For personer med hemmelig adresse vil krav om registrering av
fast adresse i forskjellige kundeforhold kunne skape praktiske problemer.
Departementet er enig med Kredittilsynet og høringsinstansene
i at det er viktig at personer som er innvilget hemmelig adresse
gjennom vedtak fattet etter folkeregistreringsforskriften § 37,
gis mulighet til å opprette og videreføre kundeforhold
i banker.
Kravene i hvitvaskingsloven, sparebankloven og forretningsbankloven
om registrering av kunders faste adresse er strengere enn kravene
som oppstilles i EØS-reglene som svarer til direktiv 2005/60/EF.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at et unntak
for banker fra kravet om registrering av kunders faste adresse dersom
det er fattet vedtak om at kundens adresse skal være fortrolig
eller strengt fortrolig, ikke vil være i strid med EØS-reglene
som svarer til direktiv 2005/60/EF. Unntaket vil
heller ikke være i strid med anbefalingene fra FATF, da
disse anbefalingene kun oppstiller krav om identifikasjonskontroll.
FNH har anført at det ikke bør lovfestes et
absolutt unntak fra plikten til å registrere kundens adresse, og
at finansinstitusjonene må ha en rett til å registrere kundens
adresse i de tilfeller institusjonen ser det som nødvendig
for å ivareta kundeforholdet. Departementet bemerker i
likhet med Kredittilsynet at lovendringen kun har til hensikt å oppheve
registreringsplikten slik den foreligger i dag i tilfeller hvor
kunden har hemmelig adresse. Banken vil fortsatt måtte
foreta en vurdering av om kundeforholdet kan etableres/videreføres
etter hvitvaskingsregelverket. Det vil videre være opp
til kunden og banken å finne fram til en løsning
som vil oppfylle bankens behov for tilstrekkelig kontakt, og som
muliggjør nødvendig korrespondanse med kunden,
og som samtidig ivaretar kundens behov for beskyttelse.
FNH mener det bør fremgå av lovteksten at det
er tale om vedtak om hemmelig adresse i henhold til forskrift om
folkeregistrering, samt krav til dokumentasjon av vedtaket og vedtakets
varighet. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering
og finner at det ikke er behov for en henvisning til folkeregistreringsforskriften
i selve lovteksten. Departementet mener i likhet med Kredittilsynet
at det ikke er behov for et eksplisitt krav i lovteksten om at et vedtak
om fortrolig eller strengt fortrolig adresse må dokumenteres.
Det følger etter departementets syn av lovforslagets ordlyd
at et slikt vedtak helt klart må kunne dokumenteres.
På denne bakgrunn foreslår departementet at bankkunders
plikt til å oppgi adresse ved innskudd i banker, og bankers
plikt til å registrere kunders adresse, ikke gjelder dersom
det er fattet vedtak etter folkeregistreringsforskriften om at kundens
adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig. Det
vises til forslag til endring i hvitvaskingsloven § 6,
sparebankloven § 22 og forretningsbankloven § 20.
Spørsmålet om å gi et slikt unntak
fra registreringsplikten er tatt opp i relasjon til praktiske problemer
som personer med hemmelig adresse møter ved etablering
av kundeforhold i banker/nettbanker. Det vil kunne være,
eller oppstå, behov for å gjøre tilsvarende
unntak for andre rapporteringspliktige. Departementet foreslår
derfor at det inntas en forskriftshjemmel i hvitvaskingsloven, slik
at det i forskrift kan fastsettes unntak fra plikten til å registrere
kunders faste adresse dersom det er fattet vedtak om at adressen
skal være fortrolig eller strengt fortrolig. Det vises
til forslag til endring i hvitvaskingsloven § 6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
hvitvaskingsloven § 6 nytt femte ledd, sparebankloven § 22
annet ledd nytt fjerde punktum og forretningsbankloven § 20
annet ledd nytt fjerde punktum.