I proposisjonen foreslås endring av folketrygdloven § 12-9 første
ledd slik at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har fremsatt
nytt krav om uføreytelse, kan gis fortsatt stønad inntil saken er
avgjort. Vedkommende gis rett til fortsatt stønad dersom kravet
fremsettes innen tre måneder før utløpet av vedtaksperioden. Samtidig
foreslås at det gis adgang til å treffe vedtak av kortere varighet
enn dagens minsteperiode på ett år.
Proposisjonen må ses i sammenheng med St.prp. nr. 51 (2008–2009)
om redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen
og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten.
Forslaget inneholder det elementet som krever lovendring.
I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)
Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger,
arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) ble ordningen med arbeidsavklaringspenger vedtatt.
Det ble her lagt inn lovbestemmelser som sikrer at ingen skal bli
stående uten inntektssikring i påvente av vedtak om overgang til
uførepensjon. Som følge av utsettelsen av innføringen av arbeidsavklaringspenger
foreslås det at tilsvarende ordning lovfestes for dem som i dag
mottar tidsbegrenset uførestønad. Tilsvarende endringer gjennomføres
i forskrift for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger.
Det er uholdbart at de som i god tid har satt frem krav om fornyet
uføreytelse og ikke har fått behandlet kravet før den opprinnelige
vedtaksperioden er utløpt, skal stå uten inntektssikring grunnet lang
saksbehandlingstid. Arbeids- og velferdsetaten har i dag ikke hjemmel
til å utbetale fortsatt stønad i ventetiden frem til nytt krav om
uføreytelse er behandlet.
Permitteringsregelverket gir bedriftene mulighet til å redusere
arbeidskraftkostnadene blant annet når etterspørselen svikter. Etter
de forrige endringene, om forlengelse av permitteringsperioden til
52 uker med virkning fra 1. februar i år, og antall lønnspliktdager
som er redusert fra ti til fem dager med virkning fra 1. april i
år, har det kommet ytterligere innspill.
Partene i arbeidslivet har vært enige i de endringene som er
gjennomført, men har ønsket ytterligere endringer for å øke fleksibiliteten
ved bruk av permitteringer.
Permittering er i stor grad regulert i avtaleverket som gjelder
mellom partene i arbeidslivet. Etter gjeldende regler vil avbrudd
i en permitteringsperiode på grunn av arbeid i mer enn fire uker
innebære ny permittering. Dette medfører blant annet nye lønnspliktdager
etter lønnspliktloven. På bakgrunn av hva som anses som en ny permittering,
gjelder tilsvarende regler om adgang til å gjenoppta dagpengeperioden etter
avbrudd i permitteringen. Etter avbrudd som har vart i mer enn fire
uker, må det fremmes nytt krav om dagpenger, med ny prøving av vilkår,
nye ventedager osv. For at arbeidsgiver skal kunne fordele hele
og delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder
uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager, vil
avbruddsperioden bli vurdert utvidet til seks uker. Permitterte
vil da kunne gjenoppta dagpengeperioden uten nye ventedager.
Departementet har ifølge folketrygdloven § 4-7 tredje ledd fullmakt
til å gi forskrifter om rett til dagpenger under permittering, og
vil fastsette forskrift om at kravet til arbeidstidsreduksjon skal
være 40 prosent for permitterte. Utvidelse av avbruddsperioden,
fastsettes ved endring av dagpengeforskriften § 6-4. Det vil være
opp til partene i arbeidslivet å vurdere tilpasninger i Hovedavtalen
på dette punktet. Endringene vil tre i kraft snarest mulig og ikke
senere enn 1. juli 2009.
Etter folketrygdloven § 12-9 kan tidsbegrenset uførestønad gis
i en periode fra ett til fire år. Stønadsmottaker vil på ny kunne
fremsette krav om uføreytelse, enten ny periode med tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon.
Enkelte mottakere av tidsbegrenset uførestønad som i god tid
har satt frem nytt krav om uføreytelse har opplevd at de ikke har
fått behandlet kravet før den opprinnelige vedtaksperioden er utløpt.
De det gjelder får etterbetaling dersom kravet blir innvilget. Det
er imidlertid i dag ikke hjemmel til å gi ytelse i påvente av avgjørelse
i ny sak.
Det er uheldig at lang saksbehandlingstid i noen tilfeller har
medført at stønadsmottakere ved utløpet av vedtaksperioden har blitt
stående uten ytelse inntil nytt krav er blitt behandlet.
Det foreslås at den som har en tidsbegrenset uførestønad og har
fremsatt nytt krav om uføreytelse innen tre måneder før utløpet
av vedtaksperioden, skal få rett til fortsatt stønad på uendrede
vilkår inntil kravet er avgjort.
De som fremsetter krav senere enn tre måneder før utløpet av
vedtaksperioden, kan ikke forvente at saken vil bli behandlet før
stønaden opphører. Lang saksbehandlingstid gjør likevel at det vil
kunne være behov for å ivareta også disse tilfellene. Etaten bør
få hjemmel til å kunne gi fortsatt stønad frem til vedtak i ny sak
foreligger. Slik stønad bør kunne gis fra utløpstidspunktet for
vedtaket selv om nytt krav er fremsatt noe senere. Etter folketrygdloven
§ 22-13 tredje ledd vil en uføreytelse som hovedregel kunne gis
for inntil tre måneder før krav ble fremsatt. De samme frister og
vilkår for etterbetaling som gjelder kravet, må gjelde for fortsatt
tidsbegrenset uførestønad i påvente av behandling av saken.
Det bør åpnes for mulighet til vedtak med kortere varighet enn
ett år og det kan være hensiktsmessig at tidsperioden som innvilges
tilpasses ikraftsettingstidspunktet for ordningen med arbeidsavklaringspenger,
jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009).
En fortsatt tidsbegrenset uførestønad i påvente av avgjørelsen
i den nye saken vil ikke medføre økte kostnader mht. dem som får
innvilget ytelse på ny. Når det gjelder dem som viser seg ikke å
fylle vilkårene for en ny ytelse, vil en fortsatt stønad medfører økte
kostnader. Det vil imidlertid ikke dreie seg om mange. De fleste
krav om ny uføreytelse behandles før utløpet av gammel stønad, og
de fleste tilfeller av tidsbegrenset uførestønad blir i dag forlenget
med ny tidsbegrenset stønad eller varig uførepensjon. Endringene
vil kun gjelde frem til arbeidsavklaringspenger er innført, og rettstilstanden
vil da være i tråd med forslaget.
Når stønadsmottaker gis fortsatt stønad, vil det medføre færre
henvendelser til etaten, slik at færre ressurser brukes på å administrere
sakene.