Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at
komiteen i forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:20 (2005-2006),
som omhandlet et representantforslag fra Høyre om endringer
i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter
for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke
barn, tok opp at vilkåret i folketrygdloven § 9-10
om innleggelse i helseinstitusjon for rett til pleiepenger ble oppfattet
som utilstrekkelig fordi utviklingen i behandlingsmetoder går
i retning av mindre bruk av innleggelse, jf. Innst. S. nr. 127 (2005-2006).
Stadig mer medisinsk behandling skjer poliklinisk. Det innebærer
at sykdomstilfeller som før krevde innleggelse nå kan
bli behandlet poliklinisk.
Komiteen støtter derfor at folketrygdloven § 9-10
blir endret slik at ikke bare innleggelse i helseinstitusjon, men
også poliklinisk behandling i sykehus, kan utløse
rett til pleiepenger.
Komiteen viser til at alvorlig sykdom hos nære
pårørende og familiemedlemmer rammer hardt. Komiteen viser
til svar fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon
Hanssen til representanten Kenneth Svendsen (Fremskrittspartiet)
på skriftlig spørsmål nr. 930 (2006-2007)
der dette temaet tas opp.
I svarbrevet skriver statsråden blant annet:
"Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
som skal vurdere strategier og tiltak for å kunne kombinere
yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende nære
pårørende. Arbeidsgruppen ser på behovet
for endringer i arbeidsmiljøloven i forhold til muligheten
til permisjon fra sitt vanlige arbeid. Videre vurderes behovet for økonomisk
kompensasjon i omsorgsperioden, herunder behovet for bedre rettigheter
når en ektefelle blir alvorlig syk. Arbeidsgruppen skal
legge frem sin rapport innen 1. juli i år.
Jeg
vil i lys av arbeidsgruppens vurderinger og forslag komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av saksområdet."
Komiteen viser til statsrådens svar,
og avventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en
vurdering av saksområdet.
Komiteen viser til at Rikstrygdeverket
i mars 2006 gjorde departementet oppmerksom på at Trygderetten
i en beslutning av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn en
fortolking av reglene som ikke var i samsvar med praksis, og etter
Rikstrygdeverkets mening heller ikke med intensjonen bak reglene.
På denne bakgrunn er det behov for å presisere
loven for å unngå tolkinger i strid med intensjonen
med reglene. Intensjonen er å sikre at arbeidsgivere som
gir full lønn i de aktuelle periodene, kan få utbetalt
til seg de ytelsene (foreldrepenger eller sykpenger o.a.) som arbeidstakeren
konkret har krav på etter loven, hensyntatt reglene i § 22-13
om frister for å sette fram krav og annet. Komiteen viser
til at dette er forhold som er nevnt i informasjonen som arbeidsgiverer
får i slike saker.
Komiteen støtter presiseringen.
Komiteen viser til forslag til lovendring i folketrygdloven § 22-3
om "presisering" av forutsetning for refusjon til arbeidsgivere
som har utbetalt lønn under sykdom og annet.
Komiteen understreker at lovens intensjon ikke
gir grunnlag for en tolking der en arbeidstaker risikerer å måtte
betale tilbake til arbeidsgiver sin lønn under fødselspermisjon
selv om vedkommende ikke har fått utbetalt fødselspenger.
Det vises til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007) hvor det heter:
"I mars 2006 gjorde Rikstrygdeverket departementet merksam
på at Trygderetten i ei avgjerd av 13. mai 2005
hadde lagt til grunn ei tolking av reglane som ikkje var i samsvar
med praksis og etter Rikstrygdeverket si meining heller ikkje med
intensjonen bak reglane. I avgjerda går det fram at retten
meiner at arbeidsgivaren har eit sjølvstendig krav, utan
omsyn til når medlemmet setter fram sitt krav. Dette synet
kan knapt reknast for å vere i samsvar med ordlyden i føresegna,
som seier at det arbeidsgivaren kan få utbetalt til seg,
er ytinga til arbeidstakaren. I noko mon kan det gi rom for tvil
at § 22-3 første ledd refererer til den
ytinga som arbeidstakaren «har rett til». Ein
kan eventuelt forstå dette som den ytinga arbeidstakaren
i prinsippet kan få utbetalt dersom kravet blir sett fram
i rett tid. Det er likevel ikkje noko som taler for at arbeidsgivaren
skulle kunne få utbetalt til dømes foreldrepengar
for ein lengre periode enn arbeidstakaren."
Komiteen mener det kan være behov for
presiseringer eller endringer knyttet til utfylling og innsending
av skjemaer som sikrer korrekt utbetaling.
Komiteen ber derfor Regjeringen gå gjennom praksis
og regelverk, og om nødvendig foreta eller foreslå de
endringer som er nødvendige for å sikre at de
som har rettigheter etter dette regelverket faktisk får
de ytelsene de har krav på og at ingen rammes økonomisk
på en uholdbar måte.
Komiteen viser til at ved lovendringen
fra 1. januar 2003 ble det ved en forglemmelse ikke gitt hjemmel
til å forlenge stønadsperioden til forsørgere som
hadde fått forlenget perioden med overgangsstønad
ut skoleåret.
Komiteen viser videre til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007)
hvor det fremkommer at det aldri var meningen at disse stønadsmottakerne
ikke skulle være omfattet av reglene om forlenging i fjerde
ledd andre og tredje punktum. Regelverket har heller ikke vært praktisert
slik til nå.
Komiteen støtter endringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag til endring, og vil samtidig vise til Fremskrittspartiets merknader
og forslag jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), hvor man ønsket å avvikle
den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere,
og mener at det ikke skal være særskilte finansieringsordninger med
bakgrunn i status som enslig forsørger.
Komiteen viser til at lov om kommunale
og fylkeskommunale eldreråd samt lov om råd eller
annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker
med nedsatt funksjonsevne m.m., har ulike regler om oppnevning av
leder og nestleder i rådene. Eldrerådene peker
selv ut leder og nestleder. I råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne oppnevner kommunestyret leder og nestleder. Begge
lovene gir hjemmel til felles råd for eldre og personer
med nedsatt funksjonsevne. Det går ikke klart fram av §§ 4
a og 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd
at det er reglene i lov om råd eller anna representasjonsordning
i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne
m.m. som skal følges ved valg av leder og nestleder til
slike felles råd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at for å hindre eventuell
uklarhet rundt valg av leder og nestleder i slike felles råd,
foreslår Regjeringen derfor at § 10 i lov
om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og
fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. blir
endret slik at det blir presisert i § 4 a og § 8
a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at lederen
og nestlederen for felles råd blir oppnevnt av kommunestyret.
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i eldrerådene er rådet selv som velger
leder og nestleder, og mener det er en klar fordel at det samme
legges til grunn når det gjelder fellesrådene
for eldre personer med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke
støtte Regjeringens forslag til endring i lov om råd
eller andre representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner
for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer vil videre påpeke at
man støtter at begrepet "funksjonshemmet" i loven bli endret
til "nedsatt funksjonsevne".
Komiteen viser til brev vedlagt denne
innstillingen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon
Hanssen til Stortingets presidentskap av 14. mai 2007 angående
utilsiktede feil i folketrygdlovens § 4-11 om
dagpengegrunnlaget og § 4-25 om dagpenger og samordning.
Komiteen mener det er svært viktig at
all lovtekst er korrekt, fullstendig og i tråd med intensjoner bak
lovbestemmelsene og vil derfor rette opp de utilsiktede feilene.
Komiteen viser til at det i Ot.prp. nr. 62 (2004-2005)
Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble foreslått å endre
grunnlaget for dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger,
jf. folketrygdloven kapittel 9, og svangerskapspenger, jf. folketrygdloven
kapittel 14, blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir
beregnet ut fra. Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble § 4-1
andre ledd tredje punktum deretter endret til:
"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger
etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når
rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
Komiteen viser til at det var ved denne siste endringen
at de tre ytelsene som ble tatt inn i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen,
dvs. "omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter
kapittel 9", falt ut.
Komiteen viser til at dette var ikke tilsiktet,
jf. omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig
endring som følge av navneendringen.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"§ 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget
når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
Komiteen viser til at i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002)
Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset
uførestønad) ble det foreslått endringer
i § 4-25. Bestemmelsen gjelder samordning med
reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når
medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra
folketrygden. Endringen ville innebære at den samme regelen
gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad.
Komiteen viser til at det ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse
m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene
for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrenset uførestønad
etter folketrygdloven §§ 4-25 og 4-26,
slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt
i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet.
Komiteen viser til at det ved endringen i 2005 oppstod
en feil som medførte at "tidsbegrenset uførestønad
eller" falt ut av lovteksten.
Komiteen vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
"§ 4-25 første ledd bokstav d skal
lyde:
Komiteen har for øvrig ingen merknader.