Forslaget til lovendringer i forsikringsloven kapittel 7 innebærer
at det gis en adgang til etablering av fellespensjonskasser. Ved
gjennomføring av lovforslaget vil flere uavhengige foretak
kunne gå sammen om å etablere en fellespensjonskasse
som kan administrere og forvalte tjenestepensjonsordningene for
de ulike foretakene som inngår i samarbeidet. Etablering
av og deltakelse i fellespensjonskasser vil utgjøre et
alternativ til tradisjonelle livsforsikringsselskaper
for foretak. Det vil også utgjøre et alternativ
til vanlige pensjonskasser, særlig for mindre foretak,
som vil kunne ha særlig stor nytte av å kunne dele
de størrelsesuavhengige kostnadene ved å opprette
og drive en pensjonskasse.
Fellespensjonskassene kan dessuten fungere som et viktig konkurransemessig
korrektivet i markedet. Det konkurransemessige korrektivet vil svekkes
dersom det blir vanskelig å tre inn eller ut av kassen.
Blir tersklene for høye, kan adgangen til opprettelse av fellespensjonskasse
føre til en varig oppdeling av pensjonsmarkedet, uten varige
konkurransemessige virkninger. For å sørge for
at fellespensjonskasser kan utgjøre et mer varig konkurransekorrektiv,
har departementet lagt vekt på at det skal være
en reell mulighet til å tre ut og slutte seg til fellespensjonskasser.
Om adgangen til å til å opprette fellespensjonskasser
vil bli benyttet og i hvilket omfang, er avhengig av konkurransen
fra øvrige pensjonsinnretninger til enhver tid og hvilke
foretak som finner felles interesse i å gå sammen
for å etablere fellespensjonskasse.
Det er en fordel at regelverket bygger på det eksisterende
regelverket for pensjonskasser. Etter departementets vurdering medfører
ikke lovforslaget behov for utfyllende regler i form av forskrifter
eller lignende utover forskriften som nevnt i punkt 2.1.3 ovenfor.
Det påregnes derfor ikke at myndighetene vil bli pålagt
omfattende merarbeid i den sammenheng. Ny lovgivning og endring
i eksisterende lovgivning vil imidlertid alltid kunne reise tolkningsspørsmål
og spørsmål i forhold til den konkrete gjennomføringen
av bestemmelsene. Merarbeidet i forbindelse med de foreslåtte
endringene anses imidlertid i denne sammenheng å være
meget begrenset.
Finansdepartementet kan ikke se at lovforslaget skal medføre økte
utgifter for konsesjons- og tilsynsmyndighetene.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for de økonomiske og administrative konsekvensene til etterretning.