11.1 KAP. 1102 LANDBRUKSETATENE

       I forbindelse med overføringen av landbrukskontorene fra staten til kommunene ble det lagt til grunn at kommunene skulle overta arbeidsgiveransvaret for de ansatte fra 1. januar 1994. Post 60 Overføring til kommunene ble dimensjonert ut fra dette.

       Forhandlingene med enkelte kommuner har tatt noe lengre tid enn forutsatt og strukket seg noen måneder inn i 1994. Staten har derfor forskuttert lønn til de ansatte ved enkelte landbrukskontorer en viss periode i inneværende år.

       Dette medfører for 1994 et merforbruk på postene 01 og 11 og et tilsvarende mindreforbruk på post 60. Ettersom de endelige tall ikke er klare, vil de konkrete omdisponeringer bli foreslått i nysalderingsproposisjonen.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de økonomiske bevilgningene til kommunene ved overtakelse av landbruksetatene, er i samsvar med det Stortinget har lagt til grunn. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1991-1992), jf. Innst.S.nr.34 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot overføring av landbrukskontorene til kommunene i Innst.S.nr.34 (1993-1994). Disse medlemmer viser videre til merknad fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.8 (1993-1994). Der varslet Sosialistisk Venstreparti at Sosialistisk Venstreparti ville komme tilbake til de økonomiske sidene av overføring av landbruksetatene til kommunene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å foreslå de konkrete omdisponeringer i forbindelse med nysalderingsproposisjonen. Disse medlemmer viser til at en så sen avklaring medfører problemer for de berørte kommunene, men tar Regjeringens forslag til etterretning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1993-1994), fremmet på vegne av Fremskrittspartiet, og viser til forslag under pkt. 17.40 om reduksjon av bevilgningene under kap. 1102 post 01 og 11.

11.2 KAP. 1134 STATENS FORSKINGSSTASJONER I LANDBRUK

Avståelse av grunn

       Stiftelsen Bureiseren, en selveiende institusjon som har som formål å framskaffe boliger for tidsbegrenset utleie til trygdemottakere i Sør-Varanger kommune, har søkt om å få overta 28 daa grunn av staten v/Statens forskingsstasjoner. Arealet ligger på eiendommen til Svanhovd miljøsenter, Svanvik i Pasvikdalen.

       En stiller seg positiv til at stiftelsen får overta arealet. En kan ikke se at bygging av trygdeboliger i området vil medføre ulemper for SFL Svanhovds fremtidige virksomhet i området.

       Prisen for det omtalte arealet er etter vurderinger i Landbruksdepartementet satt til kr 50.000. Stiftelsen Bureiseren har akseptert prisforslaget.

       I vurderingen av høvelig pris for arealet er det lagt vekt på at prisen for tomtegrunn i denne delen av Finnmark generelt er meget lav. Arealet utgjør 28 daa og kan således ikke direkte sammenlignes med enkeltstående boligtomter, og deler av arealet er ikke utnyttbart.

       En har fått kontraktfestet en klausul om at området ikke kan omdisponeres eller selges uten departementets samtykke. Statens forskingsstasjoner har også forbeholdt seg rett til fortrinn for boligene til sine ansatte etter de grupper som er prioritert i stiftelsens vedtekter.

       En har dessuten lagt vekt på stiftelsen Bureiserens sosiale formål. Boligene som oppføres skal ifølge stiftelsens vedtekter primært leies ut til trygdede, herunder enslige mødre, og ungdom i etableringsfasen.

       Det generelt lave prisnivå for grunn i denne delen av Finnmark, utnyttelsesgraden, rådighetsbegrensningen samt salgets sosiale formål tilsier en lav pris for det aktuelle areal på Svanhovd.

       På dette grunnlag foreslås at Stiftelsen Bureiseren får kjøpe tomten for kr 50.000 og at salgssummen benyttes til vedlikehold av bygningsmassen under Statens forskingsstasjoner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering.

11.3 KAP. 2411 STATENS LANDBRUKSBANK

Post 71 Rentestøtte til banken

       Renten på næringslån i Landbruksbanken foreslås satt ned fra 9,5 % p.a. til 8 % p.a. med virkning fra 1. juli 1994.

       Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet for 1994 under kap. 2411 Statens Landbruksbank, post 71 Rentestøtte til banken økes med 22,5 mill. kroner fra 159 mill. kroner til 181,5 mill. kroner. Det vises til omtale i RNB 94.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) og slutter seg til forslagene om renteendring og bevilgning til rentestøtte.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), og stemmer imot den foreslåtte renteendring og bevilgning av rentestøtte i Statens Landbruksbank.

11.4 KAP. 4107 STATENS VETERINÆRE FELTTJENESTE

Post 02 Driftsinntekter

       Fra 1. mai 1994 ble det innført en ny ordning som vil erstatte karantenering av hund og katt fra EU/EFTA-området. Nyordningen er hjemlet i regelverk under husdyrloven og er basert på vaksinasjon mot rabies og blodprøve etter fire måneder for å kontrollere om dyret har utviklet tilstrekkelig med beskyttelse. For land med rabies utenom EU/EFTA-området vil fortsatt kravet om karantenering gjelde. De nye reglene vil redusere inntektene fra karantenering av hund og katt med 1,5 mill. kroner i 1994 i forhold til det som er forutsatt. Nyordningen vil kreve en forskyvning av ressurser fra karantenering og tilsyn til økt saksbehandling ved Statens karantenestasjon for dyr. Det er innført et saksbehandlergebyr på kr 500 pr. søknad som vil gi inntekter på 0,5 mill. kroner i 1994.

       Allerede i dag foregår karantenering av hest hovedsaklig i privat regi. Fra og med 1. juli 1994 vil all karantenering av hest skje utenfor Statens karantenestasjon for dyr. Dette gir et inntektsbortfall for Karantenestasjonen på 0,6 mill. kroner i forhold til det som er forutsatt.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 4107 Statens veterinære felttjeneste, post 02 Driftsinntekter reduseres med 1,6 mill kroner fra 3.272.000 kroner til 1.672.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse partier har gått imot EØS-avtalen og går imot norsk EU-medlemskap. Disse medlemmer frykter at svekkelser av det nøytrale og offentlige veterinærvesen vil kunne få konsekvenser for husdyrhelsen i Norge. Disse medlemmer går derfor imot at karantenetjenesten privatiseres og går imot Regjeringens bevilgningsforslag.

11.5 KAP. 5571 TOTALISATORAVGIFT

Post 70 Avgift

       Norsk Rikstoto regner i 1994 med et underskudd på 5,7 mill. kroner. Underskuddet fremkommer på tross av en rekke utgiftsreduserende tiltak samtidig som inntektssiden er økt. Situasjonen er spesielt vanskelig ved Øvrevoll Galoppbane som i 1994 vil ha behov for et driftstilskudd fra Norsk Rikstoto på 10 mill. kroner.

       Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn å redusere totalisatoravgiften på V6 og DD-spill fra 3,5 % til 3 % for andre halvår 1994. Reduksjonen i avgiftssatsen for de to spillene vil bety en reduksjon i statens inntekter under posten på 1,2 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 5571 Totalisatoravgift, post 70 Avgift reduseres med 1,2 mill. kroner fra 53,5 mill. kroner til 52,3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil bemerke at Regjeringens forslag om å redusere totalisatoravgiften med en halv prosentenhet for V6 og Dagens Dobbel-spill skyldes de betydelige økonomiske problemene hestesporten sliter med. Flertallet har merket seg at Norsk Rikstoto for 1994 regner med et stort underskudd, til tross for en rekke utgiftsreduserende tiltak samtidig som inntektssiden er økt. Flertallet vil bemerke at totalisatorinntektene tar sikte på å utvikle norsk hestesport og dekke denne sportens utgifter. Flertallet vil foreslå at totalisatoravgiften reduseres med 2 prosentenheter utover Regjeringens forslag, til 1 %, for de to spillene V6 og DD, som et bidrag til å løse den spesielt vanskelige økonomiske situasjon som er oppstått for norsk hestesport, og spesielt for Øvrevoll Galoppbane.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Flertallet legger til grunn at dette er en særskilt nedsettelse for 1994.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp Regjeringens forslag om å redusere totalisatoravgiften fra 3,5 til 3 % for andre halvår 1994. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Hest og Helse

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at organisasjonen Hest og Helse i 1993 har fått overført fra Norsk Rikstoto 0,5 mill. kroner til sin virksomhet.

       Flertallet vil vise til at Hest og Helse er den eneste organisasjonen i landet som arbeider med bruk av hester for trivselstiltak for funksjonshemmede. Organisasjonen gjør også et viktig arbeid for barn og ungdom.

       Flertallet viser til at organisasjonen nå er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Flertallet forutsetter derfor at den foreslåtte styrking av Norsk Rikstotos økonomiske grunnlag også skal føre til en tilstrekkelig bevilgning til Hest og Helse. Flertallet forutsetter derfor at Rikstoto yter kr 0,5 mill. kroner til organisasjonen Hest og Helse.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot dette forslaget.

11.6 INNSKUDDSKAPITAL I STATSKOG SF

       Overskuddet i Statskog SF for 1993 ble 20,7 mill. kroner etter skatt. Det bør derfor utbetales utbytte for regnskapsåret 1993. Med utgangspunkt i overskuddet sett i sammenheng med de ekstraordinære tiltak som ble vedtatt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1994, kan beløpet anslås til 10 mill. kroner. Dette vil imidlertid avhenge av markedsutsikter og foretakets økonomi. Utbyttet vil bli endelig vedtatt i det kommende ordinære foretaksmøte i 1994.

       Forslaget til disponering av årsresultatet innebærer at foretaket selv får beholde ca 10 mill. kroner av det totale overskuddet. Dette vil dermed bidra til en styrking av Statskog SF sin finansielle stilling.

       Budsjettmessig vil forholdet bli håndtert i forbindelse med nysalderingsproposisjonen.

       Komiteen tar ovenstående til etterretning.