Til Odelstinget
Departementet foreslår i proposisjonen å endre bestemmelsene
i opplæringsloven om skolefaget kristendom, religions- og livssynsorientering
(KRL), som ledd i en videre oppfølging av dommen i Den europeiske
menneskerettsdomstolen (EMD) 29. juni 2007 mot den norske staten.
Departementets forslag innebærer at undervisningen i faget skal
gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner, livssyn
og etikk på en kvalitativt likeverdig måte og bidra til forståelse
og respekt for ulike oppfatninger. Fagets navn foreslås endret
i tråd med dette. Kristendommen skal fortsatt utgjøre den kvantitativt
største delen av lærestoffet. Ulike religioner og syn skal i samsvar
med menneskerettighetene presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk
måte.
Departementet viser til tidligere behandling av dette skolefaget,
jf. Innst. S. nr. 103 (1995–1996), Innst. S. nr. 240 (2000–2001)
og Innst. O. nr. 104 (2004–2005). Faget ble trinnvis innført i grunnskolen som
obligatorisk fag fra skoleåret 1997/98 og framover, og det har siden
vært gjort flere endringer. Fritaksreglene ble endret med virkning
fra høsten 2001. Innholdet i faget ble forenklet med virkning fra
skoleåret 2002/03 og navnet samtidig endret. Uttalelsen fra Menneskerettskomiteen
i FN 3. november 2004 ble fulgt opp med nye lovendringer og ny læreplan fra
høsten 2005. Det ble da innført fritak fra de delene av undervisningen
i alle fag og aktiviteter som den enkelte ut fra egen religion eller
eget livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning
til et annet livssyn, eller som støtende eller krenkende. Loven
gir imidlertid ikke adgang til fritak fra kunnskap om de ulike emnene
i læreplanen.
Når det gjelder fritaksreglene, viser departementet til at de
siste endringene i 2005 imøtekommer mye av kritikken fra EMD. Foreldre
trenger ikke lenger søke om fritak fra faget. Det er tilstrekkelig
å gi en melding, og denne trenger ikke grunngis. Kravet om årlig
informasjon om reglene for fritak er tatt inn i loven. Men dommen
peker på at for å kunne melde fritak må foreldrene ha god nok kunnskap
om innholdet i opplæringen.
Departementet foreslår derfor en presisering i loven om at skolen
skal gi god informasjon om innholdet i opplæringen. Dette forslaget
er utformet som en generell bestemmelse (§ 2-3 a), og gjelder slik
for alle fag og aktiviteter i grunnopplæringen. Denne delen av opplæringsloven
gjelder også skoler godkjent etter privatskoleloven.
Departementet mener at et eventuelt fullt fritak fra faget ikke
ville gi et samlende skolefag, der elevene så langt som mulig deltar
i felles undervisning, og som bidrar vesentlig til det felles kunnskaps-,
kultur- og verdigrunnlaget samfunnet bygger på, med innslag fra
ulike kulturer, religioner og livssyn. Departementet viser til at
dommen ikke gir grunnlag for å foreslå fullt fritak. Domstolen har
også klargjort at menneskerettighetene ikke gir foreldrene anledning til
å motsette seg at de aktuelle emnene finnes på læreplanen.
Departementet mener at navnet på faget, kristendoms-, religions-
og livssynskunnskap (KRL), kan oppleves som at kristendommen har
forrang, og foreslår i stedet religion, livssyn og etikk (RLE).
Departementet mener dette gir et viktig signal om kvalitativt likeverd
og bidrar til nødvendig helhet i endringene. Det vil også samsvare
bedre med betegnelsen på faget i videregående opplæring. § 2-3 og
§ 2-4 foreslås endret i samsvar med dette.
Når det gjelder § 2-4 om undervisningen i faget, viser departementet
til at uttalelsen fra FN-komiteen førte til at man i 2005 – for
å få en mer kvalitativt likeverdig behandling av religioner og livssyn
– bl.a. fjernet henvisningen til formålsparagrafen for grunnskolen
og endret "evangelisk-luthersk tru" til "evangelisk-luthersk kristendomsforståing".
Dagens bestemmelse har dermed denne ordlyden:
"§ 2-4. Undervisninga i faget kristendoms-, religions-
og livssynskunnskap
Undervisninga i kristendoms-,
religions- og livssynskunnskap skal
gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv
gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing
og ulike kristne kyrkjesamfunn
gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn
gi kjennskap til etiske og filosofiske emne
fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske
verdiar
fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske
med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Kristendoms-,
religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt
skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Den
som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap,
skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn
ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast
til grunn for undervisninga i dei ulike emna."
Departementet går i proposisjonen inn for å endre denne paragrafen
slik at det ikke skal være tvil om at faget er i samsvar med menneskerettighetene.
Departementet viser til at EMD i sin kritikk av bestemmelsene om
KRL etter en samlet vurdering fastslår at det er kvalitative forskjeller
mellom kristendomskunnskap og de andre elementene i faget. Det er
helheten av formålet med opplæringen, opplæringsloven § 2-4 og de
andre rammene om faget som gir denne konklusjonen. Hva angår formålsparagrafen,
vises til forslaget i Ot.prp. nr. 46 (2007–2008).
Departementet foreslår at det fortsatt skal være en egen bestemmelse
i § 2-4 som fastsetter innholdet i faget. Departementet begrunner
dette med behovet for å sikre at faget er i samsvar med menneskerettighetene,
og at det ikke oppstår kvalitative forskjeller mellom de ulike delene
av faget. Strekpunktene 1–5 ovenfor, som regulerer innholdet i faget
i dag, er tatt ut i lovforslaget. Departementet legger til grunn
at læreplanen skal ha mer stoff om kristendommen enn om andre religioner
og livssyn, uten at det er kvalitative forskjeller som grunngis
med det kristendommen har hatt å si i Norge, historisk og som kulturarv.
Departementet foreslår videre at kriteriene "objektivt, kritisk
og pluralistisk" fra dommen i EMD tas inn i § 2-4 for å sikre at
faget er i samsvar med menneskerettene. Formuleringen "ut frå deira
eigenart" i nåværende lov foreslås i samme hensikt tatt ut.
Departementets foreslår følgende nye formulering av § 2-4:
"§ 2-4 Undervisninga i faget religion,
livssyn og etikk
Religion,
livssyn og etikk er eit ordinært
skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget
skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga
i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen,
andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen
har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal
bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske
med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk,
skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv,
kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa
skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna."
Departementet regner med små økonomiske og administrative konsekvenser
av forslagene i proposisjonen. Det tas sikte på at lovendringene
trer i kraft 1. august 2008.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Unn Therese O. Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen,
Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen
og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa
Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Alvhild Hedstein,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at kristendomskunnskap med
religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført trinnvis i grunnskolen
som obligatorisk fag fra skolestart 1997–1998. Stortinget la til
grunn ved innføringen at KRL-faget skulle være et ordinært skolefag
på linje med de andre fagene i skolen. Faget skal være åpent, medvirke
til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser
og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål.
Formålet var å få til et samlende skolefag der elevene så langt
som mulig deltar i en felles undervisning. Dette er med på å gi
et vesentlig bidrag til det felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlaget
samfunnet bygger på, med innslag fra ulike kulturer, religioner
og livssyn. Undervisningen skal gjennomføres med respekt for livssynsbakgrunnen
til elevene, stimulere til allsidig danning og være med på å skape
felles kulturelle referanserammer.
Komiteen viser til at det ble vedtatt,
blant annet på grunnlag av to uavhengige evalueringer av KRL-faget,
å gjennomføre en omfattende revisjon av læreplanen og fritaksordningen.
St.meld. nr. 32 (2000–2001) og Innst. S. nr. 240 (2000–2001) gav grunnlaget
for revisjonsarbeidet. Reglene for fritak ble endret med virkning
fra oktober 2001, og innholdet i selve faget ble forenklet med virkning
fra skoleåret 2002/2003. Navnet på faget ble endret til kristendoms-,
religions- og livssynskunnskap.
Komiteen viser til at en gruppe foreldre, sammen
med Human-Etisk Forbund (HEF), har ført rettssaker mot staten på
grunn av fritaksordningen. Staten fikk medhold i norske domstoler,
mens foreldrene og HEF fikk medhold i FNs menneskerettighetskomité
og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Komiteen viser til at det etter uttalelsen
i FNs menneskerettighetskomité i 2005 ble gjort nødvendige endringer
i lovbestemmelsen for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
(henvisningen til formålsparagrafen ble tatt ut av opplæringsloven
§ 2-4), i reglene for fritak og i læreplanen, for å komme uttalelsen
fra komiteen i møte. Endringene ble fastsatt av Stortinget, jf.
Innst. O. nr. 104 (2004–2005), og ny læreplan ble fastsatt av departementet
og gjort gjeldende fra 15. august 2005.
Komiteen har merket seg at EMD i
dom av 29. juni 2007 har funnet at KRL-faget, slik det var etter
ordningen av 1997, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til foreldrenes
religiøse og filosofiske overbevisning. Domstolen har vurdert faget
slik det var fastsatt i læreplanen av 1997, og det rettslige rammeverket
rundt faget slik det fremkom i formålsbestemmelsen for grunnopplæringen
og lovbestemmelsen om faget og fritaksordningen, jf. opplæringsloven
§§ 1-2 og 2-4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at lovforslaget er en nødvendig oppfølging av dommen i
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) av 29. juni 2007. Flertallet viser til at EMD har konkludert med
at læreplanen i faget og de juridiske rammene for faget fortsatt
krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), dette
til tross for de justeringer som er gjort i KRL-faget de senere
år som følge av kritikken fra FNs menneskerettighetskomité. EMD
har i dommen påvist kvalitative forskjeller mellom elementene om
kristendommen og de andre elementene i faget i strid med EMK Artikkel
2 i Protokoll 1.
Flertallet mener de foreslåtte endringene
vil gi faget større legitimitet. Endringene vil dermed, etter flertallets mening, gjøre faget mer robust
og sikre en oppslutning som bevarer fagets stilling som et samlende
fellesfag i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener departementet
går mye lengre i sine endringsforslag enn det dommen fra EMD gir
saklig grunnlag for. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at EMD har vurdert faget i innkjøringsperioden fra
1997 til 2001, og det er etter den tid, med bred politisk tilslutning,
gjennomført nødvendige endringer både når det gjelder fritaksordningen
og læreplanen. Læreplanen ble revidert senest i 2005, ikke minst
for å sikre de nødvendige menneskerettslige hensyn. Disse medlemmer mener derfor det ikke
er behov for å gjøre like store endringer i KRL-faget som departementet
foreslår.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det i vår tid mer enn noen gang er viktig å kunne samle alle
elever i et felles fag som gir kunnskap og et felles kulturelt referansegrunnlag,
og som bidrar til respekt mellom ulike livssyn i tillegg til nødvendig kunnskap
om den norske kristne og humanistiske arven. KRL-faget er avgjørende
i skolen for å få dette til. Det er viktig å kjenne seg selv og
sin egen kulturarv for å forstå andre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser det slik at Regjeringens
endringsforslag bidrar til å undergrave et felles fag om alle religioner og
livssyn, og det vil være et nederlag om vi ikke greide å skape et
felles, samlende religions- og livssynsfag i 2008.
Disse medlemmer konstaterer at KRL-faget gjennom
Regjeringens forslag vil bli sterkt teoretisert. Dette kommer til
uttrykk ved at for eksempel kirkerommet ikke lenger skal utforskes,
men beskrives. Videre er det en større vektlegging av religionens
historiske betydning enn av den betydningen den har for enkeltmennesker
og samfunnet i dag.
Disse medlemmer mener behandlingen
av KRL-faget må sees i sammenheng med behandlingen av formålsparagrafen.
Tolkningen av formålsparagrafen har vært viktig for forståelsen
av KRL-faget. Det er for disse medlemmer avgjørende
å beholde en klar henvisning til kristne og humanistiske verdier
i formålsparagrafen. Disse medlemmer mener
at en tydelig verdiforankret skole som gjenspeiler nasjonens og
kristendommens sammenvevde historie vil bygge identitet og gi ståsted
i møte med nye kulturer og tradisjoner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Venstres standpunkt vedrørende ny formålsparagraf
for skolen slik dette fremkommer av Venstres stortingsvalgsprogram
2005-2009:
"Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske
verdier og tradisjon. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal på denne
bakgrunn være forankret i grunnleggende verdier som individets ukrenkelighet,
nestekjærlighet, likeverd, toleranse og respekt for loven og gi
forståelse og innsikt i ulike kulturer, religioner og livssyn. Den
offentlige skolen er et samlingssted for alle elever uavhengig av
tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Undervisningen skal fremme de
universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre
vil endre grunnskolens formålsparagraf i tråd med disse forutsetningene,
og på bakgrunn av målsetningen om et skille mellom kirke og stat."
Dette medlem viser til følgende programformulering
i Venstres stortingsvalgprogram 2005–2009:
"I de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet
seg til, er foreldrenes rett til selv å bestemme over sine barns
opplæring til tro ufravikelig. Uten fritaksrett er KRL-faget i strid
med menneskerettighetene. På denne bakgrunn bør dagens KRL-fag omgjøres
til et felles livssyn-, etikk-, og verdifag (LEV) som gir kunnskap
om og innsikt i kristendommen og andre religioner, og en innføring
i etiske prinsipper og verdier. Dåps-, tros- og livssynsopplæring
bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynsamfunn. Barna
må ikke ha fritak fra kunnskap, men fra forkynning. Venstre vil
understreke at livssynsnøytralitet ikke er det samme som verdinøytralitet."
Dette medlem merker seg videre at
sentrale elementer i forslaget om ny § 2-4 i opplæringsloven har
beveget seg noe i forhold til forslaget som var på høring vinteren
2007–2008. Dette medlem er tilfreds
med at kristendommen og hva kristendommen har å si som kulturarv,
er nevnt eksplisitt i forslaget til ny § 2-4, samt at proposisjonen
fastslår at det i læreplanen skal framgå at kunnskap om kristendommen
skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet i faget.
På bakgrunn av sistnevnte legger dette medlem til
grunn at dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen
av de ulike emnene i faget, fortsetter. Det innebærer like mange
kompetansemål i kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen
for 2005, og vil kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.
Dette medlem mener for øvrig at forslagene om
endringer i faget fortsatt ivaretar både religionens historiske
betydning og den betydningen den har for enkeltmennesker og samfunnet
i dag.
Komiteen viser til at
departementet foreslår å presisere kravet om at foreldrene skal
få god informasjon om innholdet i opplæringen ved å føye til "og innhaldet
i opplæringa" i opplæringslovens § 2-3 a fjerde ledd. Komiteen mener dette er en fornuftig endring
som vil kunne gi større trygghet for foreldrene.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til at de kriteriene
som KRL-faget er dømt ut fra, gjelder for all obligatorisk undervisning
som staten påtar seg, det vil si for alle skolefagene. Komiteen viser til at det allerede eksisterer
en generell fritaksparagraf (§ 2-3 a). I denne paragrafen er det
naturlig å tydeliggjøre de kravene menneskerettighetene stiller
til staten når det gjelder alle fag. Det kan sikres ved et tillegg
til § 2-3 a, som da blir første ledd. Komiteen mener
at ved å omtale både foreldrerett og rett til likeverdig opplæring
får en i sak også gitt en begrunnelse for at § 2-3 a sikrer fritak
fra deler av undervisningen ved den enkelte skole, men ikke gir
fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag til nytt første ledd:
"§ 2-3 a nytt første ledd skal lyde:
§ 2-3 a Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa:
Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse
og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring."
Komiteen mener en gjennom et ledd
som dette formulerer det positive grunnlaget for den generelle regelen
om fritak, og som gjelder for all obligatorisk undervisning.
Komiteen viser til at
dommen i EMD ikke eksplisitt sier noe om at navnet i faget må endres. Komiteen har merket seg at departementet
foreslår å endre fagets navn til religion, livssyn og etikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det faktiske innholdet og rammene for faget er av større betydning enn
navnet på faget. Flertallet viser til
at den foreslåtte navneendringen vil gi et bedre samsvar gjennom
utdanningsløpet. Slikt sett vil navneendringen, etter flertallets mening, både oppfylle en
praktisk funksjon samtidig som navnet ikke vil gi inntrykk av at
én religion har forrang framfor de øvrige religioner og livssyn. Flertallet har i denne forbindelse merket
seg høringsuttalelsen fra Bispemøtet som ikke anser fagets navn
for å være et stort og avgjørende spørsmål og gir med det sin støtte
til navneendringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er
et krav i dommen fra EMD å endre navnet på faget. Disse
medlemmer mener dagens navn beskriver faget på en god måte
og ser ingen grunn til å endre dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
formuleringen i Venstres gjeldende stortingsvalgprogram – gjengitt
ovenfor – hvor det fremkommer at Venstre ønsker at dagens KRL-fag
skal omgjøres til et felles livssyn-, etikk- og verdifag (LEV).
Sett i forhold til dette er det foreslåtte navnet – religion, livssyn
og etikk – i tråd med Venstres syn. Dette medlem vil
understreke at det faktiske innholdet og rammene for faget er av
større betydning enn navnet på faget, jf. dette
medlems forslag til ny § 2-4 og merknader i forbindelse med
fagplanen.
Komiteen har merket seg
at departementet foreslår å endre § 2-4 gjennom å erstatte strekpunktene
1–5, som regulerte innholdet i faget, med et nytt andre ledd. Komiteen viser til at departementet i høringsforslaget
foreslo å fjerne innholdsbestemmelsen i paragrafen. Komiteen er enig i at § 2-4 fremdeles
bør ha med en omtale av innhold og mål for faget, for å sikre at
det er Stortinget som gir de overordnede retningslinjene for hvordan
det skal utformes. Komiteen mener videre
at det av loven bør framgå at alle elever bør ha kjennskap både
til kristen tro og tradisjon og til andre religioner og livssyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at høringsbrevet inneholdt forslag om å ta ut strekpunktene
i gjeldende lovparagraf som beskriver selve innholdet i faget og
flytte disse over til selve læreplanen. Flertallet er
kjent med at ordlyden i disse strekpunktene i § 2-4 første ledd
er sentrale i kritikken av faget i EMDs vurderinger som ligger til
grunn for dommen.
Flertallet viser til proposisjonen
og har merket seg at Regjeringen med dette foreslår en vesentlig endring
fra høringsbrevet ved å foreslå å beholde et eget ledd i § 2-4 som
beskriver innholdet i faget. Flertallet mener
dette reflekterer kristendommens særskilte posisjon i Norge, samtidig
som formuleringen sikrer at faget er i samsvar med menneskerettighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens strekpunkter
i gjeldende § 2-4 sammen med fagplaner og navn er ment å skulle
angi en kvantitativ fordeling av fagets hovedområder. Disse medlemmer viser til at dommen legger
til grunn at religionene og livssynene må presenteres som kvalitativt
likeverdige. Det er adgang til å gi opplæring i tråd med læreplanens
ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Disse medlemmer vil understreke at skillet
i dagens lovbestemmelse mellom kjennskap og grundig kjennskap må
forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at
opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at
det skal fremme samme respekt og forståelse for alle religioner
og livssyn. Disse medlemmer viser til
at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig" kan forstås som
en kvalitativ betegnelse. Disse medlemmer mener
derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig" i strekpunkt
1 og 2, også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i dommen.
Disse medlemmer mener det også ut
fra historie og kultur bør framgå av loven at kjennskap til kristendommen
bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden i faget. Det
vil også være naturlig å utvide kompetansemålene i henhold til dette.
Det femte og sjette punktet handler mer om formålet enn om innholdet
og kan derfor slås sammen og skilles ut som eget ledd.
Disse medlemmer viser til at forslaget
til fjerde ledd i § 2-4 tar inn begrepene "objektiv, kritisk og
pluralistisk". Disse begrepene er brukt i EMD-dommen. Disse medlemmer mener likevel det er
grunn til å lytte til de høringsinstansene som problematiserer disse
begrepene som uklare. Disse medlemmer viser
til at en "objektiv, kritisk og pluralistisk" undervisning kan stå
i motsetning til det å presentere ulike religioner og livssyn ut
fra sin egenart. Det kan også diskuteres hva som ligger i disse
begrepene når det gjelder faglige spørsmål innenfor religion, livssyn
og etikk. For eksempel kan en stille spørsmål ved om "kritisk" skal
bety religionskritisk. Disse medlemmer antar
at dette ikke er meningen, men at spørsmålet blir stilt, viser at
ordbruken kan føre til mistolkninger. Disse
medlemmer foreslår å endre ordene i paragrafen til "på ein
fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart".
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livsynskunnskap
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært
skolefag som normalt skal samle alle elevar.
Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
skal
gi kjennskap til Bibelen og kristendommen
som kulturarv
gi kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing
og ulike kristne kyrkjesamfunn
gi kjennskap til andre verdsreligionar og sekulære livssyn
gi kjennskap til etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
skal fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar
og fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske
med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
skal presentere ulike religionar og livssyn på ein fagleg og sakleg
måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal
leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande."
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det burde vært tydeliggjort i § 2-4 at undervisningen i faget skal
presentere ulike verdensreligioner og livssyn slik at hver religion
og hvert livssyn blir fremstilt ut fra deres egenart.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk
Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt
skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap
til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til
kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske
emne.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing,
respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av
trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike
verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk
måte, og slik at kvar religion og kvart livssyn vert framstilt på
ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske
prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike
emna."
Komiteen viser til at
dommen i EMD uttrykker at det er problematisk å gi én religion kvalitativ forrang,
men at det på bakgrunn av landets historie og tradisjon fortsatt
vil være mulig med en kvantitativ forrang for kristendommen innenfor
rammen av menneskerettighetene. Komiteen viser
til at fagplanen i dag fastslår at innholdet knyttet til de fastsatte
kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 prosent av
timetallet til hovedområdet kristendom. Komiteen har
merket seg at departementet vil fjerne denne prosentvise fordelingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og understreker at avviklingen av den prosentvise fordelingen
av hovedemnene i faget ikke innebærer en forskyvning av kompetansemålene.
Flertallet viser til proposisjonen
der det framholdes at det i læreplanen i faget skal framgå at kunnskap
om kristendommen fortsatt skal ha den kvantitativt største delen
av lærestoffet. Flertallet legger til
grunn at dette innebærer rom for lokale variasjoner i den faktiske
fordelinga mellom hovedemnene i undervisningen for å oppnå kompetansemålene.
Flertallet vil understreke at en
fortsatt lovfesting, formuleringene i ny § 2-4, samt læreplanmålene innebærer
at kristendommens plass i det nåværende KRL-faget sikres videreført
i det nye RLE-faget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det
i dommen gis uttrykk for at faget gir kristendom en kvalitativ forrang
gjennom bruk av begreper i loven som "grundig kjennskap til Bibelen
…", mens det for andre religioner og livssyn brukes begreper som
"kjennskap til …". Disse medlemmer viser
igjen til at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig"
kan forstås som en kvalitativ betegnelse. Disse
medlemmer mener derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig"
i strekpunkt 1 og 2 også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i
dommen. Domstolen har imidlertid ingen problemer med at kristendom
gis en kvantitativ forrang gjennom at kristendom tildeles den største plassen
i faget. Tvert imot peker domstolen på at det er naturlig for et
land som Norge.
Disse medlemmer mener at det fortsatt
må være anledning til å skyve på kompetansemål fra 1. til 4. trinn
når pedagogiske hensyn og lokale forhold tilsier dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens forslag
til endring i § 2-3 a og disse partiers forslag til § 2-4 vil få
konsekvenser også for forslaget til ny fagplan som har vært sendt
ut på høring. Blant annet må forutsetningen om at kjennskap til
kristendommen bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden
i faget gjenspeiles. På bakgrunn av dette vil det også være naturlig
med en gjennomgang og en utvidelse av kompetansemålene på dette
hovedområdet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at proposisjonen fastslår at det i læreplanen skal fremgå at kunnskap
om kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette medlem legger til grunn at dagens
praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de ulike emnene
i faget fortsetter. Det innebærer like mange kompetansemål i kristendom
i læreplanen for 2008 som i læreplanen for 2005, og vil kreve like
mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livsynskunnskap
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært
skolefag som normalt skal samle alle elevar.
Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
skal
gi kjennskap til Bibelen og kristendommen
som kulturarv
gi kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing
og ulike kristne kyrkjesamfunn
gi kjennskap til andre verdsreligionar og sekulære livssyn
gi kjennskap til etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i kristendoms-, religions og livssynskunnskap skal
fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar
og fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske
med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
skal presentere ulike religionar og livssyn på ein fagleg og sakleg
måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal
leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk
Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt
skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap
til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til
kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske
emne.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing,
respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av
trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike
verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk
måte, og slik at kvar religion og kvart livssyn vert framstilt på
ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske
prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike
emna.
I komiteens tilråding til lovvedtak står hele komiteen bak sitt
forslag til nytt første ledd i § 2-3 a, samt den foreslåtte tilføyelsen
i paragrafens fjerde ledd. Forslaget til endring av § 2-3 (navnet
på faget) støttes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre.
Forslaget til § 2-4 støttes av regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til
å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i opplæringslova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-3 første ledd skal lyde:
Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn
og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving,
kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk
og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan
brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring
og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor
skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet
gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.
§ 2-3a første ledd skal lyde:
Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine
religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig
opplæring.
Nåværende første til tredje ledd blir andre til fjerde
ledd. Fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til
elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet
i opplæringa.
Nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn
og etikk
Religion, livssyn og etikk er eit ordinært
skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget
skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal
gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn,
kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til
etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal
bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske
med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike
verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk
måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til
grunn for undervisninga i dei ulike emna.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 5. juni 2008
Ine Marie Eriksen Søreide |
Dagrun Eriksen |
leder |
ordfører |