Forsvarsdepartementet legger med dette fram en proposisjon om NATO's fellesfinansierte infrastrukturprogram og om visse endringer i det nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprogram. Dette har tidligere vært lagt fram for Stortinget i to separate proposisjoner, men departementet har funnet det mer oversiktlig og hensiktsmessig å samle disse i én proposisjon, ikke minst med bakgrunn i endringene i det fellesfinansierte infrastrukturprogram.
Departementet har tidligere ved flere anledninger orientert Stortinget om vanskelighetene ved omleggingen av NATO's fellesfinansierte infrastrukturprogram, senest i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Omleggingen har sammenheng med de omfattende endringer Alliansen i dag er i ferd med å sette i verk. Gjennomføringen av vedtakene fra NATO's toppmøte i Brussel i januar 1994, særlig når det gjelder Partnerskap for fred, innføringen av de flernasjonale og kombinerte styrkegrupper (CJTF) og øket integrasjon og samarbeid mellom VEU OG NATO vil forsterke omfanget i endringsprosessen.
Omleggingen, som ennå ikke er avsluttet, tar i første rekke sikte på å nå prioriterte mål i tilpasningen av NATO og innstramminger av budsjettene etter avslutningen av den kalde krigen. Det er stadig nye oppgaver som krever større ressurser, og problemene med gjennomføring og videreføring av vedtatte prosjekter er fremdeles store. Departementet ser infrastrukturprogrammet som et av de viktigste samarbeidsområdene i NATO og som en forutsetning for at Alliansen skal være i stand til å ivareta sine kjerneoppgaver. Programmet er særlig viktig for å kunne opprettholde den integrerte militære kommandostruktur og forberede overføring av forsterkninger. Det bør derfor videreføres på et tilstrekkelig økonomisk nivå av hensyn til Alliansens troverdighet som kollektiv forsvarsorganisasjon også på lengre sikt.
Som tidligere gjort rede for er de årlige programmene som var Stortingets grunnlag for sin godkjenning av arbeider i Norge, avviklet. Disse blir nå lagt fram i samlede pakkeløsninger (Capability Packages) som skal synliggjøre de ressursmessige følger av de enkelte oppgaver som ligger i Alliansens operativer planer. De skal inneholde både nasjonalfinansierte og fellesfinansierte nye prosjekter og liste opp eksisterende nasjonale eller tidligere fellesfinansierte anlegg som kan nyttes til de aktuelle formål. Det er da meningen at både den enkelte nasjon og Alliansen skal forplikte seg til å gjennomføre sine deler før pakken som helhet kan bli realisert. Utviklingen av dette konseptet har vist seg vanskeligere enn forutsatt og foreløpig er ingen pakker godkjent. Som følge av skiftet i Alliansens fokus til Middelhavsområdet, har omfanget av Alliansens investeringer i Norge falt mer enn det totale omfanget av programmet. En må derfor regne med at Norges tilskudd til programmet kan bli større enn omfanget av programmet i Norge, og dette vil få konsekvenser for budsjettet som i 1992 og 1993 hadde en netto inntekt på hhv. 358 og 450 mill. kroner.
På grunn av problemer med gjennomføringen av flere store infrastrukturprosjekter de senere år, har det vært svært vanskelig å lage pålitelige forbruksprognoser. Tidligere innsendte prognoser til NATO har vist seg å være for høye og har ført til at statskassen har fått inntekter uten at forbruket faktisk har skjedd. Departementet har beregnet at 400 mill. kroner som er innbetalt til statskassen i 1993 eller tidligere, vil bli fratrukket de midler Norge skulle ha mottatt i 1994. Inntekter fra infrastrukturprogrammet må ses over flere år for å få et riktig bilde.
Den minkede prosjektmengde i Norge og forannevnte forhold kan medføre at Norge blir netto bidragsyter til infrastrukturprogrammet i 1994. Dette vil kreve en omlegging av dagens budsjettsystem. Dekning av mindreinntektene i 1994 vil bli foreslått i omgrupperingsproposisjonen til høsten.
Etter omleggingen vil infrastrukturprogrammet bare inneholde prosjekter som det ikke er rimelig at nasjonene dekker selv, dvs. rene allianseoppgaver og de behov eksterne forsterkningsoppgaver vil ha. Uten fellesfinansiering vil ikke disse prosjekter bli gjennomført. Andre prosjekter vil være en naturlig del av de nasjonale prosjekter som dekkes under kap. 1760 post 47. Departementet har vurdert behovet for å etablere et gjennomgående prioriteringssystem for nasjonale og fellesfinansierte prosjekter, spesielt i lys av at mange prosjekter er forhåndsfinansiert av nasjonale midler, men er kommet til at dette ikke er nødvendig.
3.1 Nasjonale bygge- og anleggsprosjekter
Departementet viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.118 (1992-1993) ga tilslutning til en endret presentasjonsform for materiellinvesteringsprosjekter som ble gjennomført fra budsjettåret 1994. Omleggingen går i korthet ut på at større og viktige prosjekter ved oppstart blir lagt fram for Stortinget i det årlige budsjett med bindende opplysning om bl.a. økonomisk omfang. For mindre prosjekter gir Stortinget fullmakt til gjennomføring innenfor budsjettrammen uten spesielle vedtak for de enkelte prosjekt. Departementet har funnet at denne ordningen også bør nyttes for bygge- og anleggsprosjekter med noen tilpasninger.
I utgangspunktet krever bevilgningsreglementet at alle bygge- og anleggsprosjekter skal legges fram for Stortinget med et kostnadsoverslag og en startbevilgning. Prosjektmassen er imidlertid preget av en mengde små prosjekter som f.eks. i 1994-96 utgjør om lag 100 prosjekter med en ramme under 3 mill. kroner. Departementet ber derfor om fullmakt til å starte prosjekter under 15 mill. kroner i likhet med den fullmakt Statsbygg ble gitt ved behandlingen av B.innst.S.nr.7 (1993-1994). I 1994 utgjør slike prosjekter om lag 49 % av totalbevilgningen. Prosjekter over 15 mill. kroner vil bli lagt fram særskilt i de årlige budsjettforslag etter mønster fra ordningen for materiellprosjekter.
3.2 NATO's fellesfinansierte bygge- og anleggsprosjekter
Departementet skisserer i proposisjonen nåværende budsjettordning for fellesfinansierte infrastrukturprosjekter og foreslår en omlegning som følge av at Norge i fremtiden kan komme til å bli netto bidragsyter til infrastrukturprogrammet. Departementet foreslår at utgiftene som NATO refunderer blir skilt ut fra de nasjonale utgifter til fellesfinansierte prosjekter (f.eks. utgifter til vei, vann, kloakk og merverdiavgift) og belastet kap. 1760 post 48. De nasjonale utgiftene blir håndtert som nasjonale prosjekter under kap. 1760 post 47, slik at de bare blir lagt frem når de overstiger 15 mill. kroner. Større og viktige NATO-prosjekter legges frem for Stortinget dersom departementet mener de er av spesiell karakter, men uten totalramme siden det er NATO som skal betale.
Departementet har videre til hensikt å skille ut Norges tilskudd til infrastrukturprogrammet på egen post 75 under kap. 1760.
4.1
Departementet ønsker å sette i gang følgende prosjekter i 1994 innenfor de gitte bevilgninger:
4.1.1 Heistadmoen - etablering av « Immediate reaction force (IRF) »-bataljon
Det er nødvendig å sette i gang byggearbeidene for at bataljonen kan bli samlet snarest mulig etter at avdelingen er operativ. Det kan se ut som investeringene kan bli noe høyere enn de første usikre overslag på 60-80 mill. kroner i St.prp. nr. 83 (1992-1993), men departementet vil komme tilbake til Stortinget hvis den fastsatte ramme på 80 mill. kroner ikke holder. Det regnes med at utgiftene i 1994 vil bli om lag 20 mill. kroner under kap. 1760 post 47.
4.1.2 Sessvollmoen-kontor for nasjonalt forsyningselement
Ved etableringen av Trenregimentet og nasjonalt forsyningselement for IRF-bataljonen er det behov for å øke antall kontorplasser i forhold til tidligere vurderinger. Kostnadene er beregnet til 2 mill. kroner under kap. 1760 post 46.
4.1.3 Akershus festning, nedre festningsområde - tilrettelegging for publikum og ivaretakelse av historiske hensyn
Det tas sikte på å sette i gang et prosjekt som omfatter gjenoppbygging av deler av bastionen mot øst, riving av skjemmende bygninger og bedre adkomst til Nedre festning fra Bjørvika. Rivningen gjør det nødvendig å flytte drifts- og vedlikeholdsavdelingen til Forsvarets bygningstjeneste/Viken og innrede nye lokaler i eksisterende bygninger på festningsområdet. Gjennomføring av prosjektet vil innebære en rehabilitering av det såkalte Vannportenområdet. Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 54 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.82 (1993-1994). Prosjektet som er utarbeidet i nært samarbeid med Riksantikvaren, er kostnadsberegnet til 21,5 mill. kroner og vil bli dekket under kap. 1760 post 46 med oppstart i 1994.
4.1.4 Jørstadmoen - intendantur- og byttedepot
Eksisterende bygninger krever kostbare byggetiltak, bl.a. i sammenheng med pålegg fra Arbeidstilsynet, og en ønsker i stedet å bygge et nytt depot. Prosjektet er kostnadsberegnet til 19 mill. kroner, hvorav om lag 3,5 mill. kroner vil bli brukt i 1994 under kap. 1760 post 47.
4.1.5 Løvøysund - utbedring av bru
Ved en rutineundersøkelse i 1993 viste det seg at det var skader i bærende konstruksjoner på Løvøysund bru i Borre kommune som eies av Forsvaret. En ønsker derfor å bygge en ny bru som foreløpig er kostnadsberegnet til om lag 4,7 mill. kroner som vil bli dekket under kap. 1760 post 47.
4.1.6 Rygge - befalsforlegning
På Rygge er det behov for en ny befalsforlegning med 30 boenheter for å dekke behovet ved tilflytting av Luftverninspektoratet, Luftverntaktisk skole og EKKO/B-ving fra Gardermoen. Prosjektet er kostnadsberegnet til om lag 11 mill. kroner og utgiftene i 1994 vil bli på om lag 7,5 mill. kroner under kap. 1760 post 47.
4.1.7 Rygge - miljøbygg, avionikk-verksted
Det er behov for et nytt bygg for avionikk-verksted i fjell på Rygge som skal tilfredsstille norsk lov og krav til arbeidsmiljø for NATO-prosjekt. Bygget vil bl.a. inneholde garderober og spiserom og er kostnadsberegnet til om lag 2,2 mill. kroner som er planlagt brukt i 1994 og dekket under kap. 1760 post 47.
4.2 Forslag om endring av tidligere godkjent bygge- og anleggsprosjekt, revidert behov og overslag over kostnader
4.2.1 Bardufoss - kontorbygg for Brig N
Prosjektet ble omtalt i St.prp. nr. 1 (1993-1994) med en kostnad på 12 mill. kroner som var en skrivefeil. Den rette kostnad skal være 14 mill. kroner.
4.3 Makeskifte
4.3.1 Boliger Heistadmoen - Hospitsveien i Oslo
Hvis det er mulig å få en god avtale ønsker en å makeskifte Forsvarets eiendom i Hospitsveien i Oslo mot om lag 20 boenheter på Kongsberg. Stortinget har tidligere ved behandlingen av Innst.S.nr.183 til St.prp. nr. 81 (1990-1991) gitt samtykke til salg av Hospitsveien 7 og 9 i Oslo.
4.4 Orientering om andre saker
4.4.1 Hele landet - utskifting av klorflourkarbon (KFK-gasser)
Forsvaret tar sikte på å utfase kjøleanlegget i en rekke kulde- og fryseanlegg som inneholder miljøfarlige KFK-gasser og som er i dårligst stand. Foreløpig er programmet kostnadsberegnet til om lag 40 mill. kroner.
4.4.2 Bodø - Bratten
I Bratten ved Bodø har det vært planlagt bygd et nasjonalt ammunisjonslager og et drivstofflager for NATOs Atlanterhavsflåte, jf. St.prp. nr. 1 (1985-1986), St.prp. nr. 67 (1991-1992) og St.prp. nr. 67 (1992-1993). Byggestart var planlagt til 1993 og kjøp av grunn og planlegging ble derfor gjennomført. Behovet fra Bratten er nå endret grunnet redusert behov for ammunisjonslagring og endret forsyningskonsept for drivstoff.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget senere med prosjektet og bruken av området i fremtiden.
4.5 Forslag om endring av tidligere godkjente bygge- og anleggsprosjekter, reviderte behov og overslag over kostnader under kap. 1761 Gardermoen-utbyggingen
4.5.1 Rygge - tilflytting av KKO/B-ving fra Gardermoen
Flyttingen er en del av prosjektet Forsvarets relokalisering Gardermoen (FRG) som er omtalt bl.a. i St.prp. nr. 90 (1991-1992). Forsvaret la til grunn i sine kostnadsoverslag å benytte 720-skvadronens hangar og skvadronhus. Dette ble imidlertid ikke mulig da 720-skvadronen har like stor oppsetning som tidligere samtidig som andre tilflyttinger har økt boligbehovet. I St.prp. nr. 90 ble det beregnet inntil 36 mill. kroner for etableringen, mens de totale relokaliseringsutgiftene nå er beregnet til om lag 61 mill. kroner. Dersom eksisterende bygninger kan nyttes til erstatningslager og garasjer for ingeniør- og bakkemateriell vil kostnadene kunne reduseres. De økte kostnader kan dekkes innenfor den totale rammen for FRG-prosjektet.
5.1 Generelt
Endringene i det fellesfinansierte infrastrukturprogram er omtalt for Stortinget ved flere anledninger, jf. bl.a. St.prp. nr. 67 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (1993-1994). Omleggingen fører bl.a. til at flere prosjekter som tidligere kunne bli fellesfinansierte, ikke kan det nå. Enkelte prosjekter er blitt nedprioritert til fordel for andre prosjekter i NATO. Nasjonalt har en tidligere funnet det nødvendig å prioritere gjennomføringen av prosjekter av særlig nasjonal interesse.
Av de prosjektene som har vært lagt fram for Stortinget for fellesfinansiering finnes det derfor flere som ikke er kommet i gang. Departementet ønsker derfor her å redegjøre for status for de prosjekter som er omtalt, men som ikke er iverksatt. En har vurdert sjansene for fellesfinansiering, men vurderingen er svært usikker. Hele prosjekter eller deler av prosjekter som er nevnt i det etterfølgende kan være aktuelle å igangsette for nasjonale midler. Kostnadsoverslagene blir av forskjellige grunner, bl.a. merverdiavgift, endret når prosjektene blir iverksatt for nasjonale midler.
5.2 Prosjekter som vil bli satt i gang så snart endelig godkjenning i NATO foreligger
Disse prosjektene blir vurdert som fremdeles aktuelle for finansiering over infrastrukturprogrammet:
| a. |
Andøya flystasjon - restaurering av høgspentanlegg, jf. St.prp. nr. 67 (1992-1993). |
| b. |
Jåtta - ombygging av hovedkvarteret som følge av den nye kommandostrukturen, jf. St.prp. nr. 67 (1992-1993). |
| c. |
Jåtta, Reitan og Sørreisa - integrering av kystradarkjeda i Nord-Norge med den eksisterande luftvarslingskjeden m.v., jf. St.prp. nr. 67 (1992-1993). |
| d. |
Ørland - restaurering og utvidelse av drivstoffanlegg, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| e. |
Bardufoss flystasjon - vedlikeholdsbygg for ammunisjon, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| f. |
Oppgradering av bakke-til-luft radiosamband, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| g. |
Ouddorp i Nederland - utskifting av sender for Cross Fox radiosystemet, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| h. |
Nytt radiosambandsutstyr ved Måkerøy, Gråkallen, Reitan og Sørreisa, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| i. |
Bodø - restaurering av rullebane, jf. St.prp. nr. 79 (1990-1991). |
| j. |
Nytt sambandsutstyr for overføring av data fra NATO's luftborne radarvarslingssystem til norske hovedkvarter, jf. St.prp. nr. 68 (1986-1987). |
| k. |
Marvika - restaurering av kai, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| l. |
Haakonsvern - restaurering av hovedkai, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
5.3 Prosjekter der NATO-finansiering i dag synes lite trolig:
| a. |
Flesland flystasjon - ominnredning av eksisterande fjellanlegg, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| b. |
Bodø hovedflystasjon - bygging av plattformer, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| c. |
Andøya flystasjon - bygging av dekningshangar, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| d. |
Ofoten - bygging av ferjekai, jf. St.prp. nr. 76 (1988-1989). |
| e. |
Haakonsvern/Laksevåg - restaurering av tørrdokk, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992). |
| f. |
FORACS/Stavanger - kraftforsyning ved kai, jf. St.prp. nr. 67 (1991-1992) . |
I St.prp. nr. 1 (1993-1994) foreslo departementet forhåndsfinansiering av utbygging av Brønnøysund flyplass og havn. Arbeidene var opprinnelig godkjent av NATO og omtalt i St.prp. nr. 67 (1992-1993) og kostnadsberegnet til 150 mill. kroner.
Anleggene var ment å skulle benyttes som fremskutt forsyningsstøttepunkt for NATO's Atlanterhavsflåte. SACLANT tilrådde ikke fellesfinansiering innenfor NATOs planlagte ressursrammer. I sammenheng med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1993-1994) ba Stortinget Regjeringen foreta en ny vurdering av de planlagte arbeidene.
Etter departementets vurdering gjelder de sikkerhetspolitiske hovedargumenter for utbygging fremdeles. Reduksjonen i omfanget av COB-avtalen som er varslet fra amerikansk side, endrer ikke de grunnleggende forhold som taler for en slik utbygging. På den annen side er det i dagens sikkerhetspolitiske situasjon lite som taler for en rask prioritering av utbyggingen. Hovedbildet i dag er at de mest alvorlige sikkerhetspolitiske utfordringer for vårt land er de minst sannsynlige.
Departementet finner det derfor nå lite realistisk at NATO i fremtiden vil refundere utgiftene i sammenheng med utbyggingen. Departementet finner heller ikke å kunne tilrå forhåndsfinansiering innenfor den nasjonale bevilgning til bygg og anlegg da det er lite sannsynlig at utgiftene blir refundert. Forsvarsdepartementet vil derfor ikke tilrå å gå videre med arbeidene nå.
Brønnøy kommune har i samarbeid med Forsvaret gjort enkelte forberedelser i sammenheng med de planlagte arbeidene. Departementet finner det rimelig at kommunen får kompensert utgiftene til forberedelsene med 3 mill. kroner. Departementet mener at kommunene ikke har noe juridisk krav overfor departementet og understreker at dette er en spesiell sak uten presedens.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Kristelig Folkeparti Næss, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg at de store endringer i NATOs struktur og målsetting har fått store konsekvenser for NATOs fellesfinansierte infrastrukturprogram, og at problemene med tilpasning av programmet til den nye situasjon ennå ikke er avsluttet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at det er meget viktig at infrastrukturprogrammet blir videreført på et tilstrekkelig økonomisk nivå av hensyn til alliansens troverdighet som kollektiv forsvarsorganisasjon også på lengre sikt.
Flertallet ser alvorlig på at prosjekter som tidligere er godkjent av NATO kan bli stanset, og at eventuell fullførelse nå må skje for nasjonale midler. Dette kan få svært uheldige følger for det nasjonale bygge- og anleggsprogram og eventuelt for Forsvarets økonomi generelt. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at godkjente fellesfinansierte prosjekter fullføres som opprinnelig forutsatt fra NATO's side.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har gått inn for å avvikle fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, senest i B.innst.S.nr.7 (1993-1994):
|
« Dette medlem mener at bevilgningene til fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider bør avvikles, fordi prosjekter som øker USAs offensive slagkraft i våre nærområder er et galt signal til andre stater. » |
Dette medlem vil påpeke at de fellesfinansierte prosjektene, forhåndslagring av materiell og NATO-øvelser på norsk jord er basert på « den kalde krigens » blokkdeling. Tilpasningen til det nye sikkerhetspolitiske bildet i Europa krever nye løsninger. Dette medlem vil også understreke at den økonomiske bunnen har falt ut av de fellesfinansierte prosjektene på grunn av økonomiske innstramminger i NATO. Norge bør derfor ikke forskuttere slike prosjekter.
Komiteen har merket seg at de årlige programmer som var grunnlaget for Stortingets godkjennelse av arbeider i Norge, nå er avviklet og erstattet med samlede pakkeløsninger eller såkalte « Capability Packages » som ennå ikke er kommet skikkelig i gang.
Komiteen har merket seg at det har vært meget vanskelig å lage pålitelige forbruksprognoser og at vi har hatt for høye innbetalinger til statskassen fra NATO i forhold til det faktiske forbruk slik at et for meget betalt beløp på anslagsvis 400 mill. kroner vil bli avregnet i årets betalingsoppgjør. Budsjettjustering vil bli foreslått ved omgruppering til høsten og vil derfor ikke bety noe for forsvarsbudsjettet over tid.
Komiteen har videre merket seg at departementet etter en vurdering ikke har funnet behov for å etablere et gjennomgående prioriteringssystem for nasjonale og fellesfinansierte prosjekter på det nåværende tidspunkt. Komiteen vil anta at en fornyet vurdering bør finne sted når NATO's prioriteringer for fremtiden er nøyere klarlagt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag i kap. 3 om å endre presentasjonsformen av bygge- og anleggsprosjekter fra og med budsjettåret 1994, i likhet med den ordning som ble vedtatt for materiellinvesteringsprosjekter ved behandlingen av Innst.S.nr.118 (1992-1993). Departementet har i denne forbindelse uttalt at det vil bli lagt opp til en grundigere presentasjon av de prioriteringer som ligger til grunn for de årlige bygge- og anleggsbudsjettene enn tidligere, og at saker av prinsipiell betydning under 15 mill. kroner vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte.
Flertallet slutter seg også til forslaget om at departementet gis fullmakt til å iverksette nasjonalfinansierte prosjekter (inklusive den nasjonale del av fellesfinansierte prosjekter) under 15 mill. kroner innenfor bevilgningene under kap. 1760, postene 46, 47 og 48. Flertallet vil allikevel be om at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir orientert om bygge- og anleggsprosjekter som har en ramme på mellom 5 og 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen en rekke ganger har påtalt dårlig økonomistyring i Forsvaret. Det vil bety dårligere kontroll hvis Forsvaret fritt skal kunne igangsette bygge- og anleggsprosjekter med en økonomisk ramme på under 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at departementet anslår at disse prosjektene under 15 mill. kroner utgjør omlag 49 % av bygge- og anleggsprosjektene, og mener det er uakseptabelt å unndra omlag halvparten av prosjektene folkevalgte beslutninger.
Dette medlem mener flertallets ønske om « hensiktsmessig orientering » ikke er tilstrekkelig til å sikre nødvendig styring, og går inn for at dagens ordning bør beholdes, slik at prosjekter over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til avgjørelse før oppstart. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Nåværende ordning for oppstarting av bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret opprettholdes. »
Komiteen slutter seg likeledes til forslaget om endringene i budsjetteringssystemet slik det er skissert for såvel nasjonale som fellesfinansierte prosjekter, og nødvendiggjort pga. at Norge i fremtiden antakelig blir en netto bidragsnasjon til infrastrukturprogrammet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til samtlige forslag under kap. 4 og 5 i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene i kap. 4 i proposisjonen om endringer og tillegg i det nasjonalfinansierte byggeprogrammet. På bakgrunn av tidligere standpunkt til disse prosjektene vil dette medlem slutte seg til forslagene i 4.1, bortsett fra forslaget om å etablere en « Immediate Reaction Force (IRF) »-bataljon på Heistadmoen. Dette medlem slutter seg til forslaget i 4.2, men går mot forslaget i 4.3.
Komiteen viser til den opplisting som er gjort i kap. 5 i proposisjonen over de infrastrukturprosjekter som blir vurdert som fremdeles aktuelle for finansiering over infrastrukturprogrammet, og over de prosjekter der slik finansiering synes lite trolig. Komiteen har merket seg dette og avventer ytterligere informasjon om saken når dette måtte foreligge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 5 i proposisjonen om endringer og tillegg i det fellesfinansierte byggeprogrammet, og vil på bakgrunn av tidligere merknader i innstillingen gå imot igangsetting av de prosjekter som fremdeles er aktuelle for finansiering over NATOs infrastrukturprogram.
Komiteen har merket seg at departementet ikke vil tilrå å gå videre med arbeidene med utbygging av Brønnøysund flyplass nå og slutter seg til dette standpunktet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Brønnøy kommune har hatt vesentlig høyere utgifter enn den foreslåtte kompensasjon og vil derfor etter en samlet vurdering gå inn for at kommunen gis en kompensasjon på 4 mill. kroner.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonens forslag om at Brønnøy kommune får kompensert sine utgifter til forberedelse av utbyggingen av flyplassen med 3 mill. kroner og understreker i likhet med departementet at dette er et spesielt tilfelle uten presedens. Mindretallet vil fremme forslag i samsvar med dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.196 (1992-1993) gikk imot Brønnøysund-prosjektet, og også i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) foreslo at prosjektet ikke ble videreført. Dette medlem vil peke på at dette er penger som ikke burde vært brukt på grunn av usikkerheten knyttet til hele infrastrukturfinansieringen, men vil likevel slutte seg til at Brønnøy kommune får kompensert andel av sine utgifter til å forberede prosjektet med 4 mill. kroner.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
III.
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å gi Brønnøy kommune en kompensasjon på 3 mill. kroner for forberedelser gjort av kommunen i sammenheng med Forsvarets prosjekt. Departementet kommer tilbake til den budsjettmessige dekning i omgrupperingsproposisjonen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Nåværende ordning for oppstarting av bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret opprettholdes.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget å fatte slikt
vedtak:
I.
Forsvarsdepartementet får fullmakt innenfor bevilgningene på respektive kap. 1760 postene 46, 47, 48 og 49 og kap. 1761 postene 46, 47 og 49 og tilhørende inntektsposter til å gjennomføre de tiltak som er spesifisert i forslagene i St.prp. nr. 39 (1993-1994) i kapittel 4 og 5.
II.
Prosjektet for utbygging av Brønnøysund flyplass og havn blir ikke iverksatt.
III.
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å gi Brønnøy kommune en kompensasjon på 4 mill. kroner for forberedelser gjort av kommunen i sammenheng med Forsvarets prosjekt. Departementet kommer tilbake til den budsjettmessige dekning i omgrupperingsproposisjonen.
IV.
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å sette i gang nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprosjekter der det totale planbeløp er mindre enn 15 mill. kroner innenfor bevilgningene på kap. 1760 postene 46 og 47.
V.
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å sette i gang fellesfinansierte bygge- og anleggsprosjekter der de nasjonale utgiftene er mindre enn 15 mill. kroner innenfor bevilgningene på kap. 1760 post 48.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 31. mai 1994.
|
| Hans J Røsjorde, |
Marie Brenden, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |