2.1 Jordbruksoppgjøret 1994
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Magne Aarøen, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling - Om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene m.v. la fram forslag til retningslinjer for en framtidig landbrukspolitikk og et forenklet jordbruksoppgjør.
Flertallet i Stortinget sluttet seg i Innst.S.nr.92 (1992-1993) til hovedlinjene i proposisjonen, og dette flertallet trakk også på enkelte punkter opp retningslinjene når det gjaldt forenkling av oppgjøret. Mindretallet, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti var ikke enig med flertallet i disse hovedlinjene, men fremmet eget alternativ.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin hovedmerknad og prinsipale holdning, men støtter det følgende subsidiært.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det i utgangspunktet for forhandlingene var stor avstand mellom de krav jordbruksorganisasjonene la fram og tilbudet fra statens side.
Flertallet har videre merket seg at det kom til brudd i jordbruksoppgjøret etter at Norges Bondelag meddelte at de ikke var innstilt på å gå videre i forhold til den sonderingsskisse staten hadde lagt fram.
Flertallet viser til at det er hovedregelen i Hovedavtalen mellom staten og jordbrukets organisasjoner at det skal forhandles og inngås avtale med begge organisasjoner.
Når en organisasjon bryter forhandlingene, har staten, etter flertallets oppfatning, rett og plikt til å vurdere om det i den konkrete situasjon ligger til rette for videre forhandlinger med en av partene. Flertallet vil imidlertid peke på at ønske om uravstemning alene ikke bør gi grunn til å bryte forhandlingene dersom det ellers foreligger en reell forhandlingsvilje fra organisasjonens side, med utsikt til å få istand en avtale. Flertallet har ingen merknader til den vurdering staten gjorde i denne forbindelse i år.
Flertallet viser til at jordbrukets yrkesutøvere er selvstendig næringsdrivende, og at det ikke kan trekkes noen direkte parallell mellom jordbruksforhandlingene og de forhandlingene staten fører med lønnstakere.
Flertallet ser det imidlertid som ønskelig at partene i størst mulig grad kommer til enighet om en avtale, og at forhandlingsretten er knyttet til dette utgangspunktet.
Flertallet registrerer som positivt at departementet tar jordbruksorganisasjonene med i fase 2 av oppgjøret.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som en selvfølge at næringsorganisasjonene skal være med i fase 2 av oppgjøret når staten bryter forhandlingene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at beregningen av jordbruksinntektene er foretatt etter samme regnemetode som partene var enige om i fjor. Også i år er partene enige om det tallmaterialet Budsjettnemnda presenterer.
Flertallet viser til at såvel produksjonsomfang som arealbruk viser en positiv utvikling. Grovfôrproduksjonen holdes godt oppe, og det er ingen påtakelig økning i kraftfôrforbruket. Endringene i korn- og kraftfôrpolitikken har således ikke hatt negative konsekvenser for distriktsjordbruket, men tvert imot vært avgjørende for å redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i husdyrproduksjonen.
Flertallet viser til at en overgang fra produksjonsavhengige til produksjonsnøytrale tilskudd har hatt god miljøeffekt. Flertallet peker her særlig på den gunstige utvikling kornproduksjonen viser. Når mindre av inntekten er knyttet til selve produksjonen, vil det være lettere å få til en lavere intensitet og mer miljøvennlig drift.
Flertallet legger vekt på at familiebruket styrkes i framtida. Flertallet viser til at i en forsvarlig husdyrproduksjon bør en ha mulighet for kontinuerlig tilsyn med dyra.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at det i jordbruksoppgjøret dreier seg om selvstendig næringsdrivende, og viser for øvrig til sin særmerknad og forslag om å oppheve ordningen med årlige jordbruksavtaler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at rammen for årets jordbruksoppgjør medfører reduserte bevilgninger over statsbudsjettet på 660 mill. kroner og dessuten reduserte jordbruksvarepriser med 990 mill. kroner.
Flertallet viser til at ifølge statens beregninger legger kostnadsreduksjoner grunnlaget for en inntektsvekst på ca 4 % fra 1993 til 1994, på tross av reduserte overføringer og priser. Flertallet har merket seg at ut fra slike beregninger får jordbruket i år en sterkere inntektsvekst enn andre grupper. Flertallet har ingen merknader til dette, men vil påpeke at det fortsatt er behov for å redusere kostnadsnivået i norsk jordbruk.
Flertallet viser til at Regjeringens forslag til fordeling i årets oppgjør er utformet slik at den samlede struktur- og distriktsprofil holdes om lag uendret.
Komiteen legger vekt på at yrkesutøverne i jordbruket har inntektsmuligheter på linje med den øvrige befolkning. Komiteen peker på at det er den samlede inntektssituasjonen for landbruksbefolkningen som gir det beste uttrykk for gruppens totale levekår. Dette understreker betydningen av at også annen næringsvirksomhet enn tradisjonelt landbruk kan utvikles og gi alternative inntektskombinasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at virkemiddelbruken i landbrukspolitikken må ta hensyn til dette. Flertallet viser her særlig til den betydning arbeidsintensive produksjoner på familiebruk i distriktene har for bosetting og sysselsetting over hele landet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke den betydning landbruket har for bosetting over hele landet, og særlig den betydning arbeidsintensive produksjoner på familiebruk i distriktene har for såvel bosetting som sysselsetting. Flertallet legger til grunn at fordelingsprofilen i landbrukspolitikken fortsatt må bygge på prinsippet om utjevning av levekår mellom ulike distrikter og ulike grupper innen landbruket.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at for å styrke inntektsgrunnlaget på lengre sikt, er det ønskelig at mekanismer som gjør det mulig å omfordele melkekvoter mellom bruk innen avgrensede regioner blir utredet. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse med generasjonsskifte, men flertallet vil legge som en premiss at utgangspunktet må være at den regionale produksjonsfordelingen skal ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker ikke å svekke melkeproduksjonen i de deler av landet som fra før har de svakeste produsentmiljøene og den laveste produksjonen. Disse medlemmer går mot å gjøre melkekvoter omsettelige internt blant melkeprodusentene.
Disse medlemmer ser en stor fare i at omsettelige kvoter vil bety en reduksjon av melkeprodusenter i distriktene, og føre til svekket grunnlag for opprettholdelse av produksjonsmiljøet og foredlingsindustrien i regionene.
Disse medlemmer mener innføring av omsettbare melkekvoter ikke vil medvirke til å redusere det samlede kostnadsnivået i produksjonen, slik Regjeringen regner med. I stedet er muligheten stor for at flere arbeidsplasser vil gå tapt gjennom økt stordrift av melkeproduksjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil samtidig understreke at dersom melkekvoter likevel blir tatt ut av produksjonen, bør disse fordeles i samme region der produksjonsforholdene ligger til rette for det. Dette medlem viser for øvrig til landbrukskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i Innst.S.nr.92 (1992-1993).
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig, innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, å stimulere til en melkeproduksjon som tilpasser produksjonen til markedet. Det er viktig å få vurdert flere alternative modeller bl.a. et system med omsettelige produksjonskvoter for melk.
Dette medlem vil imidlertid peke på at målsettingen om full markedsdekning for norsk melk automatisk medfører overproduksjon. Målsettingen sett i forhold til offentlig ressursbruk bør endres, slik at interesserte norske produsenter tillates å øke sin produksjon i et fritt marked.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, regner med at blant annet GATT-avtalen vil medføre sterkere konkurranse for jordbruksvarer på det norske markedet i årene framover, men at det også åpnes nye markedsmuligheter for landbruket utenfor landets grenser. Flertallet ser det likevel som en sentral utfordring å sikre en størst mulig markedsandel for norske jordbruksvarer på hjemmemarkedet.
Flertallet fremholder den sterke gjensidige avhengighet som finnes mellom jordbruk og foredlingsindustri, og at foredlingsindustrien og arbeidsplassene der er avhengig av et tilstrekkelig kvantum råvarer til konkurransedyktige priser.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det særlig er på de lyse kjøttslag at prisforskjellene er store mellom Norge og andre land, og at handelslekkasje i særlig grad rammer disse produktene. Samtidig har disse produksjonene mindre distriktspolitisk betydning enn de mørke kjøttslag. Flertallet ber departementet vurdere hvordan konkurransekraften for de lyse kjøttslag kan styrkes. Flertallet peker i denne sammenheng på at blant annet norsk svinekjøtt holder en meget høy kvalitet, og at miljø- og kvalitetshensyn også i framtida må tillegges betydelig vekt. Flertallet har merket seg at svinekjøtt utgjør ca 40 % av det samlede volum i norsk kjøttproduksjon. Det viser at det bl.a. av hensyn til foredlingsindustrien, er viktig å opprettholde svinekjøttproduksjonen her i landet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen mener økt grensehandel gjør det nødvendig med en tilpasning av prisnivået til situasjonen i andre land.
Disse medlemmene viser til Norsk Forbrukerpanels undersøkelse etter oppdrag fra Norsk Kjøtt, på private husholdningers direkte kjøp av kjøtt i utlandet de siste 5 årene. Undersøkelsen viser at i 1993 ble 1,6 % av husholdningenes totale kjøp av kjøtt foretatt i utlandet. Dette er en reduksjon fra 2,8 % i 1992. Det er stort sett husholdninger på Østlandet som foretar innkjøp i utlandet.
Disse medlemmene mener undersøkelsen klart viser at problemene knytta til grensehandelen er overdimensjonert.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for å satse mer på utvikling av ny næringsvirksomhet i kombinasjon med landbruk i Distrikts-Norge. Flertallet mener det vil styrke bosettingsgrunnlaget og bidra til å redusere kvinneunderskuddet i mange bygder dersom virkemiddelbruken i landbruks-, distrikts- og næringspolitikken i større grad ble utformet med dette for øye.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av en bred satsing på bygdeutvikling for å styrke bygdesamfunnene med flere arbeidsplasser i tillegg til jord- og skogbruk. Økt satsing på Landbrukets utviklingsfond er en viktig del av strategien for å gi lokalmiljøene et bredere næringsgrunnlag, noe som også bidrar til å styrke jordbruksnæringa.
Disse medlemmene viser til at de foreløpige erfaringene med bruk av midler til bygdeutvikling er svært positive, at yrkesutøverne selv ser gode utviklingsmuligheter i framtida, og at en, selv med begrensede midler, lykkes i å skape relativt mange arbeidsplasser.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at en del tiltak er ledd i en overgang til en produksjonsnøytral form for støtte. Selv om dette er en bedre løsning enn subsidiert overproduksjon, så fører ikke dette til en bedre ressurstilgang til hele Distrikts-Norge. Så lenge støttesystemet ikke tar hensyn til distriktenes behov for generelle virkemidler og næringsnøytrale tiltak, vil unge mennesker velge seg bort fra utkantene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at målet med « Godt norsk » er å styrke grunnlaget for en konkurransedyktig primærproduksjon og foredlingsindustri. En målsetting er å få innpass på det internasjonale markedet med norske landbruksprodukter.
Flertallet mener det må satses på å få et marked for norske produkter i utlandet. Flertallet legger vekt på at produkter som presenteres under « Godt norsk »-merket står for kvalitet og en miljøvennlig produksjon.
Ett annet flertall, alle unntatt medlemmer fra Fremskrittspartiet, vil peke på at jordbruket i mange strøk, særlig i Nord-Norge, er et viktig grunnlag for samisk kultur og bosetting.
I forhold til Norges forpliktelser på dette feltet, vil flertallet understreke at også landbrukspolitikken må ta hensyn til disse forpliktelsene.
Flertallet er kjent med at det i en del samiske områder i Finnmark, Troms og Nordland nå går et treårig næringskombinasjonsforsøk, hvor også jordbruket inngår. Dette prosjektet nærmer seg nå avslutningen, og flertallet ser med interesse fram til evalueringen av dette.
Komiteen viser til at ullordningen er blitt lagt om i løpet av de siste par årene, og omsetningssystemet er endret, slik at også de private slakteriene kan drive omsetning av ull.
Komiteen er gjort kjent med at kjøperne av norsk ull mener ullkvaliteten er blitt dårligere. Komiteen forutsetter at det innen ordningen iverksettes tiltak slik at ullkvaliteten holdes oppe.
Komiteen er kjent med at Landbrukets Fagsenter Østlandet, som er et ikke-statlig kompetansesenter for kunnskapsformidling og forbrukerkontakt i landbruket, har søkt om støtte over Landbrukets utviklingsfond. Komiteen viser til merknad fra landbrukskomiteen i Innst.S.nr.225 (1992-1993) om jordbruksoppgjøret 1993, der samlet komite regnet med at fagsenteret ville få støtte fra de midler som stod til disposisjon for styret i LUF.
Komiteen ser verdien i etableringen av Norsk Hestesenter på Starum, og i samarbeidet med organisasjonen Hest og helse. Dette er et godt helsetilbud for mange. Komiteen ber departementet vurdere å finne løsninger når det gjelder støtte til driften av Hest og helse for inneværende år.
Komiteen vil imidlertid peke på at denne virksomheten er et helsefremmende tilbud til bestemte grupper, og at dette tilbudets art ikke naturlig hører inn under Landbruksdepartementets ansvarsområde.
2.2 Organisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har også merket seg at Regjeringen i proposisjonen tar opp spørsmålet om omdannelse av Statkorn til et statlig heleid aksjeselskap. GATT-avtalen, som ble undertegnet i april og blir satt i verk i 1995, innebærer en overgang til tollbasert importvern for korn, mel og kraftfôr.
Flertallet har videre merket seg at Regjeringen legger til grunn at Statkorns enerett til import blir opphevet ved innføring av et tollbasert importvern, og at markedet for import og omsetning av korn vil bli åpnet for flere aktører. Videre at Statkorn må omorganiseres slik at forretningsvirksomheten kan skje på like vilkår med konkurrentene.
Det arbeides ut fra en modell hvor en vil skille forretningsdriften i Statkorn ut fra forvaltningsbedriften som et eget statlig heleid aksjeselskap.
Forvaltningsbedriften beholder alle forvaltningsoppgavene. Den samfunnsmessige styringen av forvaltningsoppgavene for korn- og kraftfôrsektoren vil dermed ikke bli svekket ved omorganiseringen.
Flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil arbeide videre med spørsmålet om hvordan statens eierinteresser i statsaksjeselskapet bestående av forretningsvirksomheten i dagens Statkorn og statens eierinteresser i Stormøllen A/S, som i dag er 90 % eiet av staten, skal forvaltes. En samordning kan være hensiktsmessig. Det er et mål at næringsstrukturen blir slik at den gir grunnlag for effektiv ressursutnytting.
Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram for Stortinget en proposisjon om GATT-avtalen sent i vårsesjonen, eventuelt tidlig i høstsesjonen 1994. Den vil da komme tilbake til det nærmere opplegget for selve markedsordningen for korn ved implementering av GATT-avtalen, blant annet vedrørende prisfastsetting, prisnedskrivning m.m. I proposisjonen vil Regjeringen også komme tilbake til hvordan tollsystemet skal utformes i praksis.
Flertallet er enig i nødvendigheten av en omorganisering av statens eierinteresser i korn-, matmel- og kraftfôromsetningen, og ser det derfor som viktig at det nå fattes et prinsippvedtak. Flertallet forutsetter at landbruksorganisasjonene trekkes med i det videre arbeidet med omorganiseringen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at en stor og viktig del av proposisjonen omhandler organiseringa av statens interesser i korn, matmjøl og kraftfôromsetningen. Disse medlemmer mener dette er spørsmål som er av stor betydning for forminga av landbrukspolitikken. Kontroll med import og omsetning av korn har vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk.
Staten legger her fram planer som kan binde opp Stortinget. Disse medlemmer mener at når dette blir framlagt som en del av proposisjonen, burde næringsorganisasjonene vært trukket aktivt inn i disse drøftingene. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har tatt hensyn til jordbrukets rettigheter i henhold til Hovedavtalen og Jordbruksavtalen.
Disse medlemmer tar ikke stilling til saken nå, men tar opplysningene i proposisjonen til orientering. Disse medlemmer vil be Regjeringen i samarbeid med næringsorganisasjonene om å legge fram en endelig løsning for dette saksfeltet som egen sak eller i forbindelse med statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer vil derfor gå mot forslag XI i innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« XI.
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med næringsorganisasjonene å utarbeide løsning for import- og markedsordningen for korn og kraftfôr og legge fram forslag om dette for Stortinget som egen sak eller i forbindelse med stats- og nasjonalbudsjettet for 1995. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at GATT-94, som ble undertegnet i Marrakesh 15. april i år, ennå ikke er ratifisert av Stortinget.
Disse medlemmene har ved alle anledninger understreket viktigheten av at Norge holder fast på § 9 i konsensusvedtaket fra 1989 og stemmeforklaringen til dette vedtaket, fordi disse forhold legger grunnlaget for muligheten til å føre en nasjonal landbrukspolitikk i framtida.
Disse medlemmene viser til St.meld. nr. 40 (1993-1994), der Regjeringen skriver at den nye GATT-avtalen vil legge begrensninger på norsk handlefrihet i landbrukspolitikken. Disse medlemmene vil peke på at dette står i sterk kontrast til hva daværende handelsminister uttalte i Stortinget 6. februar 1992:
|
« Utformingen av en nasjonal landbrukspolitikk er Stortingets ansvar, og GATT er ikke noen brekkstang for bestemte mål i så henseende. »
|
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at en realisering av GATT-avtalen kan gi gjennomslag for Fremskrittspartiets syn gjennom mange år om en avvikling av det statlige kornmonopolet.
Dette medlem vil motsette seg statens planer om et sterkt statlig selskap innen korn-, mel- og kraftfôrsektoren og vil heller selge ut virksomheten til private aktører som kan videreføre virksomheten i konkurranse med andre selskaper i kornmarkedet.
Dette medlem vil imidlertid støtte Regjeringens arbeid med en omorganisering av Statkorn. Dette muliggjør en utskillelse av de forretningsmessige oppgaver i virksomheten. Ved behandling av statsbudsjettet for 1995 vil Fremskrittspartiet fremme forslag om salg av statens eierandeler i Statkorn og Statens majoritetsandel i Stormøllen A/S.