Til Odelstinget
I proposisjonen legger Regjeringen fram forslag til lov om fylkeskommuners
oppgaver i folkehelsearbeidet med sikte på ikrafttreden 1. januar
2010 ved gjennomføringen av forvaltningsreformen.
Lovforslaget slår fast at fylkeskommunene har et ansvar i folkehelsearbeidet
som innebærer å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunens
ordinære oppgaver. Videre innebærer forslaget at pådriver- og samordningsfunksjonen
går over fra en frivillig til en lovpålagt oppgave. Fylkeskommunen
får også ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer
med betydning for folkehelsearbeidet i fylket.
Det vises til at ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 12
(2006–2007), Regionale fortrinn – regional framtid, ba flertallet
i kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007)
om at det ble utredet å la folkehelsearbeidet gå fra en frivillig
til en ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået. Helse-
og omsorgsdepartementet fulgte i høringen om forvaltningsreformen,
vinteren 2008, opp komiteens flertallsmerknader. Høringen ga bred
støtte til videre arbeid med lovforankring av folkehelsearbeid som
ordinær oppgave og selvstendig virkesomhetsområde for fylkeskommunene.
Ot.prp. nr. 10 (2008–2009), Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen), omfatter forslag til
nødvendig lovgrunnlag for å ivareta de fleste nye oppgaver som fylkeskommunene
skal overta fra 2010, og der omtales også rammer og prosess for
lovutredningen om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsesarbeidet.
Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen
fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats
for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse
og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter
mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer
som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Det redegjøres i proposisjonen for sentrale helseutfordringer
og for St.meld. nr. 16 (2002–2003), Resept for et sunnere Norge,
og St.meld. nr. 20 (2006–2007), Nasjonal Strategi for å utjevne
sosiale helseforskjeller, som trekker opp hovedlinjene i norsk folkehelsepolitikk.
Det understrekes at folkehelsehensyn i større grad må inngå som
et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen ved at folkehelse
og folkehelsearbeid forankres i ordinære plan- og styringssystem
i fylker og kommuner, og i øvrige strategier for samfunnsutvikling.
Det redegjøres for ansvars- og oppgavedeling i folkehelsearbeidet,
og det framholdes at lovfesting av fylkeskommuners ansvar i folkehelsearbeidet
skal bidra til å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å understøtte
kommunenes folkehelsearbeid.
Høringsbrev vedlagt høringsnotat med lovforslag om fylkeskommuners
oppgaver i folkehelsearbeidet ble sendt på høring i desember 2008
med frist for uttalelse i februar 2009. 74 høringsinstanser hadde merknader
til ett eller flere forhold høringsforslaget tar opp. Det uttales
at høringssvarene viser at det er bred oppslutning blant høringsinstansene
om at fylkeskommunene må få et lovfestet ansvar for oppgaver i folkehelsearbeidet,
og at høringen gir uttrykk for behovet for å tilføre folkehelsearbeidet
både regionalt og lokalt økte ressurser.
Det påpekes at det i dag ikke er lover som direkte regulerer
fylkeskommunenes ansvar for folkehelse. Fylkeskommunene har imidlertid
en rekke lovpålagte oppgaver innenfor ulike sektorer som har relevans for
folkehelse. Det gis en kort omtale av lovfestede oppgaver for fylkeskommunene
med relevans for folkehelsearbeidet. Departementet mener at ingen
av lovene som omtales, peker seg ut som et naturlig sted for en
nærmere lovfesting av fylkeskommunenes ansvar for folkehelse, og
at lovfesting av et helhetlig ansvar for oppgaver innen folkehelse
derfor bør skje ved en ny lov.
Det framholdes at et tydeligere folkehelseansvar for fylkeskommunene
vil styrke arbeidet med å fremme befolkningens helse, bl.a. ved
at arbeidet løftes inn i de virkemidlene fylkeskommunen allerede
har og som er styrket gjennom ny planlov og ved gjennomføringen
av forvaltningsreformen. Lovforslaget innebærer at fylkeskommunene
får et lovfestet ansvar for en pådriver- og samordningsfunksjon
for det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt
med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Videre
innebærer forslaget en tydeliggjøring av fylkeskommunenes ansvar
for å ivareta folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging,
og ansvar for at folkehelse inngår som en del av arbeidet med regional
utvikling.
Det foreslås i § 1 å lovfeste fylkeskommuners ansvar for å fremme
helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til
å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere
sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Det foreslås at loven skal gjelde for fylkeskommuner og for Oslo
kommune.
Det foreslås å lovforankre pådriver- og samordningsfunksjonen,
og det legges i den forbindelse til grunn en videreføring av partnerskap
for folkehelse i fylker og kommuner. Det legges videre til grunn
at fylkeskommunen fastsetter hvordan det regionale folkehelsearbeidet
skal organiseres, og at fylkeskommunen er leder av fylkets partnerskap
for folkehelse.
Det foreslås at to eller flere fylkeskommuner kan samarbeide
om løsning av oppgavene etter loven.
Det framholdes at for å ivareta rollen som regional utviklingsaktør,
bl.a. gjennom regionale planstrategier, forutsettes det at fylkeskommunen
har oversikt over helseforhold i fylket som har betydning for folkehelsen,
og hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Det foreslås derfor
lovfestet at fylkeskommunen skal ha slik oversikt.
Av hensyn til behovet for å kunne sikre enhetlighet og mulighet
for sammenligninger og erfaringsoverføringer foreslås en forskriftshjemmel
til å kunne gi nærmere regler om innhold og gjennomføring som for
eksempel metoder og utvalg som bør anvendes.
Departementet mener at lovfestingen i seg selv i begrenset grad
vil medføre økte utgifter for fylkeskommunene i og med at mange
av de oppgavene som nå lovfestes, allerede utføres av fylkeskommunene, men
som frivillige oppgaver.
I dag finansieres deler av partnerskapsorganiseringen ved tilskudd
fra staten, og stimuleringsmidlene til dette formål på kap 719 post
60 utgjør i 2009 om lag 35 mill. kroner. De økonomiske og administrative
konsekvensene av lovforslaget vil dekkes innenfor Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettrammer. Behovet for flytting av bevilgning fra øremerket
tilskudd over kap 719 post 60 til rammetilskudd til fylkeskommunene
vil bli vurdert i forbindelse med budsjettforslaget for 2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag
Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser
til at folkehelsen i Norge generelt er god, og at forventet levealder
ved fødselen har steget betydelig de siste tiårene. Til tross for
høy forventet levealder og et helsevesen med stor grad av universelle
rettigheter viser bakgrunnstall at det likevel er store sosiale
helseforskjeller i befolkningen; mellom bydeler og fylker, inntektsgrupper,
yrkesgrupper osv. Komiteen behandlet disse spørsmålene
grundig i innstillingen til Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
(Innst. S. nr. 240 (2006–2007)).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at lovforslaget vil lovfeste fylkeskommuners
oppgaver i folkehelsearbeidet, og at formålet med loven er å bidra
til å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å understøtte kommunenes
folkehelsearbeid.
Flertallet viser videre til at en rekke områder i
tillegg til helsevesenet i seg selv kan ha betydning for folkehelsen
og sosial utjevning, og at fylkeskommunene i dag har ansvar innen
flere slike områder, for eksempel planarbeid, miljøvern, samferdsel,
videregående skoler og landbruk, i tillegg til tannhelsetjeneste.
Flertallet viser til at fylkeskommunene i dag utfører
viktige samordnings- og utviklingsoppgaver i regionalt og lokalt
folkehelsearbeid på frivillig basis, og er enig med departementet
i at dette gjør denne delen av folkehelsearbeidet sårbart. Flertallet støtter derfor
lovfesting av fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet.
Flertallet merker seg at fylkeskommunens ansvar
for bl.a. å ha oversikt over helseutfordringer i fylket vil være
en støtte til intensjonen i samhandlingsreformen, og mener det er
positivt at aktørene får mer kunnskap for eksempel om hvor utfordringene
er størst. Flertallet vil understreke betydningen av
at man raskt kan komme i gang med å skaffe best mulig kunnskap om
helse- og levekårsutfordringene i fylket.
Flertallet viser til at lovforslaget er en oppfølging
av en merknad fra flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen
i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) der det heter:
"Flertallet viser til at St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale
fortrinn - regional framtid må sees i sammenheng med St.meld. nr.
16 (2003–2004) Resept for et sunnere Norge. Sistnevnte understreket
lokaldemokratiets betydning for folkehelsearbeidet. Den utfordret
norske fylker til å satse på folkehelse og ta ansvar for å bygge
opp og koordinere en folkehelsekjede gjennom partnerskap med kommuner,
statlige instanser, fagmiljø og frivillige organisasjoner. Flertallet
er kjent med at samtlige fylker har opprettet, eller er i ferd med
å opprette, regionale folkehelsepartnerskap. Flertallet mener det
er ønskelig å videreføre og styrke denne satsningen som et ledd
i vitaliseringen av lokal- og regionaldemokratiet. Flertallet mener
de nye regionenes ansvar innefor folkehelsearbeidet bør forsterkes
i forhold til det ansvar fylkeskommunen har i dag. Rollen som regional
pådriver og samordner må styrkes. Flertallet viser til at folkehelsearbeidet
er et tverrfaglig satsningsområde, men også en disiplin som krever
egen fagkompetanse. Flertallet mener at feltet kan betraktes som
et selvstendig virksomhetsområde i det regionale utviklingsarbeidet.
Regionenes rolle bør tydeliggjøres med hensyn til innhold, forventninger
og økonomiske rammevilkår. Flertallet konstaterer at en eventuell flytting
av oppgaver innenfor folkehelsefeltet ikke i særlig grad er vurdert
i utarbeidelsen av St.meld. nr. 12 (2006–2007).
Flertallet
ber om at det blir utredet å la folkehelsearbeid gå over fra en
frivillig til en ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået."
Flertallet har merket seg at lovforslaget har vært
på høring, og at det har vært stor tilslutning til å lovfeste fylkeskommunenes
ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet. Flere høringsinstanser
blant fylkeskommuner og KS har gitt uttrykk for at lovforslaget
burde være mer omfattende og konkret. Flertallet viser
til at departementet i denne omgang mener det er tilstrekkelig med
en lov som er generell i sitt innhold, og at en konkretisering skal
skje ved en bredere gjennomgang av alle aktørene på folkehelsefeltet
bl.a. som følge av Samhandlingsreformen som vil innebære økte og
nye oppgaver også for kommunene innafor folkehelsearbeidet. Flertallet mener
det er viktig å få denne lovendringen på plass før Forvaltningsreformen
trer i kraft 1. januar 2010, og støtter departementets strategi
om å komme tilbake med mer konkrete bestemmelser. Flertallet legger
til grunn at intensjonene i nevnte merknad fra kommunal- og forvaltningskomiteen
blir fulgt opp i det videre arbeidet. Dette innebærer bl.a. at partnerskapsstrategien
skal videreføres og styrkes, og at rollen som regional pådriver
og samordner må styrkes.
Flertallet vil peke på at en generell lovfesting gir
de beste muligheter for fylkeskommunene til å velge lokalt tilpassede
løsninger ut fra de utfordringene som foreligger, og at dette kan
gi de beste resultatene.
Flertallet viser til at deler av det som nå lovfestes,
ivaretas av fylkeskommunene i dag i på frivillig basis etter utfordringer
fra Stortinget bl.a. ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2003–2004)
Resept for et sunnere Norge. Dette har resultert i at samtlige fylkeskommuner
har opprettet regionale folkehelsepartnerskap med avtaler med kommuner,
næringsliv og frivillig sektor. Flertallet har merket
seg at følgeevalueringene av dette viser at folkehelsearbeidet er
i ferd med å få en posisjon lokalt og regionalt på tross av begrensede
økonomiske rammer som svekker muligheten til å oppnå betydelige
resultater. Flertallet har merket seg at det i proposisjonen står
at erfaringene med partnerskapsordningen er positiv.
Flertallet mener det er behov for en generell styrking
av det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, og forutsetter at budsjettspørsmålene
behandles i den vanlige budsjettprosessen bl.a. med utgangspunkt
i intensjonene i Samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at kunnskapsbasert folkehelsearbeid
er et eget fagområde som i tillegg til å drives tverretatlig og
sektorovergripende, må utformes og utvikles som selvstendig fylkeskommunalt virksomhetsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at offentlige oppgaver skal løses på laveste
effektive forvaltningsnivå, nærmest mulig brukerne. Disse
medlemmer mener at fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende
forvaltningsnivå som bør avvikles. Kommunene har hovedansvaret for
folkehelsearbeidet, og oppgaven ivaretas i dag gjennom samarbeid
med frivillig sektor, næringslivet og andre offentlige instanser.
Slik disse medlemmer ser det, bør folkehelsearbeidet
først og fremst styrkes på kommunalt nivå og gjennom interkommunalt
samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser for øvrig til at Samarbeidsregjeringen
innførte flere statlige stimuleringsordninger for å styrke folkehelsearbeidet,
eksempelvis gjennom partnerskap for folkehelse. Slik disse
medlemmer ser det, bidrar disse frivillige ordningene til
bedre samordning av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den foreslåtte omleggingen av ansvar for folkehelsen
ikke er ønskelig, og vil i denne sammenheng peke på viktigheten
av det lokale hensynet på dette feltet. Disse medlemmer mener
at kommunene i større grad har kunnskap og kompetanse til å ivareta
arbeid knyttet til innbyggernes helse enn hva fylkeskommunen har.
Disse medlemmer er av den oppfatning at folkehelsearbeidet
må styrkes, noe som ikke synes å være ivaretatt i proposisjonen
sett i lys av den foreslåtte finansieringsmodellen. Disse
medlemmer mener ansvaret for folkehelsen bør tillegges kommunene
og ikke fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets forslag om å legge ned fylkeskommunen og overføre
ansvar for fylkeskommunale tjenester til andre forvaltningsnivå.
Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke ønskelig
å tilføre fylkeskommunen nye oppgaver.
Disse medlemmer mener samordning og samhandling
i folkehelsearbeidet bør koordineres av fylkesmannen og ikke fylkeskommunen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et styrket folkehelsearbeid
i kommunene, der de oppgaver som er foreslått tillagt fylkeskommunen,
inngår. Fylkesmannen tillegges ansvaret for samordning og samhandling
i folkehelsearbeidet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil stemme mot forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
folkehelsearbeidet først og fremst skal skje i kommunene der folk
bor. Dette medlem viser til at Venstres mål for neste
periode er en velferdsreform hvor flere oppgaver blir flyttet nær
den enkelte borger, og at dette forutsetter større og mer robuste
kommuner. Det er et potensial i folkehelsearbeid og i forebygging
som i dag ikke blir benyttet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et styrket folkehelsearbeid
i kommunene, der de oppgaver som er foreslått tillagt fylkeskommunen,
inngår. Fylkesmannen tillegges ansvaret for samordning og samhandling
i folkehelsearbeidet.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
§ 1 Fylkeskommunens ansvar
i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel,
gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom,
skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling
av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for
fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune.
§ 3 Fylkeskommunens oppgaver med å fremme
folkehelse
Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de
oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling
og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet
i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å
understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre
oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet
over fylkesgrenser.
§ 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer
i fylket
Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. § 3,
skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden
i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk
ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens
oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder
om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet
i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.
§ 5 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 4. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |