Til Odelstinget
Justis- og politidepartementet legg fram forslag til endringar
i politilova. Det vert føreslege å endre funksjonstida til direktøren
for Politidirektoratet ved at hovudregelen for åremål med seks års
funksjonstid med høve til gjenoppnemning etter søknad éin gang i seks
år, skal gjelde. Noverande politidirektør er for tida inne i sin
treårsperiode, etter å ha blitt gjenoppnemnd etter sin første åremålsperiode
på seks år. Som ei overgangsordning vert det føreslege å gje noverande
politidirektør høve til, etter utlysing og innstilling, å få forlenga
åremålet med inntil tre år. Departementet ønsker også å endre tittelen
til direktøren for Politidirektoratet, til politidirektøren.
Lovendringa vil ikkje medføre økonomiske eller administrative
konsekvensar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson
Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne
og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay
Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
viser til Ot.prp. nr. 33 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at åremålsperioden
for politidirektøren i dag er seks år den første perioden, men begrenset
til tre år ved forlengelse. Dette er et brudd med hovedregelen om
like lange åremålsperioder.
Flertallet viser til at politidirektøren har en svært
sentral rolle som iverksetter av politiske vedtak og prioriteringer.
Arbeidet er preget av langsiktige mål og tiltak. Flertallet slutter
seg til Regjeringens vurdering av at det er uheldig med en ordning der
et åremål på seks år kun kan forlenges med tre år. Flertallet viser
også til at flere høringsuttalelser, herunder Politiets Fellesforbunds
(PF), på prinsipielt grunnlag støtter en utvidelse av politidirektørens
åremålsperiode og mener det er en fordel at politidirektøren har
like lange åremålsperioder som politimestrene.
Flertallet viser til at da Politidirektoratet
ble etablert, fryktet man at det nyetablerte direktoratet kunne
bygge opp en struktur som reduserte muligheten for løpende kontroll.
Behovet for demokratisk kontroll var en av grunnene til at åremålsperiodene ble
satt til seks pluss tre år. Flertallet er enig med Regjeringen
i at denne frykten har vist seg ubegrunnet. Flertallet slutter
seg derfor til forslaget om at hovedregelen for åremål, med seks
års funksjonstid og mulighet for gjenoppnevning i seks nye år, skal gjelde
for direktøren for Politidirektoratet.
Flertallet viser til at Politidirektoratet ble
etablert i 2001 med en helt ny organisasjon, og at man først den
senere tid har gått inn i en såkalt driftsfase. Flertallet viser
til at det som en overgangsregel foreslås at nåværende direktør
skal ha mulighet til å søke på de resterende tre årene av den nye
seksårsperioden, og har forståelse for at Regjeringen, i det arbeidet
som nå pågår, ser det som viktig å åpne for kontinuitet i ledelsen.
Flertallet vil understreke at det må være full konkurranse
ved utlysning av åremålene, og at det ikke blir automatikk i at
en sittende politidirektør får innvilget forlengelse av åremålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til etterretning at Regjeringen nå ønsker å endre dagens åremålstilsetting
for politidirektøren. At Regjeringen velger å gjøre det nå, slik at
man kan beholde dagens direktør, fremstår som mer bekreftende enn
overraskende, og at begrepet "Lex Killengreen" har vært benyttet
ansees som rimelig i så måte.
Disse medlemmer er av den klare oppfatning at
dagens direktør fremstår som svært lojal overfor den sittende politiske
ledelse. Det er mulig at det finnes gode grunner for det, men samtidig
vil disse medlemmer hevde at en tilsvarende lojalitet
mot politiet som etat ville vært på sin plass. I den diskusjon som
pågår innad i norsk politi er dagens politidirektør lite synlig,
i motsetning til for eksempel lederen av Politiets Fellesforbund,
Arne Johannessen.
Disse medlemmer er svært negative til den foreslåtte
endringen og mener at tiden nå er moden for å få på plass en ny
politidirektør og gjerne da en som har en annen bakgrunn enn rent
politifaglig.
Debatten om Regjeringens forslag har engasjert mange, og disse
medlemmer vil vise til noen av dem. Blant annet sier Fornyings-
og administrasjonsdepartementet følgende til Justisdepartementets
forslag om å endre åremålsperiode 2 fra 3 år til 6 år for den tjenestemannen
som nå innehar stillingen og som har påbegynt sin treårsperiode:
"En slik endring av en åremålsperiode som allerede er
påbegynt, strider mot grunnleggende prinsipper ved statens åremålsordning."
Disse medlemmer tar også med seg innspillet fra
Norsk Tjenestemannslag som bl.a. sier:
"NTL støtter ikke dette forslaget"
og videre:
"Stillingen som politidirektør er en svært sentral posisjon
for justissektoren og i samfunnet. Politietaten er særlig avhengig
av befolkningens tillit og respekt for regelverk. En endring av
vanlige "spilleregler" underveis vil lett kunne bidra til uheldig
oppmerksomhet mot politiet, bl.a. ved at forslaget fremstår som
noe personavhengig."
Videre vil disse medlemmer vise til Riksadvokatens
lite skjulte ironi hvor han uttaler:
"Beslutningen om å fremme forslag om lovendring som angitt
i høringsbrevet synes i realiteten truffet, jf. bl.a. oppslag i
Dagbladet for 20. mai d.å. med uttalelser fra justisministeren."
Disse medlemmer slutter seg til bemerkningen fra
Riksadvokaten og mener Regjeringens forslag er et dårlig skjult
tiltak for å legge til rette for at dagens politidirektør fortsetter,
noe disse medlemmer er svært kritiske til.
Ellers mener disse medlemmer at Regjeringens egen
argumentasjon kan benyttes på flere måter. Det sies bl.a.:
"Politiet og den faglige politiledelsen har derfor vært
i en løpende og omfattende oppbyggings- og omstillingsprosess helt
siden ordningen ble etablert. Først nå er man inne i en såkalt driftsfase
der organisering og endringer skal konsolideres, evalueres og løpende
forbedres."
Disse medlemmer er ikke nødvendigvis overbeviste
om at det er fornuftig at den som har hatt hovedansvaret for å få
på plass den nye ordningen, er den samme som skal evaluere og eventuelt
justere den. Et slikt utgangspunkt vil kunne bidra til et feil fokus
og dermed ikke sikre optimale løsninger.
Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte
endringen av åremål for politidirektøren.
Disse medlemmer vil slutte seg til den foreslåtte
endringen i § 15 i politiloven.
Komiteen medlemmer fra Høyre viser til
at spørsmålet om lengden på politidirektørens åremål ble grundig
vurdert før opprettelsen av Politidirektoratet i 2001. Disse
medlemmer vektlegger behovet for nytenkning og fornyelse
i Politidirektoratet. Den særstilling politiet har med sin rett
og plikt til å anvende fysisk makt i fredstid, tilsier etter disse
medlemmers mening at åremålsperioden til politidirektøren
bør begrenses sammenlignet med andre direktoratsledere. Disse
medlemmer finner det videre betenkelig å fravike grunnleggende
prinsipper for åremålstilsetting i staten, ved at det foreslås å
endre en åremålsperiode som allerede har startet. Disse medlemmer kan
ikke se at det har kommet frem nye momenter som skulle tilsi at
vurderingen av lengden av politidirektørens funksjonstid bør endres.
Behovet for demokratisk kontroll med Politidirektoratet, herunder
politidirektøren, blir ikke mindre bare fordi Regjeringen så langt
ikke har negative erfaringer med dagens ledelse av Politidirektoratet. Disse
medlemmer vil påpeke at hensynet til åpenhet og innsyn er
for viktig til at det kan tilsidesettes. Forslaget er ikke prinsipielt
begrunnet. Dette viser at de argumenter som var avgjørende for valget av
seks pluss tre år som maksimal funksjonstid ikke har svekket seg.
Komiteen har elles ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringar i politilova (funksjonstid og tittel for leiaren
av Politidirektoratet)
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet vert følgjande
endringar gjort:
§ 15 andre ledd skal lyde:
Politidirektoratet ledes av politidirektøren.
§ 19 første ledd skal lyde:
Politidirektøren beskikkes av Kongen
på åremål for et tidsrom av inntil 6 år. Etter utlysning
kan vedkommende beskikkes for ytterligere en periode på inntil 6
år.
§ 20 første ledd første punktum skal lyde:
Politidirektøren, embetsmenn og tjenestemenn med
politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling.
II
Lova trer i kraft straks.
For den som er beskikket som direktør for Politidirektoratet
i tilleggsperioden med 3 år når loven trer i kraft, kan Kongen,
etter utlysning og innstilling, forlenge åremålet med inntil 3 år.
Oslo, i justiskomiteen, den 17. mars 2009
Anne Marit Bjørnflaten |
leder og ordfører |