vil medføre noe økt ressursbruk for skatteetaten
og de berørte skattyterne. Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen understreke at et enklest mulig skattesystem
er viktig for å legge best mulig til rette for vekst og
verdiskaping. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen
foretar en ny vurdering om det kan foretas forenklinger, som medfører
at den samlede ressursbruk blir lavere enn det som i utgangspunktet
er anslått.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 ble det vedtatt en
fritaksmetode for beskatning av aksjeinntekter mv. i selskapssektoren,
med virkning for utbytte som innvinnes fra og med inntektsåret
2004 og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars
2004. I den forbindelse ble det foretatt flere endringer i rederiskatteordningen
med sikte på å tilpasse ordningen til fritaksmetoden,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.8.1.
Departementet foreslår i proposisjonen en ytterligere
tilpasning til fritaksmetoden for aksjer mv. Endringen innebærer
at konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt ved inntreden i ordningen
skal justeres for eventuelle forskjeller mellom regnskapsmessig
og skattemessig verdi for aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.
Ved lov 17. juni 2005 nr. 74 ble fritaksmetodens anvendelsesområde
utvidet til også å omfatte tilfeller der et aksjeselskap
realiserer andel i et deltakerlignet selskap, jf. Ot.prp. nr. 92
(2004-2005) kapittel 1. Lovendringen fikk virkning fra og med inntektsåret 2006.
Denne utvidelsen av fritaksmetoden innebærer behov for
tilpasninger i rederiskattereglene. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006)
under punkt 19.5.1 varslet departementet at en ville vurdere å komme
med forslag til endringer i rederiskatteordningen med sikte på å tilpasse
ordningen til fritaksmetoden for andeler i deltakerlignede selskaper.
Departementet foreslår i proposisjonen at konto for
tilbakeholdt skattlagt inntekt ved inntreden i ordningen skal justeres
for forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi for
andeler i deltakerlignede selskaper som er omfattet av fritaksmetoden.
Videre foreslås at konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt
skal reguleres med differansen mellom utgangsverdi og beregnet skattemessig
verdi ved realisasjon av andeler i deltakerlignede selskap som er omfattet
av fritaksmetoden. Det foreslås også at reglene
om inntektsoppgjøret ved uttreden av rederiskatteordningen
endres, slik at andeler i deltakerlignede selskaper som er omfattet
av fritaksmetoden, tas med i utgangsverdien med beregnet skattemessig
verdi.
Ved utformingen av forslagene til endringer for selskap som eier
andeler i et deltakerlignet selskap, har departementet lagt vekt
på at rederibeskattede deltakere og ordinært beskattede
deltakere i så stor utstrekning som mulig skal likebehandles,
slik at rederibeskattede deltakere skal få den samme skattebelastning
som om de hadde vært ordinært beskattet, hvis
en ser bort fra den skatteutsettelse for løpende driftsinntekter
som ligger i rederiskatteordningen.
For aksjer i såkalte poolsamarbeid som er omfattet av
fritaksmetoden, foreslås det å presisere at disse skal
behandles på samme måte som finansielle eiendeler
som er omfattet av fritaksmetoden, med hensyn til reglene om konto
for skattlagt inntekt og inntektsoppgjøret ved uttreden
av rederiskatteordningen.
For aksjer i NOKUS-selskaper (norskkontrollert utenlandsk selskap
i lavskattland) foreslås ingen endringer i proposisjonen.
Departementet er imidlertid i startfasen av en bred gjennomgang
av NOKUS-reglene, hvor vurderingen av virkningen av EF-domstolens
avgjørelse i sak C-196/04 Cadbury Schweppes er
gitt prioritet. I forbindelse med denne gjennomgangen vil departementet
vurdere behovet for tilpasninger i rederiskatteordningen med hensyn
til aksjer i selskaper som NOKUS-beskattes etter gjeldende bestemmelser.
De endringer som foreslås, innebærer at det
i enkelte tilfeller må beregnes skattemessige verdier for deltakerlignede
selskaper, der slike verdier ikke foreligger. Forslagene vil derfor
kunne føre til noe merarbeid for skattytere og skatteetaten.
Det antas at endringene som foreslås ikke vil ha provenyvirkninger,
utover de provenyvirkninger som ble anslått i forbindelse
med innføringen av fritaksmetoden for aksjer mv. og for
andeler i deltakerlignede selskaper, og som forutsetningsvis innbefattet
virkningen av fritaksmetoden for selskaper som beskattes innenfor
den særlige rederiskatteordningen.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Det vises til proposisjonens punkt 2.3 for en nærmere
redegjørelse.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag vedrørende tilpasninger til fritaksmetoden for
aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper mv. som omfattes av
rederiskatteordningen, jf. forslaget til lov om endringer i skatteloven
I §§ 8-15 tredje ledd og 8-17 annet ledd
annet, sjette og syvende punktum.
Hyretillegg er en kontant ytelse som skal dekke ugifter til kost
i arbeidstakerens friperioder. I utgangspunktet er derfor hyretillegg
en skattepliktig ytelse. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2006 vedtok Stortinget at tariffmessig hyretillegg for egen kost
skulle gjøres skattefritt fra 1. juli 2006, oppad begrenset
til 1 375 kroner per måned, jf. skatteloven § 5-15
første ledd bokstav e nr. 1 første strekpunkt.
Hyretillegg utover dette er skattepliktig som arbeidsinntekt. Beløpsbegrensningen
var ment å skulle sikre at fritaket ikke skulle utvides
i forhold til det fritaket for tariffmessig hyretillegg som gjaldt
til og med inntektsåret 2005, se Ot.prp. nr. 77 (2005-2006)
Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga kapittel 7.
Departementet er gjort kjent med at det har oppstått
tvil om det skattefrie beløpet skal forstås som
et fast beløp per måned, eller om man skal anse
beløpet som et gjennomsnittsbeløp året
sett under ett. Med sistnevnte løsning ville man kunne
utbetale et høyere skattefritt beløp enn 1 375
kroner i én måned såfremt hyretillegg
på årsbasis ikke overstiger 16 500 kroner (12x1 375).
Departementet foreslår en presisering av lovteksten slik
at det klart framgår at det skattefrie beløpet
skal gjelde per inntektsår, men med forholdsmessig reduksjon
dersom skattyter ikke har vært ansatt hele året.
Fritaket fra 2006 ble utformet ut fra en forutsetning om at hyretillegget
ble betalt ut med like store beløp per måned.
Departementet har imidlertid blitt gjort oppmerksom på at
en del arbeidsgivere praktiserer avvikende ordninger. Et fast skattefritt
beløp per måned kan da lede til en noe vilkårlig
skattlegging av arbeidstakerne, alt etter hvilken turnus som anvendes
og hvordan arbeidsgiveren har innrettet sine lønnsrutiner.
Departementet legger til grunn at en slik forskjellsbehandling ikke
var tilsiktet. Departementet har derfor i brev av 14. november 2006
til Skattedirektoratet bedt om at skattefritaket beregnes på årsbasis,
eventuelt med forholdsmessig reduksjon for dem som ikke har vært
ansatt om bord hele inntektsåret.
Etter departementets oppfatning er det hensiktsmessig å presisere
lovteksten slik at det framgår klart at beløpsbegrensningen
skal gjelde per inntektsår, og at arbeidstakere som bare
har arbeidet på skip deler av året, skal få det
skattefrie beløpet forholdsmessig avkortet. Dette foreslås
gjort ved at fritaksbeløpet avkortes med antall dager i
inntektsåret arbeidstakeren ikke har vært ansatt
om bord.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-15
første ledd bokstav e nr. 1.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. juli 2006.
Forslaget vil ikke ha provenymessige konsekvenser utover de beregninger
som ble gjort i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett, se Ot.prp.
nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
mv. punkt 7.3.4.
Departementet antar at forslaget heller ikke vil ha administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag vedrørende endret beregningsmåte for skattefritt
hyretillegg for sjøfolk, jf. forslaget til lov om endringer i
skatteloven II.
Det foreslås en mindre justering i ligningsloven § 6-6
bokstav e om innberetning av barnepasskostnader. Justeringen innebærer
at denne bestemmelsen blir bedre tilpasset skattelovens regler om
fradragsrett for barnepasskostnader.
Etter skatteloven § 14-2 annet ledd skal kostnader,
når ikke annet er bestemt, tidfestes i det året
da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke
kostnaden, det vil si etter realisasjonsprinsippet.
Skatteloven § 6-48 gir rett til foreldrefradrag
for kostnader til pass og stell av barn. For å oppnå foreldrefradraget
må skattyter legitimere at kostnaden enten er betalt eller
at det foreligger en forpliktelse til å betale.
For foreldrefradrag er det ikke bestemt noen særregel
om tidfesting. Barnepasskostnader er således ikke nevnt
i skatteloven § 14-3 tredje ledd om fradrag som
følger kontantprinsippet. Slike kostnader er heller ikke
særskilt unntatt fra realisasjonsprinsippet i medhold av
noen annen bestemmelse i skatteloven kapittel 14. Følgelig
er det hovedregelen om tidfesting etter realisasjonsprinsippet som
gjelder. Dette innebærer at kostnadene til barnepass skal
tidfestes i det året en ubetinget forpliktelse for skattyteren
til å dekke kostnaden oppstår. Det skal altså gis
fradrag for kostnader som er påløpt, uavhengig
av om de er betalt. Barnepasskostnadene påløper
etter hvert som motytelsen presteres, dvs. når pass av
barnet finner sted.
Etter ligningsloven § 6-6 bokstav e skal imidlertid
institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn, gi
oppgave til ligningsmyndighetene over betaling mottatt fra foreldre
og andre foresatte. Etter denne bestemmelsen er det altså det
mottatte beløp som skal innberettes, og ikke den kostnaden
som skattyter er pliktig til å betale. Konsekvensen av
dette er at det for det enkelte år kan bli innberettet
et annet beløp enn det som er fradragsberettiget i dette året.
Innrapportering av grunnlagsdata bør i minst mulig grad
medføre behov for etterfølgende korrigeringer
av beregningsgrunnlaget. Følgelig er det uheldig at reglene
for innrapportering av barnepasskostnader ikke samsvarer med de
materielle skattereglene med hensyn til tidfesting av slike kostnader.
Departementet foreslår derfor at innberetningsreglene
for kostnader ved pass og stell av barn endres, slik at de kommer
i overensstemmelse med det som følger av de materielle
skattereglene om tidfesting av slike kostnader. Det vises til forslag
om endring av ligningsloven § 6-6 bokstav e. Departementet foreslår
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2007. Forslaget antas ikke å ha provenymessige eller administrative
kostnader av betydning. Det foreslås en egen overgangsbestemmelse
for inntektsåret 2007 for å sikre korrekt fradrag ved
overgangen fra kontantprinsippet til realisasjonsprinsippet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag vedrørende justering av innberetningsreglene for
barnepasskostnader, jf. forslaget til lov om endringer i ligningsloven § 6-6
bokstav e med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelse og
overgangsregel.
Fra og med inntektsåret 2006 skal utbytte fra aksjeselskaper
og likestilte selskaper beskattes etter skjermingsmetoden for aksjonærer.
Som likestilt selskap regnes blant annet samvirkeforetak, jf. skatteloven § 10-1
første ledd, jf. § 2-2 første
ledd bokstav d.
Etter skatteloven § 10-11 sjette ledd skal
bonus som nevnt i § 10-50 ikke regnes som utbytte.
Sistnevnte bestemmelse gir samvirkeforetakene fradragsrett for bonusutbetalinger
som har grunnlag i samvirkeforetakets inntekt av omsetning med egne medlemmer.
Et samvirkeforetak kan også dele ut bonus ut over samvirkeforetakets
inntekt av omsetning med medlemmene. Slik bonus omfattes ikke av
fradragsretten etter skatteloven § 10-50, og den
omfattes etter departementets syn heller ikke av unntaket i skatteloven § 10-11
sjette ledd. Slike utdelinger skal således behandles som
utbytte hos mottaker.
Før inntektsåret 2006 var utbytte reelt sett
skattefritt som følge av godtgjørelsesmetoden.
Beskatning av ikke-fradragsberettigede bonusutbetalinger fra samvirkeforetak
var derfor lite aktuelt før skjermingsmetoden for aksjonærer
ble innført, og det fantes heller ingen regler om innberetning
av bonusutbetalinger fra samvirkeforetak. Ligningsloven ble derfor
endret med virkning fra 1. januar 2006, slik at også samvirkeforetak
har plikt til å levere kontrollopplysninger om andelseierne
i foretaket. I den forbindelse sendte Skattedirektoratet ut et høringsnotat
i mars d.å., med utkast til forskrift om levering av ligningsoppgaver
fra samvirkeforetak til ligningsmyndighetene. I høringsrunden
framgikk det at beskatning av bonusutbetalinger fra samvirkeforetak
vil medføre store praktiske problemer for samvirkeforetakene
og deres medlemmer.
Bonus som utbetales i 2006, på bakgrunn av medlemmenes
handel med foretaket i 2005, kan enten være forhåndsgarantert
eller fastsatt etterskuddsvis. Mottatt bonus fra samvirkeforetak
skal tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Dette tilsier at forhåndsgarantert
bonus tidfestes etter hvert som det enkelte medlem handler med samvirkeforetaket.
Forhåndsgarantert bonus opptjent i løpet av inntektsåret
2005 skal således tidfestes i 2005, og kommer ikke til
beskatning i 2006.
Ikke-forhåndsgaranterte bonusutbetalinger skal derimot
tidfestes når foretaket beslutter å dele ut bonus.
Ikke-forhåndsgarantert bonus som er utbetalt i 2006, skal
dermed normalt tidfestet i 2006. I den grad slike bonusutbetalinger
overstiger foretakets inntekt av omsetning med medlemmene, skal
de i utgangspunktet beskattes etter skjermingsmetoden for aksjonærer.
Departementet antar imidlertid at etterskuddsvis fastsatte bonusutbetalinger
sjelden overstiger samvirkeforetakenes fradragsrett etter skatteloven § 10-50.
Av bonusutbetalinger som skriver seg fra foretakets inntekt av omsetning
med egne medlemmer i 2005, vil det således kun være
et fåtall bonusutbetalinger som vil komme til beskatning
etter skjermingsmetoden for aksjonærer i 2006.
Departementet har vurdert ulike løsninger for å redusere
de praktiske problemene forbundet med innberetning og utbyttebeskatning
av bonusutbetalinger som overstiger foretakenes inntekt av omsetning
med egne medlemmer. Etter departementets syn taler mye for at forhåndsgarantert
og ikke-forhåndsgarantert utbytte tidfestes samme år.
Dette tilsier at det innføres en særregel som
innebærer at forhåndsgarantert utbytte tidfestes året
etter opptjeningsåret. Departementet tar sikte på å sende
ut et høringsnotat tidlig neste år, med forslag
til løsninger som kan bidra til å lette de administrative
utfordringer beskatningen av bonusutbetalinger fra samvirkeforetak
kan medføre. I den forbindelse vil det også bli
foreslått nye tidfestingsregler for forhåndsgarantert
bonus fra samvirkeforetak, slik at også forhåndsgarantert
utbytte vil bli tidfestet i utbetalingsåret. Det vil bli
foreslått at denne endringen får virkning for
forhåndsgarantert bonus opptjent i 2006.
Departementet legger til grunn at med en slik endring av reglene
for tidfesting av forhåndsgarantert utbytte, vil det være
svært få bonusutbetalinger som vil være
gjenstand for utbyttebeskatning i 2006. Sett hen til dette, og på bakgrunn
av de praktiske problemer innberetning av slike bonuser vil by på,
bør innberetning og skattlegging av bonus ut over foretakets inntekt
av omsetning med medlemmene kunne unnlates for 2006. Departementet
tar som nevnt sikte på å fremme forslag til endringer
som vil bidra til å løse de praktiske problemene
ved beskatning av bonusutbetalinger fra slik overskytende foretaksinntekt
fra og med inntektsåret 2007.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for beskatning av bonus fra samvirkeforetak ovenfor til orientering.
Etter skatteloven § 5-15 første ledd
bokstav b er det skattefritak for tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse
i arbeidsmarkedstiltak og tilskudd i forbindelse med yrkesrettet
attføring. Disse tilskuddene har vært gitt med
hjemmel i sysselsettingsloven av 27. juni 1947 nr. 9 kapittel
III, og skatteloven § 5-15 viser derfor til disse
bestemmelsene i sysselsettingsloven. Sysselsettingsloven er imidlertid
opphevet, og det er behov for å korrigere henvisningene
fra skatteloven. Med virkning fra 1. juli 2005 er sysselsettingsloven
erstattet av lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)
av 10. desember 2004 nr. 76.
Tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak
gis nå i medhold av forskrift fastsatt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 13. Henvisningen
i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav
b til kapittel III i sysselsettingsloven bør derfor erstattes
med en henvisning til forskrift fastsatt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 13.
Tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring var
tidligere regulert i sysselsettingsloven, men gis nå i
henhold til folketrygdloven § 11-8 med tilhørende
forskrift. Skattefritak for slikt tilskudd hører dermed
hjemme i skatteloven § 5-43 første ledd
bokstav d, og følger allerede av nr. 5 i denne bestemmelsen. At
det er skattefrihet for slikt tilskudd, behøver dermed
ikke framgå også av skatteloven § 5-15
første ledd bokstav b.
Departementet foreslår i tråd med det ovenstående
at skatteloven § 5-15 første ledd bokstav
b endres, slik at tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring utgår
fra denne bestemmelsen, og at ny lovhenvisning gis for tilskudd
til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det
vises til utkast til endring i skatteloven § 5-15
første ledd bokstav b. Departementet foreslår
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2006. Endringen har ingen realitetsvirkning.
Etter skatteloven § 10-42 tredje ledd bokstav
b har personlige deltakere i deltakerlignede selskaper krav på fradrag
for skjerming når det beregnes tillegg i alminnelig inntekt
ved utdeling fra selskapet. Skjerming beregnes på grunnlag
av den kapitalen deltakeren har investert i selskapet og fastsettes
etter bestemmelsens femte ledd, jf. sjette ledd.
Det kan forekomme at årets beregnede skjerming er høy
i forhold til årets utdeling fra selskapet, og at årets
skjerming derfor ikke kan utnyttes fullt ut i det aktuelle året.
Det følger av skatteloven § 10-42 niende
ledd første punktum at uutnyttet skjerming kan framføres
til fradrag i senere års utdeling fra samme selskap. I
niende ledd annet punktum presiseres det at det framførbare
beløp ikke kan overstige årets skjerming. Presiseringen
i niende ledd annet punktum er imidlertid unødvendig fordi
det samme resultatet følger direkte av definisjonen av
ubenyttet skjerming i første punktum. For å forenkle
og klargjøre bestemmelsen bør presiseringen i
annet punktum oppheves.
Det foreslås å oppheve § 10-42
niende ledd annet punktum. Noen realitetsendring vil dette ikke
ha.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2006.
I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslo departementet at det innføres
formuesbeskatning av individuelle livrenter med virkning for inntektsåret
2007. Det ble samtidig foreslått i en overgangsregel at
livrenter som er finansiert med erstatning for personskade skal unntas
fra formuesskattegrunnlaget, forutsatt at erstatningssummen er fastsatt
med bindende virkning før 6. oktober 2006 og livrenten
er ervervet innen 30. juni 2007. Disse forslagene er vedtatt
av Stortinget. Overgangsregelen skal tre i kraft med virkning fra
inntektsåret 2007, samtidig som det innføres formuesskatt
på livrenter.
I forbindelse med oppheving av de særskilte regler
for ekstrabeskatning ved gjenkjøp av livrenter, vil skattyter
kunne kjøpe nye livrenter eller foreta innbetaling på eksisterende
livrenter før årsskiftet for å unngå formuesbeskatning
for 2006. For å forhindre slike tilpasninger foreslo departementet
i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) at verdien av individuelle livrenter tegnet
etter 5. oktober 2006 (fra og med dato for framleggelse
av proposisjonen), samt eksisterende livrenteavtaler hvor det foretas
nye innbetalinger etter dette tidspunkt, skal være formuesskattepliktig
for poliseeieren allerede ved formuesbeskatningen for 2006. Dette
retter seg mot individuelle livrenter som er omfattet av skattelovforskriften § 5-41.
En regel med dette innhold ble tatt inn i ikrafttredelsesbestemmelsen
for endringer i skatteloven § 4-2, slik at lovendringen
for disse tilfellene trer i kraft fra og med inntektsåret
2006.
I ordlyden i ikrafttredelsesbestemmelsen ble det ikke tatt forbehold
for nye livrenter eller nye innbetalinger på eksisterende
livrenter som er omfattet av unntaksregelen for livrenter som er
finansiert med erstatning for personskade. Ut fra hensynene bak
dette unntaket er det klart nok at disse livrentene ikke skal formuesbeskattes
i 2006. Departementet foreslår derfor at ordlyden i ikrafttredelsesbestemmelsen
rettes opp slik at det klart framgår at erstatningsfinansierte livrenter
som er omfattet av overgangsregelen ikke skal inngå i skattepliktig
formue i 2006, selv om livrenten er nytegnet etter 6. oktober
eller det er foretatt nye innbetalinger på eksisterende
livrente etter dette tidspunkt.
Det vises til forslag til oppretting av ikrafttredelsesbestemmelse
til endring i skatteloven § 4-2 annet ledd.
Departementet foreslo i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts-,
og tollvedtak side 62 å endre forfallsdatoen for årsavgiften
fra 15. til 20. mars. Endringen gjennomføres ved
endringer i forskrift 4. juli 1986 om årsavgift
for motorvogn § 2 første ledd siste punktum.
I den nye skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67
framkommer forfallsfristen 15. mars av § 10-40.
Loven er ikke trådt i kraft, men departementet foreslår
at ny skattebetalingslov § 10-40 endres i samsvar
med forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
side 62. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Dette får bare virkning for innholdet i den nye skattebetalingsloven.
Den framtidige ikrafttreden av denne loven bestemmes senere av Kongen.
Det vises til forslaget til endring i ny skattebetalingslov § 10-40.
I forbindelse med skatteopplegget for 2007 ble den nedre grensen
for trygdeavgiften økt fra 29 600 kroner til 39 600
kroner. Beløpsgrensen er regulert i folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd første punktum, mens bestemmelsens annet punktum
begrenser trygdeavgiften til maksimalt 25 prosent av den del av
inntekten som overstiger beløpsgrensen. Ordlyden i bestemmelsens
annet punktum ble ved en inkurie endret utover endringen
i beløpsgrensen, ved at ordet "utgjøre" ble erstattet
av ordet "overstige". Departementet foreslår derfor en
justering av ordlyden, slik at ordet "utgjøre" tas inn
igjen.
Det vises til forslag til endring av folketrygdloven § 23-3
fjerde ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
oppretting av lovtekst jf. forslaget til lov om endringer i skatteloven
I § 5-15 første ledd bokstav b og forslag
til opphevelse av § 10-42 niende ledd annet punktum,
forslag til lov om endringer lov 15. desember 2006 om endringer
i skatteloven, forslag til lov om endring i den nye skattebetalingsloven samt
forslag til lov om endring i folketrygdloven.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A.
vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-4 nr. 5 skal lyde:
Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatteloven § 10-2, må giver- og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven § 10-4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som begrenser aksjonærenes stemmerett, må det gis opplysninger om dette. Det skal også gis opplysninger om tilordning av konsernbidrag mellom Norge og utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a-c, i giver- og mottakerselskapet.
§ 6-6 bokstav e skal lyde:
e. institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn gi oppgave til ligningsmyndighetene over kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
III
Overgangsbestemmelser
Ved ikrafttredelse av endringen i § 6-6 bokstav e gjelder følgende overgangsregel for inntektsåret 2007:
(1) Det gis fradrag for kostnader som påløp i 2006 og som betales i 2007, forutsatt at kostnadene ikke ble innrapportert i 2006.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnader som påløper i 2007 og som er forskuddsbetalt og innrapportert i tidligere år.
B.
vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
C.
vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-15 første ledd bokstav b skal lyde:
b. tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13,
§ 8-15 tredje ledd skal lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital og overkurs, og korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Inngående saldo på kontoen ved inntreden skal korrigeres med differanse mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi for selskapets finansielle eiendeler som ville vært fritatt for beskatning ved realisasjon etter § 2-38, selskapets aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d som ville vært fritatt for beskatning ved realisasjon etter § 2-38, selskapets andeler i deltakerlignede selskaper som ville vært fritatt for beskatning ved realisasjon etter § 2-38 og selskapets aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd g. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen. Konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt skal reguleres med finansinntekter og -tap som er unntatt fra beskatning eller fradragsføring etter § 2-38, jf. annet ledd. Kontoen skal videre reguleres med inntekter og tap på aksje som nevnt i § 8-11 første ledd d som er unntatt fra beskatning eller fradragsføring etter § 2-38, gevinst eller tap ved realisasjon av aksje som nevnt i § 8-11 første ledd g, og med differanse mellom utgangsverdi og beregnet skattemessig verdi ved realisasjon av andel som nevnt i § 2-38 annet ledd b. Gevinst ved overføring av aksje til nærstående, og positiv differanse mellom utgangsverdi og beregnet skattemessig verdi ved overføring av andel i deltakerlignet selskap til nærstående, skal ikke medregnes ved regulering etter sjette og sjuende punktum. Som nærstående regnes person eller selskap med direkte eller indirekte eierinteresse i det overdragende selskapet, samt slik persons foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre. Videre medregnes selskaper som selskaper og personer som nevnt i forrige punktum har direkte eller indirekte eierinteresse i. Ved beregning av gevinst eller tap etter sjuende punktum første og annet alternativ skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt, som underliggende selskap har mottatt for de to siste regnskapsårene. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet selskap som nevnt i sjuende punktum. De beregnede skattemessige verdiene for driftsmidler som er lagt til grunn ved beregning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet selskap etter sjuende punktum skal videreføres som avskrivningsgrunnlag i det deltakerlignede selskapet, jf. § 14-42.
§ 8-17 annet ledd annet punktum skal lyde:
Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, jf. § 8-15 annet ledd, kostpris av selskapets aksjer som nevnt i § 8-11 første ledd g, beregnet skattemessig verdi for selskapets andeler i deltakerlignede selskaper som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38 og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket gjeld.
§ 8-17 annet ledd nye sjette og sjuende punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om beregning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet selskap som nevnt i annet punktum. De beregnede skattemessige verdiene for driftsmidler som er lagt til grunn ved beregning av skattemessig verdi for andel i deltakerlignet selskap etter annet punktum, skal videreføres som avskrivningsgrunnlag i det deltakerlignede selskapet, jf. § 14-42.
§ 10-42 niende ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
II
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 første strekpunkt skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
III
§ 16-20 skal lyde:§ 16-20. Skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat
(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av
a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller
b. formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf.
(2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-40 til 10-47 og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt. For så vidt gjelder skatt som selskapet har betalt til andre stater enn den staten selskapet er hjemmehørende i, gis det ikke fradrag for et større beløp enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fradrag for ved direkte anvendelse av skatteavtale mellom Norge og vedkommende tredjestat.
(3) Skattyter som nevnt i annet ledd kan kreve fradrag i norsk inntektsskatt for kildeskatt av utbytte fra selskapet som godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor selskapet er hjemmehørende.
§ 16-21 første ledd skal lyde:
(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på hver av de følgende kategorier av utenlandsinntekt:
a. inntekt ved virksomhet i lavskattland, jf. § 10-63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10-60 til 10-68,
b. inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet,
c. annen utenlandsinntekt.
Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inntektskategoriene nevnt i første punktum a-c. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag i norsk inntektsskatt.
§ 16-22 overskriften og første ledd skal lyde:§ 16-22. Frem- og tilbakeføring av skattefradraget
(1) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a-c. Skatt betalt i utlandet i et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Samlet fradrag for det enkelte år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a-c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året.
Ny § 16-23 skal lyde:§ 16-23. Bestemmelser om kilde
(1) Inntekt av arbeid om bord på norske skip i utenriks fart anses ikke å ha kilde i fremmed stat.
(2) Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd a, b og d, anses ikke som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat. Inntekt vunnet ved og formue som knytter seg til virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 første ledd c, anses som inntekt med kilde i eller formue i fremmed stat.
Nåværende §§ 16-23 til 16-28 blir ny §§ 16-24 til 16-29§ 16-24 skal lyde:§ 16-24. Fradrag etter andre regler
Ved fradrag i skatten etter §§ 16-20 til 16-29 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre regler.
§ 16-25 skal lyde:§ 16-25. Frist for fremsetting av krav om skattefradrag
Krav om fradrag etter §§ 16-20 til 16-29 må fremsettes før utløpet av selvangivelsesfristen for det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres før, senest seks måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.
§ 16-27 skal lyde: § 16-27. Skattefradrag i henhold til overenskomst med fremmed stat
Bestemmelsene i §§ 16-20 til 16-26 gis anvendelse så langt de passer, når det ved overenskomst med fremmed stat er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et selskap hjemmehørende i Norge. Det gis ikke fradrag for et større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet til å gi fradrag for.
§ 16-29 skal lyde:§ 16-29. Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av §§ 16-20 til 16-28 .
IV
§ 16-22 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan tilbakeføres til fradrag i skatt i foregående år innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a-c. Samlet fradrag for foregående år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a-c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året. Tilbakeføring etter dette ledd er, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a-c, betinget av at skattyter kan sannsynliggjøre at vedkommende i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig her i riket for slik inntekt med kilde i utlandet.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2006.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
D.
vedtak til lov
om endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 10-40 første ledd skal lyde:
(1) Innenlands særavgifter forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. Dette gjelder likevel ikke:
a) årsavgift for kjøretøyer som 1. januar er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling 20. mars
b) vektårsavgiften for kjøretøyer som er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling i to like store terminer henholdsvis 20. februar og 20. august
c) engangsavgiften for registrerte virksomheter, som forfaller til betaling den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppstod.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
E.
vedtak til lov
om endring i lov 15. desember 2006 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 15. desember 2006 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
XI (ikrafttredelsesbestemmelsen) sjuende ledd skal lyde:
Endringene under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006, for så vidt gjelder anvendelse av endring av skatteloven § 4-2 annet ledd på ny avtale om individuell livrenteforsikring som inngås etter 5. oktober 2006 og for eksisterende livrenteavtaler der det foretas innbetaling etter dette tidspunkt. Det gjelder likevel ikke livrenteforsikring som er omfattet av første ledd bokstav b i overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Oslo, i finanskomiteen, den 27. mars 2007
Reidar Sandal |
Marianne Aasen Agdestein |
leder |
ordfører |