Jeg viser til arbeids- og sosialkomiteens brev av 16. mai
2007. Arbeidet med å hindre og avdekke trygdemisbruk er
en prioritert oppgave for Arbeids-og velferdsetaten. Etaten har
særskilte enheter til dette arbeidet, som særlig
skal ta for seg saker der det er mistanke om organisert trygdemisbruk.
Enhetene skal arbeide aktivt for bedre kontrollrutiner, slik at
risikoen for misbruk blir redusert. Et nært samarbeid med
andre etater er viktig.
Etter intensiveringen av trygdemisbruksarbeidet i 2001 er nærmere
3 900 personer meldt for bedrageri av til sammen ca. 450
millioner kroner. I 2006 ble 1 690 personer meldt for trygdemisbruk.
Dette er vel 1 550 personer flere enn i 2000. Sakene gjaldt
bedrageri for minst 188 millioner kroner, mot 20 millioner kroner
i 2000. Økningen i avslørte tilfelle indikerer en
effektivisering av arbeidet, men eventuelt også at misbruket
har økt i omfang.
Tilgangen på opplysninger er vesentlig i forhold til å unngå urettmessige
eller feilaktige utbetalinger. Slik tilgang kan sikres gjennom adgang
til å innhente opplysninger og ved åpning for
at etaten kan motta tips fra andre som sitter inne med kunnskap
av betydning. Systematisk kontroll kan imidlertid bare etableres
gjennom etatens egne hjemler til å kreve informasjon.
Når det gjelder det konkrete lovendringsforslaget i
Dokument nr. 8:87 (2006-2007), innebærer det en adgang
for personer/institusjoner som kjenner til misbruk eller
forhold som kan tyde på misbruk, til å gi opplysninger
av eget tiltak og uten hinder av eventuell taushetsplikt. Et slikt
forslag ble fremmet i Ot.prp. nr. 60 for 2001-2002, men ikke vedtatt
i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 56 for 2001-2002. det ble blant annet
vist til at kretsen som ville kunne gi opplysninger var for omfattende
og at høringen var mangelfull. Forslaget i proposisjonen
omfattet alle som kunne få pålegg om å gi
opplysninger i samband med behandlingen av en sak. En mente også at
forslaget kunne tenkes å skade tilliten mellom de som fikk
adgang til å gi opplysninger av eget tiltak og deres klienter/pasienter.
De betenkeligheter som knytter seg til virkningene av en slik
lovhjemmel, har selvsagt samme gyldighet i dag som da forslaget
opprinnelig ble behandlet i Stortinget. På den andre siden
vil det klart nok kunne bidra til å avsløre trygdemisbruk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider for tiden med
en rekke forslag med sikte på ytterligere effektivisering
av arbeidet mot trygdemisbruk. Et høringsnotat med forslag
til aktuelle lovendringer er under utarbeidelse og det tas sikte
på å sende saken på alminnelig høring.
Arbeidet inkluderer også vurdering av tipsordninger tilsvarende
den ordning som ble foreslått i 2001 og som er tatt opp
igjen i Dok. nr. 8:87 for 2006-2007.
En tipsordning kan tenkes utformet på ulike vis og med
ulikt omfang. Etter min vurdering er det vesentlig at forslag kan
fremmes med bakgrunn i en alminnelig høring, der argumentene
for og mot kommer fram, jf. stortingsbehandlingen av lovforslaget
i 2001. Jeg vil sørge for at forslaget i dokumentet i den form
det har der kommer med i høringsnotatet og blir kommentert
av høringsinstansene.
I den forbindelse gjør jeg oppmerksom på at
Finansnæringens Hovedorganisasjon i brev 6. juli
2006 har foreslått at det etableres en adgang for forsikringsbransjen
mv. til å gi Arbeids- og velferdsetaten informasjon av
eget tiltak, og foreslår samtidig at Arbeids- og velferdsetaten
på samme vilkår får rett til å varsle
finansinstitusjoner mv. om fare for forsikringssvindel.
Det må regnes med at slike institusjoner i særlig
grad vil kunne ha eller få opplysninger som indikerer trygdemisbruk.
Forsikringsselskapene behandler skadesaker som ligger nær
opp til sakene i Arbeids- og velferdsetaten, og ofte vil det versere
sak på grunnlag av de samme forhold både i etaten
og i forsikringsselskapet. Også dette forslaget vil bli
vurdert i tilknytning til høringsnotatet.