I det jeg viser til Ot.prp.nr 56 (2006-2007) Om lov om endringer
i Arbeidsmiljøloven og Allmenngjøringsloven ber
jeg om å få svar på følgende
spørsmål, som jeg mener har stor betydning i forbindelse med
behandlingen av lovsaken i Arbeids- og sosialkomiteen.
1. Er innføring av det nye påseansvaret
vurdert opp mot et alternativ som kombinerer økte bevilgninger
til Arbeidstilsynet og utarbeidelse av en sjekkliste som pålegges
brukt før kontraktsinngåelse, evt. en ordning
tilsvarende det nye finske regelverket (jf. omtale i kap. 4.3.2
i proposisjonen)?
2. Grunnlaget for å gjennomføre stikkprøver
er ment å være kontrakt. Ansvaret for å utføre
stikkprøver er samtidig ment å utføres
nedover i en kontraktskjede. Hvordan stiller påseansvaret
seg der oppdragsgiver ikke selv er direkte kontraktspart? Kan en
oppdragsgiver holdes ansvarlig hvis en underentreprenør
langt nede i kontraktskjeden har uteglemt grunnlaget for å gjennomføre
stikkprøver?
3. Vil Statsråden sørge for at det blir
lovhjemlet selve grunnlaget for å gjennomføre
stikkprøvekontroller i lov/forskrift? Og hvorfor
har ikke Statsråden i tilfelle, på lik linje med
forslaget om innsynsrett for tillitsvalgte, utformet påseansvaret
som en dokumentasjons- og opplysningsplikt for underentreprenøren/leverandøren
overfor oppdragsgiver? Gjennom en slik regulering vil en anta at
også de person- og konkurranserettslige betenkeligheter
bli mindre. Slik forslaget nå er utformet er det en mulighet
for at en underentreprenør gir tilgang på for
mange opplysninger, eksempelvis priskalkyler og driftsmetoder? Hvordan
har Statsråden ment å sikre at så ikke
skjer?
4. Det vises til oppslag i Aftenposten 14.05.2007 hvor
det fremgår at Datatilsynet ikke er forespurt i forbindelse
med forarbeidet med saken. Hva er grunnen til at det ikke er gjort?
Og vil Statsråden dersom Datatilsynet ikke er kontaktet
sørge for at så skjer og at de blir hørt?
5. Hva er Statsrådens syn på kontraktsbestemmelser som
virkemiddel for å håndheve offentligrettslige
bestemmelser? Mener Statsråden at kontraktsbestemmelser
seg til dette formålet?
6. Hva er Statsrådens vurdering av hvor omfattende og
store bruddene skal være før midligholdsbeføyelser
forutsettes brukt? Er det vurdert hvilke misligholdsbeføyelser
(sanksjoner) det kan være aktuelt å bruke?
7. Hva er Statsrådens vurdering av situasjonen
som kan oppstå dersom entreprenøren er uenig med oppdragsgiveren
i valg av sanksjon? Forutsettes virksomheten i tilfelle å gå til
sivilrettslig søksmål? Og hvordan kan muligheten
for erstatningssøksmål påvirke oppdragsiver,
og dennes motivasjon for å iverksette sanksjoner?
8. Hva skal konsekvensene av eventuelle positive funn være?
Er kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser egnet som virkemiddel
for å håndheve offentligrettslige bestemmelser?