1. Sammendrag

1. Innledning

       Forsvarsdepartementet redegjør i proposisjon for det norsk/tyske samarbeid om utvikling, anskaffelse og produksjon av ubåter, og foreslår at departementet gis fullmakt til å forskuttere den tyske andelen av kostnadene ved en videreutvikling av det norsk-produserte kommando- og våpenkontrollsystemet for ubåter med inntil 180 mill. kroner. Forskutteringen forutsettes belastet kap. 1745 post 45 til og med 1997 ved omfordeling av midler innenfor rammen, og tilbakeført Forsvaret ved tysk tilbakebetaling i 1997.

2. Bakgrunn

       I september 1983 inngikk Norge og Tyskland en samarbeidsavtale om utvikling, anskaffelse og produksjon av ubåter med tilhørende utstyr. Avtalen omfattet bl.a. utvikling av et felles kommando- og våpenkontrollsystem (KVKS) for ubåter ved Kongsberg Våpenfabrikk A/S, senere Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT). Systemet skulle brukes både i de 6 nye ubåtene av ULA-klassen som etter avtalen skulle bygges ved et tysk verft, og i 12 ubåter som Tyskland på det tidspunkt hadde planlagt å anskaffe. Ifølge avtalen skulle utviklingen av KVKS finansieres av Norge inntil Tyskland bevilget midler til bygging av sine ubåter, noe som var forutsatt å skje i 1989. Tyskland skulle da refundere Norge 50 % av utviklingskostnadene for KVKS. Det tyske byggeprogrammet ble imidlertid kansellert og det ble derfor ikke gitt noen bevilgning til ubåtprogrammet.

       Den tyske andelen av utviklingskostnadene til det som nå blir benevnt Basis KVKS (B/KVKS) utgjør ca 330 mill. 1993-kroner. Norge har ved flere anledninger bedt om at Tyskland betaler sin andel av utviklingskostnadene for KVKS uavhengig av tysk beslutning om bygging av nye ubåter uten at det hittil har ført frem.

3. Ny utvikling i saken

       Tyskland har nå planer om å bygge 4 nye ubåter av en ny type, U-212, med prefinansiering fra tyske verft frem til 1997. Båtene planlegges utrustet med norskprodusert KVKS forutsatt at systemet videreutvikles i henhold til felles krav, og at Norge forskutterer utgiftene frem til 1997. Kostnadstaket for videreutvikling er beregnet til maksimalt 360 mill. kroner, hvorav den tyske andel utgjør 50 % eller 180 mill. kroner.

       Under disse forutsetninger er Tyskland, uavhengig av leveransen av nye ubåter, også villig til å refundere Norge sin avtalte del av utviklingen av KVKS fram til 1991 med ca 330 mill. 1993-kroner i 1997.

       Foranstående er innarbeidet som en revisjon til avtalen fra 1983 og er akseptert av det tyske forsvarsdepartementet som har anmodet om godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Den utvidete avtalen forutsetter at videreutviklingen avsluttes med en vellykket operativitetsdemonstrasjon innen 36 måneder etter at det er inngått kontrakt med NFT og senest innen utgangen av 1997.

4. Konklusjon

       Et tysk/norsk samarbeid om videreutvikling av KVKS vil være av stor betydning for både Forsvaret og NFT. Samarbeidet vil tilnærmet halvere Sjøforsvarets kostnader forbundet med videreutvikling av systemet, samtidig med at det vil ha betydning for driftsfasen. Felles videreutvikling er en forutsetning for at Tyskland eventuelt skal utruste nye ubåter med norskutviklet og -produsert KVKS som kan innebære betydelige fremtidige leveranser fra NFT til tyske verft, samtidig som norsk kompetanse opprettholdes og videreutvikles. Godkjenning av det foreliggende utkast til revidert norsk/tysk samarbeidsavtale vil dessuten sikre tilbakebetaling av ca 330 mill. kroner for den tyske andel av utviklingskostnadene frem til 1991.

       Siden endelig kontrakt med NFT om videreutvikling av B/KVKS ikke vil bli inngått før det foreligger godkjenning i den tyske nasjonalforsamling, anser departementet risikoen forbundet med forskuttering av den tyske andel som minimal.

2. Komiteens merknader

Komiteen viser til at samarbeidsavtalen mellom Norge og Tyskland om utvikling, produksjon og leveranse av ubåter og utrustning til disse har vært forelagt Stortinget ved flere anledninger, ved St.prp. nr. 52 (1983-1984) og St.prp. nr. 105 (1983-1984) og i St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (1993-1994). Saken er også omhandlet i Dok.nr.1 (1993-1994) - Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1992 som er til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

       Komiteen vil peke på at saken har vært svært omfattende og utfordrende så vel i økonomisk som teknologisk sammenheng, men 6 nye avanserte ULA-kl. undervannsbåter er levert og i bruk i det norske sjøforsvar.

       Komiteen viser til at nærværende sak først og fremst skyldes at samarbeidsavtalens forutsetning om leveranse av 12 ubåter til det tyske sjøforsvar ikke er kommet til utførelse, og at Tyskland bl.a. av den grunn har hatt visse vanskeligheter med å betale sin del av utviklingskostnadene for den viktigste norske komponent i ubåten, nemlig kommando- og våpenkontrollsystemet utviklet av KV/NFT.

       Komiteen har merket seg at Norge har et tilgodehavende på ca 330 mill. 1993-kroner fra Tyskland for utviklingskostnader for KVKS fram til 1. april 1991 som er forskuttert av Norge.

       Komiteen har merket seg at Tyskland nå på visse betingelser er villig til å refundere Norge disse 330 mill. 1993-kroner i 1997.

       Komiteen viser til at den viktigste betingelse er at KVKS videreutvikles iht. oppdaterte spesifikasjoner og omforente krav, og at Norge forskutterer den tyske del av utviklingskostnadene på 50 % innenfor en kostnadsramme på 180 mill. kroner frem til 1997. Komiteen viser videre til at den utvidede avtalen fra 1983 forutsetter at videreutviklingen avsluttes med en vellykket operativitetsdemonstrasjon innen 36 måneder etter at det er inngått kontrakt med NFT og senest innen utgangen av 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets påpeking av de fordeler en slik løsning innebærer både for Forsvaret, NFT og finansielt, og i lys av den lave risiko forskutteringen anses å innebære, slutter flertallet seg til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) om bevilgninger til Forsvarsdepartementet. Det kan nå konstateres at kjøpet av seks Ula-ubåter fra Tyskland ikke har vært noen heldig investering for Norge, verken teknisk eller økonomisk. Opsjonen på ytterligere to ubåter ble da heller aldri fulgt opp. Dette medlem vil minne om at prosjektet i utgangspunktet var omstridt, og at Sosialistisk Venstreparti gikk imot kjøpet. Økonomisk har båtene blitt betydelig dyrere enn forutsatt. Riksrevisjonen har beregnet de totale merkostnader for de seks Ula-ubåtene til 1,136 mill. kroner - 189 mill. kroner pr. båt. Den totale kostnaden for de seks Ula-ubåtene er 6,5 mrd. 1991-kroner - 1,1 mrd. kroner pr. båt.

       Dette medlem vil også påpeke de tekniske problemene som er blitt avdekket på Ula-ubåtene. Proposisjonens forslag om å bruke ytterligere store beløp på å videreutvikle forholdsvis nye ubåter viser dette. Til tross for at Sosialistisk Venstreparti hele tida har gått imot kjøp av Ula-ubåter, og mener departementets forslag er forbundet med stor økonomisk usikkerhet, vil dette medlem likevel støtte forslaget om ytterligere forskuttering. Forslaget kan være den eneste måten å redde mest mulig av en avtale som i utgangspunktet var meget uheldig for Norge.

       Komiteen forutsetter at saken forelegges Stortinget på ny dersom forutsetningene for videreutviklingen av en eller annen grunn skulle svikte.

       Komiteen har merket seg at utgiftene til forskutteringen ikke kan dekkes innenfor budsjettrammen for prosjektet, men må belastes den totale rammen for materiellinvesteringer, noe som vil føre til at enkelte andre prosjekter må skyves ut i tid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil sterkt understreke at det forskutterte beløp må tilbakeføres Forsvarsdepartementets budsjett ved tysk tilbakebetaling i 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell tilbakeføring til Forsvarsdepartementets budsjett etter tysk tilbakebetaling i 1997.

       Komiteen vil peke på at dette bryter med den metode som hittil er benyttet for finansiering av dette prosjektet, nemlig at angjeldende beløp gis som rammetilskudd til Forsvaret etter hvert som de utbetales og derved ikke går utover andre prioriterte materiellprosjekter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, Bjørn, Brenden, Eriksen, Hauglid, Næss og Skaug, kan i denne spesielle saken la det forskutterte beløp belastes totalrammen for materiellinvesteringer slik departementet foreslår, og slutter seg til den foreslåtte finansieringsmåte.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, lederen, Hope Galtung, Godal, Jakobsen og Hernæs, vil foreslå at den hittil praktiserte metode for finansiering av dette prosjektet fortsatt legges til grunn for den foreslåtte videreutvikling.

       Mindretallet fremmer følgende forslag som alternativ til vedtak II:

       « Den tyske andelen av videreutviklingen finansieres ved at Forsvaret år for år gis en rammeøking tilsvarende de forskutterte beløp. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet

       Den tyske andelen av videreutviklingen finansieres ved at Forsvaret år for år gis en rammeøking tilsvarende de forskutterte beløp.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget samtykker i at:

       Departementet gis fullmakt til å forskuttere den tyske andelen av finansieringen av videreutvikling av basis kommando- og våpenkontrollsystem for ubåter med 180 mill. kroner.

       Den tyske andelen av videreutviklingen finansieres ved at det omfordeles midler innenfor rammen av kap. 1760 post 45 til og med 1997.

       Ved tysk tilbakebetaling tilbakeføres det forskutterte beløp til Forsvarsdepartementets budsjett.