Til Odelstinget
I proposisjonen inngår:
Forslag til endring i reiarlagsskatteordninga
– lemping i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit
Forslag til skatterettsleg handsaming av ansvar for kostnader
til disponering av innretningar i petroleumsverksemd
Forslag om oppheving av petroleumsskattelova § 9
Forslag til endring av reglane om konsernbidrag for særskattepliktig
selskap
Forslag om skattefritak for Eksportutvalget for fisk AS
Forslag til endring av treprosentregelen i fritaksmetoden
– nekting av frådrag (kredit) for utanlandsk skatt
Forslag til endring i dokumentavgiftslova
Forslag om oppheving av særlege regler om avrunding
Forslag til endring av reglane om frådrag for pengegåver
til frivillige organisasjonar.
Forslag til oppretting av feil og klargjering av lovtekst
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf
E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt nedenfor
i innstillingen og i Ot.prp. nr. 95 (2008–2009).
Det vart ved lov 14. desember 2007 nr. 107 vedteke endringar
i den særskilte skatteordninga for reiarlagselskap, jf. Ot.prp.
nr. 1 (2007–2008) og Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Endringane trådde
i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2007.
Endringane gjekk mellom anna ut på innføring av endeleg fritak
for skatt på inntekter frå skipsfartsverksemd, samt ei utviding
av kva slags verksemd selskapa kan drive.
Selskap med skattekredittar frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga
kan ikkje yte lån til eller stille sikkerheit til fordel for skattytarar
utanfor ordninga med direkte eller indirekte eigarinteresser i selskapet, selskap
som slik skattytar har direkte eller indirekte eigarinteresser i
eller til skattytarens nærståande, jf. overgangsreglane til endringane
i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedteke ved lov 14. desember
2007 nr. 107.
Departementet foreslår ei lemping i forbodet mot å yte lån og
stille sikkerheit. Forslaget inneber at reiarlagselskap med skattekredittar
frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga kan stille sikkerheit
til fordel for selskap utanfor ordninga med direkte eller indirekte
eigarinteresser i reiarlagselskapet, og selskap som slikt selskap
har direkte eller indirekte eigarinteresser i. Sikkerheita må stillast
til ein finansinstitusjon. Forslaget gir ikkje reiarlagselskapa
høve til å stille sikkerheit til fordel for fysiske personar med
direkte eller indirekte eigarinteresser i selskapet, eller til nærståande
til slike fysiske personar, som til dømes foreldre, ektefelle og
barn.
Forbodet mot å yte lån vidareførast uendra. Forbodet gjeld ikkje
for regresskrav som skyldast at ei tidlegare stilt sikkerheit er
blitt gjort gjeldande av ein kreditor.
Departementet foreslår å endre overgangsreglane til omlegginga
av reiarlagsskatteordninga, slik at reiarlagselskap med skattekredittar
frå den tidlegare reiarlagsskatteordninga kan stille sikkerheit
til fordel for nærståande selskap utanfor ordninga, dersom sikkerheita
stillast for eit lån ytt av ein kvalifiserande finansinstitusjon.
Reiarlagsskatteordninga inneber ein økonomisk fordel for selskapa
i form av skattefritak for laupande skipsfartsinntekter og gevinstar
ved sal av driftsmidlar o.a. Den økonomiske fordelen skattefritaket
inneber er offentleg støtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61. Som hovudregel
må alle offentlege støttetiltak notifiserast til EFTAs overvakningsorgan
(ESA), og kan ikkje setjast i verk før tiltaket er godkjend av ESA. Plikten
til å notifisere gjeld både for nye støtteordningar og endringar
i eksisterande støtteordningar.
Lempinga i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit vart notifisert
til ESA 17. februar 2009, og ESA vedtok 31. mars 2009 å godkjenne
endringane.
Departementet viser til forslag til endringar i tiande ledd i
overgangsreglane til endringane i skattelova §§ 8-14, 8-15 og 8-17,
vedteke ved lov 14. desember 2007 nr. 107.
Departementet legg til grunn at dei økonomiske og administrative
følgjene av forslaget er små.
For selskap innanfor reiarlagsskatteordninga med skattekredittar
frå den tidlegare ordninga vil forslaget gi økt fleksibilitet i
finansieringa og likviditetsstyringa, ved at dei kan bruke ikkje
skattlagt kapital som grunnlag for å stille sikkerheit til fordel
for nærståande. Dette kan gje selskapa høve til å forhandle fram
endringar i gjeldande låneavtalar og sikkerheiter, med sikte på
å oppnå gunstigare vilkår og lågare lånekostnadar.
Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks
med verknad frå og med inntektsåret 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
forslag om lempninger i forbudet mot å stille sikkerhet i skattekreditter
fra den tidligere rederiskatteordningen til fordel for skattytere
utenfor rederiskatteordningen jf. overgangsreglene til endringene
i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at de lempninger som nå foreslås har vært foreslått
tidligere fra opposisjonspartiene, som senest i budsjettbehandlingen
høsten 2008 gikk imot det forbudet mot slik sikkerhetsstillelse
som Regjeringen nå ønsker å lempe på og som også ønsket å inkludere åpning
for lån fra rederibeskattet selskap til nærstående selskap. Disse
medlemmer vil understreke at med de vanskeligheter som nå
eksisterer for finansiering av nye prosjekter innen shipping, er
det særs viktig at tilgangen til egne midler kan bedres. For øvrig
er det gjennom overgangsreglene fastsatt en nedbetalingsplan, uavhengig
av selskapenes inntekter og det finnes betydelige midler i selskapene
som det ikke er knyttet skatteforpliktelser til.
Disse medlemmer mener derfor at forbudet mot lån
og sikkerhetsstillelser i sin helhet må oppheves og fremmer derfor
følgende forslag:
"I
I lov 14. desember 2007 nr. 107 gjøres følgende endringer:
X Overgangsregler:
Tiende ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Disse medlemmer vil også gå imot endringsforslaget
til lov om endringer i lov 14. desember 2007 nr. 107, kap. X tiende
ledd, om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven).
I Ot.prp. nr. 48 (2008–2009) foreslo Olje- og energidepartementet
endringar i petroleumslova som inneber at deltakar som overdreg
del i eit utvinningsløyve, blir subsidiært økonomisk ansvarleg for
kostnader til å gjennomføre eit framtidig vedtak om disponering
av innretning brukt i petroleumsverksemd. Det subsidiære ansvaret
for den tidlegare eigaren er avgrensa til kostnader ved gjennomføringa
av disponeringsvedtaket etter frådrag for skatteverdien av kostnadene.
Olje- og energidepartementet sitt forslag byggjer på ein føresetnad
om at tidlegare eigar ikkje skal ha rett til skattefrådrag for utbetaling
knytt til det subsidiære ansvaret, og at det mottekne oppgjeret ikkje
skal være skattepliktig inntekt for dei andre deltakarane. Det er
fordi sjølve ansvarsbeløpet er rekna som ein "etter skatt-verdi",
sidan verdien av frådrag for kostnaden ved inntektslikninga for
deltakaren som har dekt kostnaden ikkje er med i kravet til den tidligare
eigaren.
Finansdepartementet foreslår her endringar i petroleumsskattelova
§ 3 ny bokstav j i samsvar med føresetnadene om skatterettslig handsaming
i Ot.prp. nr. 48 (2008–2009).
Forslaget her forutset at Stortinget slutter seg til forslaget
i Ot.prp. nr. 48 (2008-2009) om nytt tredje ledd i petroleumslova
§ 5-3.
Forslaget til nytt tredje ledd i petroleumslova § 5-3 skal gjelde
for overføringar av utvinningsløyve som blir godkjend etter at lovendringane
trer i kraft, jf. Ot.prp. nr. 48 (2008–2009) punkt 6.5. Endringane i
petroleumslova § 5-3 trer i kraft frå den tid Kongen fastset.
Dei tilhørande skatteendringane bør gjerast verknad frå og med
same tidspunkt. Departementet foreslår at endringa i petroleumsskattelova
skal gjelde frå den tid departementet fastset.
Departementet foreslår at tidlegare deltakarar ikkje får rett
til skattefrådrag for krav etter den nye regelen i petroleumslova.
Deltakargruppa skal ikkje skattleggjast for slik inntekt. Endringane
vil ikkje ha provenymessige konsekvensar for staten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Petroleumsskattelova § 9 opnar for at departementet kan gje samtykke
til at ein skattepliktig heilt eller delvis overfører eigne skatteposisjonar
til ein annan skattytar, og at gevinst ved ei slik overføring heilt
eller delvis er fritatt frå inntektsskatt. Etter gjeldande rett
dekkjer petroleumsskattelova § 10 alle tilhøva som petroleumsskattelova
§ 9 omfattar. I tillegg ønskjer departementet at samtykker som blir
gitt skal byggje på dei same prinsippa om skattemessig nøytralitet
som ligg i botnen for samtykker etter petroleumsskattelova § 10.
Difor er petroleumsskattelova § 9 overflødig, og departementet foreslår
å fjerne føresegna.
Departementet viser til forslag om å oppheve petroleumsskattelova
§ 9.
Oppheving av petroleumsskattelova § 9 får truleg ikkje nokon
økonomiske og praktiske følgjer.
Departementet foreslår at endringa skal gjelde straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Etter skatteloven § 10-3 første ledd andre punktum har mottakaren
ikkje skatteplikt for den delen av konsernbidraget som givaren ikkje
kan trekkje frå avdi det overstig den elles skattepliktige alminnelege inntekta.
Dette gjeld ikkje konsernbidrag til eller frå særskattepliktige
selskap der givar ikkje kan krevje frådrag etter reglane i skatteloven
§ 10-2. Slikt konsernbidrag blir dobbelt skattlagt, ved at det er
skattepliktig for mottakaren sjølv om det ikkje gir rett til frådrag
for givaren.
Omsyna bak reglane om konsernbidrag kan tale for at også konsernbidrag
som ikkje gir rett til frådrag på grunn av særreglane for særskattepliktige
selskap, burde vere skattefri hos mottakar. Skilnaden som er oppstått
mellom særskattepliktige og andre selskap på dette området synest
ugrunna og er neppe tilsikta.
I motsetning til utbytte, er konsernbidrag ikkje omfatta av regelen
i skatteloven § 2-38 sjette ledd om inntektsføring av tre prosent
av inntekt som er skattefri etter fritaksmetoden (treprosentregelen).
Konsernbidrag kan til ein viss grad nyttast som alternativ til utdeling
av utbytte, og konsern kan dermed bruke konsernbidrag til å redusere
verknadene av treprosentregelen. Konsern med særskattepliktige selskap, som
i praksis ikkje kan gi eller få konsernbidrag, blir dermed hardare
ramma av treprosentregelen enn andre konsern.
Departementet foreslår derfor at også konsernbidrag som givaren
ikkje får frådrag for på grunn av reglane i skatteloven § 10-2 andre
ledd, blir skattefrie for mottakaren. Særskattepliktige selskap
vil då kunne gi konsernbidrag i staden for utbytte. Ein viser til utkast
til endring i skatteloven § 10-3 første ledd.
Ein foreslår at endringa gis verknad for konsernbidrag som vedtas
frå og med 2009.
Sidan overskotet fram til innføringa av treprosentregelen har
blitt overført som skattefritt utbytte, vil endringa ikkje ha verknader
for provenyet. Etter departementet sine vurderingar vil endringa
heller ikkje ha monalege administrative verknader.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet foreslår ein eigen regel i skattelova § 2-30 som
fritek Eksportutvalget for fisk AS (EFF AS) frå skattlegging.
EFF AS har som oppgave å drive felles marknadsføring av fisk
og sjømat for den norske sjømatnæringa. Fiskeeksportørar skal svare
ei årleg fast avgift og ei avgift basert på verdien av eksportert
fisk. EFF AS si verksemd er finansiert gjennom denne avgifta.
Ved lov av 17. juni 2005 nr. 80 vart det lagt til rette for omdanning
av EFF frå eit offentleg organ underlagt Fiskeri- og kystdepartementet
til eit statleg eid aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 88 (2004–2005).
Omdanninga vart gjennomført 1. september 2005.
Før omdanninga til aksjeselskap var EFF omfatta av skattefritaket
for statlege innretningar, jf. skattelova § 2-30 første ledd bokstav
b. Ein føresetnad ved omdanninga til aksjeselskap var at EFF framleis skulle
vere friteken frå skattlegging, jf. Innst. O. nr. 112 (2004–2005)
side 5. For å oppfylle denne føresetnaden foreslår departementet
at ein tar inn ein eigen regel i skattelova § 2-30 som fritek EFF
AS frå skattlegging.
EFF AS er truleg ikkje omfatta av fritaksregelen i skattelova
§ 2-32 for selskap som ikkje har erverv til formål. Årsaka til dette
er at hovedverksemda til EFF AS er å auke verdiskapinga innanfor
fiskeri- og havbruksnæringa gjennom auke i etterspørselen av norsk sjømat.
For å ivareta føresetnaden om skattefritak for EFF AS er det
derfor etablert ei ordning der utbetaling av avgiftsproveny til
EFF AS er tilpassa selskapet sine kostnader. I samband med dette
er det etablert eit særskilt utval for forvaltning av avgift på
fiskeeksport. Finansdepartementet har likevel funne det tvilsamt
om ordninga er eigna til å ivareta føresetnaden om skattefritak
for EFF AS.
For å unngå tvil omkring EFF AS si skattemessige stilling har
departementet derfor funne det tenleg å foreslå at ein tar inn ein
eigen regel om skattefritak for EFF AS i skattelova § 2-30. Dette
vil ivareta føresetnaden om skattefritak for EFF AS. Fritaket bør gjelde
frå og med 2006.
Departementet viser til forslag til ny nr. 6 i skattelova § 2-30
første ledd bokstav g.
Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med
verknad frå og med inntektsåret 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Fritaksmetoden inneber at aksjeinntekter mv. på visse vilkår
er skattefrie for aksjonærar som sjølv er eit selskap. Verkeområdet
for fritaksmetoden er nærare avgrensa i skattelova § 2-38. Departementet
meiner at kostnader som er knytt til skattefrie inntekter prinsipielt
ikkje bør kome til frådrag ved inntektsfastsetjinga. Samstundes
er ein klar over at ein regel om å nekte aksjonæren løpande frådrag
for kostnader som er knytt til eigarskapen av aksjar, vil gjere
det vanskeleg å avgrense mot andre typar kostnader som skal kome
til frådrag.
Dette er årsaka til at aksjonæren etter ei særskild føresegn
i skattelova § 6-24 har rett til frådrag for kostnader som er knytt
til inntekter som er skattefrie etter fritaksmetoden. Med verknad
frå 7. oktober 2008 blei det og innført ei føresegn i skattelova
§ 2-38 sjette ledd om at tre prosent av alle aksjeinntekter som
er skattefrie etter fritaksmetoden, likevel skal inntektsførast.
Denne føresegna gjeld for dei skattytarane som er omfatta av skattelova
§ 2-38 første ledd bokstav a til h, men ikkje for dei som er omfatta av
første ledd bokstav i. Det følgjer av forarbeida at inntektsføring
med tre prosent av aksjeinntekta er å rekne som ei form for tilbakeføring
av kostnader som aksjonæren har fått frådrag for ved den løpande
skattleggjinga. Det visast til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel
6.
Inntekter frå utanlandske aksjer kan vere skattlagde i utlandet
i form av kjeldeskatter mv. Dette er vanleg for aksjeutbytte, men
kan og hende for aksjegevinstar. Forarbeida omtalte ikkje særskilt
om ein utanlandsk skatt på den delen av aksjeinntekta som blir skattlagd
i Noreg (tre prosent) kan førast til frådrag i norsk skatt etter
føresegna i skattelova §§ 16-20 flg.
Etter departementet si oppfatning vil ein slik utanlandsk skatt
ikkje gi rett til frådrag (kredit) i norsk skatt etter skattelova
§§ 16-20 flg. Ein viser til at føremålet med inntektsføringa berre
er å tilbakeføre eit frådrag som tidlegare er gitt i den norske
inntekta til aksjonæren. Ein kan derfor hevde at ei inntektsføring
som tilbakefører desse frådraga har norsk kjelde, og såleis ikkje
gir rett til frådrag i skatt etter skattelova §§ 16-20 flg. Etter
departementet si oppfatning bør utanlandsk skatt på aksjeinntekta
heller ikkje gå til frådrag i norsk skatt. Ein viser mellom anna
til at det kunne innebere ein fare for at det i praksis blir gitt
frådrag for all utanlandsk skatt på eit utbytte eller ein gevinst,
sjølv om berre ein liten del (tre prosent) av aksjeinntekta blir
skattlagd i Noreg. Etter det departementet kjenner til gir ein heller
ikkje frådrag (kredit) for utanlandsk skatt i Tyskland og Frankrike,
som har reglar som liknar den norske treprosentregelen.
Etter departementet si oppfatning bør løysinga gå direkte fram
av skattelova. Ein legg derfor fram forslag om å ta inn ei føresegn
i skattelova § 16-20 om at utanlandsk skatt ikkje skal gå til frådrag
i norsk skatt på aksjeinntekter som blir skattlagd i Noreg etter
skattelova § 2-38 sjette ledd (treprosentregelen). For dei som på
anna grunnlag har rett til frådrag (kredit) for utanlandsk skatt
etter skattelova §§ 16-20 flg., må følgja vere at inntekta etter
skattelova § 2-38 sjette ledd heller ikkje blir teke med ved utrekninga av
det maksmiale kreditfrådraget etter skattelova § 16-21. Dette krev
etter departementet si vurdering ikkje nokon særskild regulering.
For selskap som oppfyller vilkåra i skattelova § 16-30 er det
særskild heimel til å krevje frådrag (kredit) i norsk skatt for
utanlandsk skatt på aksjeutbytte etter andre ledd i denne føresegna.
Departementet foreslår å ta inn ei tilsvarande klargjering i skattelova
§ 16-30 som i § 16-20. Ein foreslår at endringane skal tre i kraft
med verknad frå 1. januar 2009. Ein viser til forslag til endring
i skattelova § 16-20 første ledd og til forslag til nytt åttande
ledd i skattelova § 16-30.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Hovudregelen i dokumentavgiftslova er at dokumentavgifta skal
reknast ut av salsverdien av fast eigedom, jf. dokumentavgiftslova
§ 7 fyrste ledd. Med "salsverdi" forstås den pris ein seljar vil
kunne få for eigedommen ved sal på alminnelege forretningsmessige
vilkår, mao. marknadsprisen. Unntak frå regelen om at salsverdien
skal leggjast til grunn, følgjer av dokumentavgiftslova § 7 fjerde
ledd. Unntaket inneber at dokumentavgifta skal reknast ut frå verdiar fastsett
i samsvar med nærare nemnde lover. Det har vore vanleg å supplere
bestemmelsen ved å vise til nye lover, seinast ved tilføying av
tomtefestelova ved lov 16. juni 2006 nr. 26.
Tomtefesteinstruksen vart fastsett ved kgl.res. 14. september
2007, og er heimla i § 5 i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets
fond. Instruksen har til føremål å gi tomtefestarar som festar bustadtomt
av staten eller statleg styrde fond, særleg gunstige vilkår ved
innløysing og festeavgift. Instruksen inneber dermed at festarane
vil kunne krevje lågare innløysingssummar enn kva som elles vil
fylgje av regla i tomtefestelova. Dokumentavgiftslova inneheld i
dag ikkje reglar om avgiftsgrunnlaget der innløysingssummen er fastsett
etter tomtefesteinstruksen.
Departementet har rekna det for føremålstenleg at innløysingssummen
som følgjer av tomtefesteinstruksen også vert nytta som avgiftsgrunnlag
for dokumentavgifta. Å nytte eit anna avgiftsgrunnlag enn det som
følgjer av instruksen, vil vere krevjande og stride mot omsynet
til eit enkelt og effektivt regelverk. Departementet har derfor
med heimel i dokumentavgiftslova § 3 og inntil dokumentavgiftslova vert
endra, gjort vedtak om at innløysingssummen som følgjer av tomtefesteinstruksen
vert nytta som avgiftsgrunnlag for dokumentavgifta, med verknad frå
1. januar 2009 da instruksen tok til å gjelde. Departementet foreslår
at vedtaket kodifiserast, ved at det vert vist til lov om Opplysningsvesenets
fond i dokumentavgiftslova § 7 fjerde ledd.
Endringa vert rekna til å gi eit provenytap på om lag 30 mill.
kroner dersom alle festetomtene løysast inn.
Departementet foreslår at lovendringa trer i kraft med verknad
frå 1. juli 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Av omsyn til å gjere utrekninga av skatten enklare, var det tidlegare
ei generell avrundingsordning til hele 100 eller 1 000 kroner for
beløp som blir fastsett som ledd i berekning av skatten. Etter utviklinga
av omfattande maskinelle løysingar er det ikkje lenger behov for
slike avrundingar. I samsvar med forskrift 05.08.1984 nr. 1259 til
likningslova er hovudregelen no for lengst at alle fastsetjinger
skjer med eksakt kronebeløp. Denne forskrifta gjeld når ikkje anna
følgjer av særskilde reglar i skattelovgjevinga.
Dei fleste reglane om avrunding til 100 eller 1 000 kronar er
derfor oppheva, men det står igjen to reglar om dette i skattelova.
Det gjeld skattelova § 6-32 første ledd bokstav c, om minstefrådrag,
og § 17-1 tredje ledd om skatteavgrensing for pensjonistar mv.
Departementet foreslår å oppheve desse to særlege lovreglane.
Dette vil gjere at alle beløp ved likninga handsamast likt etter
forskrifta til likningslova. Reglane blir enklare, og det same gjeld
praktiseringa. Endringane vil føre til marginale endringar for dei skattytarar
som har vært omfatta av disse reglane. Samla provenytap er truleg
om lag 4 mill. kronar. Ein visar til forslag til endringar i skattelova
§ 6-32 første ledd bokstav c til e og § 17-1 tredje ledd.
Departementet foreslår at endringane blir gjort med verknad frå
og med inntektsåret 2009. Det vil seie at reglane første gang vil
bli brukt generelt under likninga neste år for inntektsåret 2009,
og i enkelte høve ved tidlegare førehandslikningar for 2009.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ein skattytar kan på nærmare vilkår innan visse beløpsgrenser
få frådrag for pengegåve til frivillige organisasjonar, jf. skattelova
§ 6-50.
Det er ikkje ønskeleg at denne ordninga tilgodeser organisasjonar
som aktivt støtter eller medverkar til visse handlingar som er eller
kan være i strid med folkeretten, eventuelt i strid med liknande
etiske normer. Finansdepartementet vil derfor, i samråd med Utenriksdepartementet,
vurdere om det kan innførast ein mekanisme som kan luke ut slike
organisasjonar frå ordninga i skattelova § 6-50.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
synes svært uklart hvordan Regjeringens skisserte utelukkelse av organisasjoner
fra skattefradragsordningen skal foregå og hvilke kriterier man
har tenkt å legge til grunn for utelukkelse. Begrep som "lignende
etiske normer" som er benyttet i proposisjonen tilsier at dette kan
bli skjønnsmessig og svært omtrentlig.
Disse medlemmer viser til at dette er en ordning
som har fungert godt og gitt mange organisasjoner sårt tiltrengte
ekstrainntekter og vil derfor understreke at endringer i regelverket
som kan medføre utestengning av organisasjoner fra ordningen må
undergis grundig behandling. Disse medlemmer forutsetter
at slike endringer først gjennomføres etter brede høringsrunder
med de frivillige organisasjoner.
I kapittel 11 i proposisjonen er det foreslått oppretting av
feil og klargjering av lovtekst i skattelova § 5-2 tredje og fjerde
ledd, § 5-10 bokstav e, § 12-11 anna ledd bokstav b, § 14-41 fjerde
ledd, § 14-44 fjerde ledd, § 14-46, § 14-47 anna ledd, § 14-48 første
ledd og § 14-70 fjerde ledd, eigedomsskattelova § 28, skattebetalingslova
§ 1-1 andre ledd bokstav i, § 10-51 første ledd bokstav f, § 11-4
femte ledd og § 11-7 tredje ledd, tollova § 12-12 fjerde og femte ledd
og § 14-4 første ledd samt særavgiftslova § 7. Det visast til endringar
av skattelova, eigedomsskattelova, skattebetalingslova, tollova
og særavgiftslova.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet
i OECD og at det først og fremst er den private forskningen som
er mindre i Norge enn i sammenlignbare land. Disse medlemmer ser
på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror
derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier
tilbake i form av økt verdiskaping. Skattefunn-ordningen har vist
seg som et treffsikkert og godt virkemiddel for å øke privat FoU.
Det er derfor underlig at Regjeringen først i tiltakspakken vinteren
2009 skjønte at det er riktig å stimulere slik FoU, etter å ha svekket
ordningen ved tidligere tilfeller.
Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for
å styrke ordningen, ikke minst i den nedgangstiden vi står oppe
i og fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt,
begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
II
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at
regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
III
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å
fjerne regelen om at antall timer ved personal- og indirekte kostnader
begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for
ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen
med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som
har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig
støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.
V
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
VI
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for
Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arveavgiften har mange utilsiktede
og urettferdige utslag, ikke minst har Regjeringens endringer i
verdsettelsesrabattene ved generasjonsskifte skapt slike utslag. Disse
medlemmer mener derfor at arveavgiften må fjernes og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med 1. juli 2009."
Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget
om å oppheve arveavgiften, og viser til at Venstre foreslo en avvikling
av hele arveavgiften i forbindelse med Stortingets behandling av
statsbudsjettet for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009)
og fremmer følgende forslag:
"I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:
Ny § 3 skal lyde:
Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa
område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik
utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område
som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja
å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4
andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile
kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar
2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
økt avskrivningssats i saldogruppe e) skip, fartøyer, rigger mv.
fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser ellers
til merknader i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009)
om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil
understreke at vi står midt oppe i en alvorlig nedgangstid hvor
stimulanser for bedrifter og arbeidsplasser er påkrevet. Forbedring
av avskrivningssatser for maskiner vil kunne øke lønnsomheten og
stimulere til investeringer som gir miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer. Disse
medlemmer viser til at avskrivningssatsen i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap instrumenter, inventar,
mv.) er lavere enn i de fleste land vi kan sammenligne oss med og
slik sett også har betydning for bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre er opptatt av at myndighetene legger til rette
for at det skal lønne seg for næringslivet å gjøre bærekraftige
investeringer som et virkemiddel mot klimakrisen. Disse medlemmer har
tro på at norske bedrifter vil strekke seg enda lenger i miljøvennlig
retning dersom myndighetene legger bedre til rette for at en slik utvikling
i sterkere grad vil fremme bedriftenes konkurranseevne også på kort
sikt. Slike tilretteleggende tiltak er særlig sentrale i dagens
krevende konjunktursituasjon som følge av finanskrisen. Disse medlemmer vil
derfor innføre rett til ekstra avskrivningssats på 7,5 pst. på investeringer
i ny fornybar energi, i tråd med forslag fremmet i kap. 3.2.3 i Innst.
O. nr. 43 (2008–2009) med virkning for inntektsåret 2009.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 18-6 nytt sjette ledd:
(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon
av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og
§ 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av
grunnlaget årlig i de fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet
er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til
utfylling og gjennomføring av dette, herunder hvilke driftsmidler
som omfattes.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pensjonistene betaler alt for mye skatt og foreslår derfor at
satsen i minstefradraget økes fra 26 pst. til 33 pst. fra 1. juli
2009. Dette innebærer at pensjonister får fradrag for 26 pst. av inntekten
i minstefradrag i første halvår 2009, og 33 pst. av inntekten i
andre halvår av 2009.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst.
S. nr. 355 (2008–2009) til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger
i Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at Regjeringen valgte å fremme flere forslag i St.prp. nr. 1
(2008–2009) som økte skattebyrdene for næringslivet nettopp idet
landet gikk inn i den verste økonomiske krisen siden 1930-årene.
I sin tiltakspakke i februar 2009 fastholdt Regjeringen forslagene
om økt formuesskatt gjennom økte ligningsverdier på næringseiendom,
avskaffelse av 80-prosentregelen og økt arveavgiftsgrunnlag ved generasjonsskifter. Disse
medlemmer vil sterkt understreke at dette var feil virkemidler
på galt tidspunkt, noe utviklingen i norsk næringsliv nå klart viser.
Næringslivets betydelige utfordringer i en krisetid burde ikke vært
møtt med skatteskjerpelser, noe som bare forsterker mange bedrifters
problemer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
1. Hvis skattyters samlede skatter ved
endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt
tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til
staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte
grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner
kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende
formue.
2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven
kan ikke nedsettes.
3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:
a) Inntekts- og formuesskatt
til staten med unntak av toppskatt.
b) Inntekts- og formuesskatt til kommunen.
c) Inntektsskatt til fylkeskommunen.
4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen
av §§ 17-10 og 17-11:
a) Inntekt som skattlegges
med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt.
b) Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.
c) Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
§ 17-11 skal lyde:
§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10
første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av
denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal
beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter
størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
§ 11A skal lyde:
§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig
selskap og kommandittselskap
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes
forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde
ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes
på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til
30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens
§ 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens
eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi.
Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i
det år rådigheten erverves.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv
og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar
2009 eller senere.
IV
Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel
A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til den globale finanskrisen som også rammer mange norske bedrifter
og arbeidstakere i form av en vanskeligere finansieringssituasjon, svekket
lønnsomhet og økende arbeidsledighet. Dette medlem vil
i hovedsak gi Regjeringen honnør for håndteringen av finanskrisen
så langt, selv om den unnlot å stemme for Kristelig Folkepartis
tiltakspakke mot arbeidsledighet som ble fremmet i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2009 og i stedet ventet til
ut på nyåret med å fremme en liknende pakke. Dette medlem mener
imidlertid at det er behov for ytterligere tiltak for å styrke norske
bedrifters konkurranseevne på kort sikt. Et slikt tiltak kan være
å fjerne beløpsgrensen for skattefradrag for tilbakeført underskudd,
noe som vil bedre likviditeten i bedriftene og bidra til å hindre
konkurser og nedbemanning.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-62 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene
2008 og 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst.
O. nr. 43 (2008–2009) hvor disse partier gikk inn for å utvide ordningen
for skattefradrag for tilbakeført underskudd ved å oppheve det beløpsmessige
taket i ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til
frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator
for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke
fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår
at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Dette medlem vil videre gjøre det lettere for frivillige
organisasjoner å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor vil dette
medlem øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift
til hhv. 500 000 kroner pr. organisasjon og 50 000 kroner pr. ansatt.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntekståret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og
mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er
knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og
etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store
bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike
årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter
til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens
det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette,
må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg
om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning
det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette
medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang
som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette
medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om
å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig
for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av
forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger
med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under
kap. 5501 post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett
til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100
pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert av økt trygdeavgift
for den samme gruppen. Dette medlem viser til at
Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett
for 2008 og at Venstre videre foreslo en reversering av den økte
trygdeavgiften i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom
under svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge
bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under svangerskap
og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie-
og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i
dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer
som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener
at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette
for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende
i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. juli 2009,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G).
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G).
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G).
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 omsider
har etterkommet et forslag som flere opposisjonspartier har foreslått
i en rekke budsjettbehandlinger, nemlig å heve beløpsgrensene i
BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing blant unge i etableringsfasen.
Dette er spesielt viktig i en tid hvor det synes som om det blir
vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig. Med fortsatt høye boligpriser
og utrygghet i arbeidsmarkedet er det imidlertid nødvendig med ytterligere
forbedringer av ordningen. En økning fra maksimalt 100 000 kroner
til maksimalt 150 000 kroner er imidlertid en for liten økning. Dette
medlem foreslår derfor å øke det samlede sparebeløpet fra
100 000 kroner til 200 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår.
Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000
kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne
regjeringen har økt betydelig mye mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor halvere
fradraget fra maksimalt 3 600 kroner til 1 800 kroner per år. Etter dette
medlems syn har den kraftige skatteletten til et utvalg
"av sine egne" som Regjeringen har gjennomført i denne perioden, ikke
bidratt til noe annet enn å holde fagforeningskontingenten kunstig
høy.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille
av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2009."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 14. desember 2007 nr.107 gjøres følgende endring:
X Overgangsregler:
Tiende ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Forslag 2
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt,
begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009.
Forslag 3
I
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
II
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at
regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
III
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å
fjerne regelen om at antall timer ved personal- og indirekte kostnader
begrenses for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for
ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen
med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som
har funnet sted i 2006–2007, gis tilskudd i form av bagatellmessig
støtte på samme måte som for perioden 2002–2005.
V
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
VI
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for
Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 4
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med 1. juli 2009.
Forslag 5
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:
Ny § 3 skal lyde:
Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa
område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik
utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen er område
som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velja
å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4
andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile
kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar
2010.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 6
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 18-6 nytt sjette ledd:
(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon
av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og
§ 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av
grunnlaget årlig i de fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet
er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til
utfylling og gjennomføring av dette, herunder hvilke driftsmidler
som omfattes.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2009.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. januar 2009.
Forslag 8
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 9
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer,
maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2009.
Forslag 10
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
1. Hvis skattyters samlede skatter ved
endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt
tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til
staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte
grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner
kan likevel ikke nedsettes inder 0,8 prosent av den overskytende
formue.
2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven
kan ikke nedsettes.
3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:
a. Inntekts- og formuesskatt
til staten med unntak av toppskatt.
b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen.
c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.
4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen
av §§ 17-10 og 17-11:
a. Inntekt som skattlegges
med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt.
b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.
c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter
med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.
§ 17-11 skal lyde:
§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10
første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av
denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal
beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter
størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
§ 11A skal lyde:
§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig
selskap og kommandittselskap
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes
forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde
ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes
på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til
30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens
§ 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens
eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi.
Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i
det år rådigheten erverves.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv
og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar
2009 eller senere.
IV
Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel
A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 11
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-62 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene
2008 og 2009.
Forslag 12
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Forslag 13
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner,
og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntekståret 2009.
Forslag fra Venstre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Forslag 15
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2009.
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår.
Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000
kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2009.
Forslag 17
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille
av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2009.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande
endring:
I
§ 7 skal lyde:
Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 12-1 gjelder
tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjer ein følgjande endring:
I
§ 28 skal lyde:
Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg
om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned
eller ettergjevast av formannskapet.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
I
§ 3 ny bokstav j skal lyde:
Det gis ikke fradrag for kostnader til å dekke et økonomisk
ansvar etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd. Mottatt oppgjør
etter petroleumsloven § 5-3 tredje ledd tas ikke til inntekt.
II
§ 9 blir oppheva.
III
Endringa under I tek til å gjelde frå den tid departementet bestemmer.
Endringa under II tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein
følgjande endring:
I
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt
med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1.
juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni
1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember
1996 nr. 106 om tomtefeste eller i lov 7. juni 1966 nr.
33 om Opplysningsvesenets fond skal avgiften beregnes
etter denne pris. Er retten overtatt med hjemmel i lov til åsetespris,
gjelder bestemmelsene i lov 19. juni 1964 om arveavgift § 14 fjerde
ledd tilsvarende.
II
Endringa under I trer i kraft 1. juli 2009.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
I
§ 5-2 tredje og fjerde ledd
blir oppheva.
§ 12-11 annet ledd bokstav b skal lyde:
særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60,
særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt
etter § 8-1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt
etter § 8-1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt
etter § 8-1 sjuende ledd.
II
§ 2-30 første ledd bokstav g
ny nr. 6 skal lyde:
6.Eksportutvalget for
fisk AS
III
§ 5-10 bokstav e skal lyde:
e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse
eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og
§ 15-14, så langt erstatningen overstiger 11/2 ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 6-32 første ledd bokstav c blir oppheva.
Noverande bokstav d til e blir bokstav c til d.
§ 6-32 første ledd bokstav d siste punktum skal lyde:
Bokstav c annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 10-3 første ledd skal lyde:
(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for
mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for
giveren. Den del av konsernbidraget som giveren ikke får fradrag
for på grunn av reglene i § 10-2 annet ledd eller fordi
det overstiger den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er
ikke skattepliktig for mottakeren.
§ 14-41 fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d avskrives
under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer,
jf. § 14-42 første ledd, og for hver kommune når samme næring drives
i flere kommuner, jf. § 14-45 første ledd. I gruppene e, f, g, h
og i føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo. Driftsmidler
som inngår i gruppe j skal avskrives under ett for hver bygning.
§ 14-44 fjerde ledd skal lyde:
(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i realisert
ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder
§ 14-70 så langt den passer. For driftsmidler i saldogruppe
j gjelder reglene om betinget skattefritak så langt de passer for
eventuell negativ saldo som oppstår som følge av nedskrivning av
saldo for driftsmidlene. Hvis skattyteren ikke oppfyller
vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten (evt.
negativ saldo i saldogruppe j), eller en forholdsmessig
del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den
resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe
j) skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen,
jf. § 14-45.
§ 14-46 skal lyde:
For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c, d og
j, fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal en
andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.
§ 14-47 andre ledd skal lyde:
(2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og
gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret,
før årets inntektsføring, er mindre enn 15.000 kroner, skal i sin
helhet inntektsføres dette året.
§ 14-48 første ledd første og andre punktum skal lyde:
(1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i gruppe a,
c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto,
føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst-
og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j hvor
tilhørende driftsmidler er realisert, føres til fradrag.
§ 14-70 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og
negativ saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde
ledd tredje og fjerde punktum.
§ 17-1 tredje ledd siste punktum blir oppheva.
IV
§ 16-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket
må svare skatt av
a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller
b. formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt
eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være
ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten
har kilde eller formuen er. I norsk skatt ilagt virksomhet som er
skattepliktig etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5, kan det bare
kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat av inntekt
som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det
gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er
skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som etter
skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende
i fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene
i denne paragraf.
§ 16-30 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a
for skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig
etter § 2-38 sjette ledd.
Noverande niende og tiende ledd blir nye tiende og
ellevte ledd.
V
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og
med inntektsåret 2006.
Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå
og med inntektsåret 2009.
Endringane under IV tek til å gjelde straks med verknad frå 1.
januar 2009.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
I
§ 1-1 andre ledd bokstav i skal
lyde:
Toll omfattet av tolloven.
§ 10-51 første ledd bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift
etter folketrygdloven § 24-4 tredje ledd, lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll
etter tolloven § 16-10.
Ny § 11-4 femte ledd skal lyde:
(5) Ved utbetaling av for mye betalt petroleumsskatt
etter ny avregning, jf. § 7-2, skal det beregnes renter fra 1. januar
i året etter inntektsåret frem til forfallstidspunktet i § 10-60.
Ny § 11-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om
renter når det på grunn av endringer i utskrevet terminskatt eller
innbetalinger etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7 nr. 4, er forskjell
på innbetalingene av de tre første og de tre siste terminene.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endring:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse
av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
Tiende ledd skal lyde:
(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter
annet eller tredje ledd kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet
til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte
eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til eller
sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har
direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens
nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle,
ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. Første
og annet punktum gjelder ikke sikkerhetsstillelse til fordel for
selskap utenfor ordningen, når sikkerheten stilles overfor en finansinstitusjon
med konsesjon til å yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven
eller tilsvarende finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt
i annen stat.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med
inntektsåret 2009.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
gjer ein følgjande endringar:
I
§ 12-12 fjerde ledd skal lyde:
(4) Spørsmål om endring til gunst må tas
opp innen tre år etter fortollingen. Tollmyndighetene
kan likevel av rimelighetsgrunner treffe vedtak om endring til gunst
også i andre tilfeller der det er beregnet for meget toll på grunn
av feil som skyldes tollmyndighetene.
§ 12-12 femte ledd blir oppheva.
§ 14-4 første ledd skal lyde:
(1) Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet
innen kontrollområder på norsk område, etter
overenskomst med vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell
etter straffeloven kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder også
for handlinger foretatt på annen stats territorium, overfor tjenestepersonell
som utfører norsk tolltjeneste etter overenskomst med annen stat.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2009
Reidar Sandal |
Marianne Aasen |
leder |
ordfører |