I dag vert petroleumsskatt (terminskatt) betalt inn to gonger
i året. Innbetalingane er no særs store, og dei var på om lag 94
mrd. kroner i oktober 2007, og omlag 96 mrd. kroner i april 2008.
Betaling av skatt trekkjer inn likviditet frå det norske banksystemet. Dei
høge innbetalingane av petroleumsskatt fører til at banksystemet
må få tilført likviditet frå Noregs Bank dei første to til tre månadene
etter forfall av petroleumsskatten. Banksystemet bør ha eit visst
overskot av likviditet (det vil seie at dei samla sett bør ha netto
innskot i Noregs Bank) for at rentesetjinga til Noregs Bank skal
få gjennomslag i rentemarknaden. Noregs Bank tilfører likviditet
gjennom såkalla sikra F-lån. Når behovet for tilførsel av likviditet
er så stort som ved betaling av petroleumsskatten, har Noregs Bank
problem med å vite kor store F-lån banken bør gje. Dette kan skape
uvisse i marknaden. Særleg utanlandske bankar ser på uvissa som
stor, i og med at dei ikkje kan ta opp lån i Noregs Bank. Difor
har det vore ein tendens til at pengemarknadsrentene har gått opp
rundt forfall for terminskatten.
For å vere sikre på å kunne gjere opp for seg også i fall noko
uventa skjer, ønskjer gjerne bankane å ha meir likviditet enn dei
normalt treng til betalingsoppgjera. Difor tek bankane opp dagslån
i tillegg til F-låna frå Noregs Bank. I slike tilfelle fungerer
lånemarknaden mellom bankane mindre godt. Då er det vanskeleg for
Noregs Bank å sjå kor store ekstraordinære tilførslar som er naudsynte
for at ein skal unngå store utslag i rentene i marknaden.
Sidan i fjor sommar har uroa i finansmarknadane både internasjonalt
og i Noreg forsterka uvissa som storleiken på petroleumsskattane
er opphav til. Departementet ønskjer å unngå at skattesystemet har
slike uheldige utslag.
På denne bakgrunn foreslår departementet å auke talet på betalingsterminar
frå to til seks terminar, med forfall jamt fordelt utover året.
Forfall for terminane vert 1. august, 1. oktober og 1. desember
i inntektsåret, og 1. februar, 1. april og 1. juni i det etterfølgjande
året. Ordninga er meint å vere tilnærma lik gjeldande ordning, berre
med ein auke av talet på innbetalingar. Beløpet som vert betalt
inn skal vere likt for dei tre første terminane, og også likt, men
eventuelt på eit anna nivå, for dei tre siste terminane. Dette inneber
at det berre er mogleg å endre storleiken på utskriven terminskatt
før fjerde termin med verknad for dei tre siste terminane. Skattytar
kan ved forfall for andre termin med verknad for dei tre første
terminane (og ved femte termin med verknad for dei tre siste terminane),
betale inn tillegg til terminskatten dersom terminskatten er venta
å bli høgre enn utlikna terminskatt. Departementet meiner ei slik
avgrensing sikrar ei enkel handtering av utrekning av renter.
På denne bakgrunn foreslår ikkje departementet ei tilpassing
av ordninga i tråd med utsegna frå OLF. I tillegg vert endringa
av betalingsordninga tilnærma provenynøytral.
Departementet kjem også til å endre dei utfyllande føresegnene
til lova for å samordne dei med endringane i betalingsordninga.
Dette gjeld særleg reglane om rentebetaling. Vidare vil departementet
gjere naudsynte tilpassingar i skattebetalingslova 2005 § 10-22,
som er venta å gjelde frå 2009.
Departementet viser til forslag til endring av petroleumsskattelova
§ 7.
I pkt. 5.5 i proposisjonen er det gjort greie for dei økonomiske
og administrative følgjene av forslaget. Det vert vist til proposisjonen.
Departementet foreslår at endringane skal gjelde for terminskatt
for inntektsåret 2008 og seinare år. Siste innbetalinga etter dei
gamle reglane var då 1. april 2008, og første innbetaling etter
dei nye reglane vert 1. august 2008.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa om endringar i petroleumsskattelova § 7.