1. Sammendrag

Regjeringen legger i meldingen fram årsmelding og regnskap for Statens Landbruksbank for årene 1991 og 1992.

       Revisjonen har anbefalt regnskapene godkjent, og Landbruksdepartementet har ikke merknader.

       I vedlegg til meldingen er det tatt med statistisk materiale som viser sentrale forhold ved virksomheten i banken. Materialet viser også utviklingen over tid for sammenlikning med 1991 og 1992.

       Prøveordning i Oppland og Nord-Trøndelag fra 1989 med delegering av bevilgningsmyndighet fra Landbruksbanken til fylkeslandbrukskontoret, var vellykket, og fra 1. januar 1994 er en slik ordning gjennomført i samtlige fylker.

       Fra 1. januar 1992 er sekretariatet for Statens naturskadefond lagt til Landbruksbanken. Naturskadefondet har eget styre og legger frem særskilt årsmelding.

       Virksomheten i banken omfatter lån til ulike landbruksformål og til boliger på gårdsbruk, samt tilskudd til forskjellige landbrukstiltak og -formål. Totalrammen for utlån økte med 66 mill. kroner fra 1990 til 1991, og ble så igjen redusert med 69 mill. kroner fra 1991 til 1992. Utlånsrammen til landbruksformål ble redusert med 10 mill. kroner, og utlånsrammen til boliger redusert med 7 mill. kroner fra 1991 til 1992. Utlånsrammen til miljøtiltak ble økt i 1991 i forhold til 1990 og deretter redusert i 1992.

       Fra 1988 til 1992 er utlånsrammen til landbruksformål redusert med 55 mill. kroner, til boligformål redusert med 12 mill. kroner og til miljøtiltak økt med 78 mill. kroner. Søknadspågangen for lån til bolig har vært betydelig mindre enn utlånsrammene både i 1991 og 1992. Selv om antall søknader om lån til miljøtiltak har økt betydelig, har søknadspågangen likevel vært atskillig mindre enn Landbruksbankens utlånsrammer til dette formålet. Tilskuddsrammen har derimot vært fullt utnyttet.

       De samlede bevilgningene av rentebærende lån, tilskudd inkludert tilskudd til særlig vanskeligstilte bruk, investeringslån og miljølån var 690,7 mill. kroner i 1991 og 539,2 mill. kroner i 1992 mot 781,4 mill. kroner i 1988, dvs. en reduksjon på 31 % fra 1988 til 1992. Fra 1991 til 1992 var reduksjonen på 22,0 %.

       I 1991 og 1992 utgjorde statlig finansiering med tilskudd, investeringslån og rentebærende lån til bygging av driftsbygninger til sammen henholdsvis 66 % og 58 % av kostnadskalkylen. Egenandelen utgjorde i 1991 29 % og i 1992 hele 39 %. Økningen i egenandel skyldes først og fremst at en betydelig del av driftsbygningene som ble finansiert, var bygninger som fikk stormskader nyttårshelga 1991/1992. Stor del av kostnadene med gjenoppbygging ble dekket av forsikringsoppgjør.

       Grupperer en brukene som har fått tilskudd/lån til bygging av driftsbygning etter brukets innmarksareal, arbeidsforbruk og besetningsstørrelse, finner en for årene 1991-92 (tallene for årene 1989-90):

Innmarksareal:

Arbeidsforbruk (ett årsverk = 1.875 timer)

       I 1990 var antall begjærte auksjoner 1.660, i 1991 1.664 og i 1992 1.436. Antall berammede tvangsauksjoner, som var omtrent det samme i 1990 og 1991, gikk ned med 76 til 634 i 1992. Antall stadfestede tvangsauksjoner var 75 i 1991 og 80 i 1992 mot 102 i 1990.

       Ved utgangen av 1991 hadde banken 78 overtatte eiendommer med samlet tilgodehavende 38,4 mill. kroner, og ved utgangen av 1992 82 overtatte eiendommer med samlet tilgodehavende 42,9 mill. kroner. Banken regner med tap ved videresalg, spesielt i den nordlige landsdelen.

       Bankens oppgaver er endret i takt med utviklingen i landbruket. Det blir lagt vekt på å utvikle kompetanse og ressurser slik at banken kan spille en sentral rolle for å nå målene om en helhetlig næringsutvikling på bygdene. Delegering av mer tradisjonelle arbeidsoppgaver til fylkesnivå har frigjort ressurser for å utvikle Landbruksbanken til et kompetansesenter i bygdeutviklingsarbeidet. Banken opprettet et kontor for bygdeutvikling i 1992.

       Regnskapet viser at inkludert overføring fra 1990 hadde Landbruksbanken i regnskapet for 1991 til disposisjon 5,82 mill. kroner. Av dette ble 5,8 mill. kroner avsatt til dekning av fremtidige tap, mens 0,02 mill. kroner ble overført til 1992. Etter regnskapet for 1992 har banken til disposisjon 33,6 mill. kroner. Av dette er 24,8 mill. kroner tillagt reservefondet og 8,8 mill. kroner er satt av til dekning av tap på fremtidige utlån. Det er ikke overført noe til 1993.

       Renten på lån til landbruksformål var uendret fra 1983 til 1. januar 1990, da den ble hevet fra 12 til 12,5 %. Senere er renten satt ned igjen flere ganger. For boliglån følger Landbruksbanken de samme rente- og avdragsbestemmelser som er fastsatt for slike lån i Husbanken.

       Renten for nye innlån var i 1991 10,5 %, mens den i 1992 var 10,4 %. Rentestøtten var på 40,9 mill. kroner i 1991, mens det ble et renteoverskudd på 24,8 mill. kroner i 1992. Rentestøtten dekker i hovedsak differansen mellom renter på bankens innlån og renten på utlån til boligfinansiering.

       Avskrevet tap ved salg av overtatte panter var i 1991 på 10,0 mill. kroner og i 1992 13,4 mill. kroner. Ved utgangen av 1991 var samlet utlån 8.004,2 mill. kroner, mens det ved utgangen av 1992 var 7.778,2 mill. kroner. De tapene banken har hatt er små i forhold til bankens samlede utlån.

       Bankens reservefond var ved utgangen av 1991 på 248,8 mill. kroner og ved utgangen av 1992 269,2 mill. kroner.

       Fra og med 1990 får Landbruksbanken bevilgninger til sin ordinære drift over statsbudsjettet.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at Stortinget for fremtiden vil bli orientert om virksomheten i Landbruksbanken og utviklingen på bygdeutviklingsområdet gjennom budsjettproposisjonene.

       Komiteen har merket seg at alle instanser som har behandlet regnskap og årsmeldinger for årene 1991 og 1992 har anbefalt godkjenning.

       Komiteen har registrert at det i meldingsperioden og perioden forut for denne har vært en betydelig nedgang i bankens samlede innvilgninger av rentebærende lån, tilskudd og miljølån. Finansieringen er redusert med 31 % fra 1988 til 1992 og med 22 % fra 1991 til 1992. Dette skyldes at det ut fra markedssituasjonen har vært nødvendig å begrense bankens totale rammer for investeringsstøtte.

       Komiteen har også registrert at det har vært en økning i antallet bruk som har fått lån eller tilskudd til bygging av driftsbygning med innmarksareal på 100-200 dekar, med arbeidsforbruk på 2.000-4.000 timer og med besetningsstørrelse på 10-20 årskyr.

       Komiteen har merket seg at informasjon og veiledning eller hjelp i form av terminutsettelse, ekstraordinære tilskudd og tilleggsfinansiering har bidratt til å redusere antallet bruk med betalingsproblemer.

       Komiteen har også merket seg at antallet tvangsauksjoner sammenlignet med forutgående meldingsperiode er redusert og at dette innvirker positivt på bankens økonomi.

       Komiteen mener Landbruksbankens tap i perioden 1991 og 1992 har vært lave, tatt i betraktning av at den i stor utstrekning aksepterer prioritet etter eldre lån og samfinansieringslån i andre kredittinstitusjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Landbruksbanken er en næringsbank for landbruket og et hjelpemiddel for å nå distriktspolitiske mål, som bl.a. bosetting.

       Flertallet vil imidlertid peke på at det høye rentenivået har hatt en negativ innvirkning på lønnsomheten i næringen.

       Flertallet mener også det er viktig at banken bidrar til å finne løsninger i vanskelige gjeldssituasjoner.

       Flertallet er positivt til bankens etablering av et kontor for bygdeutvikling. Dette kan være til hjelp for næringsutvikling og bidra til å videreføre livskraftige bygdesamfunn.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet oppfatter landbruk som en regulær næring og mener derfor at aktørene skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med aktører i annen næringsvirksomhet.

       Dette medlem viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til statsbankene slik dette er fremmet i en rekke tidligere saker.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ikke merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte slikt

       St.meld. nr. 47 (1993-1994) om virksomheten i Statens Landbruksbank i 1991 og 1992 - vedlegges protokollen.