Hovedinnholdet i og bakgrunnen for proposisjonene

Komiteen understreker at lovforslaget tar sikte på å gjøre det enklere å hindre og avsløre trygdemisbruk.

Komiteen viser til at Odelstinget i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 82 (2007–2008) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) mv., vedtok endringer i flere av de samme bestemmelsene som ligger til behandling i denne proposisjonen.

Komiteen viser til at dette er bakgrunnen for at Ot.prp. nr. 21 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven ble fremmet.

Komiteen viser også til at Ot.prp. nr. 21 (2008–2009) er behandlet i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at høringsrunden har bidratt til en grundig vurdering, og at lovforslagene bygger på en god avveining av behov for kontroll og effektivitet opp mot hensynet til personvern og rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har behov for å understreke at man synes det er svært uheldig at arbeids- og sosialkomiteen ikke ble gjort kjent med forholdet mellom Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 82 (2007–2008) før på kvelden den 8. desember 2008. Spesielt uheldig var dette med tanke på at komiteen skulle avgi sin innstilling til Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) den 11. desember 2008.

Disse medlemmer vil vise til at Ot.prp. nr. 82 (2007–2008) ble oversendt fra Regjeringen den 26. september 2008, og mener derfor at Regjeringen hadde god tid til å gjøre forholdet mellom disse to nevnte lover kjent for Stortinget på et langt tidligere tidspunkt.

Tilbakekreving av feilutbetalinger

Tilbakekreving av feilutbetalinger – lov om folketrygd § 22-15

Komiteen har merket seg at endringene i § 22-15 første ledd innebærer en endring av lovteksten fra:

"Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redeligheten og god tro, kan beløpet kreves tilbake"

til

"En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten har foretatt til noen som ikke har krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, registrerer at forslaget ikke innebærer noen vesentlige endringer i forhold til gjeldende rett når det gjelder grunnlaget for tilbakekreving, men at den lite brukte formuleringen "i strid med redelighet og god tro" utgår da denne kunne virke unødvendig støtende. Flertallet registrerer videre at forslaget innebærer at det gis klarere regler for innkreving av feilaktig utbetaling også fra den som opptrådte på vegne av mottakeren, noe som vil lette innkrevingen av slike feilutbetalinger.

Flertallet viser til at ordlyden i § 22-15 første ledd andre og tredje punktum ikke medfører noen endring når det gjelder "skyldkravet".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at det bør være mulig å kreve tilbakebetaling av urettmessig utbetalt beløp også når mindre alvorlige forhold er årsaken til feilutbetalingen.

Disse medlemmer vil påpeke at ordlyden "forsto" eller "burde ha forstått" vil kunne dekke et betydelig videre felt og gi grunnlag for krav om tilbakebetaling også i de tilfellene der man åpenbart må ha forstått at det foreligger en feil, men velger å unnlate å gjøre oppmerksom på dette.

Disse medlemmer vil videre påpeke at forslag til ny lovtekst innebærer en innskjerpelse av dagens lovtekst, og støtter dette.

Komiteen støtter forslaget til endring i § 22-15 første ledd.

Komiteen viser til at endringene i § 22-15 andre ledd slår fast som prinsipielt grunnlag at tilbakekreving skal skje fra den som har mottatt utbetalingen. Videre slås det fast at krav som ikke kan dekkes hos mottakeren kan rettes mot en representant som har vært uaktsom.

Komiteen viser til at det tas inn en bestemmelse om at krav skal kunne rettes mot arbeidsgiver i tilfeller der arbeidsgiver har forskuttert sykepenger og får refusjon fra folketrygden uten at vilkårene for sykepenger var oppfylte. Dette gjelder bare dersom arbeidsgiver har vært uaktsom. Dersom arbeidsgiver har vært i aktsom god tro, og grunnlaget for tilbakekreving etter første ledd i § 22-15 ikke er oppfylt, kan kravet rettes mot arbeidstaker som har vært uaktsom, selv om vedkommende ikke har fått noen feilutbetaling fra trygden.

Komiteen vil påpeke at med en slik endring (presisering) i loven vil arbeidsgiver kunne bli ansvarlig både for forskuddsutbetalt sykelønn og tilbakebetaling til NAV dersom uaktsomhet har ført til feilutbetaling fra NAV til arbeidsgiver.

Komiteen anser at også arbeidsgiver må ha et ansvar for at krav om sykepengerefusjon er basert på korrekt informasjon.

Komiteen støtter forslaget til endring i § 22-15 andre ledd.

Komiteen viser til endring i § 22-15 femte ledd hvor man fjerner adgangen til ikke å gjøre fradrag for merskatt som følge av feilutbetaling fra NAV.

Komiteen viser til at femte ledd i dagens lov lyder som følger:

"Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet som kreves tilbakebetalt reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at feilutbetaling som kreves tilbakebetalt etter § 22-15 er utløst av uaktsomhet eller forsett hos mottaker, inkludert den del av utbetalingen som er sendt Skatteetaten. Flertallet viser til at dagens regler om å ta hensyn til merskatt på grunn av feilutbetaling når tilbakebetalingsbeløpet fastsettes kompliserer behandlingen av disse sakene. Flertallet viser videre til at reglene åpner for at det blir tatt rimelig hensyn ved fastsetting av tilbakebetalingsbeløpet. Flertallet peker også på at Arbeids- og velferdsetaten må legge til rette for at stønadstakeren kan gå til Skatteetaten og få revidert skatteoppgjør når det er grunnlag for det.

Flertallet støtter forslaget til endring i § 22-15 femte ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den foreslåtte endringen i § 22-15 femte ledd vil føre til at NAV kan kreve tilbake hele den feilutbetalte ytelsen inkludert det beløp som er trukket i skatt. Deretter må mottakeren selv sørge for refusjon for skattebeløpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at mange av høringsinstansene er kritiske til dette forslaget, blant annet Den Norske Advokatforening, Juss-buss og LO. De anser det for uheldig at det kreves tilbakebetalt et beløp fra mottakeren som er høyere enn det han/hun faktisk har mottatt.

Disse medlemmer har også merket seg at Advokatforeningen mener det må være enkelt å fortsette med fradraget for merskatten.

Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene og vil gå imot den foreslåtte endringen i § 22-15 femte ledd.

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 21 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven, og støtter forslaget til endring i § 22-15 sjuende ledd.

Tilbakekreving ved avtale om direkte oppgjør – lov om folketrygd ny § 22-15 a

Komiteen viser til at ny § 22-15 a gjelder innføring av en mulighet til å kreve tilbakebetalt feilutbetalt refusjon for takster fra helsepersonell som har avtale med trygden om refusjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter en regel om tilbakekreving som i utgangspunktet er objektiv, men slik at det likevel ikke kreves tilbakebetaling av godtgjørelse for unødvendig behandling eller feil takstbruk når en behandler har vært i aktsom god tro.

Når det gjelder dobbeltregninger, skal feilutbetalingen uansett kreves tilbake.

Flertallet viser til at det også kan kreves delvis tilbakebetaling. Flertallet ser at lovregulering vil begrense avtalefriheten og støtter forslaget til ny § 22-15 a.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at de fleste høringsinstansene støtter forslaget fra departementet. Norsk Manuellterapeutforening mener at forslaget kan gå utover rettssikkerheten til behandlerne fordi vedtakene om tilbakebetaling skal ha tvangsgrunnlag og at det kan gjøres trekk i fremtidige oppgjør for behandling.

Disse medlemmer viser til at Den norske legeforening mener at muligheten for tilbakekreving av refusjoner i dag ligger i avtalen mellom Legeforeningen og trygden. De mener at det er uheldig å behandle/endre denne isolerte delen av avtalen uten at hele avtalen tas opp til vurdering. Det vises blant annet til at det forekommer tilfeller med manglende oppfølging eller brudd på avtalene fra det offentliges side. Legeforeningen ønsker derfor at alle sider av den direkte oppgjørsordningen skal utredes før det gjøres endringer. Legeforeningen går klart imot at vedtak i NAV skal ha tvangsgrunnlag uten rettslig behandling. Den er også uenig i at tilbakebetalingskrav overfor legene skal gjelde krav som er mer enn ett år gamle og vil ha en foreldelsesfrist på ett år. Legenes krav på eventuell tilbakekreving er begrenset til seks måneder.

Disse medlemmer mener det er rimelig at feilutbetalte refusjoner som tjenesteyteren/behandler ikke har rett til blir krevd tilbakebetalt. Det må imidlertid legges vekt på bakgrunnen for feilutbetalingen. Dersom feilen skyldes feilberegninger fra trygdens side må tilbakekreving skje på en mer lempelig måte og muligens over lengre tid etter avtale med den som har mottatt feilutbetalingen.

Komiteen viser til at Regjeringen har satt i gang et arbeid med å revidere kollektivavtalen med Legeforeningen og ser positivt på at denne blir justert i samsvar med ny lovtekst.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til ny § 22-15 a og mener det er en fordel at krav om tilbakebetaling av refusjoner blir likt praktisert overfor alle tilbydere/tjenesteytere i helsevesenet.

Tilbakekreving ved inntektsavhengige ytelser

Komiteen vil peke på at forslaget til endring av § 22-16 ikke medfører store endringer i forhold til dagens situasjon. Det blir tydeligere hvordan feilutbetalingen skal fastsettes, hva trekket normalt skal utgjøre, hvilke ytelser det kan trekkes i og når avregninger kan foretas.

Komiteen vil vise til at kravet om at inntektsendringen må utgjøre minst 10 pst. før det blir krav om tilbakebetaling fjernes og det innføres en mulighet til å redusere tilbakebetalingen når feilen skyldes etaten. Reglen om ikke å trekke mer enn 10 pst. av månedlig ytelse ved tilbakebetaling videreføres, men det åpnes for at det kan trekkes mer dersom det skjer innenfor rammen av dekningsloven.

Komiteen har merket seg at det presiseres at det også kan foretas trekk selv om mottakeren har gått over til en annen ytelse enn den som forelå da feilen oppsto. Feilutbetalt forsørgertillegg kan tilbakekreves selv om tillegget er falt bort.

Komiteen mener at de foreslåtte endringene gir bedre fleksibilitet. Det er en forbedring at tilbakebetalingskravet kan reduseres når det er etaten som har gjort feilen og at det blir anledning til å betale tilbake mer enn 10 pst. per måned slik at man raskere kan kvitte seg med "gjelden" dersom man ønsker det og har mulighet til det.

Komiteen støtter forslaget til endring av § 22-16.

Tiltak mot trygdemisbruk

Komiteen viser til at Regjeringen slår fast at man i de siste årene har sett eksempler på organisert trygdemisbruk med blant annet nettverk der bedrifter, helsepersonell og arbeidstakere samarbeider om å få ut penger fra folketrygden på urettmessig måte. I tillegg finnes det enkeltpersoner som på urettmessig grunnlag tilegner seg ytelser fra trygden.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten står sentralt i arbeidet med å hindre og avdekke trygdemisbruk ettersom det er denne etaten som kjenner reglene og behandler sakene og derfor er nærmest til å avsløre misbruk. Komiteen understreker viktigheten av å forebygge og å avdekke trygdemisbruk for å kunne opprettholde oppslutningen om gode velferdsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NAV anmeldte 1 449 personer for trygdemisbruk for til sammen 182 mill. kroner i 2007. Det var en kraftig økning i antall anmeldelser av personer på sykepenger, uførepensjon, rehabilitering og attføring.

Disse medlemmer viser videre til rapport av 12. februar 2008, om nordmenns holdning til trygdemisbruk, utarbeidet av Synovate Research reinvented på oppdrag fra NAV, hvor det fremkommer at nordmenn tar større avstand fra trygdemisbruk enn befolkningen i andre nordiske land. Mens 96 pst. av nordmenn mener trygdemisbruk er umoralsk, mener 84 pst. av svenskene det samme.

Disse medlemmer har også merket seg at 23 pst. av nordmennene, jf. rapport fra Synovate Research reinvented, sier de kjenner noen som i løpet av det siste året har mottatt mer i trygd enn de har rett til. 25 pst. av svenskene sier det samme. 38 pst. av nordmennene svarer at det er lett å få utbetalt mer enn hva man har krav på, mens 39 pst. av svenskene mener det samme. Og at 81 pst. av nordmenn mener årsaken til trygdemisbruk først og fremst er dårlig moral hos de som jukser. 61 pst. mener også at lave straffer er en viktig årsak.

Disse medlemmer mener rapporten gir en klar indikasjon på at det er stor legitimitet blant nordmenn når det gjelder arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk.

Disse medlemmer viser til oppslag i Aften, fredag 14. november dette år, hvor det fremgår at NAV frem til september i år har anmeldt 99 personer for bedrageri for til sammen 15 mill. kroner bare i Oslo kommune. Sammenlignet med landets andre fylker, svindles det mest i Oslo.

Disse medlemmer har merket seg at resultatene fra undersøkelsen foretatt av Synovate Research reinvented, viser at det er særlig tre årsaker som mange oppfatter som viktige årsaker til trygdemisbruk. Disse er dårlig moral hos brukerne, milde straffer og manglende respekt for systemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at strengere straffer for alvorlig trygdemisbruk vil være et viktig og nødvendig virkemiddel for å motvirke at dette forekommer.

Disse medlemmer mener derfor at man bør vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det ligger en rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd.

Disse medlemmer tror en slik karantenetid, hvor man mister retten til trygdeytelser for en gitt periode, vil virke preventivt. Ved en eventuell innføring av en slik karantenetid, må den også omfatte de som har medvirket til trygdesvindel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det foreligger en rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd. Det bes om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at om lag 40 pst. av de som deltok i undersøkelsen foretatt av Synovate Research reinvented, påpeker at man ikke får tilstrekkelig informasjon fra saksbehandleren i NAV om hva og når man skal melde fra om relevante endringer som kan ha betydning for utbetalingene.

Disse medlemmer har videre merket seg at 51 pst. av de som deltok i undersøkelsen er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å forstå eller fylle ut søknadsblankettene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at NAV gir god og riktig informasjon til stønadsmottakerne, samt at den enkelte får den nødvendige hjelp til å fylle ut sine søknader.

Disse medlemmer vil understreke at i saker hvor man har mistanke om trygdemisbruk må bevisbyrden ligge hos NAV, og ikke hos den enkelte bruker som basert på påstander må bevise sin uskyld.

Krav om kontrollundersøkelser – lov om folketrygd § 21-3 tredje ledd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at stønadsmottaker har plikt til å la seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig når Arbeids- og velferdsetaten finner det nødvendig. Flertallet viser til at det i forslaget presiseres at plikten gjelder i alle tilfeller med kontrollbehov, inkludert kontroll i ettertid. Videre vises det til at etaten kan kreve undersøkelse hos en bestemt lege, men at det, såfremt det kan forenes med kontrollhensynet, skal tas hensyn til stønadsmottakerens ønske ved valg av lege eller sakkyndig.

Flertallet viser til at § 21-3 tredje ledd presiserer gjeldende rett og tydeliggjør hjemler. Flertallet legger til grunn at dette ikke er i strid med anførsler fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 138 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dagens lovtekst står det at trygden kan kreve at den som søker ytelser fra trygden lar seg undersøke eller intervjue av lege.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå foreslår å innskjerpe denne bestemmelsen slik at den som søker trygdeytelser plikter å la seg undersøke eller intervjue av den sakkyndige eller legen trygden bestemmer.

Disse medlemmer har merket seg at dersom det lar seg forene med kontrollkravet skal det tas hensyn til personens ønsker ved valg av lege eller sakkyndig. Forslaget innebærer også en presisering av at kravet om kontroll kan gjelde ytelser som allerede er mottatt eller som er løpende slik at det kan vurderes om retten til ytelsen fremdeles er gjeldende.

Disse medlemmer vil påpeke at det kan være rimelig å gå ut fra at pasientens fastlege er den som kjenner pasienten best og kan gi den beste beskrivelse av tilstanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har imidlertid registrert at Regjeringen mener at fastlegen – eller den legen pasienten selv eventuelt vil utpeke – kan i enkelte tilfeller opptre som pasientens "advokat", og ser faren ved dette.

Disse medlemmer mener det, i dagens situasjon, der antallet trygdemottakere er svært høyt og økende, språkproblemer og et vanskelig tilgjengelig regelverk legger grunnlag for misforståelser og respekten for offentlige ytelser er liten, er nødvendig med effektive kontrolltiltak. Det økende misbruket gir også grunn til å innføre bedre kontrollrutiner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at siste setning i forslaget til tredje ledd i § 21-3 som lyder:

"Dersom det er forenlig med kontrollhensynet, skal det tas hensyn til personens ønsker ved valg av lege eller sakkyndig"

skal praktiseres slik at den får reell anvendelse.

Komiteens medlem fra Høyre mener at en slik kontrollfunksjon som Regjeringen legger opp til, vil ha flere formål. I utbetaling av sykepenger vil en kontrollfunksjon kunne avdekke behov for videre oppfølging hos den sykmeldte, i tillegg til å avdekke urettmessig utbetaling. Det er likevel slik at en slik kontrollfunksjon vil kreve en betydelig styrking av bruken av rådgivende leger og legespesialister i folketrygden. Dette medlem viser til behandlingen av Representantforslag nr. 106 (2005–2006) fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Per-Kristian Foss om alternative modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker, jf. Innst. S. nr. 138 (2006–2007), hvor flertallet fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og Innst. O. nr. 29 (2006-2007) som omhandler lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.) hvor det ble vedtatt å forsterke arbeidet med oppfølging av sykmeldte. Dette innebærer at det skal utarbeides oppfølgingsplaner så tidlig som mulig, slik at arbeidstaker opprettholder nær kontakt med virksomheten, unngår unødig passivitet og at primærlege og bedriftshelsetjenesten skal være en viktig del av dette arbeidet. Dette er vesentlig for å redusere risikoen for utstøting og uføretrygding ved et tidligere og bedre samspill mellom primærlegen, den ansatte og arbeidsplassen om tilrettelegging og oppfølging. Flertallet mener dette er en mer hensiktsmessig bruk av medisinsk helsepersonell, enn å bruke ressursene på ren kontrollvirksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at Regjeringen synes å ha endret oppfatning i forhold til kontrollvirksomhet, og vil påpeke at kontrollen først og fremst skal innrettes for å sørge for at den enkelte får best mulig og tettest mulig oppfølging. Avdekking av trygdemisbruk er viktig, men vil alltid være en konsekvens av at man sørger for en god og individuell behandling av sykmeldte og andre som mottar stønad og trygd.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2009, hvor det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til å styrke trygdelegeordningen i NAV. Gitt utfordringene et samlet politisk miljø erkjenner at NAV står overfor, vil det være å anta at flertallet, med sitt endrede syn på kontrollfunksjonen, vil kunne vurdere å tiltre dette forslaget.

Komiteen støtter forslaget til endringer i § 21-3 tredje ledd.

Henting av opplysninger – lov om folketrygd § 21-4 første ledd og ny § 21-4 c

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, viser til at grunnlaget for henting av opplysninger etter § 21-4 første ledd er at opplysningene er nødvendige for at etaten skal utføre sine oppgaver.

Flertallet viser til at høringsinstansene i det store og hele aksepterer høringsutkastets endringer i § 21-4 første ledd, med unntak av spørsmålet om pasientjournaler.

Flertallet er enig i at det er behov for egne regler om henting av pasientjournaler og regler om formkrav knyttet til henting av opplysninger.

Flertallet merker seg at hjemmelen etter § 21-4 første ledd ikke skal omfatte fullstendige pasientjournaler, men at en skal kunne kreve spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen når dette regnes som nødvendig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at dersom det er forhold ved behandlers praksis som gir grunnlag for å regne med at det har skjedd urettmessig utbetaling kan Arbeids- og velferdsetaten, eller særskilte enheter innen etaten kunne kreve fullstendige og uredigerte journaler. Dette flertallet merker seg videre at det må fremstå som trolig at en fullstendig journal vil være viktig i forhold til å klargjøre dette, og at etaten må vurdere om disse opplysningene like lett og raskt kan fremskaffes på annen måte.

Dette flertallet merker seg at Arbeids- og velferdsetaten skal oppgi formålet med innhenting av opplysninger og klageadgangen. Dette flertallet har videre merket seg at personopplysningslovens regler om informasjonsplikt og om behandling av opplysninger, herunder tilgang, oppbevaring, viderebefordring og sletting, gjelder for opplysninger som er innhentet av Arbeids- og velferdsetaten.

Dette flertallet støtter forslagene til endring av § 21-4 første ledd og ny § 21-4 c.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen ønsker å utvide retten til å innhente opplysninger fra flere enn de som er pålagt å gi slike opplysninger etter dagens lovverk, ved å endre "Posten Norge AS" til "postoperatør", "offentlig myndighet" til "offentlig virksomhet", "privat pensjonsordning" til "pensjonsinnretning", "forsikringsselskap" til "forsikringsselskap og annen finansinstitusjon". I tillegg innføres plikt til å gi opplysninger for "barnetilsynsordning", noe som også skal omfatte dagmammaer.

Disse medlemmer vil påpeke at grunnlaget for henting av opplysninger etter § 21-4 første ledd er at opplysningene er nødvendige for at etaten skal kunne utføre oppgavene sine – også når det gjelder å finne og påvise misbruk.

Disse medlemmer har videre merket seg at et flertall av instansene mener det må være et vern av pasientjournalene. Den norske legeforening, Akademikerne og Statens helsetilsyn mener det må gis regler om innhenting av journaler. Reglene bør inneholde krav om å opplyse om formålet med hentingen av opplysninger, avgrensninger i forhold til tid eller innhold og hvem som skal kunne be om journaler. Formålet med innhenting av journaler er særlig viktig når det gjelder saker der behandleren skal undersøkes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) gjøres følgende endring:

§ 21-4 første ledd skal lyde:

Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, offentlig myndighet, Posten Norge AS, forsikringsselskap, privat pensjonsordning samt Statens lånekasse for utdanning, utdanningsinstitusjon. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide klare regler knyttet til innhenting av pasientjournaler. Reglene bør inneholde krav om å opplyse om formålet ved innhenting av slike opplysninger, avgrensninger i forhold til tid eller innhold og hvem som skal kunne be om pasientjournaler."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Representantforslag nr. 36 (2006–2007), Innst. S. nr. 187 (2006–2007), hvor Venstre foreslo et forbud mot utlevering av pasientjournaler til kommersielle aktører. Det er etter dette medlems mening svært betenkelig at et stort antall instanser, også kommersielle, skal ha tilgang til private opplysninger om oss. Koblingen mellom kommersielle interesser og sensitive personopplysninger er svært problematisk. Dette medlem er bekymret for et vedvarende, økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og oppbevare personopplysninger om helse. Det er etter dette medlems mening svært betenkelig at pasienter ikke kan ha trygghet for at fortrolig informasjon forblir mellom lege og pasient. Det er avgjørende at helsevesenet har tillit i befolkningen. Engstelse og utrygghet kan oppstå når opplysninger som er gitt i fortrolighet til helsepersonell, blir videreformidlet til ulike aktører uten at pasienten selv har kontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har også merket seg at Datatilsynet peker på faren for at pasienten ikke lenger kan stole på konfidensialitet hos legen eller behandleren når tiltakene blir så inngripende og at dette vil få negative følger som er mer omfattende enn de positive virkningene.

Disse medlemmer er enig i at det er viktig for NAV å kunne innhente opplysninger for å avsløre og hindre trygdemisbruk og ved behandling av krav om ytelser. Særlig på bakgrunn av dagens situasjon hvor trygdemisbruk er hyppig forekommende og regelverket rundt retten til ytelser fra trygden er for komplisert for den enkelte bruker.

Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringen i det foreliggende forslaget går altfor langt i å utvide kretsen av institusjoner og personer som vil få adgang til opplysninger som, i utgangspunktet, er belagt med taushetsplikt.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til endringer av beskrivelsen av enkelte grupperinger, for eksempel fra "Posten Norge AS" til "postoperatør fra "forsikringsselskap" til "forsikringsselskap og annen finansinstitusjon" utvider retten til å kreve opplysninger fra praktisk talt alle som kan knyttes til begrepene.

Disse medlemmer er enig i de fleste av Datatilsynets innvendinger om at en så omfattende adgang til innhenting av opplysninger som er foreslått, i praksis fjerner taushetsplikten og pasientens/brukerens tillit til konfidensialitet hos behandler/helsepersonell. Bortfall av denne tillitten vil få meget negative konsekvenser og man kan se for seg at viktige opplysninger vil bli tilbakeholdt i forholdet mellom pasient og behandler.

Disse medlemmer mener at det ikke er akseptabelt at pasienten skal måtte "brette ut" hele sin sykehistorie/livsløp fordi NAV undersøker en lege/behandler for trygdejuks.

Disse medlemmer går imot å endre betegnelsene på de grupper som kan avkreves opplysninger og på den måten utvide omfanget av dem som plikter å gi opplysninger.

Disse medlemmer stiller seg positive til innstramminger i regelverket og innhenting av opplysninger, men foreslår at det gis strenge regler for hvem i NAV-systemet som kan innhente opplysninger, hvordan de skal innhentes, hvordan opplysningene skal oppbevares og hvem som har tilgang til dem. Pasienten/brukeren må få informasjon om at opplysninger innhentes, over hvor lang tid dette skal foregå og hva som skjer med materialet i ettertid. Pasientens tillatelse til å innhente opplysninger skal foreligge når det gjelder innhenting av opplysninger i forbindelse med at helsepersonell, eller andre enn pasienten/brukeren selv, er under etterforskning.

Når det gjelder innhenting av journaler vil disse medlemmer understreke at innhenting av fullstendig journal bare skal skje i unntakstilfeller. Det må aldri innhentes annen informasjon enn den som er direkte relevant i forhold til sakens innhold, og all innhentet informasjon skal makuleres når saken er avsluttet.

Disse medlemmer mener derfor at det bør opprettes en filterordning (nemnd) i tråd med Datatilsynets forslag som forestår vurdering før oversendelse til NAV.

Plikt til å gi erklæringer og uttalelser – lov om folketrygd § 21-4 andre ledd

Komiteen viser til at Regjeringen mener at dagens lovtekst er for lite presis når det gjelder hvilke grupper som kan pålegges plikt til å gi opplysninger om en pasient/bruker til NAV.

Komiteen har merket seg at det foreslås at uttrykket "den som gir behandling" skal byttes ut med "helsepersonell", at det skal presiseres at også helsepersonell uten avtale eller rett til trygderefusjon har plikt til å gi opplysninger eller erklæringer og at plikten skal gjelde uavhengig om "behandleren" har hatt pasienten til behandling tidligere, det vil si for eksempel de legene som er oppnevnt av NAV til å gi uttalelse om pasienter.

Komiteen er enig i at de legene som har driftstilskudd og avtaler har en "rammeinntekt" som må dekke alle arbeidsoppgaver innenfor avtalt arbeidstid.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å overlate dette spørsmålet til forhandlinger, og støtter dette.

Komiteen viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 82 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 13 (2008–2009), og til Ot.prp. nr. 21 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdeloven, og støtter forslag til § 21-4 andre ledd.

Opplysninger fra tredjemann og kontroll på stedet – ny § 21-4 a

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de kontrollmetoder som Arbeids- og velferdsetaten i dag rår over, i mange tilfeller ikke er tilstrekkelige til å avdekke trygdemisbruk. Flertallet merker seg at Politidirektoratet og Økokrim er svært positive til at etaten får nye redskap til dette.

Flertallet støtter forslaget om en ny § 21-4 a.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i denne paragrafen foreslår departementet en adgang til å hente opplysninger fra andre enn de som er nevnt i § 21-4, nemlig helsepersonell, finansinstitusjoner, barnetilsynsordning, offentlige virksomheter osv. Forslaget tar sikte på å pålegge opplysningsplikt til alle som kan tenkes å bidra til oppklaring av saken.

Disse medlemmer har videre merket seg at dette skal kunne skje på bakgrunn av "rimelig grunn til mistanke om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger". "Rimelig grunn" er definert som at det må ligge forhold i den aktuelle saken som indikerer dette og som taler for at en ser nærmere på saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen i denne lovproposisjonen påpeker at:

"Begge dei aktuelle kontrollordningane kan ein velje å sjå som ledd i oppbygginga av eit system der staten overvåkar alt i detalj."

Disse medlemmer har videre merket seg at tiltakene flytter grensene for hva Arbeids- og velferdsetaten har hjemmel til i forhold til dagens lovgivning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener imidlertid at det må være en politioppgave, når det foreligger tilstrekkelig indikasjon på at det foregår noe ulovlig, å gå inn i bedrifter eller kreve opplysninger fra vanlige borgere om antatt kriminelle forhold.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot den foreslåtte endringen, ny § 21-4 a første ledd.

Kontroll på staden – lov om folketrygd ny § 21-4 a andre og tredje ledd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at deler av arbeidslivet er særlig utsatt for trygdemisbruk og er enig i at en effektiv kontrollordning bør åpne for kontroll i virksomheter uten forutgående varsel.

Flertallet viser til at lovforslaget her ivaretar at det kan kreves innsyn i kopi av dokumenter som kan avdekke eller hindre urettmessig utbetaling av trygd, jf. § 21-4 a andre ledd femte punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere av høringsinstansene tar opp hvordan retten til innsyn i dokumenter skal forstås. Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til at det ikke er gjort klart om det kan kreves kopi eller å få ta dokumentene med seg.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om kontroll på stedet og er enig i at skal kontrollen kunne bli effektiv må det være anledning til å foreta stikkprøvekontroll uten varsling, men vil understreke betydningen av at det utformes regler for hvilke dokumenter som kan kreves, hvem i NAV som kan kreve dem, om disse kan fjernes eller kopieres og om hva som skal skje med dokumenter/kopier etter bruk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det utformes klare regler for hvilke dokumenter som kan kreves, hvem i NAV som kan kreve dem, om disse kan fjernes eller kopieres og om hva som skal skje med dokumenter/kopier etter bruk."

Komiteen støtter forslaget om en ny § 21-4 a andre og tredje ledd.

Utveksling av informasjon med forsikringsselskap mv. – lov om folketrygd § 21-4 b

Komiteen viser til at dagens lovgivning innebærer at Arbeids- og velferdsetaten kan bare få adgang til opplysninger under taushetsplikt dersom det blir gitt pålegg om dette med grunnlag i behandlingen av en bestemt sak. Personer eller institusjoner som har taushetsplikt kan ikke gi informasjon på eget initiativ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forsikringsselskaper med videre vil kunne ha eller få opplysninger som indikerer trygdemisbruk og støtter forslaget om at disse uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medført eller som kan medføre urettmessige utbetalinger eller ytelser.

Flertallet merker seg at denne hjemmelen er innskrenket til finansinstitusjoner og forsikringsselskap med videre, mens det i Ot.prp. nr. 60 (2001–2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2002) og i Representantlovforslag nr. 87 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Martin Engeset og Bent Høie om lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (adgang til å informere NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ved mistanke om trygdemisbruk) ble fremmet forslag om at hjemmelen skulle gjelde alle personer og institusjoner som er omfattet av § 21-4.

Flertallet støtter forslaget om endring av § 21-4 b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 60 (2001–2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon våren 2002) fremmet forslag om en hjemmel til å gi opplysninger til trygdeetaten på eget initiativ, uten hensyn til taushetsplikten, for personer og institusjoner som kan bli pålagt av Arbeids- og velferdsetaten å gi opplysninger.

Disse medlemmer har merket seg at flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk den gang imot forslaget.

Disse medlemmer viser til at lovforslaget ble behandlet på nytt, jf. Representantlovforslag nr. 87 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Andre Oktay Dahl, Martin Engeset og Bent Høie om lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (adgang til å informere NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ved mistanke om trygdemisbruk), og ble vedlagt protokollen.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå fremmer forslaget på nytt – til tross for at alle regjeringspartiene to ganger tidligere, i opposisjon, har stemt forslaget ned. Det skal etableres en hjemmel for forsikringsselskaper og finansinstitusjoner til å gi opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak uten hinder av taushetsplikten.

Disse medlemmer viser også til at det ikke skal være en plikt å gi slike opplysninger, men en frivillig mulighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at Akademikerne, Datatilsynet og Den norske legeforening er skeptiske til forslaget ut fra hensynet til personvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har videre registrert at Finansnæringens Hovedorganisasjon reiser spørsmål om forslaget til lovtekst vil være tilstrekkelig til å gjøre det mulig for finansnæringen til å gi informasjon til Arbeids- og velferdsetaten, da utformingen av taushetsplikten i næringen sier at taushetsplikten bare kan fravikes ved plikt til å gi opplysninger.

Disse medlemmer går imot forslag til endring § 21-4 b.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) gjøres følgende endring:

§ 21-4 b overskriften, første og annet ledd skal lyde:

§ 21-4 b Utveksling av opplysninger med privat pensjonsordning og forsikringsselskap

Privat pensjonsordning og forsikringsselskaper kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medført eller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser.

Når en person ved forsett eller uaktsomhet har fått eller har søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten som vedkommende ikke hadde krav på, kan etaten av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt informere en privat pensjonsordning eller et forsikringsselskap om forhold som har medført eller kan medføre urettmessige utbetalinger fra denne institusjonen til denne personen."

Presisering av at personer som får overgangsstønad må gjøre det sannsynlig at han eller hun er enslig far eller mor med aleneomsorgen for barn – lov om folketrygd § 15-5 første ledd

Komiteen viser til at eneomsorg er definert i loven som at den ene av foreldrene varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre. Overgangsstønad er ment å sikre inntekt for eneforsørgere og gi hjelp til selvhjelp i en overgangstid slik at de kan bli i stand til å forsørge seg ved eget arbeid.

Komiteen vil påpeke at det i mange familiesituasjoner i dagens samfunn kan det være vanskelig å definere "eneforsørger". Samboerforhold, hyppig flytting og oppløsning av forhold fører til uoversiktlige boforhold og tvil om bostedsadresse.

Komiteen har merket seg at det i dagens lovtekst ikke er noe krav om bevis for eller sannsynliggjøring av at man faktisk er enslig forsørger.

Komiteen viser til at Regjeringen peker på at det i mange tilfeller er slik at foreldre hevder å bo hver for seg, men at de allikevel får flere barn sammen mens den ene mottar overgangsstønad.

Komiteen har videre merket seg at tallet på anmeldte saker som gjelder trygdemisbruk av enslige foreldre har økt sterkt. I 2000 var det 51 anmeldte saker og i 2006 111 saker. Beløpet på dette området var i 2006 ca. 22 mill. kroner.

Komiteen mener at økningen i antall misbrukssaker viser at det er vanskelig å slå fast hvem som reelt er aleneforsørger og har eneansvaret for barnet(a). De fleste foreldre til små barn er i dag i yrkesaktivitet etter at fødselspengeperioden utløper.

Komiteen er enig i at det med dagens familiemønster kan det være vanskelig å fastslå hvem som bor alene eller hvem man bor sammen med.

Komiteen støtter forslaget til endring i § 15-5 første ledd.

Opplysninger til andre forvaltningsorgan – lov om arbeids- og velferdsforvaltning § 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til departementets vurdering og viser til at det som skal utløse adgangen til å gi informasjon til andre forvaltningsorganer, er at dette er nødvendig for å hindre feilaktige utbetalinger fra andre organer. Flertallet støtter forslaget til endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke viktigheten av at det iverksettes retningslinjer og systemer som bidrar til å fjerne trygdemisbruk.

Disse medlemmer støtter intensjonene i Regjeringens forslag til lovtekst om at NAV på eget initiativ kan utlevere informasjon til andre forvaltningsorganer.

Disse medlemmer viser til at ansatte i NAV ikke har spesielle, definerte ensartede krav til kompetanse og mener det er uheldig at en tilfeldig ansatt i NAV skal kunne gi fra seg opplysninger om en bruker på eget initiativ til andre forvaltningsorganer, Skatteetaten, politiet og liknende.

Disse medlemmer vil understreke at slike opplysninger kun må utleveres fra lederen, eller en som lederen utpeker, ved det enkelte kontor. I tillegg vil det være viktig å understreke at slike opplysninger kun skal utleveres i de tilfeller der det er "rimelig" grunn til mistanke om trygdemisbruk.

Disse medlemmer vil også påpeke at det tas inn i selve lovteksten at det må ligge en klar begrunnelse for at informasjonen blir utlevert.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) gjøres følgende endring:

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan gis når det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver, for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse, eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige så sant det foreligger en klar begrunnelse."

Gebyr og tvangsmulkt når opplysninger ikke blir gitt – lov om folketrygd §§ 25-3 og 25-12

Komiteen viser til at det foreslås en presisering i § 25-3 slik at det blir klart at gebyr kan ilegges når melding ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift.

Komiteen støtter forslag til endring i §§ 25-3 og 25-12.

Renter og erstatning i trygdesaker

Komiteen viser til at det foreslås å yte renter fra/på trygden når årsaken til etterbetalingen er feilinformasjon/feilaktig vedtak fra trygdens side eller når trygden selv oppdager at det er gjort feil.

Komiteen viser videre til at det foreslås at renter blir regnet for seg for hver av terminene som etterbetalingen omfatter, fra den datoen ytelsen skulle vært utbetalt frem til etterbetaling blir iverksatt. Det skal ikke regnes renters rente. Det foreslås at renten skal settes til om lag halvparten av morarenten, men slik at den konkrete satsen blir fastsatt i departementet.

Når det gjelder tilbakekreving fra behandlere viser komiteen til at det foreslås å sette rentesatsen til 10 pst. av tilbakebetalingsbeløpet når tilbakebetalingen skyldes forsettlig eller grov uaktsomhet.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:41 (1998-1999) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Renter ved etterbetaling av ytelser fra folketrygden), jf. Innst. O. nr. 79 (1998-1999).

Komiteen støtter etableringen av en ordinær renteordning som dekker opp for det reelle tapet i etterbetalingstilfellene, men at man begrenser seg til å gi et rentetillegg ved tilbakekrevingen av feilutbetalinger inntil det også her kan etableres en ordinær renteordning.

Komiteen mener at renten bør utvikle seg i takt med det alminnelige rentenivået og mener dette er ivaretatt ved at Regjeringen legger til grunn at renten ved etterbetaling skal svare til om lag halvparten av morarenten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er på tide at det blir innført plikt til å betale renter fra trygdens side.

Komiteen støtter forslagene i §§ 22-17 og 22-17 a.

Forskriftshjemmel for å kreve elektronisk innsending av sykmeldinger og lignende

Komiteen mener elektroniske løsninger vil føre til frigjøring av personellressurser til annet arbeid og innsparinger.

Komiteen har merket seg at høringsinstansene er positive til mer elektronisk datautveksling. Det er vurdert som en nødvendig og positiv utvikling og et middel for å sikre kvalitet og effektivitet i helsetjenesten.

Komiteen vil påpeke at utviklingen, når det gjelder elektronisk informasjonsflyt i helsevesenet, har gått altfor sakte og at det finnes et stort rasjonaliseringspotensiale på dette området.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til innføring av krav om elektronisk overføring av legeattester og sykmeldinger fra legene til NAV.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at lov og forskriftsverk nå legges til rette for å kunne stille krav om elektronisk kommunikasjon straks tjenestetilbudet fra Norsk Helsenett er på plass.