BREV FRA KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN MED SPØRSMÅL TIL FINANSMINISTEREN OG BREV FRA FINANSMINISTEREN MED SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KOMITEEN. (KRONOLOGISK REKKEFØLGE.)

1. Brev av 1. februar 1994 med spørsmål fra komiteen

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har « utenom tur » tatt til behandling utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og har valgt saksordfører. I forbindelse med de oversendte dokumenter fra Finansdepartementet i saken, har ulike fraksjoner i komiteen reist en rekke spørsmål. For å forenkle saksbehandlingen og gi bedre oversikt, er spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vedlagt i sin opprinnelige form.

       For at spørsmålslisten ikke skal bli urimelig lang, har Senterpartiets fraksjon og Kristelig Folkepartis fraksjon funnet at de omfattende spørsmålene fra de øvrige fraksjoner i hovedsak dekker deres behov i denne omgang. Det er likevel behov for en klargjøring av hvilke undersøkelser som ble gjort i forbindelse med de øvrige søkere til stillingen som Finansdepartementet fant kvalifisert til denne.

       Saksordfører ser det ikke som unaturlig om Finansministeren velger å besvare en rekke av spørsmålene raskt, mens det for andre spørsmåls vedkommende kreves noe lengre tid.

       Komiteen er også klar over at det kan bli behov for oppfølgingsspørsmål etter at svarene er mottatt fra Finansdepartementet.

SPØRSMÅL FRA HØYRE TIL FINANSMINISTEREN

1.	Hvilke forberedelser ble gjort ved ansettelse av ny sentralbanksjef, herunder:

a)	Ble det muntlig eller skriftlig, evt. til hvem, gitt forhåndsvarsel om at stillingen ville bli ledig?

b)	Ble det muntlig eller skriftlig, før eller etter utlysning, gjort tiltak for å oppfordre aktuelle kandidater til å søke, evt. til hvem?

c)	Hvilke andre tiltak eller kontakter ble tatt knyttet til utlysning/søkning av stillingen som sentralbanksjef?

2.	Hvilke kriterier lå til grunn for behandling av søknadene, herunder:

a)	Hvilke krav ble stilt til formell utdannelse?

b)	Hvilke krav ble stilt til relevant praksis?

c)	Hvilke krav ble stilt til kjennskap til det politiske miljø?

d)	Hvilke krav ble stilt til økonomisk vandel?

3.	Ble søkerene til stillingen som sentralbanksjef intervjuet?

4.	Hvor lang tid ble brukt på saksbehandlingen av ansettelsen, regnet fra søknadene ble mottatt til resultatet av prosessen ble offentlig kjent?

5.	Hvilken informasjon hadde finansministeren om T Molands private og forretningsmessige økonomiske disposisjoner før utnevningen av ny sentralbanksjef?

6.	Hvilke undersøkelser ble gjort i forbindelse med behandlingen av søknaden fra T Moland, herunder:

a)	Hvilke etater, selskaper eller andre institusjoner ble kontaktet i disse undersøkelsene, og i hvilken grad var dette muntlige eller skriftlige henvendelser?

b)	En ber om at det redegjøres for hvilke problemstillinger og spørsmål som ble drøftet med hver institusjon og at resultatene fra disse undersøkelsene refereres og dokumenteres.

7.	Når foregikk de overnevnte undersøkelser, spesifisert på hver institusjon, og hvor lang tid fikk de forespurte institusjoner på å svare på Finansdepartementets henvendelse?

8.	Når det før utnevnelsen ble kjent gjennom pressen at Skattedirektoratet undersøkte et kommanditselskap der T Moland hadde vært eier:

a)	Hvilken aktsomhet utviste Finansdepartementet som følge av dette?

b)	Hadde Finansdepartementet grunn til å forvente et bestemt resultat av Skattedirektoratets undersøkelser, evt. hvilket?

c)	Hvilken betydning ble tillagt det fremtidige resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser?

9.	En ber om oversikt og referat fra kontakt/møter mellom finansministeren og T Moland i januar 1994.

10.	Har finansministeren bragt i kunnskap nye momenter etter 6. august som ville påvirke utnevnelsesprosessen dersom disse momentene hadde vært kjent før utnevelsen?

11.	Har finansministeren bragt i kunneskap momenter som påvirker vurderingen av T Molands sikkerhet som sentralbanksjef i perioden etter 6. august?

SPØRSMÅL TIL REGJERINGEN FRA FREMSKRITTSPARTIET

1.	Forelå det i årene 1988-92 en avtale, skriftlig eller muntlig, eller «forståelse» mellom 2 eller fler av følgende personer:

Gro Harlem Brundtland,

A Ø,

Bjørn Skogstad Aamo,

Torstein Moland,

Gunnar Berge,

Sigbjørn Johnsen,

om at Torstein Moland skulle bli ny sentralbanksjef når Hermod Skånland går av, dersom da Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten?

2.	Vurderte Regjeringen å benytte et profesjonelt rådgivningsbyrå i prosessen med vurdering av søkere til stillingen som sentralbanksjef? Hvis ja, hvorfor ble det ikke benyttet og hvis nei, hvorfor ble det ikke vurdert?

3.

Hvilke krav til personlige egenskaper som naturlig autoritet, sikkerhet, fasthet, klarttalende og fengslende opptreden under fremtreden i radio, TV og på pressekonferanser og intervjuer ble forhåndsopptatt som kriterier ved utvelgelsen av ny sentralbanksjef, som følge av den viktige funksjon sentralbanksjefen har som opinionsdanner?

4.	Hvilke krav ble satt til privatøkonomiske forhold og skattemessige forhold for ny sentralbanksjef og hvilke undersøkelser ble utført for å sikre at kravene var oppfylt?

5.	Ble det stillet krav om at den nye sentralbanksjefen skulle ha en plettfri skattemoral i den forstand at han ikke hadde bedrevet lovlig skatteplanlegging?

SPØRSMÅL FRA SOSIALISTISK VENSTREPARTI OM UTNEVNELSEN AV SENTRALBANKSJEF

1.	Når ble finansministeren kjent med at sentralbanksjef Moland var deltaker i IS Airbus, som var deltaker i KS Airbus A320?

2.	Når, på hvilken måte og med hvilke instanser ble Molands deltakelse i IS Airbus klarlagt av Finansdepartementet foran utnevnelsen?

3.	Hvilke spørsmål ble vurdert i forbindelse med kartleggingen foran utnevnelsen?

4.	Ble habilitetsspørsmål vedrørende Molands deltakelse i Kreditkassens styre vurdert f.eks. i forhold til Forretningsbanklovens § 17?

5.	Har det etter utnevnelsen kommet frem opplysninger vedrørende Molands deltakelse i IS Airbus eller deltakelsen på styremøter i Kreditkassen som finansministeren ikke var orientert om ved utnevnelsestidspunktet?

6.	I sitt svar i spørretimen i Stortinget 26.01.94 opplyste finansministeren følgende:

«I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. »

Kan komiteen få oversendt mandatet for Wiker-utvalget og finansministerens vurdering av om mandatet dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus.

Var finansministeren klar over når Wiker-utvalgets arbeid kunne avsluttes da Moland ble utnevnt? »

2. Brev av 11. februar 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

       Det vises til brev fra saksordfører Fjærvoll 1. februar 1994, mitt brev av 8. februar, samt Deres nye brev av 8. februar.

« A. Spørsmål fra Høyre

Spørsmål 1

       « Hvilke forberedelser ble gjort ved ansettelse av ny sentralbanksjef, herunder:

a)	Ble det muntlig eller skriftlig, evt. til hvem, gitt forhåndsvarsel om at stillingen ville bli ledig?

b)	Ble det muntlig eller skriftlig, før eller etter utlysning, gjort tiltak for å oppfordre aktuelle kandidater til å søke, evt. til hvem?

c)	Hvilke andre tiltak eller kontakter ble tatt knyttet til utlysning/søkning av stillingen som sentralbanksjef?»

Svar:

       Når det generelt gjelder forberedelsen til ansettelse av ny sentralbanksjef vises det til mitt brev av 8. februar 1994. Når det gjelder de spesifiserte spørsmålene vises det til punktene a)-c) nedenfor.

a)	Allerede 4. august 1990 ble det i en artikkel i Dagens Næringsliv spekulert over om Skånland ville trekke seg midt i åremålsperioden etter en eventuell gjenoppnevning.

Artikkelen ble skrevet med utgangspunkt i et intervju med sentralbanksjefen som avisen publiserte samme dag. Da Skånland skulle gjenoppnevnes høsten 1990, gjorde han oppmerksom på at han ville kunne komme til å be om avskjed etter 2-3 år. Dette var kjent for enkelte medarbeidere, bl.a. de som i tjenestlig sammenheng deltok i saksbehandlingen ved gjenoppnevnelsen av Skånland. Jeg er ikke kjent med i hvilken utstrekning enkelte ble orientert om dette før regjeringsskiftet november 1990. Det ble ikke gitt spesielle forhåndsvarsel til noen da det ble klart at stillingen ville bli ledig.

Hermod Skånland ba ved brev av 16. juni 1993 finansministeren om å bli løst fra sin stilling som sentralbanksjef fra kommende årsskifte, idet han hadde fylt 68 år.

Stillingen som sentralbanksjef ble utlyst i dagspressen og Norsk lysingsblad 23. og 24. juni 1993 med søknadsfrist 30. juli 1993.

b)	Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.

c)	Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen.

Spørsmål 2

       «Hvilke kriterier lå til grunn for behandling av søknadene, herunder:

a)	Hvilke krav ble stilt til formell utdannelse?

b)	Hvilke krav ble stilt til relevant praksis?

c)	Hvilke krav ble stilt til kjennskap til det politiske miljø?

d)	Hvilke krav ble stilt til økonomisk vandel?»

Svar:

       Når det gjelder kriterier for behandling av søknadene mer generelt vises det til brev av 8. februar. Når det gjelder de spesifiserte spørsmål vises det til punkt a-d nedenfor.

a)

Når det gjelder formell utdannelse, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge.

Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. De tre søkerne som pekte seg ut, henholdsvis Trond Reinertsen, Thorvald Moe og Torstein Moland, var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse.

b)	Når det gjelder relevant praksis er det vanskelig å stille absolutte krav, jf. imidlertid gjennomgangen under punkt a ovenfor. De tre aktuelle søkerne hadde alle bred og relevant praksis.

c)

Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø er det vanskelig å stille absolutte krav.

d)	Ifølge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel.

Mer generelt legges det til grunn at aktuelle søkere til framtredende offentlige stillinger selv er klar over hva slike stillinger innebærer i form av krav til vandel. I tillegg nevnes at de tre aktuelle søkerne gjennom en årrekke hadde innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet.

Spørsmål 3

       « Ble søkerne til stillingen som sentralbanksjef intervjuet? »

Svar:

       Nei. De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. Intervju ble ifølge Hermod Skånland heller ikke foretatt ved oppnevnelsen av ham i 1983. Det vises for øvrig til svar under spørsmål 2 b, samt pkt. 1 syvende avsnitt i brev av 8. februar 1994.

Spørsmål 4

       « Hvor lang tid ble brukt på saksbehandlingen av ansettelsen, regnet fra søknadene ble mottatt til resultatet av prosessen ble offentlig kjent? »

Svar:

       Det meldte seg ni søkere. Blant søkerne pekte R (søknad av 30. juli) seg ut som kandidat til stillingen.

Pressemelding om utnevnelse ble sendt ut etter forberedende statsråd 5. august 1993. Utnevnelsen ble foretatt i Statsråd 6. august 1993.

Spørsmål 5

       « Hvilken informasjon hadde finansministeren om T Molands private og forretningsmessige økonomiske disposisjoner før utnevningen av ny sentralbanksjef? »

Svar:

       Ifølge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel, jf. punkt d i svaret på spørsmål 2. Det ble av samme grunn heller ikke foretatt andre undersøkelser av private økonomiske eller skattemessige forhold enn de som er nevnt nedenfor. Det vil etter departementets syn være uvanlig dersom en i forbindelse med ansettelsessaker generelt foretar undersøkelser av privatøkonomiske forhold, for eksempel ved innhenting av opplysninger fra skattemyndighetene. Skatteetatens opplysninger om personers skattemessige forhold er generelt sett taushetsbelagte. Dette setter grenser for hvor langt Finansdepartementet som ansettelsesmyndighet i alminnelighet bør gå ved innhenting og bruk av slike opplysninger.

Spørsmål 6

       « Hvilke undersøkelser ble gjort i forbindelse med behandlingen av søknaden fra T Moland, herunder:

a)	Hvilke etater, selskaper eller andre institusjoner ble kontaktet i disse undersøkelsene og i hvilken grad var dette muntlig eller skriftlige henvendelser?

b)	En ber om at det redegjøres for hvilke problemstillinger og spørsmål som ble drøftet med hver institusjon og at resultatene fra disse undersøkelsene refereres og dokumenteres.»

Svar:

       I forbindelse med behandlingen av søknaden fra Torstein Moland, ble konsernsjef Arnfinn Hofstad i Norske Skog kontaktet av finansråden.

       Tidlig i uke 31 (2.-8. august) ble det rettet en ordinær forespørsel om søkerens daværende overordnede sin vurdering av søkeren.

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. I denne forbindelse innhentet departementet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

       Hensikten med disse undersøkelsene var avgrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur.

       Når det gjelder fremstillingen av hvilke institusjoner og personer departementet kontaktet viser jeg også til redegjørelsen under pkt. 2 i brev av 8. februar 1994.

       I et møte hos meg fremkom det at lederne fra Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen begge bedømte de foreliggende opplysninger slik:

       Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering i et selskap som inngikk i Skattedirektoratets nærmere undersøkelser med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke forelå mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarligvis kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattespørsmålet på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten måtte se bort fra eventuelle skattespørsmål ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere.

a)	Departementet innhentet muntlig opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

b)	Jeg viser til hva jeg har svart innledningsvis under dette spørsmålet og brev av 8. februar d.å.

Spørsmål 7

       «Når foregikk de ovennevnte undersøkelser, spesifisert på hver institusjon, og hvor lang tid fikk de forespurte institusjoner på å svare på Finansdepartementets henvendelse?»

Svar:

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. Finansdepartementet tok spørsmålet opp med de aktuelle institusjonene og ba om snarlig tilbakemelding. Tilbakemelding ble gitt senere samme dag kontakt ble etablert, henholdsvis 4. og 5. august 1993.

Spørsmål 8

       « Når det før utnevnelsen ble kjent gjennom pressen at Skattedirektoratet undersøkte et kommandittselskap der T Moland hadde vært eier:

a)	Hvilken aktsomhet utviste Finansdepartementet som følge at dette?

b)	Hadde Finansdepartementet grunn til å forvente et bestemt resultat av Skattedirektoratets undersøkelser, evt. hvilket?

c)	Hvilken betydning ble tillagt det fremtidige resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser?»

Svar:

a)	Jeg viser til svar på spørsmål 6.

b)

Jeg viser til svar på spørsmål 6. For øvrig kan det som nevnt i brevet av 8. februar nevnes at Finansråden hadde telefonsamtaler med Moland. Moland forsikret ham om at han følte seg trygg på at det ikke forelå gjenkjøpsavtaler for det sameiet han var deltaker i - og at investeringen således var innenfor lov- og regelverket.

c)	Jeg viser til svar på spørsmål 6.

Spørsmål 9

       « En ber om oversikt og referat fra kontakt/møter mellom finansministeren og T Moland i januar 1994. »

Svar:

       I januar avholdt jeg det månedlige kontaktmøtet mellom Finansdepartementet og Norges Bank. På disse møtene drøftes bl.a. økonomisk-politiske spørsmål. I forbindelse med tiltredelsen som sentralbanksjef var videre Torstein Moland på et formelt introduksjonsmøte hos meg. Videre hadde jeg 21. januar et møte med Torstein Moland. Jeg vil gjøre oppmerksom på at ingen av disse møtene dreide seg om ansettelsessaken.

Spørsmål 10

       « Har finansministeren brakt i kunnskap nye momenter etter 6. august som ville påvirket utnevnelsesprosessen dersom disse momentene hadde vært kjent før utnevnelsen? »

Svar:

       Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser.

Spørsmål 11

       « Har finansministeren brakt i kunnskap momenter som påvirker vurderinger av T Molands skikkethet som sentralbanksjef i perioden etter 6. august? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 10.

B. Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti

Spørsmål 1

       « Når ble finansministeren kjent med at sentralbanksjef Moland var deltaker i IS Airbus, som var deltaker i KS Airbus A320? »

Svar:

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993, jf. også svar på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 2

       « Når, på hvilken måte og med hvilke instanser ble Molands deltakelse i IS Airbus klarlagt av Finansdepartementet foran utnevnelsen? »

Svar:

       Det viser her til svar på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 3

       « Hvilke spørsmål ble vurdert i forbindelse med kartleggingen foran utnevnelsen? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 6 fra Høyre, jf. også brev av 8. februar 1994.

Spørsmål 4

       « Ble habilitetsspørsmål vedrørende Molands deltakelse i Kreditkassens styre vurdert f.eks. i forhold til forretningsbanklovens § 17? »

Svar:

       Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem i banken ble derfor ikke tatt opp. Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm. dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratet ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden.

Spørsmål 5

       « Har det etter utnevnelsen kommet frem opplysninger vedrørende Molands deltakelser i IS Airbus eller deltakelsen på styremøter i Kreditkassen som finansministeren ikke var orientert om ved utnevnelsestidspunktet? »

Svar:

       Før utnevnelsen tok departementet opp med Torstein Moland hans deltagelse i Interessentselskapet IS Airbus. De opplysninger han ga på det tidspunktet er likelydende med de opplysninger som framkom i brev av 23. februar 1994 til Finansdepartementet, som det er vist til svar til Erling Folkvord i spørretimen 26. januar 1994. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltagelse på de aktuelle styremøter henholdsvis 16. og 30 oktober 1991.

Spørsmål 6

       « I sitt svar i spørretimen i Stortinget 26. januar 1994 opplyste finansministeren følgende:

« I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. »

       Kan komiteen få oversendt mandat for Wiker-utvalget og finansministerens vurdering av om mandatet dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus.

       Var finansministeren klar over når Wiker-utvalgets arbeid kunne avsluttes da Moland ble utnevnt? »

Svar:

       Det vises her til brev av 8. februar hvor Wiker-utvalgets mandat var vedlagt. Utvalgets hovedformål er å granske mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i norske finansinstitusjoner som har hatt soliditetsproblemer. Mandatet dekker således ikke alle de problemstillinger som er tatt opp i brev av 1. februar 1994, eksempelvis de rene skattemessige spørsmål vedrørende deltagelse i KS Airbus. For så vidt gjelder Wiker-utvalget ble det fra Kredittilsynets side antydet en mulig avslutning av utvalgets undersøkelser vedrørende KS Airbus omkring årsskiftet 1993/94.

C. Spørsmål fra Fremskrittspartiet

Spørsmål 1

       « Forelå det i årene 1988-92 en avtale, skriftlig eller muntlig, eller « forståelse » mellom 2 eller flere av følgende personer:

       Gro Harlem Brundtland,

       A Ø,

       Bjørn Skogstad Aamo,

       Torstein Moland,

       Gunnar Berge,

       Sigbjørn Johnsen

om at Torstein Moland skulle bli ny sentralbanksjef når Hermod Skånland gikk av, dersom Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten? »

Svar:

       Nei. Det ble ikke tatt realitetsstandpunkt til utnevnelsen av sentralbanksjef før regjeringsbehandlingen 5. august 1993. Det ble naturlig nok ikke gitt løfte til noen om en slik ansettelse.

Spørsmål 2

       « Vurderte Regjeringen å benytte et profesjonelt rådgivningsbyrå i prosessen med vurdering av søkere til stillingen som sentralbanksjef? Hvis ja, hvorfor ble det ikke benyttet og hvis nei, hvorfor ble det ikke vurdert? »

Svar:

       Nei. De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. En anså det ikke for aktuelt å benytte et rådgivningsfirma i forbindelse med vurderingen av søkerne.

Spørsmål 3

       « Hvilke krav til personlige egenskaper som naturlig autoritet, sikkerhet, fasthet, klarttalende og fengslende opptreden under fremtreden i radio, TV og på pressekonferanser og intervjuer ble forhåndsoppsatt som kriterier ved utvelgelsen av ny sentralbanksjef, som følge av den viktige funksjon sentralbanksjefen har som opinionsdanner? »

Svar:

       De tre søkerne er alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. I tillegg til disse faglige kvalifikasjonene stilles det krav til lederegenskaper og personlige egenskaper.

       Sentralbanksjefens gjennomslagskraft som rådgiver og opinionsdanner må først og fremst knyttes opp til faglig innhold og faglig kvalitet.

Spørsmål 4

       « Hvilke krav ble satt til privatøkonomiske forhold og skattemessige forhold for ny sentralbanksjef og hvilke undersøkelser ble utført for å sikre at kravene ble oppfylt? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 2 d og 5 fra Høyre.

Spørsmål 5

       « Ble det stilt krav om at den nye sentralbanksjefen skulle ha en plettfri skattemoral i den forstand at han ikke hadde bedrevet lovlig skatteplanlegging? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 2 fra Høyre.

3. Brev av 11. februar 1994 med spørsmål fra komiteen

       Spørsmål i forbindelse med redegjørelsen vedrørende utnevnvelsen av ny sentralbanksjef.

« Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte ville søke stillingen. »

Spørsmål 1

       Hvilke personer var det Finansråden hadde slike samtaler med og hva var innholdet i de forskjellige samtalene?

« Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. »

       Spørsmål 2

       På hvilket grunnlag ble de tre kandidatene vurdert opp mot hverandre når det gjaldt rangering etter innsikt på dette området i og med at det ikke ble foretatt intervjuer eller tester av kandidatene?

4. Brev av 15. februar 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA FREMSKRITTSPARTIET, SOSIALISTISK VENSTREPARTI OG HØYRE I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Etter opplysninger mottatt i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i dag, er det fra de ovennevnte partiers side sendt over oppfølgingsspørsmål direkte til Finansdepartementet.

       Som saksordfører for den aktuelle saken ber jeg om at de oversendte spørsmål også betraktes som spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og at svarene blir oversendt komiteen på vanlig måte.

       Det vil i den videre saksbehandling bli søkt å samordne videre spørrerunder slik at Finansdepartementet har kontroll- og konstitusjonskomiteen å forholde seg til i denne saken.

       Likevel er det selvfølgelig ikke mulig eller ønskelig å hindre de enkelte partigrupper i Stortinget til å stille relevante spørsmål. I en slik situasjon vil imidlertid ikke disse spørsmål og svar gå naturlig inn som en del av komiteens beslutningsgrunnlag, men være det enkelte partis anliggende og må ikke betraktes som ledd i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken « Utnevnelse av ny sentralbanksjef ».

       Oversendelser på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne saken vil være undertegnet av saksordfører på vanlig måte.

Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti

Spørsmål i forbindelse med utnevnelse av sentralbanksjef

       Jeg viser til Finansdepartementets svar av 11. februar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 8. februar.

Spørsmål 1

       Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17?

Spørsmål 2

       Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren?

Spørsmål 3

       Departementet bes om å oversende protokoll/referat og alle vedlegg fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse.

Spørsmål fra Høyre

Spørsmål angående utnevnelse av sentralbanksjef

       Vi viser til brev av 8. og 11. februar, samt redegjørelse i spørretimen i Stortinget 26. januar.

Spørsmål 12

       Hva var begrunnelsen for at finansråden hadde samtaler med enkelte personer etter at stillingen var utlyst for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef?

Spørsmål 13

       Er finansministeren av den mening at det er opp til søkerne til fremtredende offentlige stillinger selv å ta stilling til om de oppfyller krav til vandel?

Spørsmål 14

       Ble saksbehandlingen av søknadene startet etter hvert som de kom inn, eller startet denne etter søknadsfristens utløp?

Spørsmål 15

       Vi ber om dokumentasjon på hvilke vurderinger som ble gitt fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og CBK i kontakt med disse om mulige opplysninger som talte mot Molands kandidatur og i hvilken grad disse opplysningene ble gitt under visse forutsetninger, premisser eller andre betingelser.

Spørsmål 16

       Var det noe som gjorde det påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp, og fem måneder før tiltredelse?

Spørsmål 17

       Vi ber om en beskrivelse av det arbeid Wiker-utvalget nedla i forbindelse med Torstein Molands befatning med KS Airbus før 5. august 1993, som også inneholder hvem som deltok i dette arbeidet og hvor mye arbeidstid som gikk med til dette.

Spørsmål 18

       Det vises til at finansministeren i Stortinget 26. januar bl.a. uttalte: « I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. » I hvilken grad, evt. hvordan, omfattet Wiker-utvalgets mandat og arbeid før 5. august 1993:

a)	T Molands forhold til lovlige eller ulovlige skattefradrag som følge av andeler i IS Airbus?

b)	Østlandske Stenexports styrebehandling av kjøp av andeler i KS Airbus 320?

c)	CBKs styrebehandling av garantier til Østlandske Stenexport høsten 1991?

d)	Gjenkjøpsavtaler mellom Østlandske Stenexport og andelshavere i KS Airbus 320?

e)	T Molands rolle i CBKs styre ved nedskriving av Østlandske Stenexport engasjement i KS Airbus 320?

f)	Salg/godkjenning av salg av andeler i KS Airbus 320 fra IS Airbus til Østlandske Stenexport etter at disse andelene var nedskrevet i CBKs styre?

g)	T Molands habilitet i CBKs styre knyttet til hans virke som konserndirektør i Norske Skog og andelseier i IS Airbus.

Spørsmål 19

       I hvilken grad hadde deltagere i Wiker-utvalget kommet med offentlige eller fortrolige uttalelser om enkeltpersoner, selskaper eller andre deler av utvalgets arbeid før Finansdepartementets henvendelse i forbindelse med utnevnelsen av T Moland?

Spørsmål 20

       Vi viser til svar på spørsmål 10 fra Høyre i brev av 11. februar der det heter at Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser når det gjelder om det etter 6. august 1993 er brakt i kunnskap nye momenter, som dersom disse momentene hadde vært kjent ville påvirket ansettelsesprosessen.

a)	Hva er det som gjør at finansministeren må avvente disse undersøkelsene for å svare på om departementet har brakt i kunnskap nye momenter som ville hatt betydning dersom de var kjent før ansettelsen?

b)	Vil resultatet av de pågående undersøkelsene ha betydning for finansministerens vurdering om hvorvidt Torstein Moland er skikket til å fortsette som sentralbanksjef?

c)	Vil det for finansministeren ha betydning for vurderingen av Torstein Molands skikkethet som sentralbanksjef dersom Skattedirektoratet/ligningsnemnd anbefaler/ilegger straffeskatt (tilleggsskatt)?

5. Brev av 18. februar 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Finansdepartementet har forelagt spørsmålene 17, 18 og 19 for Kredittilsynet. Vedlagt følger Kredittilsynets svar av i dag.

SPØRSMÅL FRA STORTINGETS KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITE ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF (besvart av Kredittilsynet)

       Det vises til departementets brev av 16. februar d.å, med anmodning om å utarbeide forslag til svar på spørsmål 17, 18 og 19 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Svarene er utarbeidet i samråd med granskingsutvalgets formann, sorenskriver Håkon Wiker, og sekretær, rådgiver Jan Helliesen.

Ad spørsmål 17

1)

Kredittilsynets granskingsutvalg (Wiker-utvalget) ble nedsatt i oktober 1990, for å gjennomføre undersøkelser i norske finansinstitusjoner med henblikk på å avdekke mulige straffbare forhold av alvorlig karakter, som kan ha medvirket til de betydelige tap institusjonene pådro seg mot slutten av åtti-årene. Våren 1991 var det klarlagt hvilket mandat og hjemmelsgrunnlag utvalget skulle ha. Opprinnelig ble utvalget anmodet om å igangsette undersøkelser i åtte forskjellige institusjoner. I 1991 ble oppdraget utvidet til å omfatte to store forretningsbanker, Kreditkassen og Fokus Bank. Senere er nok en bank kommet på utvalgets liste.

Utvalget er gitt i oppdrag å:

« undersøke om det i forbindelse med ledelsen eller kontrollen av finansinstitusjoner som har hatt betydelig tap i forhold til forvaltningskapitalen (soliditetsproblemer), kan foreligge straffbare handlinger eller unnlatelser som kan ha medvirket til den uheldige utvikling. »

Med sitt hjemmelsgrunnlag (Kredittilsynslovens § 5 siste ledd) fremstår utvalget ikke som et etterforskningsorgan, og det ble fremhevet under høringsrunden, at utvalgets undersøkelser ikke måtte ligge « ordinær etterforskning så nær at den kommer i strid med straffeprosessloven § 224, § 225, § 226 ».

Begrensningen i utvalgets formelle status har måttet prege utvalgets rutiner og valg av arbeidsform. Utvalget har følgelig ikke forestått avhør eller hatt samtaler med aktører som har stått sentralt i undersøkelsene. Utvalgets vurderinger og konklusjoner er derfor i hovedsak basert på gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon.

2)

Ved gjennomgangen av Kreditkassen og dets datterselskaper, valgte man å konsentrere interessen om engasjementer som har påført banken tap på 100 millioner kroner eller mer i tiden fram til sammenbruddet sommeren 1991. En streng seleksjon og prioritering var nødvendig for ikke å sprenge de tids- og ressursmessige rammer, som var trukket opp for utvalgets arbeid. Arbeidet har likevel tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt.

Østlandske Stenexport A/S og dets K/S-prosjekter var blant de forhold som utvalget fant grunn til å undersøke nærmere.

Det endelige tap på engasjementet med K/S Airbus A320 (og de forutgående selskaper ANS Airinvest A320 I-V) er pr. 31. desember 1993 oppgitt til 61,6 millioner kroner. Når utvalget likevel valgte å foreta undersøkelser av dette engasjement, hadde det sammenheng med de indikasjoner som forelå og den offentlige oppmerksomhet som var knyttet til bankens mulige « salg av skattepakker » - herunder bruk av gjenkjøpsavtaler i forbindelse med omsetning av andeler i angjeldende selskaper. Utvalgets undersøkelser omfattet ikke de enkelte deltakeres forhold.

Utvalgets sammensetning under arbeidet med Kreditkassen har vært:

Sorenskriver Håkon Wiker - formann

Adm. direktør Finn B. Henriksen

Advokat Erling O. Lyngtveit

Førsteinspektør Hans Chr. Adrian

Statsaut. revisor Leif Kåre Gjerde

Spesialrådgiver Jan Helliesen - sekretær.

Utvalget har latt seg bistå av revisorer/konsulenter fra revisjonsselskapet Collegium, Coopers & Lybrand.

Utvalget har foretatt en gjennomgang av A/S Østlandske Stenexport. Den praktiske gjennomføring av undersøkelsene ble utført av de statsaut. revisorer Leif Kåre Gjerde, Hans Sandbu og Espen Fiane, samt av siviløkonom Karl Erik Stavik, alle fra Collegium, Coopers & Lybrand. Det foreløpige resultatet av deres undersøkelser, ble første gang presentert og diskutert i utvalget den 16. januar 1992. Temaet ble dernest behandlet på utvalgets møte den 24. november 1992, hvor utvalget ble forelagt revisorenes rapport fra sin gjennomgang av selskapet. Utvalget ba imidlertid om fortsatte undersøkelser. Den endelige rapport for Østlandske Stenexport ble behandlet 12. oktober 1993, men innholdet var kjent og gjennomgått av utvalgets sekretær før den 4. august 1993.

Undersøkelsene i K/S Airbus ble igangsatt umiddelbart etter utvalgets møte den 9. november 1992. De samme revisorer/siviløkonomer foresto disse. Saksforholdet ble diskutert i utvalgets møte den 24. november 1992. 14. desember 1992 ble utvalget forelagt første rapport fra undersøkelsene. Utvalget ba imidlertid om ytterligere granskning. En ny rapport ble forelagt utvalget våren 1993 - sannsynligvis i møtet 28. mai. Utvalget ba imidlertid om ytterligere undersøkelser. Den endelige rapport om K/S Airbus, datert 30. juni 1993, ble behandlet av utvalget 17. august 1993, men innholdet var kjent og gjennomgått av sekretæren før den 4. august 1993.

Samtlige av utvalgets medlemmer, foruten ovennevnte revisorer/siviløkonomer, har deltatt i undersøkelsene av Østlandske Stenexport og K/S Airbus. Et betydelig antall timer har medgått til undersøkelsene, uten at det er mulig å angi et eksakt antall.

Ikke i noen del av dette arbeid med Østlandske Stenexport eller K/S Airbus, var Torstein Molands navn inne i bildet. Utvalget var kjent med at Torstein Moland satt i Kreditkassens hovedstyre fra mai 1991. Gjennom oppslag i Dagens Næringsliv 4. august ble det videre kjent at han var deltager i Airbus-prosjektet gjennom I/S Airbus. Endelig var utvalget innforstått med at Skattedirektoratet hadde innledet bokettersyn og undersøkelser i bankens datterselskap A/S Østlandske Stenexport og K/S Airbus.

4)

I forbindelse med Torstein Molands kandidatur som sentralbanksjef, tok finansråd Arne Øien 4. august kontakt med Kredittilsynet ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, med spørsmål om hvorvidt det i undersøkelsene som var foretatt av Wiker-utvalget var avdekket kritikkverdige forhold ved Molands befatning med andeler i K/S Airbus.

Henvendelsen ble forelagt Wiker-utvalget - ved dets sekretær Jan Helliesen. Han opplyste samme dag, at innenfor mandatet og rammene for utvalgets arbeid, hadde man ikke avdekket kritikkverdige forhold. I svaret ble det presisert at de skatterettslige sider av Molands disposisjoner ikke var vurdert av utvalget, og at man ikke kunne uttale seg om hva som måtte komme ut av Skattedirektoratets undersøkelser. Utvalgets svar faller sammen med det som er referert i Dagens Næringsliv for 5. august 1993, jf. vedlegg.

Svaret ble meddelt finansråd Arne Øien telefonisk 4. august av Kredittilsynets direktør.

Når utvalgets sekretær relativt raskt kunne besvare den nevnte henvendelse, hadde det sammenheng med det arbeid som var gjort før og at det ikke var funnet dokumentasjon for gjenkjøpsavtaler i K/S Airbus eller I/S Airbus, se nedenfor i svar til spørsmål 18 d).

Ad spørsmål 18

       Utvalgets oppdrag var å undersøke om det i ledelsen av Kreditkassen var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til bankens tapsutvikling. Forhold knyttet til Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold faller utenfor utvalgets mandat, og har derfor ikke vært gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget var ikke kjent med at Moland hadde andeler i K/S Airbus - gjennom I/S Airbus - før dette var å lese i Dagens Næringsliv 4. august 1993. Svarene nedenfor må sees på bakgrunn av disse forhold.

a)	Utvalgets arbeid har ikke omfattet Torstein Molands skatterettslige forhold i tilknytning til K/S Airbus.

b)	Samtlige styreprotokoller i Østlandske Stenexport var gjennomgått av utvalget før 4. august 1993. Protokollene inneholdt ikke opplysninger om konkrete kjøp av deltakerandeler.

c)	Hovedstyrets erklæring om garantistøtte til Østlandske Stenexport, avgitt i styremøte 30. oktober 1991, var kjent for utvalget. Erklæringen foranlediget ingen ytterligere undersøkelser.

d)

Foranledningen for utvalgets gjennomgang av Østlandske Stenexport og K/S Airbus, var opplysningene om at andeler angivelig skulle ha vært omsatt med avtaler om tilbakekjøp til fastsatt pris fra Østlandske Stenexport. Avtaler av denne karakter ville innebære at banken - gjennom sitt datterselskap - satt med en betydelig risiko i et fallende marked, mens verdipotensialet lå hos andelshaverne. Arrangementet ville dessuten ha involvert banken i mulige ulovligheter i forhold til skattelovgivningen. Forhold av denne karakter kan dessuten representere brudd på straffelovens § 275 - utroskap mot banken, noe som ville være av særlig interesse for utvalget. Det lå derfor innenfor utvalgets mandat å undersøke om bankens ledelse og tillitsvalgte var initiativtakere eller medvirkere til slike arrangementer.

Utvalgets undersøkelser ga visse indikasjoner på avtalte gjenkjøp, men hadde ikke avdekket noen dokumentasjon for at slike tilsagn var gitt.

e)

Bankens tapsavsetninger i oktober 1991 (første gang 16. oktober 1991) skjedde ved nedskrivning av anleggsaksjer i Østlandske Stenexport eller ved nedskrivning av kommandittandeler under datterselskapet. Torstein Molands eventuelle tilstedeværelse under hovedstyrets behandling av avsetningen, foranlediget ingen ytterligere undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget kjente i juni 1993 (da undersøkelsene ble avsluttet) ikke til at Moland var andelshaver. Eventuelle brudd på forretningsbanklovens habilitetsbestemmelse (§ 17, jf. § 43) ville i seg selv ikke vært en del av utvalgets mandat, som vektlegger alvorlige straffbare handlinger.

f)

Østlandske Stenexports kjøp av andeler etter september 1991 (styret i Østlandske Stenexport foretok en tapsavsetning i selskapets regnskaper pr. 30. september 1991 på 88 millioner kroner, innarbeidet i bankens konsernregnskap 16. oktober 1991) var av særlig interesse for utvalget. Deler av oppkjøpene ble tilskrevet en feil i prospektet som banken, gjennom datterselskapet, påtok seg ansvaret for. I det øvrige ble kjøpene forklart med forretningsmessige hensyn. Utvalget tok imidlertid disse oppkjøp som en indikasjon på at det forelå forhåndstilsagn om tilbakekjøp. Kjøpene var derfor av interesse i forhold til utvalgets mandat, og ble fulgt opp. Forøvrig vises til svar til spørsmål 18 d).

g)	Som for e).

Ad spørsmål 19

       Utvalgets arbeid er underkastet forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt, jf. forvaltningslovens §§ 13 flg. I tillegg foreligger det en særlig begrensning om hva utvalget kan uttale seg om i tilsynslovens § 7. Utvalget har håndhevet sin taushetsplikt strengt.

       Utvalget har ved en rekke anledninger avslått å kommentere sine undersøkelser. Spørsmålet om taushetsplikten har vært reist i enkelte tilfelle, bl.a. i forbindelse med søksmålet som en del aksjonærer i Kreditkassen anla mot bankens ledelse, og i den såkalt «Khamis-saken». I disse saker ble det ikke gitt informasjon fra utvalgets side.

       Utvalget har imidlertid i enkelte utvalgte saker, utvekslet opplysninger og materiale med påtalemyndigheten/ØKOKRIM - og i K/S Airbus-saken spesielt - med Skattedirektoratet.

       Samarbeidet med påtalemyndigheten/ØKOKRIM, ble etablert forut for august 1993, men refererte seg til andre saksforhold i Kreditkassen enn Airbus-saken.

       Utvalgets samarbeid med Skattedirektorat i Airbus-saken, ble innledet i januar/februar 1993 gjennom utvalgets sekretær og representanter fra direktoratet. Samarbeidet ble formalisert i møte mellom deler av utvalgets medlemmer og representanter for Skattedirektoratet den 24. mars 1993. Senere har det vært jevnlig kontakt og utveksling av opplysninger og materiale. Utvalget var således informert om Skattedirektoratets pågående undersøkelser, da man besvarte henvendelsen den 4. august.

       Samarbeidet med andre myndigheter har skjedd innenfor taushetspliktens rammer, og i forståelse med Kredittilsynets direktør. En er ikke kjent med at det på annen måte er kommet uttalelser fra utvalget eller de enkelte medlemmers side.

       Uttalelsene som er gjengitt i Dagens Næringsliv den 5. august, ble gitt i forståelse med utvalgets formann og Kredittilsynets direktør, og hadde sin bakgrunn i den ekstraordinære oppmerksomhet som var knyttet til Torstein Molands person. Uttalelsen ble gitt etter oppslaget i Dagens Næringsliv 4. august.

Vedlegg (til Kredittilsynets svar)

« INGEN KRITIKK AV MOLAND

       Sentralbanksjefkandidat Torstein Moland får ikke kritikk for sin investering i et kommandittselskap av det offentlige bankgranskningsutvalget.

- Innenfor vårt mandat har vi ikke funnet noe negativt ved Molands befatning med KS Airbus, sier spesialrådgiver Jan Helliesen i Kredittilsynet.

       Han er sekretær for Wiker-utvalget, som er satt til å granske blant annet Kreditkassens vei mot stupet.

       Moland har sammen med en rekke andre næringslivskjendiser investert i det betente KS Airbus A320. I 1991 kjøpte Kreditkassen ut de fleste investorene i flyprosjektet. Det spesielle ved kjøpet var at hele flyprosjektet var i ferd med å havarere og endte med at banken tapte 80 millioner kroner. Både kontrollkomiteen i banken, Kredittilsynet og Wiker-utvalget har følgelig gransket saken. Et av spørsmålene er om banken solgte rene skattepakker uten risiko til investorene.

- Vi har ikke funnet at Moland eller andre har hatt en avtale om å bli løftet ut til en spesiell pris, sier Helliesen.

God butikk

- Hva er da bakgrunnen for bankens kjøp?

- Ja, der er vi omtrent like kloke som dere. Beslutningstakerne i banken mente det var en god forretning. Det har det vist seg at det ikke var. De mente også at banken hadde visse forpliktelser på grunn av feil og mangler i konseptet som investorene skulle slippe å ta risikoen for, sier han.

       Helliesen presiserer likevel at Wiker-utvalget ikke har gått inn i alle sider ved saken:

- Airbus-prosjektet refererer seg i stor grad til personer utenfor Kreditkassen. Den delen av saken er av mindre interesse for utvalget. Det vi har sett på er primært personer i Kreditkassen som på en eller annen måte har opptrådt illojalt overfor banken. Andre omstendigheter er utenfor vårt mandat. Den skattemessige siden har vi ikke gått inn i og sett på, sier Helliesen.

Venter

       Wiker-utvalget rapporterer til Kredittilsynets styre. Men først når hele Kreditkassens fall er ferdig-behandlet vil utvalget legge frem sine resultater. Dette skal etter planen skje oppunder nyttår. Tilsynet har ingen planer om å fremskynde en delrapport om nettopp Airbus-saken:

- Ut fra vårt behov for tilsyn med Kreditkassen og andre institusjoner, er det ikke behov for noen særrapport om KS Airbus. Vi er mest opptatt av den samlede oversikt over utviklingen frem mot krisen i Kreditkassen som Wiker-utvalget holder på med, sier administrerende direktør Bjørn Skogstad Aamo til Dagens Næringsliv. »

6. Brev av 22. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED REDEGJØRELSER VEDRØRENDE UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Jeg viser til spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Carl I. Hagen i brev av 11. februar 1994, samt brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/Fjærvoll 15. febrtuar 1994.

Spørsmål 1

       « Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. »

       « Hvilke personer var det Finansråden hadde slike samtaler med og hva var innholdet i de forskjellige samtalene? »

Svar:

       Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. Som nevnt i svar av 11.2.94 til kontrollkomiteen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.

Spørsmål 2

       « På hvilket grunnlag ble de tre kandidatene vurdert opp mot hverandre når det gjaldt rangering etter innsikt på dette området i og med at det ikke ble foretatt intervjuer eller tester av kandidatene? »

       « Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. »

Svar:

       De tre aktuelle søkerne var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse. De hadde alle bred og relevant praksis og hadde hver for seg gjennom en årrekke innehatt framtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. I tillegg hadde de også innehatt framtredende stillinger på andre områder og innehatt en rekke tillitsverv. Sammen med søknadene fulgte oppstillinger over søkernes tidligere stillinger, verv og tildels publikasjoner. Det var således et meget bredt og solid grunnlag for å vurdere de aktuelle søkerne. Generelt vil departementets kjennskap gjennom en årrekke til kandidaters praktiske og faglige arbeid innen aktuelle områder etter mitt syn gi et bedre grunnlag for å vurdere kandidater enn enkeltstående intervjuer og tester.

7. Brev av 23. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

Spørsmål 12

       « Hva var begrunnelsen for at finansråden hadde samtaler med enkelte personer etter at stillingen var utlyst for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef? »

Svar:

       Stillingen som sentralbanksjef er en meget viktig stilling og Finansdepartementet anså det som ønskelig å få besatt stillingen i forlengelse av den ordinære utlysningen. Formålet med samtalene var å bringe på det rene om en kunne påregne å få en søkerliste som var slik at dette kunne oppnås.

Spørsmål 13

       « Er finansministeren av den mening at det er opp til søkerne til fremtredende offentlige stillinger selv å ta stilling til om de oppfyller krav til vandel? »

Svar:

       Som nevnt i brev av 11. februar 1994 legges det til grunn at aktuelle søkere til framtredende offentlige stillinger er klar over hva slike stillinger innebærer i form av krav til vandel. Dette tilsier at det er naturlig at de selv også tar stilling til om de oppfyller kravene. Det er selvsagt ansettelsesmyndigheten, som til syvende og sist avgjør spørsmålet, og ut fra en totalvurdering ansetter den en mener er best skikket.

Spørsmål 14

       « Ble saksbehandlingen av søknadene startet etterhvert som de kom inn, eller startet denne etter søknadsfristens utløp? »

Svar:

       Etter hvert som det ble kjent hvem som søkte, ble det løpende foretatt en foreløpig vurdering. Den endelige vurderingen av søkerne opp mot hverandre startet etter søknadsfristens utløp.

Spørsmål 16

       « Var det noe som gjorde det påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp, og fem måneder før tiltredelse? »

Svar:

       Det var ikke påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp. Departementet hadde imidlertid kvalifiserte søkere og Regjeringen hadde etter en helhetsvurdering funnet at Torstein Moland var den best kvalifiserte søkeren. Jf. også mitt svar 11. februar 1994 på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 17, 18 og 19

       Er besvart ved egen ekspedisjon.

Spørsmål 15 og 20

       Vil bli besvart senere.

8. Brev av 23. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Med unntak av spørsmål 15 og spørsmål 20 er de spørsmål som er stilt i dette brevet, besvart ved tidligere ekspedisjoner.

Spørsmål 15

       « Vi ber om dokumentasjon på hvilke vurderinger som ble gitt fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og CBK i kontakt med disse om mulige opplysninger som talte mot Molands kandidatur og i hvilken grad disse opplysningene ble gitt under visse forutsetninger, premisser eller andre betingelser. »

Svar:

       Departementet innhentet som nevnt i brev av 11. februar 1994 muntlig opplysninger fra de nevnte institusjoner. Det er tidligere redegjort for de aktuelle samtalene (jf. svar på spørsmål 6 fra Høyre i mitt brev av 11. februar 1994). Det gikk klart fram at alle svar som ble gitt fra institusjonene, var basert på den kunnskap de hadde om saken på det daværende tidspunkt. Dokumentasjon i form av interne notater er i samsvar med fast konstitusjonell praksis ikke fremlagt, jf. mitt brev av 28. januar 1994.

Spørsmål 20

       « Vi viser til svar på spørsmål 10 fra Høyre i brev av 11.2. der det heter at Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser når det gjelder om det etter 6. august 1993 er brakt i kunnskap nye momenter, som dersom disse momentene hadde vært kjent ville påvirket ansettelsesprosessen.

a)	Hva er det som gjør at finansministeren må avvente disse undersøkelsene for å svare på om departementet har brakt i kunnskap nye momenter som ville hatt betydning dersom de var kjent før ansettelsen?

b)	Vil resultatet av de pågående undersøkelsene ha betydning for finansministerens vurdering om hvorvidt Torstein Moland er skikket til å fortsette som sentralbanksjef?

c)	Vil det for finansministeren ha betydning for vurderingen av Torstein Molands skikkethet som sentralbanksjef dersom Skattedirektoratet/ligningsnemnd anbefaler/ilegger straffeskatt (tilleggsskatt)?»

Svar:

a)	Det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke.

b)	Et direkte svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli. Departementet mener det vil være uheldig å basere uttalelser om statsansatte på slike spekulasjoner.

c)	Jeg viser til svar på spørsmål b) ovenfor.

9. Brev av 24. februar 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA HØYRE DATERT 24.02.94 I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Fra stortingsrepresentant Petter Thomassen på vegne av Høyre er vedlagte oppfølgingsspørsmål mottatt i dag.

       For å lette saksbehandlingen både for Finansdepartementet og kontroll- og konstitusjonskomiteen bes svarene sendt komiteen på vanlig måte.

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

Spørsmål 21

       Vi viser til brev av 22.2. fra finansministeren (ref. svar på sp. 1 fra Frp), om finansrådens undersøkelser etter utlysningen av stillingen. Vi ber om en fullstendig liste over hvem finansråden tok kontakt med for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef.

Spørsmål 22

       Vi viser til brev fra Kredittilsynet om Wiker-utvalgets arbeid (ref. sp. 17-19 fra Høyre) der det fremkommer at utvalget først ble kjent med at T Moland var deleeier i I/S Airbus gjennom Dagens Næringsliv 4. august, samtidig som utvalget samme dag meddelte at det ikke hadde fremkommet noe kritikkverdig ved T Molands disposisjoner innenfor utvalgets mandat og rammer for arbeid. Måtte Wiker-utvalget ha funnet en fysisk gjenkjøpsavtale mellom Østlandske Stenexport og I/S Airbus for å kunne konkludere annerledes? Evt. hvilke andre momenter ville vært nødvendig for at utvalget skulle ha konkludert med at Moland var innblandet i uheldige disposisjoner?

Spørsmål 23

       Det vises til svar på sp. 20a fra Høyre hvor statsråden henviser til at « det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke ». Spørsmålet må ha blitt misforstått, og vi velger derfor å presisere dette:

Har Finansdepartementet brakt i kunnskap nye momenter i perioden etter 5. august 1993 og frem til i dag som ville hatt betydning dersom disse hadde vært kjent før utnevnelsen? Det presiseres at dette spørsmålet ikke relateres direkte til resultatene av de pågående undersøkelsene.

Spørsmål 24

       Det vises til statsrådens svar på sp. 20c fra Høyre hvor det fra statsrådens side vises til at « svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli. » En slik begrunnelse kan muligvis forstås som svar på sp. 20b som er av generell karakter, men ikke for sp. 20c som konkret spør om ilagt straffeskatt for sentralbanksjefen vil ha betydning for statsrådens vurdering av sentralbanksjefens skikkethet i stillingen. Spørsmålet gjentas derfor.

Spørsmål 25

       Hvem tok initiativet til at de foreløpige konklusjonene fra Wiker-utvalget hva angår Torstein Moland skulle gjøres kjent, f.eks. gjennom pressen?

Spørsmål 26

       Ble det i samtalen mellom Kredittilsynets direktør og finansråden 4. august tatt opp spørsmålet om pressens adgang til Wiker-utvalgets foreløpige konklusjoner hva angår Torstein Moland?

10. Brev av 28. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Kjellbjørg Lunde.

       Vedlagt følger svar på spørsmål 1, 2 og 3.

Spørsmål 1

       « Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17? »

Svar:

       Det endelige resultatet av de pågående undersøkelser jeg har redegjort for tidligere, foreligger ikke. Jeg avventer som kjent resultatet av disse.

Spørsmål 2

       « Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 1. For øvrig vises det mer generelt til de krav departementet har ansett det naturlig å stille til søkere til den aktuelle stilling, og som det tidligere er redegjort for.

Spørsmål 3

       « Departementet bes om å oversende protokoll/referat og alle vedlegg fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse. »

Svar:

       Christiania Bank og Kreditkasse styreprotokoll med vedlegg er undergitt taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven.

       Finansdepartementet finner på denne bakgrunn for sin del ikke å kunne oversende styreprotokoll fra styremøte 16. oktober 1991. Christiania Bank og Kreditkasse vil, om banken ønsker det, eventuelt kunne frigi dette materialet.

11. Brev av 28. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA HØYRE DATERT 24. FEBRUAR 1994 I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 24. februar 1994 vedlagt oppfølgingsspørsmål fra Petter Thomassen.

Spørsmål 21

       « Vi viser til brev av 22.2. fra finansministeren (ref. svar på sp. 1 fra Frp), om finansrådens undersøkelser etter utlysningen av stillingen. Vi ber om en fullstendig liste over hvem finansråden tok kontakt med for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef. »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 1 fra Fremskrittspartiet i brev av 22. februar 1994. Jeg finner det ikke riktig å gå inn på de interne overveielser som fant sted og således å oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt, i samråd med de hvis navn er blitt nevnt.

Spørsmål 23

       « Det vises til svar på sp. 20a fra Høyre hvor statsråden henviser til at « det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke ». Spørsmålet må ha blitt misforstått, og vi velger derfor å presisere dette:

       Har Finansdepartementet brakt i kunnskap nye momenter i perioden etter 5. august 1993 og frem til i dag som ville hatt betydning dersom disse hadde vært kjent før utnevnelsen? Det presiseres at dette spørsmålet ikke relateres direkte til resultatene av de pågående undersøkelsene. »

Svar:

       Det vises til pkt. 3 i min redegjørelse av 7. februar 1994. Som det framgår av redegjørelsen har det etter ansettelsen av sentralbanksjef framkommet enkelte nye momenter vedrørende KS Airbus i form av betenkninger/rapporter og en pressemelding fra Norske Skog. Jeg vil gjerne bidra til at komiteen får best mulig grunnlag for å vurdere ansettelsessaken, men jeg vil ikke nå gå inn på betydningen av forhold som er blitt kjent etter ansettelsen. Når det gjelder den videre vurdering av saken, avventer Finansdepartementet som tidligere nevnt resultatet av de pågående undersøkelser.

Spørsmål 24

       « Det vises til statsrådens svar på sp. 20c fra Høyre hvor det fra statsrådens side vises til at « svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli ». En slik begrunnelse kan muligvis forstås som svar på sp. 20b som er av generell karakter, men ikke for sp. 20c som konkret spør om ilagt straffeskatt for sentralbanksjefen vil ha betydning for statsrådens vurdering av sentralbanksjefens skikkethet i stillingen. Spørsmålet gjentas derfor. »

Svar:

       Spørsmålet gjelder eventuelt ilagt tilleggsskatt etter ligningsloven kap. 10. Slik tilleggsskatt er en administrativ reaksjon. Tilleggsskatt ilegges av ligningsnemnda etter innstilling fra ligningskontoret (og evt. fra Skattedirektoratet når dette organ har forberedt saken).

       Grunnvilkåret for tilleggsskatt er at skattyteren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne lede til for lav beskatning. Dette er et rent objektivt vilkår. Subjektiv skyld i form av uaktsomhet eller forsett vedrørende opplysningsfeilen kreves ikke, i motsetning til ved straff etter ligningsloven kap. 12. Men skattyterens subjektive forhold er av betydning for hvilken prosentsats som tilleggsskatt kan ilegges med.

       Høyeste tilleggsskattesats ved eventuelt ulovlig kommandittistfradrag er 60 %, og kan ilegges ved forsett eller grov uaktsomhet. Standardsatsen er 30 %, som ilegges både ved ordinær uaktsomhet og uten slik uaktsomhet. Tilleggsskatt kan således også ilegges uten at direkte mislig forhold foreligger. Tilleggsskatt skal frafalles dersom opplysningsfeilen er unnskyldelig på grunn av forhold som ikke kan legges skattyteren til last, og kan ilegges med 15 % dersom opplysningsfeilen er delvis unnskyldelig.

       Ilagt tilleggsskatt kan således være basert på vidt forskjellig subjektivt forhold.

       For øvrig viser jeg til svar på spørsmål 23.

Spørsmål 25

       « Hvem tok initiativet til at de foreløpige konklusjonene fra Wiker-utvalget hva angår Torstein Moland skulle gjøres kjent, f.eks. gjennom pressen? »

Svar:

       Kredittilsynet har overfor departementet opplyst at tilsynet mottok en henvendelse fra Dagens Næringsliv 4. august 1993 vedrørende KS Airbus. På bakgrunn av henvendelsen ble man i Kredittilsynet enige om at Wiker- utvalgets sekretær Jan Helliesen skulle gi en uttalelse.

Spørsmål 26

       « Ble det i samtalen mellom Kredittilsynets direktør og finansråden 4. august tatt opp spørsmålet om pressens adgang til Wiker-utvalgets foreløpige konklusjoner hva angår Torstein Moland? »

Svar:

       Nei.

12. Brev av 1. mars 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 24. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Vedlagt følger svar på spørsmål 22.

       « Det vises til anmodning pr. telefon 25. februar om å utarbeide svar på spørsmål 22 fra Høyre oversendt med brev fra komiteen 24. februar. Svaret er utarbeidet i samråd med Wiker-utvalgets sekretær Jan Helliesen.

       Det vises til Kredittilsynets brev av 18. februar d.å. med forslag til svar på spørsmål 17, 18 og 19 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

       Som nevnt i brevet, ble utvalget opprettet for å undersøke om det i ledelsen av bankene var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til tapsutviklingen i bankene. Torstein Moland var styremedlem i Kreditkassen fra og med mai 1991. Utvalget hadde i sine undersøkelser ikke funnet noen indikasjoner på at Moland, i egenskap av styremedlem, hadde begått straffbare handlinger av alvorlig karakter. I de tidligere undersøkelser var en, som også nevnt i brevet av 18. februar, ikke kjent med at Moland var deltaker i K/S Airbus gjennom I/S Airbus, og eventuelle habilitetsproblemer i samband med styrebehandling av disse sakene var derfor ikke vurdert. Ut fra utvalgets mandat ble habilitetsproblemene heller ikke vurdert ved henvendelsen fra departementet 4. august.

       Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold var, som også nevnt i brevet av 18. februar, ikke gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Dersom en hadde funnet dokumentasjon for at det forelå gjenkjøpsavtaler for K/S Airbus, herunder I/S Airbus, så ville dette hatt interesse både på grunn av de forpliktelser og den risiko slike avtaler ville medført for Østlandske Steinexport (og dermed for eneeieren, Kreditkassen) og som et selvstendig, klart lovstridig forhold. I så fall kunne en selvsagt ikke ha gitt den saksopplysning at en ikke hadde funnet dokumentasjon for slike avtaler, jf. uttalelsene til departementet og til Dagens Næringsliv av 4. august. Hadde slik dokumentasjon foreligget på det daværende tidspunkt, ville det ha vært aktuelt for utvalget å foreta nærmere undersøkelser av K/S Airbus-prosjektet som også kunne ha omfattet en vurdering av Molands rolle som styremedlem.

       Det er vanskelig på generelt grunnlag å vurdere hvilke momenter som - i fravær av en fysisk gjenkjøpsavtale - kunne ha bevirket at utvalget ut fra sitt mandat på det daværende tidspunkt kunne ha gitt en annen saksopplysning forsåvidt gjaldt Moland og hans befatning med K/S Airbus.

       Utvalget har ikke på mer generelt grunnlag vurdert, og heller ikke uttalt seg om « Torstein Moland var innblandet i uheldige disposisjoner », slik det heter til slutt i spørsmål 22.

       Som kjent har både Skattedirektoratets, Kreditkassens undersøkelser samt Wiker-utvalgets eget arbeid bragt fram ytterligere opplysninger om K/S Airbus enn det som forelå 4. august 1993. Dette vil Wiker-utvalget komme tilbake til i en egen rapport som vil bli overlevert Økokrim og som departementet vil bli orientert om. »

13. Brev av 10. mars 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

Vedr. sak: Utnevnelse av ny sentralbanksjef.

       Det vises til spørsmål fra Høyre i ovennevnte sak.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om at svarene blir sendt komiteen på vanlig måte.

1.

Det vises til brev av 22.02. (ref. spørsmål fra Carl I. Hagen 11/2) der det i forbindelse med spørsmålet om hvem finansråden ringte for å undersøke hvem som kom til søke stillingen som sentralbanksjef heter at flere personer ble oppringt i og utenfor statsforvaltningen, og at Torstein Moland og Tormod Hermansen var blant disse. Videre er det i brev av 11.02. gjort klart at ingen ble oppfordret til å søke stillingen ut over utlysningen. Det vises også til brev av 23.02. (ref. spørsmål 21 fra Høyre 24.02) der det heter at finansministeren «ikke finner det riktig å gå inn på de interne overveielser og således oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt».

Spørsmålet omkring kontroll- og konstitusjonskomiteens adgang til interne dokumenter fra Regjeringen er ikke endelig avklart. I forhold til spørsmålet om hvem finansråden ringte for å bringe på det rene hvem som skulle søke stillingen som sentralbanksjef kan dette spørsmålet vanskelig være av betydning så lenge det er den faktiske opplysning som er relevant, ikke evt. dokumenter eller notater. Når det gjelder komiteens adgang til opplysninger i saken viser vi også til et notat utarbeidet av Stortingets kontor der det bl.a. heter: « Selv om Stortinget ikke kan kreve utlevert departementets interne dokumenter, er det dermed ikke sagt at Stortinget ikke har krav på å få meddelt opplysninger om de faktiske forhold som er nedtegnet i et slikt dokument. »

Uavhengig om diskusjonen omkring interne dokumenter er det klart at Stortinget har krav på å få fremlagt de relevante opplysninger i de saker den tar opp til behandling.

Det er også gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bl.a. uttalte: « Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken. (...) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt. Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. »

Det er også vanskelig å se hvordan hensynet til de som ble kontaktet av finansråden på noen måte skulle være til hinder for å opplyse om hvem som ble kontaktet.

Vi finner på denne bakgrunn igjen å måtte be om en fullstendig liste over hvem finansråden ringte for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef.

2.

Vi viser til brev av 11.02. der det opplyses at det internt i departementet (leder av skattelovavdelingen) og fra leder av Justisdepartementets lovavdeling i august forelå såvidt mye tvil omkring skattespørsmålet at dette ikke kunne få betydning for ansettelsen. Hva er vurderingene til de samme med den kunnskap de har i dag?

3.

I følge brev av 28.02. avventes de pågående undersøkelser når det gjelder spørsmålet omkring et mulig brudd på habilitetsreglene i forhold til forretningsbankloven. Inneholder rapporten(e) fra CBK vurderinger omkring dette, evt. hvilke? Evt. hvilke av de andre undersøkelsene tar for seg dette spørsmålet

4.	Uavhengig av de pågående undersøkelser, hva er finansministerens vurderinger av Molands brudd på habilitetsreglene på styremøtet i CBK 30. oktober 1991?

5.	Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef?

6.	Vi viser til brev av 08.02. der det henvises til at Finansdepartementet i brev av 02.02. har bedt Kredittilsynet undersøke nærmere omkring transaksjonene av andeler i KS Airbus m.v. Når vil Kredittilsynets rapport om dette foreligge?

14. Brev av 23. mars 1994 med spørsmål fra komiteen

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Jeg viser til Finansdepartementets svar av 11. februar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 8. februar og av 28. februar på spørsmål av 15. februar.

1.	Da departementet 4. august 1993 ble gjort oppmerksom på Molands engasjement i KS Airbus A320 ble det i henhold til finansministerens tidligere svar igangsatt undersøkelser rundt dette engasjementet, ved at departementsråden ringte de aktuelle instanser. Hva var departementet opptatt av å få vite?

2.	Jeg viser til forrige spørsmål. Spurte departementet om det forelå gjenkjøpsavtaler eller om det var noe som tydet på at det forelå gjenkjøpsavtaler?

3.	Hvis departementet var opptatt av å få vite hvorvidt det forelå gjenkjøpsavtaler, var ikke dette fordi departementet ikke mente en eventuell gjenkjøpsavtale utelukkende var et privatøkonomisk forhold, men at det var relevant for stillingen?

4.

Wiker-utvalgets mandat går på å undersøke alvorlige straffbare handlinger som har bidratt til tap for banken. I forbindelse med utnevningen av Moland er det særlig to spørsmål som har vært gjenstand for undersøkelse, nemlig spørsmålet om ulovlige skattemessige disposisjoner og Molands habilitet i forbindelse med deltakelsen i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse.

Hvordan kan finansministeren legge vekt på svaret fra Wiker-utvalget 4. august 1993, når de forhold som var av interesse for Moland-saken klart lå utenfor Wiker-utvalgets mandat?

5.	Var finansministeren klar over at Wiker-utvalget ikke kjente til Molands andeler i KS Airbus A320 før den 4. august 1993?

6.	En rekke personer, bl.a. finansministeren og lederen i Arbeiderpartiet, har sagt at Moland ikke skal forhåndsdømmes. Hvilken dom venter finansministeren på? Hvilken dom vil være utslagsgivende?

7.	Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger?

8.	I departementets svar av 28. februar, henvises til « pågående undersøkelser » på spørsmål 1 om vurdering av habilitetsspørsmålet i forhold til forretningsbanklovens § 17.

Hvilke(t) utvalg gransker habilitetsspørsmålet generelt og spesielt i forhold til forretningsbanklovens § 17 i forbindelse med Molands deltakelse på styremøtene i Christiania Bank og Kreditkasse?

9.	Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KS Airbus A320?

Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til meroffentlighet og forvaltningslovens taushetspliktbestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt.

10.	Er det noen formell eller uformell kontakt mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet i forbindelse med Moland-saken, eller holder Finansdepartementet seg helt utenfor Skattedirektoratets gransking og konklusjoner i saken?

15. Brev av 29. mars 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN

       I det jeg refererer til brev fra Petter Thomassen datert 10. mars 1994 og brev fra Kjellbjørg Lunde datert 23. mars 1994, oversendes vedlagte.

Vedlegg 1: Spørsmål angående utnevnelse av ny sentralbanksjef

       Det vises til brev av 10. mars 1994.

Spørsmål 1:

       « Det vises til brev av 22.2. (ref. spørsmål fra Carl I. Hagen 11/2) der det i forbindelse med spørsmålet om hvem finansråden ringte for å undersøke hvem som kom til søke stillingen som sentralbanksjef heter at flere personer ble oppringt i og utenfor statsforvaltningen, og at Torstein Moland og Tormod Hermansen var blant disse. Videre er det i brev av 11.2. gjort klart at ingen ble oppfordret til å søke stillingen ut over utlysningen. Det vises også til brev av 23.2. (ref. spørsmål 21 fra Høyre 24.2.) der det heter at finansministeren « ikke finner det riktig å gå inn på de interne overveielser og således oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt ».

       Spørsmålet omkring Kontroll- og konstitusjonskomiteens adgang til interne dokumenter fra regjeringen er ikke endelig avklart. I forhold til spørsmålet om hvem finansråden ringte for å bringe på det rene hvem som skulle søke stillingen som sentralbanksjef kan dette spørsmålet vanskelig være av betydning så lenge det er den faktiske opplysning som er relevant, ikke evt dokumenter eller notater. Når det gjelder komiteens adgang til opplysninger i saken viser vi også til et notat utarbeidet av Stortingets kontor der det bl.a. heter: « Selv om Stortinget ikke kan kreve utlevert departementets interne dokumenter, er det dermed ikke sagt at Stortinget ikke har krav på å få meddelt opplysninger om de faktiske forhold som er nedtegnet et slikt dokument. »

       Uavhengig om diskusjonen omkring interne dokumenter er det klart at Stortinget har krav på å få fremlagt de relevante opplysninger i de saker den tar opp til behandling.

       Det er også gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bl.a. uttalte: « Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken. (..) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt, Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. »

       Det er også vanskelig å se hvordan hensynet til de som ble kontaktet av finansråden på noen måte skulle være til hinder for å opplyse om hvem som ble kontaktet.

       Vi finner på denne bakgrunn igjen å måtte be om en fullstendig liste over hvem finansråden ringte for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef. »

Svar:

       I forbindelse med embedsutnevnelser og tilsetting i viktig og sentrale posisjoner, er det etter mitt syn riktig og nødvendig at det som en del av den forberedende interne saksbehandling kan foretas sonderinger forut for den formelle behandlingen av ansettelsessaken.

       Etter mitt syn kan dette styrke grunnlaget for de vurderinger som senere skal foretas.

       Det er viktig at slike sonderinger blant enkeltpersoner og i ulike fagmiljøer kan skje i fortrolighet og betraktes som interne forberedelser. Slike sonderinger er ikke tenkt å være og kan heller ikke bli uttømmende, da det er helt avgjørende at departementet gjennom et slikt forberedende arbeid ikke bindes opp eller begrenser handlefriheten i ansettelsesprosessen.

       Stillingen som sentralbanksjef er en av de viktigste stillinger i forvaltningen. Med den brede kjennskap Finansdepartementet har til de ulike økonomiske fagmiljøer og enkeltpersoner med høy faglig kompetanse, er det naturlig at en internt i departementet søker å danne seg et bilde av mulige kandidater.

       For ytterligere å danne seg et bilde av mulige kandidater, kan det være aktuelt med direkte kontakt med enkeltpersoner, eller at det foretas sonderinger via tredjeperson.

       Dette er generelt ingen uvanlig framgangsmåte når viktige posisjoner skal besettes, være seg i forvaltningen eller ellers.

       Jeg viser til de svar jeg ga i komiteen vedrørende dette og kan bekrefte at det i tillegg til finansrådens forespørsler, som nevnt i brev av 22. februar 1994, også ble tatt kontakt med daværende sentralbanksjef Hermod Skånland om mulige kandidater, bl.a. ansatte i Norges Bank.

       På denne bakgrunn og fordi dette dreide seg om foreløpig og forberedende saksbehandling fra departementets side, finner jeg det ikke riktig at navnene på de aktuelle personene blir gjort kjent.

       Av prinsipielle grunner bør forvaltningen der avgjørelsesmyndigheten tilligger Regjeringen og Kongen i statsråd, ha den nødvendige handlefrihet til å foreta slike sonderinger, og at dette, i tråd med vanlig praksis, blir betraktet som en del av forvaltningens interne saksbehandling.

       Jeg vil understreke at det gjennom et slikt forarbeid hverken må gis konkrete løfter eller at den formelle saksbehandlingen bindes opp til et bestemt utfall.

       I det aktuelle tilfelle ble det hverken gitt forhåndsløfter eller foretatt disposisjoner som var til hinder for en fri og ubundet saksbehandling etter at søknadsfristen utløp og fullstendig søkerliste forelå.

Spørsmål 2:

       « Vi viser til brev av 11.2. der det opplyses at det internt i departementet (leder av skattelovavdelingen) og fra leder av Justisdepartementets lovavdelingen i august forelå såvidt mye tvil omkring skattespørsmålet at dette ikke kunne få betydning for ansettelsen. Hva er vurderingene til de samme med den kunnskap de har i dag? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 23 og 24 i brev av 28. februar 1994 og understreker at denne såvel som andre avgjørelser må bygge på den kunnskap som finnes på det tidspunkt avgjørelsen tas.

Spørsmål 3:

       « I følge brev av 28.2. avventes de pågående undersøkelser når det gjelder spørsmålet omkring et mulig brudd på habilitetsreglene i forhold til forretningsbankloven. Inneholder rapportene fra CBK vurderinger omkring dette, evt. hvilke? Evt hvilke av de andre undersøkelsene tar for seg dette spørsmålet? »

Svar:

       Det vises til punkt 4 i brev av 8. februar 1994 der det er redegjort for de videre undersøkelser omkring KS Airbus.

       Hvilke forhold som vil omtales i de rapporter som avventes utarbeidet, må antas å avhenge av de opplysninger som fremkommer ved de nevnte undersøkelser. Mulige brudd på forretningsbanklovens habilitetsregler vil etter Finansdepartementets syn kunne ligge innenfor de undersøkelser som foretas av CBK og Kredittilsynet og som eventuelt vil følges opp av Økokrim.

Spørsmål 4:

       « Uavhengig av de pågående undersøkelser, hva er finansministerens vurderinger av Molands brudd på habilitetsreglene på styremøtet i CBK 30. oktober 1991? »

Svar:

       Det vises til de pågående undersøkelsene og forøvrig til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i vedlegg 2.

Spørsmål 5:

       « Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef »

Svar:

       Det vises til de pågående undersøkelsene og forøvrig til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i vedlegg 2.

Spørsmål 5:

       « Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 23 i brev av 28. februar 1994 der det fremgår at jeg ikke nå vil gå inn på betydningen av de forhold som er blitt kjent etter ansettelsen. Jeg vil heller ikke nå gå inn på betydningen av de resultater som måtte komme ut av de pågående undersøkelsene.

Spørsmål 6:

       « Vi viser til brev av 8.2. der det henvises til at Finansdepartementet i brev av 2.2. har bedt Kredittilsynet undersøke nærmere omkring transaksjonene av andeler i KS Airbus m.v. Når vil Kredittilsynets rapport om dette foreligge? »

Svar:

       Kredittilsynet har opplyst at tilsynets rapport vil foreligge i løpet av april i år.

Vedlegg 2: Spørsmål i forbindelse med utnevnelsen av sentralbanksjef

       Det vises til brev av 23. mars 1994.

Spørsmål 1:

       « Da departementet 4. august 1993 ble gjort oppmerksom på Molands engasjement i KS Airbus A320 ble det i henhold til finansministerens tidligere svar igangsatt undersøkelser rundt dette engasjementet, ved at departementsråden ringte de aktuelle instanser. Hva var departementet opptatt av å få vite? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 fra Høyre i brev av 11. februar 1994.

Spørsmål 2:

       « Jeg viser til forrige spørsmål. Spurte departementet om det forelå gjenkjøpsavtaler eller om det var noe som tydet på at det forelå gjenkjøpsavtaler? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 og 8 fra Høyre i brev av 11. februar 1994.

Spørsmål 3:

       « Hvis departementet var opptatt av å få vite hvorvidt det forelå gjenkjøpsavtaler, var ikke dette fordi departementet ikke mente en eventuell gjenkjøpsavtale utelukkende var et privatøkonomisk forhold, men at det var relevant for stillingen? »

Svar:

       Departementet var som redegjort for tidligere, opptatt av å få vite hvorvidt det forelå forhold det kunne legges vekt på i ansettelsessaken. Forøvrig vises det til svar på spørsmål 5 i vedlegg 1, der det fremgår at jeg ikke nå vil gå inn på betydningen av de forhold som måtte bli kjent etter ansettelsen.

Spørsmål 4:

       « Wiker-utvalgets mandat går på å undersøke alvorlige straffbare handlinger som har bidratt til tap for banken. I forbindelse med utnevningen av Moland er det særlig to spørsmål som har vært gjenstand for undersøkelse, nemlig spørsmålet om ulovlige skattemessige disposisjoner og Molands habilitet i forbindelse med deltagelsen i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse.

       Hvordan kan finansministeren legge vekt på svaret fra Wiker-utvalget 4. august 1993, når de forhold som var av interesse for Moland-saken klart lå utenfor Wiker-utvalgets mandat? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 17 og 19 fra Petter Thomassen i brev av 18. februar 1994. At de enkelte deltakeres forhold ikke inngikk i undersøkelsene, utelukker etter mitt syn ikke at utvalgets undersøkelser kunne ha avdekket forhold av betydning for vurderingen av de enkelte deltakernes befatning med KS-andelene.

Spørsmål 5:

       « Var finansiministeren klar over at Wiker-utvalget ikke kjente til Molands andeler i KS Airbus A 320 før den 4. august? »

Svar:

       Jeg har ikke hatt opplysninger om Wiker-utvalgets kjennskap til de ulike deltakerne i KS Airbus før 4. august 1994.

Spørsmål 6:

       « En rekke personer, bl.a. finansministeren og lederen i Arbeiderpartiet, har sagt at Moland ikke skal forhåndsdømmes. Hvilken dom venter finansministeren på? Hvilken dom vil være utslagsgivende? »

Svar:

       Som redegjort for tidligere avventer jeg resultatet av de pågående undersøkelser.

Spørsmål 7:

       « Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 samt til svar på spørsmål 24 fra Høyre i brev av 28. februar 1994.

Spørsmål 8:

       « I departementets svar av 28. februar, henvises til « pågående undersøkelser » på spørsmål 1 om vurdering av habilitetsspørsmålet i forhold til Forretningsbanklovens 17.

       Hvilke(t) utvalg gransker habilitetsspørsmålet generelt og spesielt i forhold til Forretningsbanklovens § 17 i forbindelse med Molands deltakelse på styremøtene i Christiania Bank og Kredittkasse? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 3 fra Høyre i vedlegg 1.

Spørsmål 9:

       « Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kredittkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KSAirbus A320?

       Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til mer offentlighet og Forvaltningslovens taushetsplikts-bestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt. »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994.

Spørsmål 10:

       « Er det noen formell eller uformell kontakt mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet i forbindelse med Moland-saken, eller holder Finansdepartementet seg helt utenfor Skattedirektoratets gransking og konklusjoner i saken? »

Svar:

       Finansdepartementet avventer de undersøkelser Skattedirektoratet foretar på selvstendig grunnlag. Departementets alminnelige kontakt med Skattedirektoratet er ikke berørt av KS Airbus-saken.

16. Brev av 14. april 1994 med spørsmål fra komiteen om Skattedirektoratets tidsrammer

VEDRØRENDE SAK: UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       I forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har til behandling utnevnelse av ny sentralbanksjef, er det reist spørsmål rundt de tidsrammer som Skattedirektoratet arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus.

       Komiteen ber om Finansdepartementets hjelp til å skaffe til veie opplysninger om nevnte tidsrammer.

       Komiteen anmoder om snarlig svar da man påregner å avgi innstilling 10. mai 1994.

17. Brev (av 3. mai 1994) fra finansministeren med svar på dette

UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 14. april d.å. med anmodning om opplysninger vedrørende de tidsrammer som Skattedirektoratet arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus. Spørsmålet har vært forelagt Skattedirektøren til uttalelse.

       Han uttaler:

« Sentralbanksjefens sak er som ligningssak en av ca 150 - i utgangspunktet - likeartede saker i Airbus-komplekset. Direktoratet ser seg etter sin stilling henvist til å behandle den som det. Dette kompleks står som kjent til strafferettslig vurdering i Økokrim, hvor sider av saken som også har relevans til den skattemessige er under fortsatt etterforskning. Det er ikke naturlig, og slik saken ligningsmessig ligger an meget lite ønskelig for skattemyndighetene å gå ut overfor skattyterne, herunder sentralbanksjefen, før etterforskningen for så vidt er avsluttet. »

       Skattedirektøren uttaler videre:

« Direktoratet tar sikte på å oversende saken til de berørte ligningskontorer med forslag til varselbrev for de enkelte grupperinger innen komplekset. Forslaget til varselbrev vil etter ligningskontorets supplering og justering etter de konkrete forhold i den enkelte sak, bli sendt den enkelte skattyter av det lokale ligningskontor. Varsel om endring av ligning og eventuell ileggelse av tilleggsskatt for uriktig eller ufullstendig ligningsoppgave er i prinsippet, og bør etter direktoratets syn heller ikke ses som standpunkttagen i saken, men som en oppfordring/krav til skattyteren om å fremlegge sitt syn og sitt bevismateriale, herunder kontraktsdokumentet, korrespondanse og notater m.v. Etter å ha mottatt skattyternes svar og eventuell utdypning for så vidt vil direktoratet delta i utarbeidelsen av de forslag til de lokale nemnders avgjørelse som administrasjonen etter loven skal foreta. Etter direktoratets syn berøres en slik - i prinsippet - regulær behandling ikke av at sentralbanksjefen og enkelte andre skattytere, allerede har tatt til motmæle, formodentlig på grunn av den offentlige interesse det har vært i saken. Det ligge i ovenstående at direktoratet som ligningsmyndighet ikke finner det mulig å gå ut med et forsvarbart standpunkt i saken innen det angitte tidspunkt 10. mai 1994. »

18. Brev av 14. april 1994 med spørsmål fra komiteen til Økokrim om antatte tidsrammer

       I forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har til behandling utnevnelse av ny sentralbanksjef, er det reist spørsmål rundt de tidsrammer Økokrim arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus.

       Komiteen ber om å få opplyst hvilke tidsrammer Økokrim har for behandlingen av denne saken.

       Komiteen anmoder om et snarlig svar.

19. Brev av 15. april 1994 fra Økokrim

AIRBUS

       Jeg viser til Deres brev av 14. april 1994 og til telefonsamtale i dag.

       Jeg tar sikte på at det vesentligste av etterforskningen i Airbus-komplekset vil være fullført innen utgangen av juni d.å. Det vil bli kunne truffet påtalevedtak i saken også forut for dette. Jeg regner imidlertid ikke med å få avgjort påtalespørsmålet når det gjelder de delene av komplekset som jeg antar er av særlig interesse for behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, innen de nærmeste fire ukene.

20. Brev av 18. april 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål med henvisning til tidligere svar i brev av 28. februar 1994 med vedlegg

KREDITTILSYNETS UNDERSØKELSER VEDRØRENDE KREDITKASSEN, ØSTLANDSKE STENEXPORT, KS AIRBUS, M.V.

       Det vises til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i mitt brev av 28. februar 1994.

       Ved brev av 2. februar 1994 ba Finansdepartementet Kredittilsynet om å vurdere selskaper i Kreditkassenkonsernets virksomhet vedrørende KS Airbus A 320 og lignende prosjekter, samt vurdere de spørsmål som håndteringen av slike KS-prosjekter reiser i forhold til det lov- og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter.

       Kredittilsynet har ved brev av 18. april 1994 oversendt Finansdepartementet « Rapport om Christiania Bank og Kreditkasse, Østlandske Stenexport, KS Airbus A 320, m.v. og forholdet til det lov og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter ». Rapporten ble behandlet i Kredittilsynets styre 12. april 1994.

       Kredittilsynets rapport inneholder bl.a. drøftelser og foreløpige vurderinger av Kreditkassens interne kontrollrutiner. Kredittilsynet har videre vurdert bankens faktiske styring av Østlandske Stenexport, herunder selskapets erverv av andeler i ansvarlige selskaper, samt habilitetsspørsmål knyttet til bankens befatning med KS Apollo Air I, KS Norsk Flyinvest III og KS Airbus A 320. Finansdepartementet vil i nødvendig utstrekning drøfte de forhold undersøkelsen reiser nærmere med Kredittilsynet.

       Det fremgår også av undersøkelsene at Kredittilsynet har funnet grunn til å reise kritikk for manglende aktsomhet fra Torstein Molands side når det gjelder hans deltagelse som styremedlem i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Kritikken gjelder Molands deltagelse i behandlingen av spørsmål om å stille garanti for Østlandske Stenexport, et datterselskap av Kreditkassen, som var involvert i et KS-prosjekt som også Moland var deltager i.

       Finansdepartementet har merket seg at Kredittilsynet i rapporten påpeker at intet tyder på at Moland aktivt arbeidet for at banker skulle gi en garanti. Kredittilsynet legger til grunn at det foreliggende materiale ikke gir noe holdepunkt for at Molands deltakelse under behandlingen og avgjørelsen av dette spørsmålet på noen som helst måte hadde betydning for utfallet av Kreditkassens behandling.

       Kredittilsynet viser bl.a. til forretningsbankloven § 17 og legger til grunn at Moland ikke skulle ha deltatt i behandlingen av spørsmålet om garanti. Kredittilsynet uttaler imidlertid at slik saken nå er opplyst synes det tvilsomt eller lite sannsynlig at de forhold som kan legges Moland til last med hensyn til uaktsomhet ville ha vært tilstrekkelig til å konstatere en strafferettslig uaktsom overtredelse av habilitetsbestemmelser i forretningsbanklovens § 17, jf. straffebestemmelsene i lovens § 43.

       Finansdepartementet har gått gjennom rapporten fra Kredittilsynet. Departementet deler Kredittilsynets vurderinger vedrørende Torstein Molands deltakelse i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Departementet kan likevel ikke se at de forhold som her omtales er av en slik karakter at de ville ha hatt en avgjørende virkning for ansettelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

       Finansdepartementet avventer resultatet av de øvrige undersøkelser som pågår.

Vedlegg: Pressemelding

Kredittilsynets undersøkelser vedrørende Kreditkassen, Østlandske Stenexport, KS Airbus, m.v.

       Finansminister Sigbjørn Johnsen sier i en kommentar til Kredittilsynets undersøkelse vedrørende Kreditkassen, Østlandske Stenexport og KS Airbus A 320 at undersøkelsen gir en omfattende gjennomgang av saken.

       Kredittilsynets undersøkelser ble foretatt etter at Finansdepartementet ba Tilsynet om å vurdere selskaper i Kreditkassen-konsernets virksomhet vedrørende KS Airbus A 320 og lignende prosjekter, samt vurdere de spørsmål som håndteringen av slike KS-prosjekter reiser i forhold til det lov- og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter.

       Kredittilsynets undersøkelser inneholder bl.a. drøftelser og foreløpige vurderinger av Kreditkassens interne kontrollrutiner. Kredittilsynet har videre vurdert bankens faktiske styring av Østlandske Stenexport, herunder selskapets erverv av andeler i ansvarlig selskaper, samt habilitetsspørsmål knyttet til bankens befatning med KS Apollo Air I, KS Norsk Flyinvest III og KS Airbus A 320. Finansdepartementet vil i nødvendig utstrekning drøfte de forhold rapporten reiser nærmere med Kredittilsynet.

       Det fremgår også av undersøkelsene at Kredittilsynet har funnet grunn til å reise kritikk for manglende aktsomhet fra Torstein Molands side når det gjelder hans deltagelse som styremedlem i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Kritikken gjelder Molands deltagelse i behandlingen av spørsmål om å stille garanti for Østlandske Stenexport, et datterselskap av Kreditkassen, som var involvert i et KS-prosjekt som også Moland var deltager i.

       Finansdepartementet har merket seg at Kredittilsynet i rapporten påpeker at intet tyder på at Moland aktivt arbeidet for at banker skulle gi en garanti. Kredittilsynet legger til grunn at det foreliggende materiale ikke gir noe holdepunkt for at Molands deltagelse under behandlingen og avgjørelsen av dette spørsmålet på noen som helst måte hadde betydning for utfallet av Kreditkassens behandling.

       Kredittilsynet viser bl.a. til forretningsbankloven § 17 og legger til grunn at Moland ikke skulle ha deltatt i behandlingen av spørsmålet om garanti. Kredittilsynet uttaler imidlertid at slik saken nå er opplyst synes det tvilsomt eller lite sannsynlig at de forhold som kan legges Moland til last med hensyn til uaktsomhet ville ha vært tilstrekkelig til å konstatere en strafferettslig uaktsom overtredelse av habilitetsbestemmelser i forretningsbanklovens § 17, jf. straffebestemmelsene i lovens § 43.

       Finansdepartementet har gått gjennom rapporten fra Kredittilsynet. Departementet deler Kredittilsynets vurderinger vedrørende Torstein Molands deltakelse i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Departementet kan ikke se at de forhold som her omtales er av en slik karakter at de ville ha hatt en avgjørende virkning for ansettelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

21. Brev av 19. april 1994 fra finansministeren m/svar

       En viser til telefonisk henvendelse fra saksordfører Dag Jostein Fjærvoll til Finansdepartementet der han bad om å få oversendt til komiteen en kopi av Kredittilsynets rapport om Christiania Bank og Kreditkasse, Østlandske Stenexport. KS Airbus A 320, m.v.

       Et slikt eksemplar følger vedlagt.

22. Brev av 28. april 1994 fra Høyres stortingsgruppe til finansministeren

UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Finansministeren har tidligere overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet at ingen av de tre søkerene som ble ansett som kvalifiserte til stillingen som sentralbanksjef, ble intervjuet som ledd i saksbehandlingen. Var det, bortsett fra Torstein Moland, i sakens anledning kontakt med eller ført samtaler med de øvrige to kandidater som av departementet ble ansett som kvalifiserte?

23. Brev av 6. mai 1994 fra finansministeren til Petter Thomassen

SPØRSMÅL VEDRØRENDE UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev 28. april 1994.

Spørsmål:

       « Finansministeren har tidligere overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet at ingen av de tre søkerene som ble ansett som kvalifiserte til stillingen som sentralbanksjef, ble intervjuet som ledd i saksbehandlingen. Var det, bortsett fra Torstein Moland, i sakens anledning kontakt med eller ført samtaler med de øvrige to kandidater som av departementet ble ansett som kvalifiserte? »

Svar:

       De tre aktuelle søkerne, Torstein Moland, R og M, hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet, jf. brev av 22. februar d.å. hvor det, som svar på henvendelse av 11. februar d.å. og 15. februar d.å. bl.a. ble uttalt følgende:

« De tre aktuelle søkerne var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse. De hadde alle bred og relevant praksis og hadde hver for seg gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. I tillegg hadde de også innehatt fremtredende stillinger på andre områder og innehatt en rekke tillitsverv. Sammen med søknadene fulgte oppstillinger over søkernes tidligere stillinger, verv og tildels publikasjoner. Det var således et meget bredt og solid grunnlag for å vurdere de aktuelle søkerne. »

       Det ble ikke i sakens anledning, tatt kontakt med eller ført samtaler med hver og en av kandidatene.