Sosial- og helsedepartementet foreslår i proposisjonen at det legges et sykehotell på området til Nytt Rikshospital, og at funksjonene yrkesmedisin, nye laboratorietjenester, behandlingsreiser for revmatikere m.fl. og beredskapslager for medisinsk utstyr, i tråd med Stortingets tidligere vedtak, legges inn i prosjektet. Prosjektering og bygging foreslås utført av Statsbygg, som for resten av prosjektet Nytt Rikshospital.
Sykehotellet (byggeprosjekt og drift) skal være en egen økonomisk og regnskapsmessig enhet, atskilt fra Nytt Rikshospital. Framtidig driftsform skal vurderes videre, herunder en eventuell selskapsorganisering. De årlige driftsutgifter for sykehotellet er beregnet til 8 mill. kroner.
Det er Sosial- og helsedepartementets oppfatning at staten bør eie sykehotellet. Det påpekes at man kan ta standpunkt til driftsansvaret senere og at man, om det er ønskelig, kan sette driften bort til private også etter at Nytt Rikshospital har kommet i drift.
Man legger til grunn Sosial- og helsedepartementets samlede forslag til funksjonsfordeling av høyspesialiserte medisinske tjenester mellom Nytt Rikshospital og Oslo kommunes sykehus for den videre prosjekteringen av Nytt Rikshospital.
Det samlede arealbehovet for sykehotellet, tilleggsfunksjonene og konsekvensene av samordningen med Oslo kommune er 5.050 kvm og har en investeringskostnad på 88,4 mill. kroner (prisnivå 15. januar 1994), inklusive utstyr/inventar og 46 parkeringsplasser.
Dette er fordelt med 52,5 mill. kroner for sykehotell, 7,3 mill. kroner for tilleggsfunksjoner og 28,6 mill. kroner til samordningen med Oslo-sykehusene. Arealer, prosjektkostnader og framdrift er basert på at funksjonene prosjekteres og bygges samtidig med prosjektet for øvrig, og at beslutning fattes før sommeren 1994.
Innlemmingen av de nevnte funksjonene i prosjektet vil føre til at godkjent driftsbudsjett for Nytt Rikshospital øker med 9,7 mill. kroner. Det forutsettes at alle økninger vil balanseres ut med økte inntekter fra fylkeskommuner og private. Ny ramme for driftsbudsjettet blir 795 mill. 1988-kroner tillagt 9,7 mill. 1994-kroner.
St.prp. nr. 87 (1991-1992) om Nytt Rikshospital, bygging og drift, lå til grunn for Stortingets vedtak 16. juni 1992 om bygging av Nytt Rikshospital. Sosialkomiteens flertall ønsket at Sosial- og helsedepartementet skulle komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behov for bygging av et sykehotell. Et mindretall tok under behandlingen det standpunkt at et sykehotell var nødvendig. Proposisjonen anbefaler et sykehotell med 90 senger lagt til Nytt Rikshospital.
I St.prp. nr. 87 påtok departementet seg oppgaven med å komme fram til samarbeidsavtaler med Oslo kommune innen den høyspesialiserte medisinen. Det anbefales en samordning med Oslo kommune der den generelle urologien og kjevekirurgien samles under Oslo kommune, mens den høyspesialiserte delen av barnekirurgien og den ikke akutte nevrokirurgien på barn samles ved Nytt Rikshospital.
Etter at utbyggingsvedtaket ble fattet, har Stortinget vedtatt at noen mindre funksjoner skal flyttes til de sykehusene som skal inngå i Nytt Rikshospital. Det redegjøres i proposisjonen for hvordan disse kan passes inn i prosjektet.
Regjeringen har vedtatt å bruke statlig reguleringsplan for Nytt Rikshospital på Gaustad, og det redegjøres i proposisjonen for reguleringssaken og herunder uenighet mellom staten og Oslo kommune om parkeringsdekning og finansiering av sporvei. Saken om regulering av Gaustadområdet for bygging av Nytt Rikshospital har ført til utsettelse av byggestart. Oppstart for bygging er vel ett år forsinket i forhold til de opprinnelige planer. Byggearbeidene planlegges nå avsluttet medio 1998. Forsinkelsene og merarbeid med regulering m.v. har påført prosjektet merkostnader. Det påpekes at merkostnadene fører til at kvaliteten er presset.
Proposisjonen gir videre en oversikt over arbeidet med tilpasningen av de tre involverte sykehus til en ny organisasjon.
I utbyggingsvedtaket er det lagt til grunn at driftsbudsjettet skal være vesentlig lavere enn ved dagens sykehus. Dette skal oppnås ved å flytte funksjoner til fylkeskommunale sykehus, ved en mer effektiv drift, endrede arbeidsmetoder og en riktig og omfattende bruk av informasjonsteknologi.
Det arbeides med langtidsbudsjett for tilpasning av drift og aktivitet til det nye sykehuset. Det skal legges fram for Regjeringen i løpet av høsten 1994. Langtidsbudsjettet vil vise hvordan virksomheten og driftsbudsjettet ved de tre sykehus skal tilpasses målene for Nytt Rikshospital, og anslå hvor mye av innsparingen som kan oppnås før innflytting i Nytt Rikshospital.
Det er vurdert et maksimums- og et minimumsbehov for senger i sykehotellet. Behovet anslås til å ligge mellom 88 og 160 senger. I tillegg er det påvist et behov for 20 senger til pårørende og annen bruk. Sosial- og helsedepartementet foreslår at sykehotellet bygges med en kapasitet på 90 senger og med en løsning med kombinerte rom som gjør det mulig for to personer å overnatte på 1-sengs rom om nødvendig.
Med 26.000 gjestedøgn i året, vil en døgnpris på kr 480 være tilstrekkelig til å dekke drifts- og kapitalutgifter, mens normert kurdøgnpris for sykehotell i 1994 var kr 535.
Det anbefales at Statsbygg blir ansvarlig for prosjektering og bygging av sykehotellet.
Sosial- og helsedepartementet er kommet til at et stort ortopediteknisk verksted ikke bør plasseres på sykehustomten på Gaustad, og at tomteområdet må holdes åpent for mulige utvidelser innen mer prioriterte områder av sykehusets virksomhet. Det framholdes at ved bruk av moderne kommunikasjonsmidler og med tilpasningsenhet sentralt plassert i sykehuset, bør en større ortopediteknisk avdeling med verksted og tilpasning fungere tilfredsstillende, selv om den blir lagt utenfor sykehusområdet. Departementet vil avklare den framtidige lokaliseringen og tilknytningsform for den ortopeditekniske avdelingen ved Statens Senter for Ortopedi i god tid før Nytt Rikshospital tas i bruk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Vidar Bjørnstad, Mimmi Bæivi, Anders Hornslien, Asmund Kristoffersen og Signe Øye, medlemmene fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, John Alvheim, vil innledningsvis vise til det som ble uttalt av sosialkomiteens flertall i Innst.S.nr.308 (1987-1988) med hensyn til plassering av Nytt Rikshospital på Gaustad:
|
« Flertallet er enig med departementet i at nytt rikshospital bør bygges på Gaustad og har ved dette lagt betydelig vekt på forholdet til universitetsfunksjonene. Rikshospitalet har en helt sentral plass i utdanningen av leger sammen med Universitetet i Oslo. Sykehuset er også et av landets ledende sentra for medisinsk forskning. Det er av avgjørende betydning at disse funksjonene ikke svekkes i et nytt sykehus. Gaustad-alternativet vil klart best ivareta disse viktige hensyn og gi bedre samarbeidsbetingelser enn i dag. » |
Flertallet viser til at Nytt Rikshospital får et mindre sengetall enn det opprinnelig var forutsatt. Et sykehotell vil gjøre det mulig å få et godt fungerende sykehus til tross for det relativt lave sengetallet. Flertallet viser til at et flertall i komiteen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) i Innst.S.nr.215 (1991-1992) gikk inn for at behovet for et sykehotell ble utredet. Et stort mindretall (Høyre og Fremskrittspartiet) mente det allerede var dokumentert et behov for sykehotell.
Flertallet slutter seg derfor til departementets forslag om at det bygges et sykehotell på området til Nytt Rikshospital med kapasitet på 90 senger, men med mulighet for utvidelse til 120 senger. Alle rom bygges som kombinerte rom slik at f.eks. pårørende kan overnatte på pasientens rom.
Flertallet har ingen merknader til at Statsbygg står for oppføringen av sykehotellet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at staten bør eie sykehotellet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener departementet bør sørge for at man får privat drift av hotellet etter anbudsinnbydelse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, Inga Kvalbukt og Tove Kari Viken, viser til Innst.S.nr.215 (1991-1992) Om bygging og drift av nytt Rikshospital hvor Senterpartiet fremmet forslag om å gå imot bygging av nytt Rikshospital på Gaustad-jordet. Senterpartiet ba i stedet Regjeringa utrede en samordning av Ullevål sykehus og Rikshospitalet, lokalisert til Ullevål. Senterpartiet fremmet også forslag om å opprettholde driften av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus.
Disse medlemmer mener at bygging av nytt stort Rikshospital vil føre til en overkapasitet av sykehussenger i Oslo-området. Oslo kommune hevder at de ikke trenger å selge 1.000 fødsler til Rikshospitalet. I en nylig utkommet forskningsrapport fra NIS (Norsk institutt for sykehusforskning) hevdes det at fram mot år 2000 vil nesten hver 5. sykehusseng fjernes. Årsaken er ny medisinsk og teknologisk utvikling som blant annet innebærer mer dagkirurgi. Fra 1988 til 1992 er 700 senger fjernet. Det tilsvarer mer enn størrelsen på nytt Rikshospital. I tillegg fremmer nå Regjeringa forslag om å bygge sykehotell i tilknytting til nytt Rikshospital for ytterligere å øke kapasiteten.
Disse medlemmer viser til at Ullevål sykehus har hatt en vesentlig reduksjon av sitt sengetall i løpet av de siste 10 år. Det har vist seg mulig å redusere sengetallet ved en rekke sykehus ved at gjennomsnittlig liggedager er redusert. Det samme forhold gjør seg gjeldende for de sykehus som har landsfunksjoner. En forutsetning for tilbakeføring av pasientene til eget fylke er at fylkene og kommunene har økonomi til å følge opp rehabiliteringen overfor pasientene. Dette er i samsvar med målet om behandling på lavest mulig kostnadsnivå.
Disse medlemmer vil vise til B.innst.S.nr.11 (1993-1994) og vil på denne bakgrunn gå imot bygging av nytt sykehotell.
Disse medlemmer avviser ikke tanken om bruk av sykehotell, men mener at når en valgte å bygge et nytt komplett sykehus med den sengekapasiteten som ligger til grunn, så er behovet for et sykehotell redusert. Kostnader og kapasitet er knyttet til det nye Rikshospitalet om en holder seg til opprinnelige rammer for prosjektet.
Samordning mellom Nytt Rikshospital og Oslo-sykehusene
Komiteen har merket seg at det er oppnådd enighet mellom Oslo kommune og staten om funksjonsfordelingen av de fleste høyspesialiserte tjenestene, men at det er uenighet om å samle den spesialiserte barnekirurgien ved Nytt Rikshospital.
Komiteen har også merket seg at såvel faggruppen innen Statens helsetilsyns fagråd for høyspesialiserte tjenester som Heløe-utvalget har anbefalt at neonatal kirurgi bare burde utføres ved to sykehus i landet, mot tre i dag. Det anbefales at tjenesten legges til Regionsykehuset i Trondheim og Rikshospitalet.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil hevde at med en samordning av Ullevål sykehus og Rikshospitalet ville en styrket mulighetene for et stort barnesenter med god kompetanse og høyteknologi. Ullevål har ikke landsdekkende funksjoner. Derfor vil disse medlemmer støtte forslaget om at den høyspsialiserte barnekirurgien samles ved nytt Rikshospital. Dette vil kreve et nært samarbeid med barnesenteret ved Ullevål sykehus.
Ortopediteknisk virksomhet
Komiteen har merket seg at såvel Statens helsetilsyn som Statens Senter for Ortopedi mener at det ut fra medisinsk faglige vurderinger vil være best å samlokalisere SSO's ortopeditekniske avdeling og verksted på tomten til Nytt Rikshospital.
Komiteen har også merket seg at departementet har kommet til at et stort ortopediteknisk verksted ikke bør plasseres på sykehustomten på Gaustad fordi tomten må holdes åpen for mulige utvidelser innen mer prioriterte områder av sykehusets virksomhet. Departementet vil avklare den fremtidige lokaliseringen og tilknytningsformen i god tid før det nye sykehuset tas i bruk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har forståelse for at det kan medføre problemer å båndlegge så store arealer som et slikt verksted krever, på sykehustomten på Gaustad og slutter seg derfor til departementets ønske om å finne en annen lokalisering. Flertallet vil imidlertid understreke at en hensiktsmessig lokalisering er viktig og forutsetter at saken legges frem for Stortinget så raskt som mulig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det i dag kun er Regionsykehuset i Trondheim og Statens Senter for Ortopedi hvor ortopediteknisk avdeling er lokalisert i sykehusmiljøet. Disse to stedene er derfor de eneste Rikstrygdeverket omtaler som Protesesentre, sentre der alt fagpersonell er samlet for å kunne gi full service med ortopediske hjelpemidler.
Dette medlem frykter at konsekvensen ved at man ikke flytter det ortopeditekniske verksted ved Statens Senter for Ortopedi til Gaustad, vil bli at ortopedien ved Nytt Rikshospital ikke anses som komplett.
Dette medlem mener at et nybygg ved Nytt Rikshospital med flytting av hele den ortopediske virksomheten vil sikre servicen overfor pasientene på en bedre måte. Videre vil en slik løsning styrke det tverrfaglige arbeidet, opprettholde og utvikle fagkompetanse og undervisningen.
På denne bakgrunn mener dette medlem at den ideelle løsningen ville være en lokalisering ved det Nye Rikshospitalet, og vil be om at dette alternativet blir vurdert videre. Dette medlem vil likevel påpeke at en slik løsning ikke må komme i konflikt med miljø og verneinteresser utover det som ligger i dagens vedtatte prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at det ikke fremgår av proposisjonen hvor departementet har tenkt at det ortopediske verkstedet skal etableres i fremtiden.
Disse medlemmer er gjort kjent med at Norsk Leddgiktforbund gjerne ser at det fremtidige ortopediske verksted plasseres på et sted hvor det samtidig kan etableres en rehabiliterings- og etterbehandlingsavdeling for leddgiktpasienter. Disse medlemmer er enige i dette, og vil i den anledning peke på viktigheten av at pasientene i en rehabiliterings- og etterbehandlingsfase har nær fysisk kontakt med det ortopediske verkstedet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus vil bli nedlagt etter at det nye rikshospitalet står ferdig, og disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere om revmatismesykehuset kunne være et egnet sted for oppbygging av et ortopedisk verksted i kombinasjon med rehabilitering og etterbehandling av leddgiktpasienter og enkelte kategorier revmatiske pasienter. Revmatismesykehuset har en slik størrelse at det også vil være mulig med overnattingsmuligheter i lokalitetene i tillegg til verksted, rehabiliteringsavdeling og etterbehandlingsavdeling.
Disse medlemmer mener at rehabiliteringsmulighetene for spesielt leddgiktpasienter i kommuner og fylkeskommuner ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer mener derfor at det må vurderes å etablere et spesielt landsdekkende rehabiliteringssenter for leddgiktpasienter. Disse medlemmer mener at ved å legge rehabilitering for leddgiktpasienter og enkelte andre revmatiske lidelser samt ortopedisk verksted i samme kompleks, ville dette gi både finansieringsmessige og driftsmessige fordeler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det henstilles til Regjeringen å vurdere å benytte Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus til et fremtidig ortopedisk verksted og rehabiliteringssenter for leddgiktpasienter og andre grupper revmatiske pasienter. »
Reguleringssaken
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til vedtak Stortinget har fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 87 (1991-1992) og konstaterer at Regjeringen har fulgt opp disse. Flertallet ville imidlertid funnet det ønskelig at staten og Oslo kommune hadde kommet fram til enighet omkring reguleringsplanen. Flertallet vil også understreke betydningen av at § 18 i Plan- og bygningsloven ikke bør benyttes i annet enn i særlige tilfeller.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til parkeringsløsning. Stortinget forutsatte i sin behandling i St.prp. nr. 87 (1991-1992) at parkeringsanlegget i all hovedsak skulle være selvfinansierende. En økning i antall parkeringsplasser til 1.250 bl.a. i et fjellanlegg er en unødvendig og kostbar løsning. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag til parkeringsløsning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke betydningen av at sporveistraseen fram til Nytt Rikshospital er opprettholdt i planforslaget. Disse medlemmer ber Regjeringen om at en kollektivløsning ligger til grunn når Nytt Rikshospital er ferdigstilt, og at Regjeringen tilstreber enighet mellom staten og Oslo kommune, slik at en fremføring av sporvei til sykehusområdet kan ferdigstilles samtidig med sykehuset.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at når det skal gjennomføres et så stort prosjekt som Nytt Rikshospital, er det viktig også å velge en trafikkavviklingsløsning som tar hensyn til miljøet på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer forutsetter at rekkefølgebestemmelsen blir fulgt slik at fremføring av sporvei til sykehusområdet ferdigstilles samtidig med sykehuset. Disse medlemmer forutsetter også at Regjeringen legger frem forslag til finansiering av trikkeløsningen for Stortinget etter forhandlinger med Oslo kommune.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fremføring av sporvei til Nytt Rikshospital ferdigstilles samtidig med sykehuset, og at Stortinget får seg forelagt forslag til finansiering av trikkeløsningen etter forhandlinger med Oslo kommune. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen har vedtatt statlig reguleringsplan for Nytt Rikshospital i stedet for å følge den reguleringsplanen Oslo kommune vedtok. Disse medlemmer mener det er uheldig å tilsidesette en kommunes reguleringsplan, fordi det er uenighet om parkeringsløsning og fremføring og finansiering av trikk.
Når det gjelder parkeringsplassløsningen, slutter disse medlemmer seg til den løsning Oslo kommune har gått inn for, dvs et fjellanlegg på 850 plasser og 350 plasser som bakkeparkering. Disse medlemmer er innforstått med at dette vil medføre en merkostnad på 65 mill. kroner. Disse medlemmer legger til grunn at denne merkostnaden ikke skal belastes brukerne i form av høyere parkeringsavgift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn Oslo kommunes parkeringsplassløsning ved bygging av Nytt Rikshospital. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til forhandlingene som er pågått mellom Oslo kommune og staten om reguleringsplan. Det er uakseptabelt at staten overkjører kommunens vurdering med hensyn til arealutnyttelse og miljø. Det er ikke utarbeidet konsekvensanalyse for miljøet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, og Natur og Ungdom har anlagt sak mot staten. Samtidig vil disse medlemmer peke på at finansiering av vei- og kollektivsystemet må Oslo kommune selv dekke innenfor de ordinære midler over samferdselsbudsjettet. Storbyene har dessuten fått ekstra midler til kollektivtrafikk over statsbudsjettet.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet sier seg tilfreds med at en har benyttet statlig reguleringsplan for å få igangsatt byggingen av hospitalet på Gaustad, dette for å unngå ytterligere utsettelse av byggestart.
Dette medlem sier seg også tilfreds med den parkeringsløsning departementet har lagt opp til, og som fremgår av proposisjonen.
Dette medlem forutsetter at en kollektiv trafikkavviklingsløsnig også er på plass ved ferdigstillelsen av hospitalet.
Arbeidsplasser ved Rikshospitalet
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at svært mange av de ansatte ved Rikshospitalet frykter at de vil kunne miste jobbene sine når det nye Rikshospitalet står ferdig. Det er først og fremst de ikke-medisinske servicefunksjonene en er bekymret for.
Dette medlem er kjent med at et partssammensatt utvalg er i gang med et forprosjekt som skal kartlegge de eksisterende personalressurser ved de tre sykehusene, og det forventede behovet på Nytt Rikshospital. Dette medlem forutsetter at alle nødvendige ressurser blir satt inn for å hindre at noen blir kastet ut i arbeidsledighet som en følge av Nytt Rikshospital.
Dette medlem vil understreke at tiltak må settes i verk for at de ansatte skal kunne møte kravene om høyere kompetanse på det nye Rikshospitalet, og slik at de som eventuelt blir overtallige, står bedre rustet på arbeidsmarkedet. Dette medlem mener at omskolering, videreutdanning, førtidspensjonering og naturlig avgang er viktige elementer for å få til akseptable løsninger.
Dette medlem har merket seg at helseminister Christie har uttalt at ingen skal måtte gå ut i arbeidsløshet som følge av personalprosjektet for Nytt Rikshospital, og støtter dette. Dette medlem vil understreke at det er snakk om mange hundre offentlige arbeidsplasser.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at overgangen til Nytt Rikshospital skjer uten at noen blir kastet ut i arbeidsledighet, men blir tilbudt arbeid eller nødvendig kompetanseheving. »
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for at fremføring av sporvei til Nytt Rikshospital ferdigstilles samtidig med sykehuset, og at Stortinget får seg forelagt forslag til finansiering av trikkeløsningen etter forhandlinger med Oslo kommune.
Forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Det henstilles til Regjeringen å vurdere å benytte Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus til et fremtidig ortopedisk verksted og rehabiliteringssenter for leddgiktpasienter og andre grupper revmatiske pasienter.
Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn Oslo kommunes parkeringsplassløsning ved bygging av Nytt Rikshospital.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen sørge for at overgangen til Nytt Rikshospital skjer uten at noen blir kastet ut i arbeidsledighet, men blir tilbudt arbeid eller nødvendig kompetanseheving.
Komiteen viser ellers til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i Regjeringens forslag om Prosjekt Nytt Rikshospital, status og tilleggsfunksjoner slik det framgår av St.prp. nr. 47 (1993-1994).
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 13. juni 1994.
|
| Sylvia Brustad, |
Annelise Høegh, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |