Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, er glad for at Regjeringen nå legger fram ett forslag til lov om samvirkeforetak. Lovforslaget baserer seg i all hovedsak på Samvirkelovutvalgets forslag, jf. NOU 2002:6. Dette forslaget fikk bred støtte i den omfattende høringsrunden som ble gjort, både fra instanser innenfor og utenfor samvirke. Det er femte gang man prøver å få vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge.

Komiteen vil påpeke særtrekk med samvirkeformen. Et samvirkeforetak har i likhet med et kapitalselskap, som for eksempel et aksjeselskap, til hovedformål å fremme deltakernes økonomiske interesser. Men mens formålet med et kapitalselskap normalt er å skaffe deltakerne størst mulig avkastning på investert kapital, er formålet med et samvirkeforetak å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester. I et samvirkeforetak blir formålet realisert ved at det omsettes varer og tjenester mellom foretaket og medlemmene. I et kapitalselskap realiseres formålet vanligvis med ervervsvirksomhet rettet mot en ekstern kundemasse. Et sentralt prinsipp i samvirketanken er at hvert medlem har en stemme, uavhengig av hvor stort kapitalinnskudd man har. I et kapitalselskap vil fordelingen av stemmer på eierne være avhengig av størrelsen på kapitalinnskuddene. Samvirkeformen bygger også på at utdeling av foretakets midler skal være basert på hvor mye hvert enkelt medlem har omsatt med foretaket i en nærmere bestemt periode. Utbytte er altså basert på aktiv brukerdeltakelse og ikke på kapitalinnskudd. Dette er noen av særtrekkene ved samvirkeformen som gjør at det er behov for en egen foretakslov i tillegg til den eksisterende selskapslovgivningen. Norge har ca. 4 000 samvirkeforetak som er omfattet av ulovfestet samvirkerett. Bare borettslagene, boligbyggelagene og - i noen grad - de gjensidige forsikringsselskapene er underlagt samvirkerettslige lovregler. Komiteen mener derfor at man nå bør få på plass en alminnelig lov om samvirkeforetak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på at virksomheter innen den sosiale økonomi er et satsingsområde i en rekke europeiske land. I EU er begrepet sosial økonomi et godt innarbeidet begrep politisk. Det omhandler aktiviteter som har allmennyttige eller medlemsnyttige formål - og ikke profitt - som sin fremste drivkraft. Organisasjoner og foretak innen den sosiale økonomi har sitt utspring i behovet for samarbeid når markedet eller det offentlige ikke evner å dekke menneskelige behov. Dette kjennetegnes ved sammenslutninger bygget på demokratiske verdier, ett medlem én stemme, og at sammenslutningene er organisatorisk frittstående. Samvirketanken er en viktig del av den sosiale økonomien, og det finnes mange gode eksempler fra andre europeiske land hvor den sosiale økonomien har bidratt til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Man ser også at samvirkeformen får økt utbredelse innenfor nye områder som helse, omsorg, kunnskapsindustri og kultur.

Komiteen vil påpeke at lovforslaget først og fremst er en lov som skal regulere samvirkeforetak som organisasjonsform. Ved utformingen av andre sentrale selskapslovgivninger som aksjeloven og selskapsloven, har man ikke tatt konkurransepolitiske hensyn utover at man har hatt et ønske om å fremme konkurranseevnen til de foretakene som er organisert innenfor vedkommende selskapsform. Dette prinsippet er også videreført i dette lovutkastet. Utformingen av selskapslovgivning er i Norge basert på at konkurransepolitiske og sektorpolitiske hensyn skal løses gjennom konkurranselovgivningen og sektorlovgivningen. Dette samspillet mellom forskjellige typer lovgivning har vist seg å fungere godt i praksis. Dersom selskapslovgivningen skal være helt fore­taks­nøytral, vil man i praksis bare kunne ha én selskapsform. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det en fordel at lovgivningen tilbyr et visst mangfold av sammenslutningsformer med forskjellige kvaliteter og ulike særpreg. Poenget må være at de forskjellige aktørene selv må finne ut hva som passer best for deres type virksomhet. Komiteen vil understreke viktigheten av at konkurranselovgivningen og sektorlovgivningen som det klare utgangspunkt er foretaksnøytral. Det betyr at konkurranseloven er det beste verktøyet vi har i forhold til å regulere konkurransen, fordi den retter seg mot enkeltforetak uavhengig av selskapsform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er feilaktig å hevde at samvirkeforetak ikke har kapitalavkastning ettersom alle organisasjonsformer, inkludert aksjeselskap, søker å maksimere eiernytte. Avkastning justert for risiko vil normalt være en sentral størrelse i både aksjeselskap og samvirkeforetak, og uten et avkastningskrav vil det være vanskelig å fatte rasjonelle investeringsbeslutninger. Slik sett er det ingen prinsipiell forskjell på målsettingen til et aksjeselskap og et samvirkeforetak, og for mange aksjeselskap vil man kunne finne de samme målsettinger som de man søker å gjøre særegent for samvirkeforetak i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) og i NOU 2002:6. Det vil således også være fullt mulig å drive samvirkeforetak innenfor rammen av organisasjonsformer som ansvarlig selskap eller aksjeselskap.

Disse medlemmer viser til at departementet i sitt svarbrev til komiteen understreker betydningen av at konkurranseloven er et effektivt verktøy, men konstaterer at regjeringspartiene ved en rekke anledninger har svekket konkurranselovgivningen. Disse medlemmer viser til at Landbruks- og matdepartementet sendte ut forskrift på høring om "konkurranseavgrensende verksemd i skogbruket". Disse medlemmer viser til at skognæringen er preget av få men store aktører som for eksempel Skogeiersamvirket som representerer ca. 75 pst. av virkesmarkedet i Norge, mens Nortømmer og SB skog representerer ca. 15 pst. av markedet. De ulike skogeierandelslagene deler markedet mellom seg regionalt. Disse medlemmer viser til at effekten av den foreslåtte forskriften i kombinasjon med at forslaget til samvirkelov ikke åpner for fondsemisjon, en fastsatt øvre grense på forrentning, samt forbud mot overdragelse av medlemskap kan medføre at Skogeiersamvirkets dominerende posisjon blir ytterligere styrket på bekostning av effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk effektivitet. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere nærmere lovligheten av unntaket som er foreslått i forslag om konkurranseavgrensende virksomhet i skogbruket i forhold til de forpliktelser som følger av EØS-avtalen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere nærmere lovligheten av unntaket som er foreslått i forslag om konkurranseavgrensende virksomhet i skogbruket i forhold til de forpliktelser som følger av EØS-avtalen."

Disse medlemmer har merket seg at departementet legger til grunn at hovedregelen skal være at et medlemskap ikke skal kunne overdras. Disse medlemmer mener at hovedregelen bør være omvendt for å sikre at samvirkenes medlemmer må ta aktivt stilling til spørsmålet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 20 første og andre ledd skal lyde:

(1) Medlemskap i et samvirkeforetak kan gå over til et nytt medlem for så vidt annet ikke er bestemt i vedtektene. Erverver av medlemskap skal meddele overdragelsen til foretaket.

(2) Når overdragelsen av medlemskap er betinget av samtykke fra styret, daglig leder eller andre som har slik myndighet eller det er fastsatt i vedtektene at erververe skal ha visse egenskaper, skal erververen få melding om avgjørelsen så snart som mulig."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enkelte høringsinstanser har særlig fokusert på forholdene på melkesektoren. Den nye markedsordningen for melk som skal gi bedre konkurranse, vil ikke bli berørt av dette lovforslaget. Dette kan være et eksempel på at det er mest hensiktsmessig å håndtere sektorpolitiske utfordringer med sektorpolitiske virkemidler.

Komiteen vil også påpeke at de aller fleste eksisterende samvirkeforetak ikke utgjør noe konkurranserettslig problem, fordi de utøver svært begrenset økonomisk virksomhet.

Komiteen vil videre påpeke at økonomiske foreninger og samvirkelag som er stiftet før loven trer i kraft, ikke er underlagt loven før det har gått fem år. Bakgrunn for en så lang overgangstid, er at mange av de eksisterende samvirkeforetakene kan ha behov for en så lang periode fordi samvirkeformen så langt har vært ulovfestet. Foretakene kan imidlertid velge å bli omfattet av loven fra et tidligere tidspunkt, dersom de skulle ønske det.

Komiteen vil også foreslå tre endringer i det fremlagte forslaget. Dette er feil eller mangler som er oppdaget etter at proposisjonen ble fremmet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"§ 163 nr. 3 andre punktum skal lyde:

Andelar kan berre omsetjast til andre medlemmar eller til personar som blir medlemmar ved kjøp av andelar."

I lovforslagets § 26 andre ledd første punktum skal henvisningen til "andre ledd" erstattes med en henvisning til "første ledd".

Skatteloven § 10-50 har blitt endret etter at proposisjonen ble lagt frem, og endringene i lovforslaget § 164 nr. 34 må derfor gjøres i loven slik den nå lyder.

Komiteen vil også påpeke at det i lovforslaget ligger en del endringer i andre lover for å tilpasse den nye samvirkeloven i eksisterende lovverk. Komiteen har ingen ytterligere merknader og anbefaler Odelstinget om å støtte det framlagte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at det er viktig å legge til rette for oppstart av mindre bedrifter, og slutter seg derfor til departementets forslag om ikke å fastsette en minstegrense for innskudd ved stifting av samvirkeforetak, slik det gjelder for aksjeselskap med et minimumskrav på 100 000 kroner. Disse medlemmer er likevel uenige i departementets begrunnelse om at man skal legge særlig til rette for oppstarting av samvirkeforetak. Disse medlemmer mener man burde sørge for tilsvarende forenklede regler ved oppstart av mindre aksjeselskap, slik at man i større grad sikrer likebehandling mellom organisasjonsformer og gjør det enklere å starte opp for alle typer små virksomheter. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag i Dokument nr. 8:60 (2005-2006) om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskap, jf. Innst. S. nr. 194 (2005-2006), der nettopp dette ble foreslått.

Disse medlemmer viser videre til at flere høringsinstanser, særlig de i konkurranse med samvirkeforetak, mener man må tillate normal avkastning på all egenkapital og ikke ha en øvre grense på forrentning. Avkastningsbegrensningen på forrentning av femårige statsobligasjoner tillagt 3 prosentpoeng virker dessuten vilkårlig. Disse medlemmer mener at samvirkeforetakene selv bør kunne velge en normal avkastning på all egenkapital ut ifra risikoen i foretaket. Det er viktig å understreke at et samvirke ikke har medlemmer men eiere, og eierne av en virksomhet må kunne sette det avkastningskravet til en virksomhet som de til enhver tid mener er fornuftig. Disse medlemmer viser også til at konkurransehensyn tilsier bortfall av øvre grense på forrentning. Disse medlemmer mener derfor at det ikke bør settes en tallfestet øvre grense på forrentning av egenkapital.

Disse medlemmer har registrert at departementet ikke åpner for fondsemisjon. Dette har flere høringsinstanser kritisert fordi det ikke gir fleksible ordninger for utbetaling av kapital og overskudd. Slik disse medlemmer ser det, kan da samvirkeforetakene se seg nødt til å foreta store utbetalinger til sine medlemmer i form av høyere priser på det medlemmene leverer. Dette kan innebære uheldige konkurransemessige effekter. Disse medlemmer mener samvirkeforetakene må få anledning til fondsemisjon slik at egenkapitalen kan tilpasses fleksibelt til varierende finansieringsbehov.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"§ 30 første ledd skal lyde:

(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd, heilt eller delvis skal brukast til forrentning av andelsinnskot og medlemskapitalkonti.

§ 30 annet ledd første punktum skal lyde:

Auke av andelsinnskota kan mellom anna skje ved at innskota blir forrenta etter første ledd, eller ved at medlemmane gjer ytterlegare innskot.

§ 1 annet ledd nr. 1 utgår."

Disse medlemmer stiller videre spørsmål ved hvorfor man åpner for vedtektsfestet adgang til utdeling av andel av nettoformuen bare til medlemmer som også er ansatt i virksomheten, og viser til at dette også kan skape problematiske avgrensninger. Dette er dessuten et brudd på likhetsidealet i § 17. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 22 fjerde ledd skal lyde:

(4) Vedtektene kan fastsette at et medlem som melder seg ut, skal ha krav på å få utbetalt sin andel av nettoformuen i foretaket."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at fondsemisjon lett kan føre til at andelsinnskuddene blir forrentet i strid med samvirkeprinsippene. Det kan også føre til at de som er medlemmer på et gitt tidspunkt, og som kanskje bare har vært medlemmer i kort tid, kan skaffe seg tilgang til verdier som hovedsakelig er skapt av andre, både eksisterende og tidligere medlemmer. Det er også en fare for at den økonomiske stillingen til foretaket kan bli alvorlig svekket dersom medlemmene gjennom fondsemisjon øker andelsinnskuddene for så å kreve utbetaling av innskuddene i forbindelse med utmelding av foretaket. Flertallet mener at hvis man åpner for fondsemisjon må man også endre samvirkedefinisjon i § 1 andre ledd. Det vil være svært uheldig om man i sluttfasen av lovarbeidet skal endre selve kjernen i lovforslaget, nemlig definisjonen av samvirkeforetak. Endelig vil flertallet vise til at det bare er et lite mindretall av høringsinstansene som har uttrykt ønske om at loven skal åpne for fondsemisjon, og at disse instansene i all hovedsak representerer foretak som ikke selv vil bli omfattet av en samvirkelov.

Ved behandling av Innst. O. nr. 12 (2006-2007) ble det gjort en skjerping av kravene til kjønnsrepresentasjon i aksjeselskap, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre undrer seg over at man gjennom forslaget til samvirkelov stiller et krav om kjønnsrepresentasjon bare for store samvirkeforetak og ikke for små samvirkeforetak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader til endringene av aksjeloven, jf. Innst. O. nr. 12 (2006-2007), hvor det ble fremmet alternative forslag som ble nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer kan ikke akseptere at bedrifter blir tvangsoppløst på grunn av manglende kjønnsmessig representasjon i styret og mener prinsipielt at andre sanksjonsmidler bør nyttes. Disse medlemmer legger videre til grunn at det ikke er lønnsomt for verken bedrifter eller samfunnet at enkeltmennesker diskrimineres, enten på basis av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsdyktighet, alder, seksuell legning eller på andre grunnlag. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen støttet forslag om å utrede en mer generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag, jf. Dokument nr. 8:66 (2005-2006) om forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en lovfesting av krav til kjønnsrepresentasjon i samvirkeforetak, og viser til disse medlemmers merknader til endringene av aksjeloven, jf. Innst. O. nr. 12 (2006-2007). Disse medlemmer har alltid vært tilhenger av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende og ikke kjønn.

Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for å innføre krav til kjønnsrepresentasjon, og fremmer følgende forslag:

"§ 69 utgår."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan vanskelig se at et krav om kjønnsrepresentasjon for foretak med over 1 000 medlemmer er noen favorisering av samvirkeforetak så lenge det ikke er krav til dette i et vanlig aksjeselskap, med mindre synspunktet fra mindretallet er at man får et mer kompetent styre med tilnærmet lik fordeling mellom kjønnene. Når kravet på 1 000 medlemmer er satt, så er det med tanke på at de store samvirkeforetakene skal ha samme regler som allmenaksjeselskapene.

Disse samvirkeforetakene vil i likhet med allmennaksjeselskapene ha stor spredning av eierinter­essene. Samvirkefortak med færre medlemmer skal i likhet med aksjeselskapene ikke være underlagt et lovfestet krav om kjønnsrepresentasjon i styrene. Begrunnelsen er at de små samvirkeforetakene har mer til felles med aksjeselskapene enn allmennaksjeselskapene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener også det er viktig å sørge for et enklere regelverk for små virksomheter, og er således positive til en nedre grense for revisjonsplikt. Disse medlemmer viser til at dersom det skulle være nødvendig for et mindre samvirkeforetak ved eksempelvis innhenting av lånekapital, eller trygghet for en part i et forretningsforhold, kan samvirkeforetaket frivillig engasjere revisor for å bekrefte regnskapsopplysningene. Disse medlemmer mener imidlertid det burde gjelde tilsvarende forenklede regler for aksjeselskap, og viser igjen til forslag i Dokument nr. 8:60 (2005-2006) om å opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskap, jf. Innst. S. nr. 194 (2005-2006), der dette ble foreslått.

Disse medlemmer viser til at en stor del av innvendingene mot lovfesting av samvirkeforetak går på det konkurransemessige. Disse medlemmer viser til at det er enighet blant høringsinstansene om at de fleste av disse problemene må løses gjennom konkurranselovgivningen og ikke gjennom selskapslovgivningen. Disse medlemmer presiserer viktigheten av at konkurranselovgivningen innrettes, oppfølges og praktiseres slik at man i størst mulig grad forhindrer konkurransevridende effekter som bidrar til samfunnsøkonomisk ulønnsom res­surs­allokering og skadelig opptreden. Disse medlemmer påpeker at man her bør ha et spesielt fokus innenfor landbruksnæringen og relaterte næringer. Disse medlemmer vil også understreke at regel­utformingen i forbindelse med samvirkelovgivningen ikke må innebære en forverring av konkurransesituasjonen for aktører som konkurrerer med et samvirkeforetak.

Disse medlemmer ser det også som svært viktig at man vinner erfaringer med virkningene av lovregulering av samvirkeforetak. Dette er viktig med sikte på raskt å foreta eventuelle nødvendige justeringer i den grad man ser for eksempel ytterligere konkurransedreining i markeder med få og store aktører som gjør det vanskelig for andre aktører å trenge inn i markedet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det gjennomføres en bred evaluering av effektene av lovregulering av samvirkeforetakene, herunder en vurdering av hvorvidt det har skjedd en ytterligere konkurransevridning i markeder med få og markedsdominerende samvirker. Regjeringen bes sørge for at slik evaluering skjer innen tre år etter ikraftredelsen av samvirkeloven."

Disse medlemmer mener en del av lovbestemmelsene i forslaget inneholder svakheter og uklarheter som særlig bør evalueres og eventuelt endres dersom de viser seg å være problematiske i forbindelse med en slik gjennomgang. Disse medlemmer trekker frem følgende punkter:

I lovforslagets § 16 første ledd om medlemsplikter er det uklart hva det innebærer å "etterleve" vedtak i denne sammenhengen.

I lovforslagets § 17 om likhetsprinsippet krever forskjellsbehandling saklig grunn uten at "saklig" er nærmere definert.

Disse medlemmer mener formuleringen i § 20 om overgang av medlemskap er uklar, spesielt i forhold til lovutkastets § 14 om innmelding hvor det fastslås at den som mener samvirkeforetaket kan ivareta vedkommendes økonomiske interesser har rett til å bli medlem.

Disse medlemmer mener videre formuleringene i § 23 om utestengning burde vært ytterligere konkretisert.

Disse medlemmer mener også at § 135 om utdeling til medlemmene og annen disponering av gjenværende midler er uheldig utformet ettersom man bruker begrepet "samvirkeformål" uten at dette er et avklart begrep.

Disse medlemmer foreslår derfor at dette tas ut og fremmer følgende forslag:

"§ 135 fjerde ledd første punktum skal lyde:

(4) Gjenverande midlar utover dette skal gå til allmennyttige formål."

Disse medlemmer legger videre til grunn at like inntekter i utgangspunktet bør beskattes likt og mener derfor at etterbetalinger til medlemmene i et samvirke ikke bør bli fritatt for utbyttebeskatning.

Disse medlemmer legger også til grunn at det vil være problematisk hvis det gis adgang til å vedtektsfeste full deltakelse fra samvirkemedlemmenes side, og da særlig samvirkeforetak med svært dominerende markedsstilling. Disse medlemmer viser til Konkurransetilsynets høringsuttalelser og mener at lovligheten av et slikt vedtektskrav må bygge på at det foreligger sterke grunner eller at det ikke er betenkelig dersom det aktuelle samvirkeforetaket har små markedsandeler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at endringene for avsetting til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble avviklet under regjeringen Bondevik II fra og med inntektsåret 2005. Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for endringen var å oppnå en større grad av skattemessig likebehandling mellom ulike typer samvirkeforetak og mellom samvirkeforetak og virksomheter organisert på annen måte. Endringen bidro også til et enklere og mer oversiktlig regelverk og skattesystem i tråd med disse medlemmers hovedmål for skattesystemet. Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen fortsatt har gyldighet, jf. merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 12.1.